Jus-tråden på høyt nivå.

[-MK-]

Lovforarbeider (NOU, Ot.prp, Innst.O er de mest interessante) er gjerne ganske tråklete, og § 59 er spredt over hele greia.

 

Men du har vel ikke bruk for forarbeider til rettslære på VGS? Husker jeg satt og pløyde gjennom et par, men det var fordi jeg var spesielt interessert og hadde fritidsproblemer...

Jeg har aldri sett ordentlig på noen lovforarbeider, så jeg tenkte det kunne vært interessant å se hva jeg kan vente meg når jeg begynner på jusstudier i fremtiden. I tillegg har jeg avsluttende prøve i rettslære på onsdag og fredag, så da blir det litt relevant i tillegg.

[krikkert]

Da vil jeg heller anbefale deg å plukke opp en av lærebøkene for 1. avdeling i stedet. Lødrup/Sverdrup: Familierett er ganske greit skrevet, og fungerer bra som oppslagsverk.

 

Lærebøkene i rettslære på VGS er laget for en veldig praktisk forståelse av hvordan reglene skal tolkes, mens forarbeidene er (som regel) veldig teoretiske. Lærebøker på universitetsnivå er en ganske god mellomting. De forklarer også helheten mye bedre...

 

Eksempel: I forarbeidenes merknader til § 59 står følgende:

 

Bestemmelsen gir regler om skjevdeling. Første, andre og tredje ledd svarer innholdsmessig fullt ut til Ekteskapslovutvalgets §12-3. Fjerde ledd svarer fullt ut til utvalgets §12-7, som departementet har foretrukket å gi plassering sammen med de øvrige reglene om skjevdeling. Departementet har foretatt en del språklige endringer, spesielt i tredje ledd. §59 avløser ekteskapsloven §§ 37 og 54 tredje og fjerde ledd. Gjeldende rett har likevel ingen uttrykkelig regel som tilsvarer §59 fjerde ledd. Når det gjelder de mer prinsipielle spørsmål, se kapittel VIII punkt 7.2.

 

Dette er ikke så veldig forståelig hvis du ikke allerede har en viss innsikt. Læreboken gjør en god jobb i å knytte alle disse henvisningene sammen og gjøre noe vettugt ut av dem.

[-MK-]

Det hadde vært interessant å se kapittel VIII punkt 7.2 om de "prinsipielle spørsmål", men takk uansett Og ja, jeg er enig med deg i at det meste av teksten var henvisninger som gikk over mitt hode.

 

Flere og flere anbefaler meg å plukke opp 1.avdelings bøker, og gjengangeren er Johs Andenæs'-Innføring i rettsstudiet. Jeg tviler på at jeg kommer til å kjøpe meg gamle bøker om familierett nå, da det kommer ny ekteskapslov (hvis den ikke allerede har kommet)...

Endret 11. mai 2009 av -MK-

[krikkert]

"Ny" ekteskapslov er ingen vesentlig revisjon (det er ikke en gang en ny lov), i det store og det hele har man "bare" gjort det slik at to av samme kjønn kan inngå ekteskap. Ekteskap slik det blir fremstilt i første avdeling fokuserer da heller ikke så mye på hvem som kan inngå ekteskap (dette er ganske utførlig forklart i loven), men mer på hva som skjer under og særlig etter ekteskapet.

[-MK-]

Aha. Da får jeg kanskje vurdere det på nytt. Men mens jeg har deg her: jeg leste litt arverett nå og kom over noe uklare greier som jeg håper du kan klarne opp i

 

Avdøde har testert en veteranbil til en venn. Uheldigvis var ikke boet stort nok, og bilens verdi krenker livsarvingens pliktdelsarv og ektefellens minstearv. Faller da testasjonen bort, og all arv tilfaller livsarvinger og ektefelle, siden testasjonen var en gjenstand og ikke en pengesum? Eller må livsarvingen og testamentarvingen dele bilens verdi (inngå sameie) eller lignende. Jeg innser nå at dette antagelig ligger utenfor mitt pensum, men det er kjekt å vite uansett

[krikkert]

Testasjon som krenker pliktdelsarv/minstearv må vike. Når man skal beregne arv er det greit å først regne ut verdiene, pluss ha et aktivt forhold til hva 4G og 6G er i kroner (hhv 280k og 420k).

 

Arv går i denne rekkefølgen:

 

- Ektefelle ( 1/4 minst 280k hvis avdøde har barn, 1/2 minst 420k hvis avdøde ikke har barn men har foreldre eller arvinger til disse i live, alt men minst 420k hvis avdøde ikke har foreldre eller arvinger til foreldre i live).

- Livsarvinger (2/3 av totalen)

- Testamentsarvinger (det som er igjen)

 

Som du ser, for at det skal være igjen noe til testamentsarvinger må avdød person med barn ha etterlatt seg minst en million, som følger av følgende regnestykke:

 

1 000 000 total

- 280 000 til ektefelle

= 720 000 rest

- 666 667 (2 / 3 av totalen til livsarvingene)

= 53 333 (rest til testamentsarvinger)

 

Merk at å informere ektefellen er fremdeles nødvendig, selv om 1/4 av arven i dette tilfellet er mindre enn minstearv på 4G.

