Hvordan har musikksmaken din vært?

[kakesjef]

Utrolig vanskelig å huske det jeg har hørt på tidligere, fordi jeg rett og slett, merkelig nok, veldig sent begynte å høre "aktivt" på musikk.

 

Har vokst opp med klassisk musikk så den har alltid vært, og er fortsatt, tilstede. Ellers hørte jeg veldig lite på musikk i mine yngre år, med unntak av den uungårlige musikken man fant på mcmusic sedere, smurfehits , og all den klassiske musikk jeg omgikk meg med og spilte. Etterhvert da jeg fikk meg en minidisc i 12 års alderen, ble jeg interesert i å skaffe meg finne musikk som jeg likte. Da husker jeg at jeg hørte mye på hip-hop alla "Klover i kamp", Linkin park og diverse trans/Techno. På ungdomsskolen husker jeg at jeg hørte mye på gruppa swollen members og annen random musikk. Det var liksom bare enkelt hits jeg hørte på. Det var liksom ikke et band eller en sjanger, men random hits som jeg synes var kule.

 

På videregående begynte det å utvide seg og idag kan jeg like stort sett alt fra Klassisk til heavy metal. Ikke det at jeg hører på alt, men jeg kan like veldig mye!

 

For tiden går det mye i electronica; Justice, Daft punk osv, Radiohead, Coldplay, Funk; Tower of power, Earth, wind and fire, Amp fiddler, Al Jarrea, D`angelo ++

Endret 15. oktober 2009 av kakesjef

[Missen]

Var ikke før på ungdomsskolen jeg virkelig fikk ørene opp for musikk. Dessverre (for min egen del) gikk det da kun i listemusikk og pop

Var først da jeg begynte på vgs at jeg fikk en mye mer variert musikksmak. Kan nå si at jeg finner sanger jeg elsker innenfor de fleste sjangerne. Unntaket må være jazz og blues, aldri hatt sansen for den type musikk.

[PyrionZ]

Husker jeg hørte på alt man kunne finne før! Vg lista, hits for kids, pokemon themes osv.

Dette varte vel til 4-5klasse tenker jeg. Og plutselig en dag så jeg at broren min hørte på et band kalt Ensiferum. Dette måtte jeg såklart sjekke ut, og ble frelst! Hørte bare på Ensiferum helt til i 7' da fikk jeg øynene opp for andre band i samme sjangeren.

 

Etter et års tid med viking metal begynte jeg å høre mer på black/death metal, og nå hører jeg på black/death/viking/folk metal. Nesten alt innenfor de sjangerne. Spent på å se om jeg beholder den musikkstilen livet ut!

[aarolilja]

vaks opp med rock og metall. så skjedde Nirvana, Sex Pistols, Hüsker Dü og Mineral. i den rekkefølga.

[Nesnitram]

Liker og har alltid likt Aerosmith, Red Hot Chili Peppers, Queen, Metallica, Dire straits, Pink floyd og Michael Jackson og kommer til å fortsette å høre på det samme til jeg dør

Endret 6. november 2009 av Johan.

[Ördög]

Virker som om mange har vært gjennom den samme prosessen ja. Inkl meg.

 

En kort oppsummering:

 

Frem til første året på videregående:

Vokste opp med mye Rock og Rockabilly, som jeg likte veldig godt, men etter at jeg begynte på ungdomskolen distanserte jeg meg fra det fordi det ikke var "kult" og begynte da å høre på alt fra pop til techno/trance/etc til Rap og Hip Hop. Selvsagt inkl altfor store klær. Dette var da min favoritt musikk frem til første året på videregående.

 

Etter første året på videregående:

Jeg ble ertet pga min musikksmak og klesstil av "rockerne" på skolen da jeg videreførte, som skrevet ovenfor, både musikksmak og klesstil fra ungdomskolen. Etter et par uker kom jeg i snakk med en i klassen, som også gjorde litt narr av meg, noe som endte med at jeg sa ok til å gi Metallica en sjanse (om jeg gjorde det skulle han holde kjeft). Piraten i klassen lastet ned og brant "Kill 'Em All" til meg og, jeg er usikker på et eksakt tall, men jeg tror jeg hørte gjennom albumet 4-5 ganger den dagen. Etter den dagen ble musikksmaken mer og mer dominert av Rock og Metal og jeg har ikke hørt på "samlebånd-musikk" eller datalagd musikk siden jeg var 17år. For å være ærlig hater jeg den type musikk.

