Gå til innhold

Strømpriser (Er det kostbart med PC??)


Anbefalte innlegg

Quote:



Spenningen over kondensatoren _er_ den imaginære komponenten. Hvorfor mener du at imaginærdelen er noe magisk som ikke kan måles? Komplekse tall brukes jo kun som et hjelpemiddel til å beregne spenninger, strømmer og impedanser med i de tilfellene der disse er ute av fase. Dette medfører jo ikke at disse størrelsene da automatisk trer inn i en ubegripelig verden. Du kan bruke det komplekse tallsystem til å beregne sider i trekanter med eller for den saks skyld romlige todimensjonale vektorer. Dette medfører jo ikke da at den komplekse siden ikke lar seg måle i virkeligheten.


Hvis vi fortsatt tenker på kretsen med R og C i serie så vil resistansen utvikle varme (energiomsetting) fordi strøm og spenning er i fase. Kondensatoren vil ikke utvikle varme fordi strøm og spenning er helt ute av fase. Derimot konserverer den energi. Slik vil det alltid være for en ideell kondensator.


I vekselstrømkretsen beskrevet over vil kondensatoren lades opp og ut kontinuerlig. Hvis vi måler momentanverdien (øyeblikksverdien) av spenningen over kondensatoren, vil vi få en spenning som kan brukes til å beregne den ladningen og energien som kondensatoren holder på akkurat der og da. Kondensatorens opplagrede energi ved et gitt tidspunkt kan beregnes med formelen:


E(t)=1/2*C*U(t)^2


E(t) er den opplagrede energien i kondensatoren ved tiden t. Enheten er J.

U(t) er spenningen over kondensatoren ved tiden t. Enheten er V.

C er kondensatorens kapasitans. Enheten er F


Siden kondensatoren lades opp og ut så vil denne energien variere mellom 0 og Emaks=1/2*C*Umaks^2 og tilbake til 0 igjen. Altså for hver halvperiode lades kondensatoren opp og tar dermed i mot en pakke med energi for deretter å levere den fra seg igjen like etterpå når den lades ut.


Både arbeid og energi har enhet [J] Joule, der energi er potensielt arbeid. Kondensatoren formidler derfor et vist antall energipakker pr. tid (J/s) som er samme enhet som W. Det er dette som er den reaktive effekten. Multipliserer man reaktiv effekt med tid så finner man den energien som kondensatoren har formidlet til sammen over denne tidsperioden. Denne effekten er ikke blitt omsatt, men har gått inn og ut av kondensatoren. Tilsvarende kan man multiplisere den aktive effekten med tid og finne energien som resistansen har omsatt til varme i løpet av tidsperioden.



 

kondesatoren vil lade seg ut over reaktansen og skape arbeid.

 

 

Poenget med å ta strøm, spenning og effekt inn i det komplekse plan, er for å gjøre en matematisk forenkling der du kan operere med noen gitte referanse vektorer Uref Iref og Sref.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg må si meg imponert over entusiasmen i denne tråden. Siden jeg gikk lei etter å ha les 7 sider, er det en viss fare for at dette har vært belyst før, men...

Har noen tenkt på at det stadig blir flere som bruker varmepumper til oppvarming? Disse kan under greie forhold gi tre ganger mer varme enn effekten de trekker. Da kan man vel påstå at PCen koster noen øre om dagen i strøm... :grin:

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-15 23:07, skrev larsak:

kondesatoren vil lade seg ut over reaktansen og skape arbeid.



Poenget med å ta strøm, spenning og effekt inn i det komplekse plan, er for å gjøre en matematisk forenkling der du kan operere med noen gitte referanse vektorer Uref Iref og Sref.


 

Du skriver at kondensatoren vil lade seg ut over reaktansen. Jeg antar at du her mente å skrive at den lader seg ut over resistansen. I så fall er jeg delvis enig i ressonementet ditt.

 

I det tidrommet kondensatoren lader seg opp "stjeler" den energi fra systemet. I den tidsperioden den lader seg ut leverer den energien tilbake. Både under oppladning og utladning vil dette føre til energiomsetning i motstanden pga. den strøm som da går igjennom kretsen. Den reaktive effekten uttrykker energien den konserverer og videreformidler pr. tidsenhet.

 

Når det gjelder bruk av det komplekse plan ligger forenklingen i at man kan dekomponere størrelsene (vektorene) til en ren realdel og en ren imaginærdel. Det er vel her vi er uenige. Du mener at det bare er realdelen som er fysisk og imaginærdelen er "tenkt". Jeg mener at vi kan finne igjen både realdelen og imaginærdelen. Begge disse er fysisk tilstede fordi de forårsakes av hver sin fysiske komponent. Hvilken fysisk betydning skal vi tillegge spenningen over kondensatoren hvis den bare er "tenkt"?

