Engelsk prosjekt - Spillefilm "Murder"

[Mr.SS]

Hei, hei!

 

Jeg og 3 andre jenter har hatt prosjekt i engelsk, VK1. Vi valgte å lage en film.

 

http://sigssoft-film.com/FILM/MUrder_XviDD.avi

Endret 5. desember 2009 av Mr.SS

[Kebab GUD]

MFFF funker fint det ..

men helt seriøst kan dere jo lage et drama

om en mann (deg) som blir gal på jobb fordi alle hans kollegaer er kvinner

Endret 3. oktober 2006 av Kebab GUD

[Varmo]

MFFF funker fint det ..

men helt seriøst kan dere jo lage et drama

om en mann (deg) som blir gal på jobb fordi alle hans kollegaer er kvinner

6993107[/snapback]

 

Det høres kult ut, men jeg ville gjort en type komedie, med litt av samme ideen gom Kebab GUD over meg.

[Cuneax]

Nå, hvordan går det med denne filmen? Inland Empire-style-filmen din, eller?

[Foregangsmannen]

Enkelt: En person dør. Morderen er den man sist mistenker. Husk en utrolig vending!

[Mr.SS]

Nå, hvordan går det med denne filmen? Inland Empire-style-filmen din, eller?

7497396[/snapback]

 

Les oppdatert førstepost. Takk for forslag hittil Noted.

Endret 20. desember 2006 av Mr.SS

[Juleniss1]

Her er en hyggelig liten historie du kan bruke.

 

Jeg har sett dine tidligere filmer, og har både hentet inspirasjon fra de og tatt hensyn til tydlige mangler (som at det eneste settet deres er en skog). Jeg har også prøvd å ta hensyn til mangel på ressurser. Det kan hende at historien ikke helt passer til filmformatet, men det får være. Fotnotene står forresten på bunnen av historien.

 

 

Dumhetes Akse ep. IV

 

 

For lenge siden, i en galakse langt, langt borte, på en bortgjemt måne i universets hjørne, bodde Gregg. Nærmere bestemt, midt i månens dype og mørke skoger, hvor alt intelligent liv for lengst hadde blitt utryddet av evolusjonen, fordi ingen mer eller mindre intelligente livsformer klarte å leve der uten å kaste seg ut fra en tretopp før fylte 3 år. Gregg hadde derimot klart å lure evolusjonen ved å komme dit som fireåring. Noen spekulerer i at det også var fordi han ble født med diverse skavanker.

 

Gregg var selvutnevnt helt, galaksens forsvarer fra alt ondt, på heltid. Han var stor og hårete, og var like sterk som 10 halvdøde okser – en skikkelig helt med andre ord. Men i motsetning til vanlige helter hadde Gregg visse mangler også. Ganske mange faktisk; I tillegg til å være lettere mentalt retardert, hadde han også kroniske spasmer i pannen, og ikke minst den leie vanen at han ble midlertidig lam i høyrebenet når han ble sur. Dette gikk galt relativt ofte, fordi Gregg også hadde en ganske kort lunte, og dette skapte dermed en del pinlige situasjoner for Gregg, foran månens forskremte dyreliv. Han var også fryktelig dårlig i fotball.

 

Når Gregg ikke reddet diverse livsformer fra den sikre død, kastet han helst steiner i månens mange vannpytter, eller gikk en tur i den mørke skogen og så på alle trærne som minnet han veldig om noe han hadde sett dagen før. Og med tanke på at Greggs heltedåder sjeldent var særlig ettertraktet, ble det mye fritid. Og mye fritid betydde også mye steinkasting, og mye titting på trærne. Av og til leste han også i en bok* om hvordan man ble en god skuespiller. Fordi hans store drøm var å en gang få lov til å spille i en film, men han hadde hørt at man visstnok trengte skuespillertalent og –ferdigheter for å bli med på noe slikt.