 

Med alderen har jeg åpnet meg for andre sjangre og har utvidet fra Rock og Metal til både Blues og Country. Begynte etter hvert å høre på Michael Jackson igjen da jeg sluttet med det en gang på barneskolen pga det ikke var "kult". Er relativt åpen for nye sjangre men holder meg langt unna "samlebånd-musikk" og datalagd musikk. Og det er alltid like morro å finne nye band jeg liker (men visa-kortet er ikke like fornøyd tror jeg) men jeg er utrolig treg til å utforske må jeg inrømme.

 

Men uansett hvor mange nye band jeg finner vil alltid de tre første jeg hørte på (som virkelig fikk meg inn i Metal musikken sin verden) ligge mitt hjerte nærmeste. Altså SLAYER, Metallica og Ozzy Osbourne. Gidder ikke liste flere band da det meste av hva jeg hører på ligger registrert på Last.FM.

 

Når det gjelder den piratkopierte platen av Kill 'Em All jeg fikk har ikke Metallica tapt penger pga meg. Jeg tør ikke tenke på hvor mange tusenlapper jeg har brukt på plater, konserter, tskjorter, etc. Samme gjelder andre band jeg hører på.

[QBab]

Morsom tråd dette. Må nesten gå igjennom MIN UTROLIG SPENNENDE MUSIKKHISTORIE STORYLINE. <-- (Fikk den grabbet oppmerksomheten din eller?)

 

PreBarneskole og Barneskolen

Søskenbarnet mitt, som forøvrig var min store barndomshelt med kul sveis og masse spill på dataen, spilte en låt av Scooter. Smart som jeg var på den tiden klarte og missforstå hele opplegget og få det for meg at det var søskenbarnet mitt som hadde laget låten. Han sa noe om at han hadde brent plata som sangen var på og da var det jo logisk at han hadde mikset musikken også! Så da var jeg evig frelst av Scooter i årene frem over. Fant heldigvis ut etterhvert at artisten Scooter var en ekkel tysker med bleika hår og langt i fra mitt ellers ikke tyske søskenbarn. Det skal også nevnes at jeg hoppet litt rundt til Darude, bomfunk og Dr.Bombay også (<--HAHA!).

 

Ungdomskolen

På ungdomskolen ble jeg hekta på trance og techno, og der var en masse freaka DJ'er inn i bildet, mye syretechno og hardcore shit som fikk muttern til å se både rødt og grønt og andre typiske ravefarger. Rart jeg ble en sånn flott kar med en slik påvirkning i oppveksten.

MAJORTURNINGPOINT:

Det var en vakker dag i en random måned på et årstall jeg ikke husker, jeg var med nevøen min som er en jævel på gitar. Han viste meg musikkvideoen til Chop Suey av System Of down.

Med ett var jeg frelst. La all syretechnoen og trancen på hylla, hørte kun på System og begynte til og med å spille gitar! Så åpnet det seg en helt ny verden for meg, jeg begynte å høre på artister som: Disturbed, metallica, Nirvana, System og lignende.

Dette varte helt inn i videregående.

 

VIDEREGÅENDE! OOooh

Nå ble jeg bare mer og mer hardcore, gikk over til mørkt blodig skyts. In Flames, children of bodom, slayer, Arch enemy og breed ble daglig kost. Utrolig hva musikk kan få folk til å gjøre, jeg grodde faen meg langt hår (så helt retard ut) og farget neglene mine svarte. (LOL)

Stay tuned for her kommer den utrolige metamorphisen, omtrent paralert med min harde kjærlighet for deathmetal begynte musikksmaken min å dreie seg drastisk i en helt annen retning. På dette tidspunkt skiftet jeg gjerne mellom å høre på

og ellers rolige Ray Charles - I got a Woman samt andre blues, jazz og lignende funky artister. Jeg fortsatte dog å høre på death metall og annen metall parallelt med blues, funk og til og med klassisk i et par år fremover. Ingen skjønte seg på musikksmaken. Når jeg skulle sove hørte jeg på den hardeste metallen som var og oppdrive og når jeg spilte quake hørte jeg på klassisk og blues. Jeg skjønner ikke comboen selv.

