Bioshock; Et Uferdig Spill? Diskusjonstråd!

[Bloody Mess]

Akkurat som om det er noe galt i å synes spillet fortjener 9 av 10, eller 10 av 10?

 

Hver sin smak. Er ingen universiell fasit på det uansett.

Endret 7. september 2007 av BTK

[BzWarm]

Vel... spillet var noe bedre enn jeg fikk inntrykk av i demoen, men bortsett fra setting og atmosfære var det lite som imponerte meg.

 

Å få sett slutten var det eneste som holdt meg gående, dermed ga det en rimelig sur smak da jeg fant ut at jeg hadde gjennomskuet "den store twisten", i historien allerede da jeg spillte demoen. Hjalp heller ikke når sluttfilmen varte i... 15-20 sekunder? Greit nok, selve slutten var ikke dårlig i seg selv, men synes de kunne vist oss noe mer (fikk den snille slutten). Historien i seg selv var bygget opp som de fleste andre nye pfs spill, du allene mot alle mens du stadig får inn radiomeldinger av dine få hysteriske partnere, og av og til filosofiske tyranner som liker å si muhaha (Resident evil 4, metal gear solid, Far Cry, Half life osv).

 

Hacking var som nevnt en lidelse, selv med sånne jukseting, og jeg gadd rett og slett ikke mer hacking på de siste områdene. Det at det bare var mennesker i byen unnskylder alikevel ikke at det var så få mekaniske fiender (ett maskingevær, en rakkettkaster, og en type kamera med en type droider?). Big daddies var vel bare i to utgaver de også, og ingen større forskjell på de to utgavene heller. For ikke å snakke om spawning av fiender - forbi hvilken som helst felle du har satt opp - med en gang du hadde gjort noe som kunne få historien til å gå videre (joda, nesten alle fps har denne men måtte nevnes). Little sisters sluttet jeg å bry meg om etter den tredje identiske jenta, med identisk vokabular ("kill him!", "I'm ready for dream time"). ... meh.

 

Synes igrunn hele strukturen på spillet rett og slett var kjedelig. Fyk rundt hit og dit og gjør som alle befaler deg (som vil si hent x antall av det og det, og glem samtidig ikke ... osv), mens du plaffer ned alt i din vei. Spillet manglet rett og slett noe som gjorde at det ble morsomt, noen høydepunkter i gameplayet. Du hadde jo fått utdelt det meste av våpen og plasmids i det første området, resten var bare små oppgraderinger. Lite variasjon på fiender er igjen nevnt, men heller ikke taktikken deres endret seg noe. Det gikk i spawne overraskende i rommet ved siden av og fyke på deg, bortsett fra to eller tre som var skriptede.

 

 

Takke meg til spill som Chronicles of Riddick. Vel var ikke det perfekt heller, men det fikk meg til å leve meg inn i historien til tross for at den var B-preget på mange måter. Ei heller hadde det lassevis med våpen og superkrefter, men det var faktisk en av grunnene til at det fenget også. Når du først fikk våpen var det som oftest bare for en kort stund så du måtte bli vant til å holde deg i skjul og ikke være mr godmode hele tida. Spillet hadde også områder der det roet seg ned og fokuserte på andre ting enn å bare plaffe alt som rørte seg...

Et spill jeg har gått igjennom 3 ganger, og det til tross for at det ikke har noen alternativ slutt. Bioshock frister lite å gjenta bare en gang til.

 

Joda, det er sikkert "epler og appelsiner", og alt det der... men det illustrerer bare hva slags type fps jeg vil se mer av i framtida... Jeg er litt lei av hjernedød dreping tror jeg, uansett hvor mye bibelhistorie og fine omgivelser det er pakket inn i... 7/10 ville jeg gitt det.

[Jakoozie]

Vel... spillet var noe bedre enn jeg fikk inntrykk av i demoen, men bortsett fra setting og atmosfære var det lite som imponerte meg.

 

Å få sett slutten var det eneste som holdt meg gående, dermed ga det en rimelig sur smak da jeg fant ut at jeg hadde gjennomskuet "den store twisten", i historien allerede da jeg spillte demoen. Hjalp heller ikke når sluttfilmen varte i... 15-20 sekunder? Greit nok, selve slutten var ikke dårlig i seg selv, men synes de kunne vist oss noe mer (fikk den snille slutten). Historien i seg selv var bygget opp som de fleste andre nye pfs spill, du allene mot alle mens du stadig får inn radiomeldinger av dine få hysteriske partnere, og av og til filosofiske tyranner som liker å si muhaha (Resident evil 4, metal gear solid, Far Cry, Half life osv).