 

Så slik gikk Greggs dager. Dag etter dag, uke etter uke. Men en dag, mens Gregg var ute og så opp på tretoppene som minnet han mistenkelig mye om noe han hadde sett dagen før - og dagen før der også, så Gregg noe stort og rundt komme flyvende raskt, men stille, over tretoppene. Det flyvende objektet minnet mistenkelig om et enormt søppelkasselokk, og bevegde seg så grasiøst at Gregg nesten trodde at det var festet med tråd og sendt frem og tilbake av noe ovenfor. Av disse grunnene forsto han raskt at dette var et stort romskip. Noen ville lande på månen hans! Kanskje det var noen som trengte hans hjelp? Kanskje det var filmskapere som kom og skulle hente han? Gregg så at romskipet landet et stykke unna, mens det meide ned en mengde trær og dermed tok livet av et hundretalls livsformer av mindre verdi. Gregg løp allerede alt han klarte mot landingsstedet**.

 

Bobb fulgte nøye med på landingen av romskipet, alt måtte gå riktig for seg. Det var ikke lett å lande på slike avisdesliggende planeter hvor det bare var trær og andre lignende uhusmkheter. Bobb hatet trær. Bobb hatet egentlig ganske mye. Av den grunn kalte folk han en ond person. Men det folk ikke forsto, var at bildet var så mye mer nyansert enn dette. Ja, han hatet mye. Ja, han likte å drepe og voldta. Ja, han likte å lyve og bedra. Men det gjorde da alle andre også? Eneste forskjellen var at han innrømte det. Men det var en grunn til at han måtte lande blant alle disse trærne på denne avsidesliggende månen: Han var her for å skaffe seg en ny lærling – en som kunne overta i hans semi-onde fotspor når han en gang døde. Og pålitelige kilder hadde sagt at dette var plassen å lete etter slikt. Men Bobb hadde aldri skjønt hvorfor folk var så muntre da de foreslo dette for han. Det var da ingen fornøyelig med at han skulle skaffe seg en ny arvtaker!

 

Gregg sto mellom veltede trær og knuste dyrekadavre, og så opp på det enorme romskipet. Av en eller annen grunn så det mye større ut nå som han var nære, enn det gjorde da han så det på avstand, og det var ikke første gangen han hadde merket noe slikt. Dette ville han filosofere om neste gang han kastet steiner i vannet. Plutselig åpnet en mellomstor luke på romskipet seg, sakte men sikkert. Og mens luken åpnet seg, kom, tradisjonen tro, masse røyk og damp ut av den, så Gregg ikke så noe av det som hendte på innsiden av luken. Da luken var helt åpen, noe som ble indikert med et høyt ’klank’, steg en liten mann ut. Mannen hadde en alt for stor kappe i dystre farger, og hadde malt seg i ansiktet på en så latterlig måte at Gregg hadde vanskelig for å la være å le. Han lignet på en liten gutt som hadde tatt på seg pappas kappe og lekt med mammas sminke. Eller kanskje han bare hadde bommet fælt med leppestiften? Ikke lett å si med disse usiviliserte menneskene. Gregg og den ynkelige mannen vekslet blikk en liten stund, før Gregg følte at han, som den moralsk overlegne, måtte avbryte stillheten og hilse gjesten velkommen. Gregg følte seg stolt når han brukte galaksens fellesspråk. Den ukjente gjesten ville jo ikke forstå seg på språket de brukte i dette hjørnet av galaksen.

 