 

HVA HØRER JEG PÅ I DAG?

Etter mange år i den aggressive verdenen av metall, fikk jeg til slutt vondt i ørene. Nå har jeg vridd meg over i en musikksjanger som jeg ikke engang vet navnet på. Jeg har fått en stor lidenskap for spesielle stiler som Kings of convience, datarock, røyksopp og The doors. Det er funky, det er avslappende og det er chill. I love it! Dog det hender rett som det er at jeg stikker inn om alle de øvrige musikksjangerene, spesielt metallen står fremdeles mitt hjerte nært.

Det har vert litt av en reise og det er ganske kult å få oppsummert det her og nå. Det har jeg aldri gjort før for å si det slik. Så blir det spennende og se hva fremtiden bringer. Hadde du sagt til meg at jeg skulle digge metall når jeg gikk på ungdomskolen eller digge datarock når jeg var headbanger på videregående hatt jeg aldri trodd deg.

 

Peace hombres, gleder meg til å lese flere musikkreiser!

Endret 10. november 2009 av QBab

[0lemartin]

er 16 år nå.

 

Og har egentli så lenge jeg kan huske hørt på nesten alt.

 

Barneskolen: gikk mye i låter på vg topp 20 ^^

var der jeg hørte 'Ghetto Gospel' av Tupac. Da åpnet jeg ørene for mye annet av Tupac & Outlawz. Senere i slutten av 7ende begynte jeg og høre på all rap/pop/r&b/hiphop.. )

 

i 8ende (u-skolen) begnyte jeg å høre techno/trance/house osv..

 

i 9ende begynte jeg å høre på rock, pop/rock-punk, som blink 182, sum 41, trucks, ramones, fountain of wayne, sr-71 osv..

 

å ellers har jeg egentli hørt på alt mellom himmel og jord. men en sort musikk jeg ikke liker.. Det er death/black metal, blir for mye skriking å bråk får mine ører

 

her er hvertfall spotify spillelisten min me godt over 700 sanger: http://open.spotify.com/user/0le93/playlis...kPtwl899PpqR9s7

[cpt.kaptein]

Startet som de fleste andre med listepop osv så gikk det til 50 cent , eminem og alle de harde karene der. En dag hørte jeg "Nothing else matters" å var helt frelst fram til en dag i 8 . klasse da jeg hørte gutta på "klubben" spille Looptroop . Jeg ble helt hekta og fram til idag har det jeg funnet masse nye artister og ekte hip-hop er idag det eneste jeg hører på .

 

http://open.spotify.com/user/antesta/playlist/5rITjbyx287PwqHu7HHdAd

 

listen !

[Leo_Khenir]

I bunnen av min musikksmak skal det legges til grunn at mine foreldre var i 20-årene på 80-tallet (jeg er født i '85). Ergo har jeg guilty concience for alt av 80-talls synthpop, lett iblandet min fars poprockearv (altså Beatles).

 

Utenpå dette:

 

Fram til ungdomsskolen var jeg som de fleste skikkelig pop/tekno-frelst. Bomfunk MC's, Scooter, og så videre. Det endret seg drastisk sommeren det året jeg fylte ... 13? Noe sånt. Min fetter, som var året eldre, lånte meg en brent CD med diverse av hans musikksmak på. Platen åpnet med Dimmu Borgir - Blessings Upon The Throne of Tyranny. Jeg var frelst. Teknoplatene ble ritualbrent på gårdsplassen (OK, plassert nederst i platehylla), og plutselig var jeg metalhead. Det har vel egentlig fortsatt der, men jeg har lagt vekk en del av ekstrem-metal-platene mine (Dimmu, Mayhem, Darkthrone, Emperor... Jeg var DER en periode), og nå er det vel en blanding av trash (gammel Metallica, Anthrax, Slayer, Megadeth) og stoner (Kyuss, El Caco, Mastodon, de to første platene til Thulsa Doom) som gjelder. Fortsatt har jeg ikke noe problem med ekstrem-metal, og har en vennekrets hvor det fortsatt er In Flames, Gojira, og sånt snacks som gjelder på fest.