 

Hacking var som nevnt en lidelse, selv med sånne jukseting, og jeg gadd rett og slett ikke mer hacking på de siste områdene. Det at det bare var mennesker i byen unnskylder alikevel ikke at det var så få mekaniske fiender (ett maskingevær, en rakkettkaster, og en type kamera med en type droider?). Big daddies var vel bare i to utgaver de også, og ingen større forskjell på de to utgavene heller. For ikke å snakke om spawning av fiender - forbi hvilken som helst felle du har satt opp - med en gang du hadde gjort noe som kunne få historien til å gå videre (joda, nesten alle fps har denne men måtte nevnes). Little sisters sluttet jeg å bry meg om etter den tredje identiske jenta, med identisk vokabular ("kill him!", "I'm ready for dream time"). ... meh.

 

Synes igrunn hele strukturen på spillet rett og slett var kjedelig. Fyk rundt hit og dit og gjør som alle befaler deg (som vil si hent x antall av det og det, og glem samtidig ikke ... osv), mens du plaffer ned alt i din vei. Spillet manglet rett og slett noe som gjorde at det ble morsomt, noen høydepunkter i gameplayet. Du hadde jo fått utdelt det meste av våpen og plasmids i det første området, resten var bare små oppgraderinger. Lite variasjon på fiender er igjen nevnt, men heller ikke taktikken deres endret seg noe. Det gikk i spawne overraskende i rommet ved siden av og fyke på deg, bortsett fra to eller tre som var skriptede.

 

 

Takke meg til spill som Chronicles of Riddick. Vel var ikke det perfekt heller, men det fikk meg til å leve meg inn i historien til tross for at den var B-preget på mange måter. Ei heller hadde det lassevis med våpen og superkrefter, men det var faktisk en av grunnene til at det fenget også. Når du først fikk våpen var det som oftest bare for en kort stund så du måtte bli vant til å holde deg i skjul og ikke være mr godmode hele tida. Spillet hadde også områder der det roet seg ned og fokuserte på andre ting enn å bare plaffe alt som rørte seg...

Et spill jeg har gått igjennom 3 ganger, og det til tross for at det ikke har noen alternativ slutt. Bioshock frister lite å gjenta bare en gang til.

 

Joda, det er sikkert "epler og appelsiner", og alt det der... men det illustrerer bare hva slags type fps jeg vil se mer av i framtida... Jeg er litt lei av hjernedød dreping tror jeg, uansett hvor mye bibelhistorie og fine omgivelser det er pakket inn i... 7/10 ville jeg gitt det.

9443597[/snapback]

 

Et bra innlegg. Det er tydeligivis ikke alle som digger Bioshock. Men jeg forstår ikke hvordan du kan kalle det hjernedød action?! Til forskjell fra vanlige shootere, så nytter det jo faktisk ikke å skyte alt som rører seg, og det er lurt å tenke strategi f.eks med hvordan du legger ut feller osv. Kommer en fiende mot deg har du ofte mange valg. Du kan sette fyr på han, og kaste han i lufta med syklonen, eller stunne med electro bolt for å slå med wrench... Etc etc. Og det er ofte bare en strategi som passer til enhver situasjon.

 

At du ikke liker spillet, er en ting, men å kalle det hjernedød action? Jeg er nok ikke alene når jeg sier at Bioshock er av de mer intelligente shooterne som har kommet ut i det siste..

[Fenixen]

Helt enig med overnevnte.. bioshock er da ingen hjernedød shooter...

Syntes spillet var utrolig fengende, og audiologgene var jo fantastisk bra laget.. ble liksom kjent med alle de viktige personene som bodde i rapture og deres historie, Genialt etter min mening...

 

Når det gjelder hackespillet som folk klager på.. når du kommer halveis i spillet trenger du IKKE hacke kanoner og boter, om du bare har funnet de rette bonusene så blir dem på ditt lag automatisk.. resten kan du ta med hack tool som du kan lage 1000xxxx av i invent maskinen..