[-MK-]

Jeg glemte tydeligvis å nevne noe

 

For å fortsette på ditt eksempel:

 

Boet: 1 000 000

Ektefelle arver 280 000

Livsarvinger: 666 667

 

Rest: 53 333

 

Hvis testator da vil testere en veteranbil (80.000) til en gammel venn, hva skjer? Faller hele testasjonen bort siden restsummen ikke dekker verdien av testamentdisposisjonen, eller må man inngå sameie og eie hver sin del av bilen?

[krikkert]

Testasjonen faller bort i sin helhet, siden testator ikke kan rå over pliktdelen. Hadde gaven derimot vært en sum på 80 000 ville den etter forholdene kanskje bare ha blitt beskjært ned til maks tillatt (testamentet skal tolkes 'slik testator meinte', og hvis han mente å gi dem penger så ville han antageligvis gitt dem de 53 333 han hadde hatt lov til å gi).

[Jedie]

Hei!

Godt mulig dette innlegget ikke passer inn i denne tråden, men tenkte at det kanskje var noen kompetente personer her til å besvare spørsmålet mitt.

 

Vi leier en leilighet av samboerparet bak TA-invest.

De er begjært konkurs av investorene.

 

Vi har en depositumskonto som står i mitt navn. Den er på 2x husleie.

 

De siste to månedene har vi droppet å betale husleie, da vi ikke vet hva som skjer i saken, så valgte vi like gjerne å holde husleien tilbake.

 

Vet at vi kan be om depositumet tilbake 2 uker før kontrakten på leiligheten utgår (1. juli). Hvis ikke huseier protesterer vil depositumet komme inn på min konto.

 

Det jeg lurer på, er det noen mulighet at ved slike saker at vi slipper unna med å betale husleien, og i tillegg får tilbake depositumet? Huseier har ikke lenger noe med leiligheten å gjøre da politiet har tatt arrest i eiendommene hennes, samt bobestyrer er ikke enda oppnevnt.

 

Har hørt om konkurser i bedrifter, hvor utestående gjeld ikke blir krevd inn, da dette ofte er småpenger i forhold til hva boet består av. Samt at det kanskje blir mye å holde styr på og nøste opp når det er en rotete økonomi.

 

Vi er selvsagt klar over at vi muligens mister depositumet, da vi faktisk skylder penger for husleie.

 

Noen som kan utrede litt her hva som kan skje?

[Earendil]

-MK-: For deg som no tok rettslære trur eg Knophs oversikt over norsk rett vil vere veldig god som ei lita innføring

[ilpostino]

jeg har slettet et par poster som ikke hører hjemme i tråden.

[Fin Skjorte]

Leser følgende på ba.no

 

Agder lagmannsrett har dømt en åtte år gammel jente med hjertelidelse til å betale saksomkostningene til sin egen overgriper.

....

Den 63 år gamle mannen er dømt til fem måneders fengsel for seksuelle handlinger mot den åtte år gamle jenta, men ble frikjent for oppreisningskravet

 

Som jo er motsatt av f.eks. Tengs-fetteren, som ble frikjent i straffesaken men dømt i erstatningsoppgjøret.

 

Hva ligger bak en slik dom?

[krikkert]

Vanskelig uten å ha dommen, men slik jeg leste artikkelen i TA virket det som om kravet var dårlig begrunnet.

 

Det er vanskeligere å kreve oppreisning enn personskadeerstatning. Saken fra TA er litt mer utfyllende. Advokaten uttaler: "Ved å påvise personskader kunne vi brukt en annen bestemmelse da vi fremsatte vårt krav, men jeg mente det var helt feil å påføre jenta ytterligere undersøkelser."

 

Jeg kan forestille meg at slik argumentasjon kan ha spilt inn på avgjørelsen. Ser for øvrig at advokaten har lang erfaring fra offentlig påtalemyndighet (påtalejurist, politimester, og statsadvokat) så jeg ville tro han hadde kunnskapene i orden...

[Fin Skjorte]

Det er vanskeligere å kreve oppreisning enn personskadeerstatning.

Men når overgriper allikevel blir dømt i straffesaken?

 

Har du full tilgang til lovdata via studiene dine btw?

[krikkert]

Yup, via UiOs VPN. Må bare komme meg hjem først så jeg kan få gravd opp hele dommen.

[Nostalgisk]

Hei,jeg leste for snart ett år tilbake Boe sin bok om rettskildelære.Følte jeg fikk et greit bilde etter å ha lest denne boken.Iom at rettskildelære er et fag man egentlig aldri blir helt ferdig med,burde jeg i tillegg da lese Andenæs sin bok om rettskildelæren eller vil det bare forvirre min forståelse på noe vis?

[Nostalgisk]

Bah...Jeg leser Andenæs sin bok om rettskildelære uansett.Da har jeg lest begge pensumbøkene om emnet.

[frevild]

Da blir du sikkert klokere. Rettskildelære/juridisk metode er veldig, veldig viktig - behersker man ikke metoden, behersker man ikke jusen.

 

Jeg for min del kan ikke huske å ha lest noen av disse bøkene. Derimot har jeg lest Nygaards "Rettsgrunnlag og standpunkt" (e.l.), men det var på tredjeåret. Ellers har jeg lært metode gjennom lesning av materiell jus samt oppgaveskrivning.

[krikkert]

Jojo, men studerer ikke du i Bergen da, frevild?

[frevild]

Jovisst. Jeg tror ikke vi hadde noe metodepensum på førsteåret. I Bergen tar vi nemlig ting på intuisjon. Å lese bøker er nesten unødvendig.