[Frohman]

Begynte som de fleste med listepopen her også. Surra vel rundt på "Svisj" på NRK2 etter skolen og så på musikkvidoer en periode. Mot slutten av barneskolen ble jeg lettere imponert av metal og power-metal grupper som Maiden, Manowar og Stratovarius. Hørte på disse gutta lenge, men da jeg ble med i et band selv ble jeg fora med andre trashy rockeband som Guns n Roses, AC/DC og div annet søppel av gitaristene i bandet. Mot slutten av niendeklassen kom Zeppelin-bølge over hele kretsen min, enten hørte man på Zeppelin, ellers var man en kjempetaper uten musikksmak. Jeg hev meg på.

 

Utover tiendeklassen fikk jeg virkelig øynene opp for Pink Floyd, Dire Straits, Jefferson Airplane, og flere andre band fra den perioden (+\-). Vennene mine gikk mer imot hiphopen, mens jeg havnet lengre og lengre inn på den andre siden. Etterhvert begynte jeg å forkaste sjangerspørsmålet, til fordel for hva jeg selv anså som kvalitetsmusikk - "alle sjangre er potensielt gode" var tankegangen fra nå. The Who kom inn i livet mitt, og med dem basslegenden John Entwistle. Ikke lenge etter dukket Les Claypool og Primus opp og plutselig var jeg en bassist selv. Havnet på musikklinja og musikk ble det eneste jeg tenkte på, dag og natt, musikk hele tiden. Og derifra har bare ballet på seg. Jeg kan ikke engang begynne å beskrive hvor mye forskjellig musikk jeg lytter til. Her har dere en LITEN brøkdel av det store bildet, om dere fremdeles lurer.

[peachh]

Barneskolen gidder jeg ikke gå gjennom en gang. Musikken jeg hørte på kan bare beskrives med et ord- DRITT! Britney Spears, Vengaboys, Hits4kids, boybands etc.

 

Når jeg startet i 8.klasse beveget jeg meg inn i min små-emo periode der det for det meste gikk i My Chemical Romance, Green Day, blink182, sum41.. jeg har egentlig glemt alle de bandene der jeg. Men det gikk i punk/emo vertfall!

 

9.klasse oppdaget jeg Metallica og Muse og det var vel egentlig omtrent det eneste jeg hørte på en periode. Linkin park, Nirvana, System of a down er andre band det gikk stort i.

 

I 10.klasse fikk jeg litt mer variert musikksmak igjen, og startet så smått å høre på litt rap. Hørte på mye norske mindre kjente rap grupper, helt til jeg oppdaget Eminem. Så hørte jeg omtrent bare på han en periode. I tillegg har jeg alltid hørt mye på Red Hot Chili Peppers. Andre band var royksopp, colplay, breaking benjamin, justin timberlake, linkin park, john mayer, nirvana, jokke og valentinerene, hooga troopers, muse etc. Veldig variert.

 

I dag er favorittene Red hot chilli peppers, Eminem, The prodigy, Pink Floyd, Royksopp, Nirvana, Skrillex.. Forsatt veldig variert med andre ord! Men Red Hot chili peppers og Eminem går det fortsatt MYE av, pluss en del andre mindre kjente rapartister.

[Faaensoldemor]

Fra 3. til 7. klasse hørte jeg på Iron Maiden, Green Day og Nirvana, ettersom jeg hadde et par kompiser som hørte på den slags. Etter det oppdaget jeg Michael Jackson og forelsket meg helt i det, og hører ennå på Michael Jackson hele tiden.

For litt over et år siden begynte jeg å høre på Lady GaGa som jeg fremdeles hører mye på. Det flaue kapitlet i min historie er at de siste ukene har jeg hørt på The Lonely Island, og har kjøpt 6 av sangene deres for noen få dager siden. Har aldri vært noe spesielt interessert i verken rap eller humormusikk, og dette er jo litt av begge deler, men jeg liker de som ikke er så veldig rappete.

