Gå til innhold

Hvor smått er egentlig 45 nm?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
hva skjer med cpuene rundt kanten på wafern? leste nettopp intel guiden til a-jay.

De blir kastet :)

 

Hva er egentlig vitsen med de runde platene intel alltid viser bilde av? :dontgetit:

Det er silikonwafere, som er råmaterialet for å lage mikrobrikker. På bildet til denne artikkelen ser du at det er et mønster i waferne, det betyr at kretsene allerede er delvis laget ferdig på waferen.

Lenke til kommentar
Ifølge Wikipedia er radiusen til jern-atomer 140 picometer, og radiusen til silisium-atomer 110 pm. Det betyr at det er ca. 160 jernatomer, eller 205 silisiumatomer i bredden for en 45 nm-transistor.

 

radiusen på atomer defineres som halve avstanden mellom dem når to like atomer er bundet til hverandre. siden det finnes forskjellige typer bindinger finnes det forskjellige radier. metalliske, kovalente og van der waalske. tror derfor det kommer litt an på hvordan silisiumet er dopet.

Endret av !alex!
Lenke til kommentar

Hehe, tror ikke vi skal regne med at det noen gang blir snakk om produksjonsteknink på pikometerskala. For at metallet skal oppføre seg som en ekte leder (med fri atomsky rundt) må det nok være mer enn ett par atomer i bredden;)

Blir nok overgang til kvantemekanisk, optisk eller en annen form for nanoteknologisk computer etter hvert. (selv om produksjon i 45nm-skala vel er å anse som nanoteknologi i seg selv ;) )

Lenke til kommentar
Er det noen som har en oversikt over utviklinga i størrelse på transistorer?

 

Hvilken teknologi ble benyttet på 286/386/486 P1 osv?

 

Synes det er helt fantastisk hva de får til! :)

80286 - 1500nm

80386 - 1500nm

80486 - 800nm

Pentium - 800nm

Pentium Pro - 500nm til 350nm

Pentium II - 350nm til 250nm

Pentium III - 250nm til 130nm

Pentium 4 - 180nm til 65nm

Pentium m - 130nm til 90nm

 

Sånn ca.

Lenke til kommentar
Før jeg har fått lest gjennom artikkelen må jeg bare komme med en kommentar:
Så store er de (diameter)

* Nål: 20 millioner nm

Det var da svært til store nåler.. 2cm i diameter :p

(1 million nm = 1 mm)

 

Litt tilleggsinfo: 45nm er bredden på ledningene som går til og fra transistorene. Transistorene er omtrent like brede som disse ledningene. Transistorene ligger spredt utover en stor flate med kun ett lag transistorer. Det er altså et heftig kråkereir. Når de klarer å koble sammen bortimot en milliard transistorer i en CPU eller en GPU så synes jeg det er svært imponerende at det til og med fungerer. Prøv selv å sett sammen en krets med 100 komponenter og se om du får det til å fungere på første forsøk. Prøv så å sette sammen 1000. Det blir fort vanskelig å holde oversikten.

 

Her er et fargelagt 3D-bilde av ett lag ledninger og transistorer:

post-3851-1192545727_thumb.jpg

 

Normalt er det langt flere lag med ledninger over transistorene. 9-11 lag er ikke uvanlig. Skjærer man gjennom alle lagene av ledninger og ser på tverrsnittet og hvordan de forskjellige lagene henger sammen så kan det se slik ut:

post-3851-1192545835_thumb.jpg

 

Helt nederst, under alle ledningslagene finner man transistorene. Et tverrsnitt av en enkelt transistor ser slik ut.

post-3851-1192545897_thumb.jpg

 

En prinsippskisse av to transistorer ser slik ut:

post-3851-1192545939_thumb.jpg

 

I transistoren er det detaljer som er ennå mindre enn 45nm. En av de viktigste små detaljene er gate-isolasjonen mellom gate elektrode og substratet (source og drain). Dette tynne laget kan være bare noen få atomer tykt: 1-3 nm.

 

post-3851-1192546032_thumb.jpg

 

På det siste bildet her så kan dere se enkeltatomer som små dotter i et regelmessig mønster.

 

dette var jo bedre og mer interessant en artikkelen. dette burde jo vært artikkelen

Lenke til kommentar
Size does matter. Men hva om de ikke klarer å få til noe fornuftig med molekylære/kvantemekaniske transistorer i framtiden? Da ender vel Moores lov? :)

Ikke nødvendigvis. Det kan fortsatt bygges i høyden. Moores lov

 

asimov: Jeg har fritt kopiert fra andre uten å spørre om tillatelse for å bruke bildene så det kunne neppe blitt publisert som artikkel. Ellers så synes jeg ikke artikkelen var så gal.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...