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-15 23:14, skrev DrDoogie:

Dette var en morsom traad.


Kan noen av dere forklare hvorfor man bruker imaginaere tall i utregning av stroem-dritt?

Dette interesserer meg.

Ta gjerne i bruk
HELE
ASCII-tegnsettet i formel-utledningene dere da bruker for aa forklare dette.


 

:lol: Hondaen og Windsor: Fortsett og snakk om 2 forskjellige ting! Krangle gjerne også!

 

Enhet og Størrelse er ikke det samme, men dere er jo så forbanna opptatt av å få frem at dere er Ingeniør-geeks MÅ ha rett.

 

Gå hjem, tenk over dette: Vil jeg ikke heller vite hvor G-punktet til damen min er?

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-15 23:57, skrev Scooter:


Når det gjelder bruk av det komplekse plan ligger forenklingen i at man kan dekomponere størrelsene (vektorene) til en ren realdel og en ren imaginærdel. Det er vel her vi er uenige. Du mener at det bare er realdelen som er fysisk og imaginærdelen er "tenkt". Jeg mener at vi kan finne igjen både realdelen og imaginærdelen. Begge disse er fysisk tilstede fordi de forårsakes av hver sin fysiske komponent.


De imaginære størrelsene f.eks. reaktiv effekt (VAr) eller faseforskyvningen representert i et vektordiagram, er eksisterer ikke i en fysisk virkelighet.

 

Sammenhengen ligger i at man uttrykker faseforskyvning ved en vinkel. Eulers identitet gir da sammenhengen mellom å uttrykke en størrelse ved hjelp av en vinkel, og ved hjelp av imaginære størrelser.

Lenke til kommentar

Quote:



Du skriver at kondensatoren vil lade seg ut over reaktansen. Jeg antar at du her mente å skrive at den lader seg ut over resistansen. I så fall er jeg delvis enig i ressonementet ditt.


I det tidrommet kondensatoren lader seg opp "stjeler" den energi fra systemet. I den tidsperioden den lader seg ut leverer den energien tilbake. Både under oppladning og utladning vil dette føre til energiomsetning i motstanden pga. den strøm som da går igjennom kretsen. Den reaktive effekten uttrykker energien den konserverer og videreformidler pr. tidsenhet.


Når det gjelder bruk av det komplekse plan ligger forenklingen i at man kan dekomponere størrelsene (vektorene) til en ren realdel og en ren imaginærdel. Det er vel her vi er uenige. Du mener at det bare er realdelen som er fysisk og imaginærdelen er "tenkt". Jeg mener at vi kan finne igjen både realdelen og imaginærdelen. Begge disse er fysisk tilstede fordi de forårsakes av hver sin fysiske komponent. Hvilken fysisk betydning skal vi tillegge spenningen over kondensatoren hvis den bare er "tenkt"?



 

Vel poenget med å vise at kondesator spenningen utfører ett arbeid på resistansen. Er for å vise at den ikke er den imaginære delen av spenningen.

 

For å si det slik. En imaginær spenning hadde eksistert uten kondesator eller spole. Det er bare at ved å sette inn en kondesator som i ditt eksempel, så ville spenningen over kondesatoren være

lik den imaginære delen av referanse spenningen i ett gitt tidspunkt.

 

når veksel spenningen= 0 så vil den imaginære delen være lik 230 hvis du har satt referanse spenningen til å være 230.

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-15 17:58, skrev svennand:


hvorfor betale 800 kr for en ovn når en amd xp1600 prosessor koster 500 =)



Du må vel ha et hovedkort å sette dem på?

 

Når du trenger 15 amd'er for å gi like mye varme som en vanlig varmeovn, så skjønner du fort hva som er det vanlige å velge. Vel og merke hvis du har behov for så stor effekt.

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-04 18:05, skrev Mayhem Soap:

Jeg lurer på følgende:


med dagens strømpriser kunne det vært interressant å få vite hvor mye det koster å ha en PC stående på?...timeprisen


Jeg har selv en 350W stømforsyning, men det er vel ikke sånn at den trekker det hele tiden, er ikke det max effekt?


Jeg har også en 22" skjerm...noen ideer?


Hadde vært fint om noen kunne gi meg noen ideer...