 

Knuser de fleste shootere jeg har spillt på lang tid når det gjelder engasjerende gameplay i hvertfall, hovedsaklig historien.. spesielt når en møter Ryan

Endret 7. september 2007 av Pheonix

[Firvulag]

Hadde likt om de lot seg inspirere litt av F.E.A.R som var veldig flinke til å putte inn scener som fikk deg til å krype ekstra sakte frem de neste minuttene. Har så langt aldri fått den samme følelsen i Bioshock selv om det virker som om spillet prøver å gi meg den.

* Husker et spøkelse i begynnelsen av System Shock 2 som vandret rundt uten å vite at han var død, fikk en ganske uggen følelse av den scenen og syntes den var veldig god.

9443492[/snapback]

 

 

dett er muligens årets spill for min del (får se etter mass effect)

 

men når det gjelder å sammenligne horrorn med fear er jeg litt uenig.

FEAR kunne være skummelt men etter en liten stund skjønte du at når det var en skummel sekvens så var den også helt ufarlig gameplay messig.

man sloss bare mot de samme soldatene om å om igjen (men underholdende alikavell)

må si meg enig med spøkelsene da. I System Shock 2 var de sykt skumle!

men ikke i bioshock:/

 

 

ellers, har vel ikke vært borti en shooter som bare var fylt med så mye kult i et spill. med tanke på hva man kan gjøre for å rydde et rom

Endret 7. september 2007 av Firvulag

[BzWarm]

Jeg skal være enig i at muligheten for å ta fiendene på forskjellige måter er der... Men når shock-> wrench er mer effektivt enn shock-> hagle i hodet (eller granatkaster for den saks skyld), blir jo det andre mer som ekstra underholdning å regne.

Den fella som spretter folk opp i taket feks. brukte jeg noen få ganger kombinert med våpen og andre plasmids, men fant ut at den var lite effektiv i forhold til Shock->wrench. Selvfølgelig, man kunne legge dem ut som feller rundt om i brettene, men pga spawningen skulle det endel til at fiender gikk i dem uansett.

 

Når jeg sier hjernedød, mener jeg ikke hjernedød som i Serious Sam eller Doom... Men ikke så veldig langt unna heller. For det som gjør at spillet skiller seg fra dem er nettopp at det har en historie som det prøver å få deg til å følge med i. Utenom den kunne det likesågodt ha vært Prey2 eller noe sånt. Når du da i tillegg synes historien er uoriginal...

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

"Hjelpsom" fyr som etter 20 timer "plutselig", blir ondskapens akse med den vanlige latterkrampen fra den kanten. Mulig det er fordi jeg har spillt for mye Bioware spill (Jade Empire har jo nesten nøyaktig samme twisten, for ikke å snakke om metal gear solid 1), men jeg gjennomskuet den - dessverre - med en gang. Det var heller ikke noe sjokk at jeg var i slekt med en eller annen hovedperson, var bare usikker på hvem.

 

Selvfølgelig litt morsomt med "Would you kindly", ikke fordi det kom overraskende, men fordi jeg hadde irritert meg hele veien over at jeg også i dette spillet måtte gjøre drittarbeid uten å kunne stille spørsmål ved det jeg gjorde. Men når alt kommer til alt synes jeg det var en dårlig måte å forsøke å rettferdigjøre at spillet gir deg lite handlefrihet.

 

Jeg sier vel egentlig ikke at det er et dårlig stykke arbeid, men jeg synes det er lite originalt, og jeg slet med å finne underholdningen her. For meg føltes det som et spill jeg har spillt for mange ganger før, med en historie der jeg har sett for mange av elementene før. På en eller annen måte føltes det hjernedødt for meg iallefall, men skal ikke bruke mer tid på å klage på det. Om dere fant underholdning i spillet så er jo det kjempeflott for deres del, men for min del var det penger jeg heller kunne tenkt meg å bruke på noe annet i ettertid.

 

Greit en gang, men tviler på at jeg kommer til å spille det igjen.

Endret 7. september 2007 av BzWarm

[Firvulag]

jeg la en proximity mine i taket og en air trap under. bare det rettferdigjore spillet etter at Splicern gikk inn i den fella

[Dvil]

jeg la en proximity mine i taket og en air trap under. bare det rettferdigjore spillet etter at Splicern gikk inn i den fella

9446247[/snapback]

hehe,deilig følelse.

