Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

Lesbisk - hva skal jeg gjøre?


Anbefalte innlegg

Hei!

Jeg er lesbisk, men har guttekjæreste. Jeg er glad i han men ikke sånn som jeg vet jeg kan være i jenter. Alle vennene mine tror jeg er bifil, or det er det jeg har sakt til dem. Jeg syntes det var en grei måte å si at jeg liker jenter på, siden de reagere mye bedre på bifili enn homofili (tror jeg da). Jeg har veldig lyst på jentekjæreste, men jeg vet ikke om andre lesbiske/bifile på min alder som bor i nærheten, og som sakt så har jeg guttekjæreste.

Jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør det slutt med han egentlig. Jeg har så dårlig samvittighet ovenfor ham, siden forholdet vårt på en måte bare er en løgn fra min side. Han er en bra kar, en bra kjæreste, og kjærestene til bestevenninnene mine er kompiser med han, så alt passer liksom så bra. Slår jeg opp ødelegger jeg jo det at parene kan være ilag, siden det blir to igjen, som i tillegg er ekser.

Om jeg slår opp så må jeg jo si hvorfor. Jeg hadde trolig sakt at jeg ikke hadde følelser for han legre eller noe, men det hadde sikkert kommet litt brått på. Og vennene mine hadde sikkert blitt mildt sjokkert. Jeg har ikke oppført meg som om jeg "har mistet følelsene for ham" heller. Jeg er veldig glad i han! Han sier at han aldri har følt det sånn som han føler det for meg og jeg vet jeg betyr mye for ham. Jeg var blant annet hans første seriøse forhold, og han mistet jomfrudommen med meg.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, men jeg vet at det beste er å gjøre det slutt. Problemet da er at da blir det så mye spørsmål fra både han og vennene mine. Og når jeg eventuelt slår opp, hva skal jeg si? Jeg kan jo si det som det er, at jeg liker jenter og ikke gutter, men stakkars han da når han skjønner at jeg ikke har, og aldri har hatt, følelser for han. Jeg sier også at jeg har løyet til han om følelsene mine og om legning. Jeg vil gjøre det slutt på en "snill" måte, men ikke vet jeg hva det vil si. Eh..Hjelp?

 

Og foresten.. Jeg er ikke forelket i noen no. Altså.. Hvis jes jeg slår opp så er det ikke fordi je er forelska i ei jente.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Er du EGENTLIG lesbe? Tenk over det du... Virker som det er "populært" og "inn" nå for tiden og sprette ut av skapet og gaule ut om at man er lesbe i hytt og pine, spesielt om man er rundt 14 - 18 år gammel.

 

Kan jo hende det faktiskt ER så mange som liker det samme kjønn... Men ja.. Min mening.

Lenke til kommentar
Er du EGENTLIG lesbe? Tenk over det du... Virker som det er "populært" og "inn" nå for tiden og sprette ut av skapet og gaule ut om at man er lesbe i hytt og pine, spesielt om man er rundt 14 - 18 år gammel.

 

Kan jo hende det faktiskt ER så mange som liker det samme kjønn... Men ja.. Min mening.

8512185[/snapback]

 

Jeg er veldig sikker, du. Vært det siden min første forelskelse da jeg var 8-9 år gammel.

Lenke til kommentar
Hvor gammel er du nå?

 

... Skjønner jevli godt at du liker jenter jeg, så er ikke noen negative tanker rundt det btw ;)

8512240[/snapback]

 

 

Jeg er 15. Vet det er mange som er usikker på sin seksuelle legning i dennne alderen.. men jeg er helt sikker, bare så det er sakt.;)

Lenke til kommentar
Hvor gammel er du nå?

 

... Skjønner jevli godt at du liker jenter jeg, så er ikke noen negative tanker rundt det btw ;)

8512240[/snapback]

 

 

Jeg er 15. Vet det er mange som er usikker på sin seksuelle legning i dennne alderen.. men jeg er helt sikker, bare så det er sakt.;)

8512336[/snapback]

 

Ja, hvis du tenner skikkelig på jenter, så er det jo bare å skaffe seg en jente da og fortelle det her til han du er sammen med. At du liker jenter.

Lenke til kommentar
Hvor gammel er du nå?

 

... Skjønner jevli godt at du liker jenter jeg, så er ikke noen negative tanker rundt det btw ;)

8512240[/snapback]

 

 

Jeg er 15. Vet det er mange som er usikker på sin seksuelle legning i dennne alderen.. men jeg er helt sikker, bare så det er sakt.;)

8512336[/snapback]

 

Ja, hvis du tenner skikkelig på jenter, så er det jo bare å skaffe seg en jente da og fortelle det her til han du er sammen med. At du liker jenter.