Dette var spørsmålet....og dere DISKUTERER ALT ANNA PÅ HEILE JORDA! HAHAHAH! ALT FOR MOROSAMT ^_^ (klarte ikkje å lese meir en 2 sider...alt for vittige folk :razz:)

Lenke til kommentar

Dette er den beste tråden eg nokonsinne har lese. Den overgjekk seg sjølv minst åtte gonger. Eg gjev meg ende over. Den vil berre fortsetje å utvikle seg og utvikle seg. Barnebarna dykkar kjem til å referere til ATWindsor sine argumentasjonsmetoder i denne same tråden når dei vil få fram at vaniljesmaken til pannekakene ikkje har noko med om ein hell det våte i det tørre eller omvendt medan nokre få hardnakka slår fast at egga skal i røra til slutt. Hondaen vil stikke innom eit par gongar i året og oppdatere seg, og då vil alle dei unge, nye forumdeltakarane masa og masa heilt til han motvillig går med på å skrive ein post der det står "CP". Den vil verte legendarisk. Den vil gå inn i pensum for IKT ved høgskulane.

 

Og ein gong, om lenge lenge, når ingen av oss lengre er i live og kan nyte godt av det. Då vil det endeleg kome ein post som har den fullstendige meininga med livet lagt ut med formlar og potensar. Eg er den fyrste profeten, og dette er vår religion.

 

Tok eg av no? Ja. Men ein kan aldri vite. Best å stenge denne tråden, administratorar! Vi er ikkje klare for dette endå.

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-15 23:54, skrev buskmann:

Xmag:


Jeg har fått det inntrykket av at du er 17 år og har valgt 2FY som studieretningsfag på videregående. Stemmer det?


 

Godt vi har buskmenn og andre neandertalere til å holde denne tråden på sporet. Hva om jeg er 17, og har valgt 2FY som studieretning? Hva ville det hatt å si for mine argumentajon? Ville den ikke vært gyldig lenger? Og om så virkelig var tilfelle, ville jeg i så fall vært umåtelig begavet, i og med at mine argumenter, som, hvis de er gale, er relativt enkle å dementere. Det har seg nå bare slik at de ikke er tilbakevist, selv av personer som hevder de er utdannede ingeniører og andre med bakgrunn fra NTNU...

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-16 09:02, skrev Xmag:

Quote:


Den 2002-12-15 23:54, skrev buskmann:

Xmag:


Jeg har fått det inntrykket av at du er 17 år og har valgt 2FY som studieretningsfag på videregående. Stemmer det?


 

Godt vi har buskmenn og andre neandertalere til å holde denne tråden på sporet. Hva om jeg er 17, og har valgt 2FY som studieretning? Hva ville det hatt å si for mine argumentajon? Ville den ikke vært gyldig lenger?

 

Kan du ikke svare på spørsmålet? Du må ikke hvis du ikke vil, men du er jo anonym. Grunnen til at jeg ble nysgjerrig var at det virker som om du akkurat har lært deg SI-enhetene og vil gjerne vise at du kan dem. Har jeg rett

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-16 10:26, skrev buskmann:


Kan du ikke svare på spørsmålet? Du må ikke hvis du ikke vil, men du er jo anonym. Grunnen til at jeg ble nysgjerrig var at det virker som om du akkurat har lært deg SI-enhetene og vil gjerne vise at du kan dem. Har jeg rett


 

På lik linje med et hvilket som helst koherent enhetssystem er jeg i stand til å benytte SI-enheter. Grunnen til at jeg har referert til SI er at det blant ingeniører og innen vitenskapen er det desidert mest brukte enhetssysteme. Det er også det systemet som gjennomgående er benyttet i denne tråden, da det er snakk om J, V og A. Av hensyn til debatten, for ikke å gjøre den mer innfløkt enn nødvendig, har jeg holdt meg til SI, selv om det er fullt ut mulig å benytte et annet. Det er unødvendig spissfindig å referere til størrelser utenom SI. Egentlig hadde det vært hensiktsmessig å holde seg til kun dimensjoner, da dette slik jeg ser det diskuteres på prinsipielt grunnlag. Og dimensjonene regner jeg med ingen er uenige i?

 

Dersom det gjør deg til en lykkeligere mann kan jeg opplyse om at jeg studerer fysikk og matematikk ved NTNU, nå på tredje året. Jeg kan ikke helt se på hvilken måte dette er relevant for diskusjonen.

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-16 08:17, skrev Jimmy Pop:

Hvis bare ATWindsor kunne ha innrømmet at W og VA brukes ved to forskjellige sammenhenger hadde dette vært slutten på tråden.


Hvis Windsor bare hadde sagt:

"Ja, W brukes for å uttrykke aktiv effekt og VA brukes til tilsynelatende effekt."


:smile:



 

Dette har jeg "innrømmet" mange ganger hittil i tråden, det at du ikke har fått det med deg får du ta på din egen kappe, men for å sitere meg selv tidligere i tråden:

 

"Det er fortsatt samme enhet (les:effekt), at de bruker to måter å skrive samme enhet på hindrer for enkelhets skyld ikke at det er den samme enheten."

