Finale, beste gitarsolo.

[Kakofoni]

Stemte While My Guitar Gently Weeps. Den slo både Comfortably Numb og Sultans of Swing.

[Sondre^^]

While My Guitar Gently Weeps forrige gang, Stairway to Heaven denne gangen.

[Gjest member-101642]

Stemte Comfortably Numb fordi Pink Floud er blant favorittene mine.

[-Tord]

Ingen tvil, Sultans of Swing

[Gjest]

Stemte Sultans of swing. Men en solo trenger ikke vere lang for å vere bra.

[Nervetattoo]

Dette tok sin tid. Jeg måtte nesten sette meg ned og lytte ekstra godt på soloene i alle sangene. Noen skikkelige solo-høydare her, men soloen i Hotel California er et lite hestehode foran resten. Langt i fra den mest imponerende soloen, men den er perfekt for sangen, noe jeg vil påstå ingen av de andre er.

 

Men hvor er Jimi Hendrix - Little Wing? Og Green Carnation - Light of Day, Day of Darkness?

[ka1ser]

Sykt vanskelig vote altså. Ingen tvil om at jeg synes Sultans of Swing er den beste sangen. Men soloen var verre. Hvis det refereres til F.eks Alchemy versjonen(live) av Sultans of Swing, så er den helt genial.

 

Men alikevel, studiversjonen er hakket over Freebird for min del. Gir meg tross alt frysninger

Etter de 2 er nok både One og Hotel California herlige, men thumbs up for Mark Knopfler..

[-Redhead-]

stairway to heaven er jo bare nydelig da

[Knast]

As I Am.

Hør forresten på "San Sebastian" av Sonata Artica.. det er den deiligste soloen jeg vet

[Sensurert]

Freebird. Yummy.

6969965[/snapback]

The Bird is tied for first! For en solo, for en sang.

6969998[/snapback]

 

Agree.

[Gjest Slettet-U4NJ3Omm]

Måtte bli Pink Floyd. Hver tone er nøøye gjennomtenkt, og planlagt.. Rett og slett genialt

[F.Mackey]

Freebird siden Burzum - War ikke kom til finalen.

[HeHauken]

Måtte bli Pink Floyd. Hver tone er nøøye gjennomtenkt, og planlagt.. Rett og slett genialt

6974188[/snapback]

Tviler på at soloen er så nøye gjennomtenkt som du påstår. Det er en uoppfinnsom bruk av pentatonskaler, selv om han er flink til å følge akkordprogresjoner innimellom. Ta Larry Carlton (harmonilærens mester) som et eksempel: Han har ikke alltid soloer med fordypning, men de fleste er jevngode med Comfortably Numb. Comfortably Numb er en god solo, men er ikke blant de beste.

 

Jeg mener Stairway to Heaven er best, og grunnen til dette er at det er "en egen sang inni sangen".

[Lemkin]

Måtte bli Pink Floyd. Hver tone er nøøye gjennomtenkt, og planlagt.. Rett og slett genialt

6974188[/snapback]

Tviler på at soloen er så nøye gjennomtenkt som du påstår. Det er en uoppfinnsom bruk av pentatonskaler, selv om han er flink til å følge akkordprogresjoner innimellom. Ta Larry Carlton (harmonilærens mester) som et eksempel: Han har ikke alltid soloer med fordypning, men de fleste er jevngode med Comfortably Numb. Comfortably Numb er en god solo, men er ikke blant de beste.

 

Jeg mener Stairway to Heaven er best, og grunnen til dette er at det er "en egen sang inni sangen".

6976163[/snapback]

 

Vel, Sultans of Swing er jo riffet og soloen, og derfor best hvis vi skal følge samme logikk

[HeHauken]

Måtte bli Pink Floyd. Hver tone er nøøye gjennomtenkt, og planlagt.. Rett og slett genialt

6974188[/snapback]

Jeg mener Stairway to Heaven er best, og grunnen til dette er at det er "en egen sang inni sangen".

6976163[/snapback]

 

Vel, Sultans of Swing er jo riffet og soloen, og derfor best hvis vi skal følge samme logikk

6976222[/snapback]

Du har missforstått. Soloen i Sultans of Swing er ganske enkelt improvisering med en planlagt harmonisering av arpeggioer. Soloen i Stairway to Heaven kan høres uten noen form for harmonisering og gjør det på den måten til en bedre solo. Solo = ene.

[Lemkin]

Måtte bli Pink Floyd. Hver tone er nøøye gjennomtenkt, og planlagt.. Rett og slett genialt

6974188[/snapback]

Jeg mener Stairway to Heaven er best, og grunnen til dette er at det er "en egen sang inni sangen".

6976163[/snapback]

 

Vel, Sultans of Swing er jo riffet og soloen, og derfor best hvis vi skal følge samme logikk

6976222[/snapback]

Du har missforstått. Soloen i Sultans of Swing er ganske enkelt improvisering med en planlagt harmonisering av arpeggioer. Soloen i Stairway to Heaven kan høres uten noen form for harmonisering og gjør det på den måten til en bedre solo. Solo = ene.

6976274[/snapback]

 

Nei, det er du som tar feil. Sultans of Swing er den beste, og dette er nå en etaberlt sannhet. Det er derfor ulogisk at Stairway to Heaven kan være best, når Sultans of Swing er bedre

[the_fire]

Vel, før jeg avgjør hva jeg skal velge, skal jeg høre gjennom Eruption, Comfortably Numb, Stairway to Heaven, Freebird og muligens de andre. Så får jeg avgjøre da.

 

Synes alle de jeg har nevnt er bra. De andre føler jeg heller blir heller kjedelig i forhold.

[ka1ser]

Nei, det er du som tar feil. Sultans of Swing er den beste, og dette er nå en etaberlt sannhet. Det er derfor ulogisk at Stairway to Heaven kan være best, når Sultans of Swing er bedre 

6976349[/snapback]

QFT

[HeHauken]

Nei, det er du som tar feil. Sultans of Swing er den beste, og dette er nå en etaberlt sannhet. Det er derfor ulogisk at Stairway to Heaven kan være best, når Sultans of Swing er bedre 

6976349[/snapback]

Vet ikke om jeg skal le eller gråte, men det var virkelig gode argumenter du kom med i det innlegget der gitt. Du bør nesten komme med en begrunnelse med mer akademisk innhold.

 

Missforstå meg rett, Sultans of Swing har gode soloer og er faktisk min favoritt Dire Straits låt, men soloen når aldri de høyder som soloen i Stairway to Heaven.

 

Henrik

[Dorian Gray]

Kan man virkelig bryte en solo ned til det tekniske, og deretter subjektivt bedømme hvor god den er utifra fancypants ord som arpeggio og akkordprogresjon? Blir en mening om en solo mer korrekt om en forstår det tekniske bak det, eller er poenget med musikk å formidle noe emosjonelt?

 

Snakker vi fremkallelse av følelser, så er Freebird den beste sangen noensinne; ihvertfall for min del.