TES: Mod for udødelig hest?

[magnus90]

Jeg har nå mistet 3 hester pga. OOO 1.31 Dette begynner å bli ekstremt irriterende, er det noen mod som kan endre på dette, eller kan jeg bare fjerne en liten del av OOO?

[Treblad]

Hvis du fullfører oppdraget the Purification for The Dark Brotherhood, får du hesten Shadowmere som belønning. Dette er riktignok det niende oppdraget for brorskapet, men de foregående er forholdsvis enkle og bør ikke ta lang tid. Shadowmere er uansett verdt det: Den er lekker rask - og ikke minst udødelig.

[magnus90]

jeg gjør også knights of the nine, og fikk en advarsel om at hvis jeg forsatte å gjøre DB-quests ville jeg ikke kunne bruke relikviene jeg finner der

[Kahuna]

Det er en console kommando som heter setessential, har ikke prøvd den selv men du kan jo prøve den på hesten din...

[Mynonaettu]

jeg gjør også knights of the nine, og fikk en advarsel om at hvis jeg forsatte å gjøre DB-quests ville jeg ikke kunne bruke relikviene jeg finner der

8180322[/snapback]

 

Antar du bare trenger a ga rundt a gjore noen gode quest slik at stats for "godhet'' blir storre en ''ondhet'' (husker ikke hva denne het). Da vil du kunne bruke dem igjen.

[Gavekort]

er ikke slik modding det samme som cheating?

[Treblad]

er ikke slik modding det samme som cheating?

8206014[/snapback]

Det kommer an på øyet som ser. Personlig unngår jeg modifikasjoner som gir meg fordeler jeg ellers ikke ville hatt, men i dette tilfellet - hvor det tydeligvis er noe galt - er det helt greit.

[Gavekort]

jeg også unngår fordelsmodder, for da kan jeg "skryte" med lvl, item ect. Uten å si at jeg har cheatet

Endret 21. mars 2007 av Bob_mafia

[Red Frostraven]

Jeg startet en ny figur -- Mest av alt fordi jeg hadde en major skill som levlet meg så raskt, og som var ubrukelig i kamp sammen med de andre skills-ene...

 

Armorer, Blade, Block, Light Armor... Alle oppgraderte seg, og for å slippe å kjøpe ny armor måtte jeg altså levle ved å oppgradere armorer...

 

Så jeg startet en ny character...

Jeg talte "skill increases" til alle "major skills", slik at jeg kunne gi det samme til den nye karaktere i den nye klassen (som jeg lagde selv).

 

Da brukte jeg konsollet.

 

Etter det brukte jeg conjuration for å mane fram en Clannfear, som jeg slo til døde med bare nevene for å oppgradere Hand-to-Hand...

 

Det tok ikke lange tiden før jeg forstod at det kom til å ta for lang tid...

Logisk sett var alt som skilte meg fra 100 i Hand-to-hand faktoren "tid" -- da jeg kunne mane fram en ny Clannfear i all evighet.

 

Dermed oppgraderte jeg minor skill Hand-to-Hand fra 50 til 100, over 10 levler hvor jeg også oppgraderte minor skills-ene athletics, acrobatics, armorer, heavy armor, mysticism og alteration for å oppgradere intelligens, styrke og endurance.

 

Jeg har ingenting i mot det:

Du kan oppnå alt dette bare du kaster vekk nok av livet ditt på å sitte foran PC-skjermen og mane fram Clannfear etter Clannfear, og slå eller bli slått etter eget hjerte...

 

Nå sitter jeg med en kollektiv selvrettferdighetsfølelse fra tiden jeg har kastet vekk på "snarveier" i andre spill, slik som Road Rash til Sega Megadrive -- hvor jeg samlet opp penger på første brett i amatørligaen, helt til jeg hadde råd til den beste motorsykkelen i spillet, uten å ha gjennomført mer enn de 2% av spillet første brett utgjør...

 

Kan man oppnå "resultatet man ønsker å oppnå" med spillets innebygde regler, uten fare for "å bryte ett av spillets regler for seier og tap", med en garanti for at man aldri ville brutt disse reglene dersom man sitter lenge nok?

 

Ja.

-Jeg kunne sittet i 16 timer og oppgradert skills manuelt uten snev av fare for å "bli drept i spillet".

-Dette kunne blitt gjort uten å forandre "spillverdenen spillet utfolder seg i"; mudcrabs kommer tilbake.

-Tiden jeg ville brukt på å oppnå de resultatene jeg ønsket ville ikke påvirket "spillverden" -- da ingenting dør eller lever som følge av spillets "eget tidsperspektiv". Du kan sitte i et hjørne i "100 år i spillet", uten at det gjør noen forskjell, i positiv eller negativt retning.

 

Dermed reddet jeg meg selv fra å gjøre samme tabben som i Road Rash: Jeg kan bare "jukse" for å oppnå samme resultat som jeg ønsker, i og med at alt som skiller meg fra målet er tid, og ikke utfordring eller selve spillet (da jeg også kunne lagt noe tungt på tastaturet for å oppnå resultater innad i spillet, uten at jeg fysisk spiller det).

 

Derav:

I "the Elder Scrolls IV: Oblivion" kan det ikke regnes som juks å øke skills ved hjelp av konsollet...