[Lemongrass]

Hørte på black metal på ungdomsskolen faktisk. Var skikkelig inne i miljøet og gikk med nagler og slikt på skolen, helt forferdelig når jeg ser tilbake på det. Hørte blandt annet på Burzum og Gorgoroth. Etter jeg sluttet på ungdomsskolen forandret det seg totalt, jeg kom inn i et nytt sofistikert miljø og hører nå stort sett på gode gamle rap-låter, rock og dubstep. Artister som Guru, Mos Def, Queens of the stoneage og Skrillex er ofte å finne på min iPod.

[lubo.carson]

Mitt liv i musikkøre:

 

Fra fødsel til slutten av barnehagestadiet: George Michael, Britney Spears, Boy George og alt annet konsum inspirert av mors smak.

 

1.-2.klasse: stadig litt Britney, Christina Aguilera og div. annen Hits for kids-musikk

 

3-4: Stifter bekjentskap til eldre saker som A-Ha, AC/DC, Alice Cooper, Jokke, Queen og ymse andre fengende pop-artister fra 70-/80-tallet.

 

5: Vennekretsen inspirerer til hip-hop-lytt. Artister som Dr. Dre, 2Pac, Notorious B.I.G., Sean Paul og Eminem dunker i kjellerveggene.

 

6-7: Starter med gitaren, og plukker opp AC/DC og Alice Cooper, og lærer meg i samme slengen kulheten ved band som Nirvana, Pearl Jam, Led Zeppelin, The Who, Jimi Hendrix, Black Sabbath, Ramones, Turboneger. På si dyrker jeg i tillegg den lille barndommen jeg hadde musikalsk ved å bli med mamma på Britneys, Elton Johns, og andre "slikes" konserter.

 

8. klasse: KUN AC/DC, Nirvana og Jokke på repeat ut skoleåret.

 

9. klasse: Lærer meg å like litt mer roligere musikk, blir bedre kjent med Elliott Smith, Cat Stevens, The Shins, Bob Dylan, David Bowie, Sigur Ros, Aimee Mann, Eels, for ikke å nevne Babyshambles - bandet jeg den dag i dag dyrker -. Jeg var innesluttet med disse artistene allerede på slutten av barneskolen, men det var min nå pubertale melankoli som førte meg til det mer akustiske.

 

10. klasse: Reportoiret av foregående musikk-type utdypes. Band som Modest Mouse, Håkan Hellstrom, Goo Goo Dolls "Dizzy up the girl", Vampire Weekend, Sufjan Stevens, Remy Zero, Arcade Fire, The Coral, Libertines, Duffy, Ida Maria, Gartnerlosjen, Violent Femmes og Meat Puppets tilføyes føregående liste.

 

1. VG: Fortsetter dyrkingen av tilsvarende musikk sett bortifra en neve momentane fadeser (Ida Maria, The Coral, Duffy), og dumper i tillegg til stunder innom gammal musikk som Knutsen og Ludvigsen, George Michael.

 

2.-3. VG (NÅTID): blir kjent med Kakkmaddafakka, Electric Light Orchestra, Big Star, deLillos, og hører Kanye West episke "808's Heartbreak" som forblir en gjenganger, og som også senere oppfordrer meg til å prøve ut "My Beautiful Dark Twisted Fantasy", som jeg utvikler et tilsvarende kjærlighetsforhold til. Skaffer meg i tillegg noen stykk soundtrack til musikaler som f. eks Grease, Hair, Willy Wonka, South Park the Movie og Saturday Night Fever, som jeg nyter med jevne mellomrom. Så har jeg en liten forhåndskjærlighet for Lady Gaga. Da.

 

Vil si jeg har hatt en sunn progresjon, og har i løpet av tiden vokst meg mer tolerant overfor andres musikk- og filmsmak, selv om jeg til tider kan skape intense diskusjoner som følge av min lidenskap.

Endret 24. mai 2011 av lubo.carson

[Teitgutt]

Først gikk det i det brodern og foreldra mine høyrde på. Altså Guns'n'Roses, Dance With A Stranger, Cat Stevens, Rolling Stones, Beatles mm. Og sidan eg var eit barn i barnehagealder, vart det ein solid dose barnemusikk også. Så begynte eg på skulen.