Bobb så seg rundt. På alle de nedmeide trærne, på alle dyrerestene, og til slutt på den avskyelig mannen som sto foran han. Bobb kunne kjenne stanken av dette usiviliserte vesenet på lang vei, han hadde nok aldri tatt seg et bad i sitt liv. Mannen var også en stor kar, med store stygge ben, store stygge armer, og et frytelig stort og stygt ansikt. Heldigvis var ansiktet for det meste dekt av et tett skjegg. Det som ikke var så heldig var et det var rødt; Bobb hatet rødhårede. Ginger kids - verste sorten som eksisterte. I tillegg hadde udyret noen utrolige krampetrekninger i pannen, som gjorde at Bobb bare hatet han enda mer. Bobb forsto raskt at dette absolutt ikke var mannen han letet etter. Men nå hadde mannen begynt å prate til han, og han måtte derfor høre hva personen ville. Tullingen prøvde tydligvis å prate på Fellesspråket, men det hele kom ut som en suppe av uforståelige ord og en forferdelige uttale. Når han ikke fikk noe svar, prøvde personen igjen. Denne gangen så ille at Bobb ikke forsto at eneste ord. Bobb svarte da på språket de brukte i denne delen av galaksen, og fortalte mannen at han heller skulle bruke sitt eget. Men udyret fortsatte på sin versjon av Fellesspråket, og etter mange gjentakelser, forsto Bobb til slutt at han prøvde å si at når han først hadde benyttet Fellesspråket, kunne han ikke bare bytte tilbake etterpå - det gav visst ikke mening. Mannen var tydligvis riv ruskende gal, og manglet alt som kunne betegnes som logisk sans. Derfor forlot Bobb mannen for å lete etter sin lærling og arvtaker, mens tullingen ropte uforståelige ord etter han.

 

Gregg så på mannen som forsvant bak store trær. Han kjente at raseriet fylte han, samtidig som høyrebenet hans ble mer og mer numment. Hva trodde mannen at han var? Ingen forlater Gregg slik. Den dumme personen visste tydligvis ikke hvem han var: Tidenes største helt, forsvarer av det gode, og galaksens reddende engel. Ikke kunne han galaksens fellesspråk heller, han hade jo bare stått der og sett dum ut når Gregg prøvde å snakke til mannen. Og når han endelig åpnet kjeften, var han frekk nok til å foreslå at Gregg skulle bytte språk. Og det med en grumsete og lav stemme, så Gregg så vidt hørte hva mannen prøvde å si. Det virket som om han hadde svelget en potet. Den lille fremmede hadde også en latterlig talefeil; Han snakket veldig lavt, men skrek ut det siste ordet i hver setning. Han var nok mentalt forstyrret. Gregg svor hevn over dette usle vesenet, mens han hinket hjem.

 

Mellom trærne fulgte Bobb nøye med på han som skulle bli hans nye lærling. Han var litt lavere enn Bobb, hadde lange kraftige armer, var svært hårete og hadde en lang nese. Han virket virket litt primitiv, men Bobb merket at han var veldig mektig – det var mange der som han, men alle flokket seg rundt han. Dette ville bli hans nye arvtaker, det gjaldt bare å slå til på riktig tidspunkt.

 

Da natten senket seg, men før apeflokken hadde lagt seg til å sove, slo Bobb til. Bobb snek seg inn på flokken med tunge skritt og lyssabelen, med den velkjente hummende lyden, høyt hevet over hodet. Apeflokken merket aldri hva som traff de, fordi de var for opptatt med å stirre i bakken. Den eneste apen Bobb sparte var Thomm. Thomm så forskrekket rundt seg, og lurte på hva som hadde skjedd med apeflokken hans. Bobb så apens uro, og fortalte han at:

- Det er ingen andre enn meg HER.

- Jeg har et likt våpen som vennene dine ble drept MED, og jeg liker å DREPE.

- Men det var noen andre som gjorde DET, og blir du min lærling kan vi finne han som gjorde DETTE – sammen.

Apen svarte ikke, og Bobb fortsatte:

- Vi kan kanskje også ta over galaksen SAMTIDIG.

Thomm svarte enda ikke. Men Bobb kjente til det kjente ordtaket ’den som tier samtykker’, og gav derfor apen Thomm en flunkende ny lyssabel og litt av sin mors sminke.

- Du er nå min lærling, og har derfor rett til å bære en lyssabel og rett til å male deg i ansiktet.