8512369[/snapback]

 

 

Problemet er jo at det ikke er å "bare skaffe seg ei jente".. Hadde sikkert vært lettere hadde jeg bodd i en større by eller noe, men her jeg bor vet jeg bare om er par jenter som er bi eller lesbe utenom megselv som e rpå min alder, og de er ikke min type uansett. Jeg vet det hadde vært greit som jeg gjorde det sånn, men det er vanskelig å få til.

Lenke til kommentar

Og gjør det nå for guds skyld slutt med gutten...

Om du er lesbisk så er du nå det, men kan ikke unnskylde deg for å ha sagt "elsker deg" og sånt til han gutten, om det nå kommer fram at det var ren løgn.

Endret av JimL
Lenke til kommentar

Jo lengre du drøyer å fortelle dette til guttekjæresten din, jo verre blir det for han. Han vil nok føle seg ganske sveket over dette, særlig ved at du da har brutt tilliten han sikkert trodde dere hadde ved at du egentlig ikke er tiltrukket av ham.

 

Gjør det slutt, før er bedre enn senere. Deretter kan du ta for deg saken med å bli kjent med nye jenter, og med det kanskje finne deg ei god jente for deg.

 

Jeg vil anbefale deg å besøke nettstedet gaysir.no, der tror jeg nok du vil finne mange likesinnede som også har stått i din situasjon.

 

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Er du EGENTLIG lesbe? Tenk over det du... Virker som det er "populært" og "inn" nå for tiden og sprette ut av skapet og gaule ut om at man er lesbe i hytt og pine, spesielt om man er rundt 14 - 18 år gammel.

 

Kan jo hende det faktiskt ER så mange som liker det samme kjønn... Men ja.. Min mening.

8512185[/snapback]

Støtter deg jeg! :)

Skal jo selvfølgelig respektere de homofile, og jeg sier ikke at trådstarter tar feil, men jeg tørr påpeke en viss tendens til en slags "trend" med lesbiske jenter, kanskje også spesielt bifile. Kanskje mange jenter vet at gutter tenner på søte jenter som koser med hverandre.. but then again, alle gjør ikke det heller :hmm:

 

Dessuten er du nødt til å snakke med kjæresten din fort.

Det kommer utvilsomt til å bli tungt for han å fordøye det, men dere kan gjøre det beste ut av det.

Endret av fredrikg-ohoi
Lenke til kommentar
Gjest Yoshi

Ring Homofiles Ungdomstelefon (810 00 277) eller registrer deg på en homocommunityside (f.eks. gaysir.no) om du vil vite hvor du kan komme i kontakt med andre likesinnede. :)

Lenke til kommentar
Og gjør det nå for guds skyld slutt med gutten...

Om du er lesbisk så er du nå det, men kan ikke unnskylde deg for å ha sagt "elsker deg" og sånt til han gutten, om det nå kommer fram at det var ren løgn.

8512899[/snapback]

 

Jeg skal gjøre det slutt. Jeg har aldri sakt at jeg elsker han, siden jeg ikke gjør det.

Lenke til kommentar

Men skal jeg si til han at jeg er lesbisk, eller skal jeg bare si at jeg ikke har følelser for han? Vennene mine osv vet ikke at jeg er det, de tror jeg bare er bi, og de får garantert vite det hvis jeg sier det til han. Jeg vil egentlig ikke at de skal få vite det, siden noen av dem allerede er skeptisk til bifili, og hvis jeg sier at jeg er jesbe sier jeg jo også at jeg har løyet. Hvis jeg ikke bare sier at jeg var usikker da.

Lenke til kommentar

Nei, råttent er det ikke. Så enkelt er ikke livet. Det er ikke lett å finne ut av hvordan man skal håndtere slikt, spesielt ikke når det dreier seg om legninger som ennå møtes med fordommer.

 

Og så er det jo slik at hvis de har hatt det godt sammen, har han ikke tapt noe på det. De er ikke gift, har ikke hus og gjeld og barn som kludrer til det hele. Det de har og har hatt sammen blir ikke noe mindre verd fordi om trådstarter etterhvert blir trygg på sin legning (som ikke er det samme som å bli sikker på den, det har hun vært lenge).

 

Jeg er litt redd for å komme med bastante råd til deg og de andre her på forumet som sliter med å skulle komme ut av skapet. Det finnes ikke noe "riktig" tidspunkt å gjøre det på. Men jeg har kjent flere homofile, og jeg har aldri sett at det å komme ut av skapet ble noe lettere med årene, snarere tvert imot. Etterhvert som man blir eldre og mer etablert er det flere hensyn å ta, og det hele blir mer komplisert. Til gjengjeld blir man mere moden og forhåpentlig istand til å takle det.