 

(legg forvørig merke til at jeg "innrømmer" at VA og W som oftest brukes i to forskjellige tilfeller)

 

AtW

Lenke til kommentar

Hei et innlegg til alle anngående den poengløse diskusjonen.

 

 

Hele denne diskusjonen begynte med at jeg i en bisetning rettet opp en fysisk unøyaktighet i en post, deretter har vi sett hvordan det har utviklet seg.

 

Jeg burde kanskje ha avsluttet diskusjonen tidligere, men som dere sikkert skjønner har jeg en over gjennomsnittelig interesse for fysikk, og jeg har svært vanskelig for å la åpenbare feil gå upåaktethen i et offentlig forum.

 

Hvorfor denne flisespikkinga spør du? Det andre ser som flisespikking ser jeg på som viktig detaljer i den fysiske forståelsen, og min ene intensjon når jeg begynte denne tråden var å få oppklart visse ting, som forhåpentligvis ville medføre til en generelt økt fysikkforståelse, blant noen av de som leste det.

 

Det at hele denne bidiskusjonen har tatt over hoveddiskusjonen er bare å beklage.

 

Til dere som mener jeg har vært uklar i hva jeg har diskutert (i dette tilfelle enheter), så kan jeg fortsatt ikke skjønne hva jeg kan ha gjort for å gjøre det mer klart at det var nettop dette vi diskutere. Det var min post som var starten til diskusjonen, jeg poengterte da at det var snakk om en enhetsdiskusjon, men av diverse grunner har veldig mange av debatantene begynnt å blande inn alle ting, mens jeg desperat har forsøkt å holde diskusjonen inne på en ting (nemmelig enheter).

 

Jeg får bare beklage til dere som synes diskusjonen har blitt for høytflyvende. Og konstatere med vemod at ingen sannsynligvis ble noe klokere av denne diskusjonen. Forhåpentligvis har den ihvertfall lært folk å være kritiske til å sluke hva andre sier rått.

 

AtW

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-12-15 21:51, skrev BBC:

Quote:


Den 2002-12-15 17:35, skrev sveinhal:

Når sa jeg dette?


 

Det står på
din.

 

AtWindsor = "Windsor" ?

 

La meg tillate å oppklare, hvis du leser under sitatet ser du at det står "Jacques Erlend om meg", det er mao Jacques som sier dette, ikke Svein (riktig nok omhandler sitatet Svein).

 

ATWindsor = "Windsor" ja (legg merke til at dette er i overført betydning lik ikke strengt matematisk lik :grin:)

 

AtW

 

 

 

 

[ Denne Melding var redigert av: ATWindsor på 2002-12-16 11:42 ]

Lenke til kommentar

Denne tråden var jo vidunderlig. Det var nesten som å komme tilbake til NTH (ja, det var navnet i gamle dager).

 

Jeg vet ikke helt om dette er sagt før, da jeg ikke har klart å lese hele tråden, men jeg forsto at ID:1 lurte på hvor mye strøm PC'en kunne trekke. Uansett om en brukte PC'en om vinteren, eller om man foretrekker frisk luft og har vinduet åpent hele året.

 

Her er ihvertfall noen tall fra Maximum PC Magazine, april 2000 utgaven:

 

High-wattage AGP card 20 - 50W +3.3V

Average PCI card 5W +5V

Cached SCSI controller PCI card 20-25W +3.3V and +5V

Floppy drive 5W +5V

10/100 NIC 4W +3.3V

50x Atapi CD-ROM 10 - 25W +5V and +12V

12x Atapi DVD-ROM 10 - 25W +5V and +12V

12x / 10x / 40x SCSI CD-R/RW 20W +5V and +12V

SCSI CD-ROM 12W +5V and +12V

RAM 8W per 128MB +3.3V

Ultra2 SCSI PCI card 5W +3.3V and +5V

7200rpm IDE hard drive 5 - 15W +5V and +12V

7200rpm Ultra2 SCSI hard drive 24W +5V and +12V

10,000rpm SCSI drive 10 - 40W +5V and +12V

Motherboard (without CPU or RAM) 20 - 30W +3.3V and +5V

Typical Pentium II 30W +5V

1GHz Pentium III 34W +5V

1.7GHz Pentium 4 65W +12V

1.4GHz AMD Athlon 70W +12V

 

I tillegg komme vifter og andre kjekt å ha ting som også trenger litt energi. (Kamera/scanner som drives gjennom USB tilkobling osv).

 

Siden alle enheter ikke brukes konstant blir nok dette også litt søkt, så jeg foreslår at det legges egen el-kurs til PC'en og at det monteres egen måler.

 

Ha en flott førjulsuke!

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...