 

Bobb hadde nå vært sammen med sin lærling i nesten en måned, og han hadde blitt mer og mer bekymret. Det var ikke det at lærlingen ikke var sterk eller mektig, eller at han virket som en dårlig arvtaker. Det var bare det han aldri sa eller gjorde noe. Han satt bare og spiste bananer. Skulle tro han var en apekatt så mye bananer han spiste. Med så mye spising ble det liten tid til lyssabeltrening. Og det var dette som bekymret Bobb; Uten lyssabltrening kunne de aldri ta over hele galaksen. Derfor hadde Bobb dratt med seg lærlingen sin ut i skogen for å øve litt nå. Bobb hadde foreslått at lærlingen hans skulle slå at par slag på noen store steiner som så ut som de fortjente det, men lærlingen hadde bare satt seg ned og begynt å spise bananer i steden.

 

Gregg løp hjemover. Da han var ute for å kaste steiner i vannet hadde han fått øye på mannen fra romskipet igjen. Da hadde Gregg kastet seg rundt for å hente et våpen - mannen skulle dø. Personlig følte Gregg at han ikke trengte å drepe mannen, men som helt kunne han ikke sette sine personlige følelser foran noe, og det passet han egentlig ypperlig. Da Gregg endelig kom hjem, et lite ly fra regn og vind under et par trær, fant han frem den gamle kisten han hadde arvet fra sine foreldre***. Etter litt leting fant han sin fars lette sabel på bunnen av kisten. Med den var han usynlig!

 

Bobb så litt bekymret ut da Gregg kom løpende ut av skogen med en sabel hevet over hodet, men dette endret seg raskt til høylytt latter da Greggs høyrefot knakk sammen under han, noe som resulterte i at realt tryn og mye gress i munnen for Greggs del. Bobb følte seg også sikker på seier siden de var 2 mot 1, og ropte på at apen hans skulle tenne lyssabelen sin:

- Slipp den bananen og tenn den jævla lyssabelen din NÅ.

- Det er derfor du har fått DEN.

2 mot 1 ble raskt til 1 mot 1 da Thomm, som som kjent var en ape og derfor ikke skjønte seg på hva som foregikk eller hva en lyssabel var, tente lyssablen sin da han siktet mot seg selv, og begikk dermed harakiri. Bobb vurderte da å rømme, men Gregg var allerede på bena igjen, og angrep med all sin styrke. Bobb, som aldri hadde vært noen stor fekter, bestemte seg da for å holde sverdet hevet, øynene lukket og håpe på det beste. Spasmene i Greggs panne hadde blitt så sterke av all opphisselesen, at han så vidt klarte å se. Derfor klarte han ikke å treffe Bobb med sabelen sin, men traff hele tiden til siden for, eller bakken rundt han. Dette resulterte selvsagt i en ganske latterlig scene for alle de flaue dyrene som fikk øye på det. De bare ristet på hodet av disse personene som trodde de var verdens beste, men i realiteten kunne de absolutt ingenting.

 

Da Bobb trodde alt var trygt og åpnet øyene igjen, og merket at de begge enda var veldig levende, bestemte han seg for å springe mot romskipet sitt i et desperat forsøk på å slippe unna sverddesperadoen Gregg. Gregg skyntet seg etter den forskremte Bobb, som stadig fikk et større og større forsprang. At Bobb igjen prøvde å stikke fra Gregg, gjorde Gregg veldig forbannet. Noe som snart gjorde benet hans ganske følelsesløst, og han fant seg snart hinkende ned en steinrøys som tilfeldigvis lå i veien. Dette gikk heller dårlig, og Gregg snublet snart nedover steinrøysa med hodet først, så hjernemassen hans ble spredd til alle vinder.

 

Bobb så fornøyd på den forvridde og blodige kroppen som nederst i steinrøysa. Hodet til galningen var fullstendig knust, og alle lemmene til mannen lå i de merkligste posisjoner. Bobb hadde drept han. Helt alene. Lurt han ned denne steinrøysa, slik at mannen kunne dø på den mest grusomme måten. Med et fornøyd smil om munnen fant Bobb seg syngende på veien tilbake til romskipet sitt.