 

1. klasse - Paradise Lost - One Second.

3-4. klasse - Backstreet Boys, Dr Bombay og anna fjas.

5-7. klasse - norsk hiphop, bomfunk mcs, rhcp, rage against the machine

7-9. klasse - gangstarap og fjas, Wu-Tang Clan, jimi hendrix, paradise lost, QOTSA, Beastie Boys, Faith No More, Ben Harper

10-1. klasse - horrorcore hiphop(Cage, Necro, Ill Bill og gudane veit kva..), Wu-Tang, soul, rock

1. klasse - tar heilomvending og høyrer kun på indierock(Built to Spill, Midlake, The Smiths, Ride, My Bloody Valentine..), prog(Camel, Pink Floyd, Hawkwind) og Motorpsycho

2-3. Klasse - Gidder ikkje vere flau over å like forskjellig musikk og blir altetande. Stort sett indierock i allverdas ulike formar, "elektronisk"(Mylo, Daft Punk, Justice, Blackstrobe, Ladyhawke, Ladytron) og gammalrock(Stones, Pink Floyd, Neil Young, Roky Erickson, Moody Blues...)

 

Etter VGS - guilty pleasures eksisterer ikkje lenger, og likar mykje forskjellig. Har ein klar preferanse for gitarrock, shoegaze, klassisk rock, indie, hardrock, folkrock, spacerock osb. Ulike formar for rock mao. Blitt meir klar over kva eg verkeleg mislikar(dubstep, hiphop som ikkje gir meg noko(lil' ditt og lil' datt, kanye west, the voice, hustlin yoyo, autotune), lounge/chillout, R'n'B, det ALLER meste av Michael Jackson, dei fleste formar for jazz).

[vikingkylling]

For meg har det alltid vært litt tunge saker. Helt siden vi var barn med en og annen kassett og LP-plate (lenge før CDen kom) gikk det i de tyngre barnesangene. Null trøkk, null interesse. Den første "ekte" musikken jeg fikk var en plate med Tindrum kalt Drums of war. (har den for øvrig fortsatt på LP, samt på Spotify.) Deretter gikk det i det jeg fikk tak i, men på den tiden var det fint lite. Bor i en liten by som ikke hadde en eneste musikkforretning da jeg var barn, og selv om vi har fått noen etterhvert gikk den siste konkurs for noen år siden.

 

Anyway, da jeg startet på ungdomsskolen fikk jeg albumet "Use your illusion 1" av Guns 'N Roses, og jeg har i ettertid prestert å slite det ut. Musikksmaken har stort sett gått i band som GnR, Metallica, AC/DC osv, i noen år foretrakk jeg helt klart de tyngre låtene, samt band som Manowar, King Diamond, Holyhell og Sonata Arctica. (det sier sitt at ingen her jeg bor kjenner til noen av dem.) Etterhvert roet det seg litt, så jeg tar en rolig ballade like gjerne som de tyngste låtene deres. En bra låt er en bra låt.

 

Så gikk det over til country, av alle ting. Det var mest en tilfeldighet, men jeg fant et countryalbum liggende hos mora mi og tenkte å gi det en sjanse. To dager senere hadde jeg et album fra Tammy Wynette og et fra Tanya Tucker, og med årene har det blitt en god del flere. Men jeg har også holdt fast på metallrøtene, så det går like gjerne i Marilyn Manson som Marilyn Monroe. Faktisk er country og heavy metal ikke så forskjellig.

 

Nå for tiden går det mest i metal på Spotify, men det blir selvsagt en og annen countrylåt også i blandt. Ta for eksempel Eagles's Desperado. Om du liker den bør du absolutt høre coverversjonen til Lynn Anderson (hun Rose Garden-dama). Den er vanvittig mye bedre. Always on my mind? Skeeter Davis, helt klart. (Elvis hvem?) Crazy? Willie Nelson er grei nok, men prøv og hør versjonen til Billye Joe Spears og si det ikke er bra.

 

(og btw, for de som tror country er stuerent: Billie Joe Spears har sanger som "Blanket on the ground" (kort sagt "la oss ta teppet ned til stranden og ****** til vi sovner.) og "What I got in mind" (hint: klær? pft...)