[JRL]

Ganske bra review her. har mange poeng som er nevnt i denne tråden.

http://www.escapistmagazine.com/articles/v...uation-BioShock

[Gormers]

Haha morsomt :!: Men gidder egentlig ofte ikke lese the escapist siden det virker som at hele siden er for sofistikert for meg til å forstå... jaja

Endret 20. september 2007 av gormers

[BzWarm]

Vel, tror jeg har funnet min tvillingsjel i han der

[Firvulag]

makan til pirking:P

men litt funny i guess

[andir]

The Escapist oppsummerer ganske godt hva jeg selv følte når jeg runnet spillet. Sitter igjen med den samme følelsen som jeg gjorde etter at jeg prøvde Oblivion; et godt spill, men ikke hva jeg forventet.

[Jakoozie]

:!: Fantastisk fyr!

 

"I didn't know boiled water could form allegiances

Endret 20. september 2007 av Jakoozie

[DictaPhone]

Mange som skriver her at de spillte gjennom spillet på 2 dager.

Kan ikke la være å tenke at man ødelegger litt opplevelsen ved å rase gjennom spillet på denne måten. Eg for min del har spillt i 2 uker (ikke hver dag) og er kun kommet halveis (fort frolic) Et spill som en har ventet på i 2 år spiller en ikke gjennom på 2 dager...

Men det er kanskje bare meg som tenker slik.

[MathHouse]

Skjønnerp poenget ditt, men jeg utforsket faktsik det so mvar å utforske og hørte på det som kunne høres på etc, tok meg god tid og allikevel gikk spillet greit unna på 2 dager...

[chokke]

Finnes det egentlig noe FPS som holder spenningen konstant oppe i mer enn 20 timer? Virker som det er jækla mange siden Bioshock var så "kjedelig og repetativt"...

[capy]

her er en litt morsom review:

http://spikedhumor.com/articles/126585/Zer...s_BioShock.html

[Gjest Slettet-NIoHlfL]

Finnes det egentlig noe FPS som holder spenningen konstant oppe i mer enn 20 timer? Virker som det er jækla mange siden Bioshock var så "kjedelig og repetativt"...

9555353[/snapback]

Du sier noe der, Bioshock er nok en smule for langt for sitt eget beste. Det blir ikke bedre av at utviklerne ikke har prøvd å gi noe form for variasjon. Halo løser dette ved å jevnt gi tilgang til ulike kjøretøyer samt varisjon i tilgjengelige våpen. Vanskligere og nye utfordringer kan også hjelp på, men også her gjør Bioshock det svakt, spillet øker kun mengde og HP'en til fiender, men dette er helt normalt i FPS'er. Halo, for å dra den sammelikningen igjen, løser dette ved å dra inn en helt ny type fiender med The Flood, som du ikke møter før ca 1/3 inn i det første spillet.

Dessuten synes jeg at fiendene i Bioshock tåler overdrevent mye på slutten, kameraet er for såvidt løsningen, men jeg synes kameraet i seg selv var en dårlig designeravgjørelse og burde absolutt ikke være med i spillet.

En spennende historie er ofte en god motivasjon til å spille videre, men Bioshock klarer ikke det heller i mitt tilfelle.

7-8 timer hadde vært ideelt, det var omtrent da jeg gikk lei, men jeg skal være ærlig å si at om spillet hadde vært så kort hadde jeg klagd på det også...

 

Ang FPS-spill på over 20 timer mener jeg å huske at Deus Ex klokket inn på nærmere 40 timer her i gården(mulig jeg husker feil, det er 7 år siden), og det var ikke kjedelig ett sekund. HL1 klokker vel også langt over 20 timer, 2'ern tar vel omtrent 20 timer.

Endret 23. september 2007 av Slettet-NIoHlfL

[siDDis]

Nå fekk eg endeleg tid til å få spelt igjennom Bioshock og er sitter igjen litt skuffa.

 

Det verste var at historien er genial, men at eg får mykje meir ut av å lese om historien nå igjennom wikipedia enn det eg fikk igjennom spelet. Problemet var at historien blei fortalt samtidig som eg var midt inni ein slosskamp. Eg fekk ikkje med meg kva som blei sagt og subtitles var ikkje i sync.

 

Eg blei og rimeleg lei av all hackinga, eg brukte sikkert 20/30% av speletida på hacking. Eg brukte mest hagla og maskinpistolen som våpen. Dei holdt i massevis fordi mange av våpna vår heilt ubruklege.

 

Men for all del spelet var bra og leverte mykje bra, ikkje minst stemninga var heilt fantastisk. Men kongen av FPS spel er enda Deus Ex 40 timer er vanleg tid å bruke på å spele igjennom det