 

På romskipet var dessverre ikke alt som det skulle. Apen Thomm hadde gnagd over samtlige ledninger på leting etter noe spiselig. For Bobb, som absolutt ikke var særlig teknisk av seg****, betydde dette at han var fanget på denne avsidesliggende tremånen, som han hatet så inderlig, for all tid. Bobb satt seg ned og begynte å gråte, og ropte ut et velkjent ’NOOOOOOOOOOOO’.

 

3 uker senere begikk Bobb selvmord ved å kaste seg utenfor en tretopp.

 

 

*Noe som i bunn og grunn betydde at han så på bildene i boken.

**Løping var ikke Greggs sterke side. Gregges koordinasjonsevner var ikke de beste, så han hadde problemer med å sette føttene foran seg en og en etter hverandre. Dette resulterte som oftest i en løpestil en beinskjør pensjonist ville skammet seg over. Så at Gregg løp alt han klarte, sier dermed svært lite.

***Foreldrene hans hadde satt av Gregg som fireåring på denne månen, kastet kisten etter han, og forlot månen igjen så raskt de kunne.

****Når sant skal sies, hadde han ingen talenter i hele tatt.

[Dorian Gray]

Dere er 16/17, hvis jeg husker riktig, og dere har tenkt å være agenter? Hvis det er en ting jeg vet om amatørfilm, så er det det Kevin Smith og Robert Rodriguez har lært meg; bruk det man har. Hvis du har en skole til disposisjon, ha handlingen der. Hvis du har en butikk, så kan filmen handle om butikkansatte. Har du mange millioner i budsjett, og voksne skuespillere, så kan filmen handle om FBI og spesialagenter.

 

De beste amatørfilmene handler om å vise et personlig perspektiv av en situasjon man kjenner til (Kevin Smiths Clerks eller Jared Hess' Napoleon Dynamite), jeg hadde holdt meg unna det man har sett før.

[Cuneax]

Da har jeg sett filmen og får si hva jeg syns:

 

Først og fremst må jeg si at læreren deres er en dritt. Hva tenker vedkommende på? En times lang film? Veit vedkommende hvor mye arbeid som skal til for å få til noe brukbart? Dere har gjort deres beste, men det hjelper dessverre ikke så mye for mottaker.

 

Det positive:

Bildekvaliteten var stort sett bra. Locations var for det meste passende og varierte, det samme kan sies om klærne. Sett at dere brukte under en måned på prosjektet, er det ikke så verst. Musikken passet til anledningene.

 

Det negative:

 

Grove kontinuitetsfeil. Det ene øyeblikket var det natt, det andre dag. Dette forekom flere ganger i filmen. Engelskuttalen på de fleste involverte er rimelig påvirket av norsk aksent, noe som ikke er noe særlig. Brudd på 180-gradersregelen skjer hyppig og uten grunn. Det ene øyeblikket ser person A til venstre og person B til venstre, neste øyeblikk ser begge til høyre. Altså, de ser ikke på hverandre? Utsnittene var for det meste ålreite, men det er stadig vekk for mye tomrom over hodene og posisjonene til folka plasseres for ofte i midten. Det gir en litt tam disposisjon. Musikken som blir brukt er altfor kjent og klisjéfylt til bruken (selv om den ofte passet, som tidligere nevnt). Jeg tenker heller på filmene osv jeg har hørt musikken i før, framfor å tenke på denne filmen. Unnskyldningen deres er dårlig tid, og det er forståelig. Skuespillet var for det meste preget av nybegynnere/amatører. Den beste var han informanten med det lange håret (i scenen som brått skled fra natt til dag). Den desidert minst gode skuespilleren var den perfekte jenta. Hu begynte ikke så verst, men når hun sitter i avhør og videre, bar hun preg av å memorisere replikkene sine framfør å fremføre dem.