[MiSP]

Kurant resonnement, men jeg vil heller se på det som "fusk" å levle ved å ta snarveier som Clannfear-trikset du nevnte. Jeg snur alt på hodet, altså.

 

Vel - jeg mener vel egentlig ikke direkte at det er fusk. Men personlig holder jeg meg i stor grad unna slike snarveier, ettersom disse fører til at spillet mister all underholdningsverdi, og det er ingen andre enn min egen feil. Man kan ikke skylde på Bethesda for å lage et åpent spill som gir muligheter for slike snarveier. Dersom man benytter seg av dem, får man ta følgene av det selv.

 

Et spill som Oblivion er ofte ikke stort mer utfordrende enn du gjør det til.

 

Hvis du sier at tid er det eneste som skiller deg fra å bli god i slikt, vil ikke alt da være ganske meningsløst? Kan du ikke da bare bruke konsollen til alt, inkludert å runde hele spillet? Før eller siden klarer du det; alt som reelt skiller deg fra å runde Oblivion 100 % er tid.

Endret 29. mars 2007 av MiSP

[Red Frostraven]

Hvis du sier at tid er det eneste som skiller deg fra å bli god i slikt, vil ikke alt da være ganske meningsløst? Kan du ikke da bare bruke konsollen til alt, inkludert å runde hele spillet? Før eller siden klarer du det; alt som reelt skiller deg fra å runde Oblivion 100 % er tid.

8270344[/snapback]

 

Det innebærer ofte en reell "risiko" i å få tak i items, og quests innebærer en viss risiko, samtidig som de forteller en historie.

 

Det som skiller meg fra items er muligheten for tap, samt tid.

Å oppgradere skills koster bare tid, min tid, da tid i spillet er irrelevant.

Å hoppe over muligheten for tap er noe helt annet. Ett tap innebærer at inkarnasjonen av characteren dør. Spillet tilgir ikke tap: Du må laste inn et savegame for å fortsette.

 

Vi kan sammenligne dette med sjakk.

Tenk deg et sjakkbrett på 100 ganger 100 ruter, med de samme reglene som virker ellers.

Ta vekk motstanderens motivasjon for å vinne, og legg til at brikkene hans vandrer tilfeldig rundt på brettet. Det finnes en passasje motstanderen ikke kan passere, hvor alle bøndene mine kan passere.

Jeg sender bøndene mine gjennom passasjen som leder bort til hans side av brettet, uten at motstanderen *kan* eller *ønsker* å gjøre noe med det.

Jeg kan flytte alle ett steg om gangen, og foreta 800 forflytninger, mens alle brikkene hans flyttes rundt i faste mønster som ikke har noen innvirkning på min del av spillebrettet eller den delen av spillbrettet hvor den nevnte passasjen, som er ekslusivt til for mitt bruk, finner sted.

 

Jeg konkluderer med: Hans brikker flyttes i et mønster, uten mål eller mening.

Dermed kan jeg si at alle bøndene mine har kommet gjennom passasjen og blitt dronninger, uten at det i seg selv påvirker spillet for min eller min motstander sin del: I og med at motstanderen ikke har noen motivasjon bak trekkene sine, samt det at trekkene hans er gjort etter en fast algoritme som ikke forstyrrer min side av brettet eller passasjen der hvor bøndene til slutt blir dronninger.

 

Jeg kan sette ut 8 dronninger i enden av passasjen, og spare oss begge for 800 enkelttrekk.

Ikke noe annet enn tid har blitt påvirket.

 

Dersom jeg tar en brikke fra ham og irriterer ham, så vil jeg ikke kunne oppnå fordeler uten å risikere tap, dermed kan jeg ikke si at jeg har vunnet spillet, uten å ha tatt alle brikken hans.

Jeg kan aldri vite om jeg vinner eller taper uansett hvor mange dronninger jeg har, derfor må resten av spillet spilles...

[MiSP]

Det var egentlig en ganske grei analogi. Det gleder meg å se en som argumenterer godt. Men vi har nok ulik mening her. Spill, som alt annet er subjektivt, og jeg mener at slike fremgangsmåter som den du skildrer, ødelegger spillopplevelsen for meg. Jeg vil gjøre oppmerksom på at jeg snakker ut av erfaring - jeg har vært der og gjort det en gang jeg også, men jeg merket alltid at jeg mast interessen for spillet veldig kjapt. Grunnen til dette var enkelt og greit fordi jeg ble alt for god, alt for raskt.

 

Men jeg er en person som alltid har et intenst sug etter å få best mulig utstyr og være best mulig i alle spill (stat-messig, altså at karakteren min skal være best mulig). Som nevnt ender jeg alltid opp med å starte ny karakter eller legge fra meg spillet, fordi spilling videre ikke gav mye mening ettersom jeg ikke hadde mye mer å oppnå.

 

Joda, oppdrag og slikt er alltid der, men jeg mener at det er veien som er målet, og å finne nye utstyr og gå opp i nivå er i et slik spill en stor del av veien. Når du går tur i fjellet, sprinter du da fra start til mål for å bli raskest mulig ferdig, eller stopper du litt opp og ser på naturen iblant? (Retorisk spørsmål, ja.)

Endret 30. mars 2007 av MiSP