 

Men jeg har sett at de som gjør det får det bedre etterpå, fordi de får ro med seg selv og omgivelsene. Ja, det kan hende du mister både venner og annet på det, men det er bedre enn å miste seg selv. Nye venner vil du få allikevel når du begynner på nye skoler, universitet, jobb med mere. Og det vil være bedre venner siden de kjenner og aksepterer din legning.

 

Og nei, at du sier at du er lesbisk gjør ikke forholdet deres til en løgn. Om han oppfatter det slik er det synd. At du ikke følte noen tiltrekning til ham som gutt betyr ikke at du aldri følte noe for ham. Det har ikke forandret seg, og om du sier at du har tenkt på dette en stund og har kommet til at du må ta konsekvensen av din legning bør han være glad for det.

 

Det kommer sikkert til å bli noen tårer og harde ord, men den smerten som ligger bak deg er bedre enn den som ligger foran deg. (Uansett hvor vondt det er å gå til tannlegen, er det bedre når det er over. Uten sammenligning forøvrig. ;) )

 

Men som sagt, det er lett for oss andre å komme med råd og/eller moralske anfektelser i sakens anledning. Det er du som skal leve med avgjørelsen, og da skal du ikke la oss ødelegge. Det er bra om du våger ta skrittet, hvis ikke så ta tiden til hjelp. Om du bare vil gjøre det slutt uten å røpe deg er det greit det også, i første omgang. Ta ett hinder av gangen, om det gjøre det lettere...

 

Edit: Man skal ikke stå helt alene i en slik situasjon, spesielt på din alder. Har du en familie som vet om dette og som støtter deg? Gode venner?

 

Lykke til! :thumbup:

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Mulig det ikke er råttent, men hvorfor blir man sammen med en heterofil gutt om man selv er lesbisk? Og hvis vennene dine ikke vil akseptere deg som den du er, kan du like godt komme ut av skapet og miste vennnene dine for så å skaffe deg nye.

 

For hvis vennene dine ikke vil akseptere deg for den du er, er de egentlig venner da?

 

Og så er det jo slik at hvis de har hatt det godt sammen, har han ikke tapt noe på det. De er ikke gift, har ikke hus og gjeld og barn som kludrer til det hele. Det de har og har hatt sammen blir ikke noe mindre verd fordi om trådstarter etterhvert blir trygg på sin legning (som ikke er det samme som å bli sikker på den, det har hun vært lenge).

 

Nei, det er kanskje sant, men om denne gutten nå faktisk hadde tro på dette forholdet da? Å få vite at et forhold han har vært i, egentlig bare har vært en løgn?

Hadde han vært meg, ville jeg følt meg lurt og sveket. Hvis man ikke kan kommuniserer i et forhold, og holder tilbake viktig informasjon, er det egentlig da et forhold?

Dette er jo også en erfaring gutten vil ta med seg, og kanskje han vil få problemer med å stole på eventuelle nye partnere?

 

Og hvis du ikke forteller det nå, når skal du da fortelle det?

 

Edit:

(Uansett hvor vondt det er å gå til tannlegen, er det bedre når det er over. Uten sammenligning forøvrig. wink.gif

Nå er det jo også tilfeller der tannlegen gjør en innmari dårlig jobb, og "offeret" får problemer med tennene i lang tid etter.

 

Edit2:

 

Denne personen har også gitt jomfrudommen til hun som er lesbisk.

Personlig er ihvertfall dette en opplevelse jeg vil ta med meg gjennom hele livet og tenke tilbake til. Hvilke minner sitter den stakkars gutten igjen med her?

"Første personen jeg hadde sex med var lesbisk og elsket meg ikke, jaja, var jo fine minner da.."

Endret av Minus
Lenke til kommentar

Minus: Syns du viser lite forståelse for jenta i denne situasjonen. Syns du hun skal bli i forholdet for guttens del, når hun egentlig vil noe annet? Stakkars jente! Er hun lesbisk, noe hun sier hun føler seg trygg på (og det går det jo an å gjøre når man er 15), så er det jo dårlig gjort mot dem begge å fortsette i forholdet.

 

Jeg er enig med tom waits for alice, det er enkelt for oss utenforstående å gi råd og komme med masse meninger, men for trådstarter som sitter i situasjonen selv så er det sikkert veldig vanskelig. Alderen er jo også noe å ta i betraktning, det er ikke lett å ta sånne avgjørelser.

Skjønner at du tenker på vennene dine og hva som vil skje i vennekretsen og slik, men det er også viktig at du tenker på deg selv, du skal også ha det bra!

 

Ønsker deg lykke til :) Det ordner seg nok helt sikkert.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...