 

Hva angår historien. Den var litt småforvirrende, men jeg skjønte dealen. Historien lider av begrensningene deres, for den er ikke så smart som dere vil ha den til å være. Det narrative enigmaet i filmen er så å si fraværende. Vi veit ikke at det er blitt begått et mord før det har gått lang tid. Burde man ikke få vite dette med én gang, når det er det filmen handler om? En del rip-offs, spesielt fra Tarantino-filmer, er ikke til å unngå å legge merke til. Vi ser det spesielt når Alvin og Nancy blir skutt på av den ubrukelige stoffkjøperen og når den korrupte vakta danser og skal tenne på kollegaen. Der har vi en annen sinnsvak ting ved denne filmen: Dansing. Hva i all verden? Det er en god del langdryge og intetsigende scener i filmen, og det er faen meg læreren deres sin skyld. Mye av det som er med har liten eller ingen relevans til plotet i filmen. Jeg veit at dere har med slike "fillers" for å dra ut tida. Nok en gang: Forbanna lærer.

 

Alt i alt. Hva handler filmen om? Filmen handler om å vise en lærer hva som skjer når vedkommende kommer med hårreisende oppgaver. Sett i kontekstens perspektiv er filmen brukbar. Men sett aleine er filmen ikke så givende. Det meste er vel temmelig tilfeldig og det synes mtp min opplevelse av filmen. Jeg syns dere burde ha overbevist læreren om at 60 minutter er altfor mye å lage på så kort tid. Filmen hadde vært så mye bedre om den hadde vært seks ganger så kort. Økonomisk historie, det er viktig!

 

Jeg håper at det blir satt fokus på "less is more" (det skal jeg gjøre selv), selv om det er interessant å se hva man faktisk kan lage av en spillefilm tatt i betraktning alle begrensninger osv. Konklusjon: Læreren deres burde ha vært Mr X

[Mr.SS]

Takk for tilbakemelding, cun

 

Skal gaa gjennom din kritikk av alle prosjekter for neste film paabegynnes. Jeg skal ikke nekte for at 60minutter var veldig vanskelig.

[Thend]

cun har vel sagt det meste her.

Jeg savner litt mer varierte kameravinkler, og jeg synes ikke det var så lurt å bruke så velkjent musikk, f. eks. X-Files-temaet. Dessuten var det veldig vanskelig å skjønne hva "master" sa for noe.

[Seonaith]

Trådstarter har fjernet link?

[Cuneax]

Filmen er å finne her.

[:---{D]

"What butt? There is no butt."

 

 

Ja, det var en fjong Taratino-inspirert skolefilm. Underholdene nok og flott til et engelskprosjekt.

Nå har Cun sagt mye, men jeg har noen småtips jeg også. Foto er å male med lys. Film er animert maling med lys. Bruk lyset! Pass på at det ser bra ut og tenk på at det fort ser bedre ut på LCD-skjermen på kamerat enn på PCen og ikke minst på en klassisk TV som de ofte har på skoler. Jeg vil også anbefale å bruke stativ mer i filmen.

Dessuten blir noen klipp litt for lange. Dansescenen var nok morsom for dere da dere filmet, men det blir litt kjedelig i lengden.

Edit: Jo! Dialogene høres ganske lave ut. Ble sittende her å skru lyden opp og ned. En mikrofon hjelper mye.

Og hvis dere fikk dårlig tid burde dere startet prosjektet med å lage en kjøreplan der dere har deadlines. Til den datoen skal manus være ferdig ol.

 

 

Si ifra hvordan karakter dere fikk da.

Endret 26. januar 2007 av Tomat-Ulf

[Mr.SS]

Si ifra hvordan karakter dere fikk da.

7806830[/snapback]

 

Den beste - karakter 6.

[:---{D]

Den beste - karakter 6.

7807228[/snapback]

Gratulerer. God film som et skoleprosjekt, ja.

[Mr.SS]

Noen andre som har interesse for denne filmen? BARE Å LASTE NED

 

 

[Kontorstol]

*Mine innlegg*

 

Skal laste ned senere...

[Mr.SS]

Jeg vet det har gått lang tid, men det hadde vært morsomt å se om filmen har overlevd "tidens tann". Så nye anmeldelser er velkomne

[Latias]

Hvor lenge varer den? Orker ikke å se den nå, men kan godt gjøre det etter en god natts søvn.