Straffeforfolge New York Times

[tom waits for alice]

Håper redaktøren i NY times og samtlige ansatte som arbeidet med denne reportasjen blir dømt og straffet for landsforræderi. Det skulle bare mangle når de sviker landet sitt på denne måten, makan til quislinger skal en lete lenge etter.

6392462[/snapback]

Ja, USA burde lærer av Sovjerunionen og Nord-Korea her. En fri presse er bare til bryderi. Vi kan like godt avskaffe dem og innføre statlig TV og aviser som kan fortelle folk hva de skal mene...

 

Geir

[Dotten]

Nå er det slik at selv i vårt eget land er det ulovlig å trykke statshemmeligheter. Det har lite med pressefrihet å gjøre, men det er slik at når noe blir gradert så er det fordi det kan skade landet vårt om det lekker ut.

 

6391982[/snapback]

Jeg tillater meg å være uenig. Det har alt med pressefrihet å gjøre. Det disse lovene sier er at noen ganger er "nasjonens interesse" overordnet pressefriheten. Og da kommer dilemmaet hvis det viser seg at slik sikkerhetsgradering benyttes av myndighetene til å klassifisere opplysninger som viser at de selv bryter lover eller menneskerettigheter som de er forpliktet av. I et demokratisk samfunn styrer de folkevalgte på mandat fra folket. Da må folket kunne kontrollere at de styrer etter det mandat de har fått. Derfor er pressefriheten viktig nok til å sidestilles "nasjonens interesser" etter min mening.

 

Unntakene skal være få og velbegrunnet, og vi må kunne stole på at de ikkke misbrukes. (Det kan vi opplagt ikke. Her i Norge unntas dokumenter fra offentligheten i alarmerende mengder, til tross for myndighetens løfter om det motsatte.)

 

Geir

6392736[/snapback]

 

Men det er for dette man har domstolene til. Og selvfølgelig er loven(nasjonens interesse) overordnet pressefriheten.

 

Man kan ikke gjemme seg bak pressefriheten til for eksempel å navngi alle offiserene i viktige stillinge og adressene deres, eller fortelle hvordan Norge sitt forsvar av oljeplatformer er organisert. Jeg formulerte meg kanskje dårlig, men det er ikke pressens frihet å ungå lovverket. Det er heller ikke pressens oppgave å avgjøre om loven misbrukes. Har The Times her brutt loven så er det rett og rimelig at det prøves for en domstol. Noe annet er forakt for lovverket. Om de bør dømmes er en annen diskusjon. Som jeg skrev;

 

Jeg regner med at USA har lignende lover og om denne informasjonen som The N.Y Times avslører er gradert innformasjon, så bryter man muligens loven.

 

jeg ser derfor overhodet ingen problemer med at man straffeforfølger avisen, om dette er tilfelle. For da kan domstolene avgjøre om dette er straffbart eller ikke.

 

Det finnes nok av tilfeller hvor media trykker statshemmeligheter, også her i Norge, uten at det har fått konsekvenser for media. Det er slikt som avgjøres indiviuelt. Men det fristiller hverken media for ansvar eller konsekvenser. Således er det riktig å prøve tvilstilfeller for domstolen. Så kan de avgjøre om landsforræderi eller brudd på loven har funnet sted. Bedre det enn at regjeringen eller pressen avgjør dette.

 

Den dag media skal få trykke statshemmeligheter uten frykt for represalier eller å bli stilt for ansvar er den dagen landenes sikkerhet er alvorlig i fare.

 

Håper redaktøren i NY times og samtlige ansatte som arbeidet med denne reportasjen blir dømt og straffet for landsforræderi. Det skulle bare mangle når de sviker landet sitt på denne måten, makan til quislinger skal en lete lenge etter.

6392462[/snapback]

Ja, USA burde lærer av Sovjerunionen og Nord-Korea her. En fri presse er bare til bryderi. Vi kan like godt avskaffe dem og innføre statlig TV og aviser som kan fortelle folk hva de skal mene...

 

Geir

6392759[/snapback]

 

Nå tar jeg ikke stilling i denne saken, men mener du redaktører og journalister skal være fristilt sikkerhetsloven? Bare lurer

[Aldrack]

Den gylne middelvei gjelder vel her som så ofte ellers

[tom waits for alice]

Men det er for dette man har domstolene til. Og selvfølgelig er loven(nasjonens interesse) overordnet pressefriheten.

 

Man kan ikke gjemme seg bak pressefriheten til for eksempel å navngi alle offiserene i viktige stillinge og adressene deres, eller fortelle hvordan Norge sitt forsvar av oljeplatformer er organisert. Jeg formulerte meg kanskje dårlig, men det er ikke pressens frihet å ungå lovverket.

Nei, men lovverket er ikke statisk. Myndighetene har en egeninteresse her. Om de interessene ikke utfordres, blir lovverket stadig mer restriktivt. Noen må rett og slett ta støyten for å sikre en fornuftig grenseoppgang. Kun gjennom at lovene testes får vi se om de samsvarer med folkemeningen.

 

Det er heller ikke pressens oppgave å avgjøre om loven misbrukes.

Men det er definitivt pressens oppgave å avsløre slikt misbruk. Hvem skulle ellers gjøre det?

 

Har The Times her brutt loven så er det rett og rimelig at det prøves for en domstol. Noe annet er forakt for lovverket. Om de bør dømmes er en annen diskusjon. [snip...] Jeg ser derfor overhodet ingen problemer med at man straffeforfølger avisen, om dette er tilfelle. For da kan domstolene avgjøre om dette er straffbart eller ikke.

Ja, det er rimelig at det prøves for en domstol. Problemet her er begrunnelsen:

 

- Det er på høy tid at både det amerikanske folk og The New York Times innser at vi er i krig, og at det ikke er opp til dem selv å avgjøre hva som skal offentliggjøres, sier King.

Republikanerne bruker 9/11 til å kneble hevdvunne rettigheter i det amerikanske samfunn. Hvis avisene skal spørre det Hvite Hus om lov før de trykker noen ting kan man tenke seg hvor mye som er igjen av den kritiske pressen.

 

Den dag media skal få trykke statshemmeligheter uten frykt for represalier eller å bli stilt for ansvar er den dagen landenes sikkerhet er alvorlig i fare.

6392846[/snapback]

Og den dagen staten får bestemme hva pressen skal skrive, er demokratiet i like alvorlig fare. Dette er ikke sort og hvitt, Dotten. Her står ulike samfunnsinteresser opp mot hverandre, og problemet er å balansere dem. Den dagen "nasjonens interesser" er viktigere enn pressefriheten kan vi like godt avskaffe den, sånn for sikkerhets skyld.

 

Geir

[Dotten]

Nei, men lovverket er ikke statisk. Myndighetene har en egeninteresse her. Om de interessene ikke utfordres, blir lovverket stadig mer restriktivt. Noen må rett og slett ta støyten for å sikre en fornuftig grenseoppgang. Kun gjennom at lovene testes får vi se om de samsvarer med folkemeningen.

Noe jeg heller aldri har sagt noe imot. Således skjønner jeg fint lite når folk reagerer om noen vil prøve det de mener er lovbrudd for domstolen.

 

Det er heller ikke pressens oppgave å avgjøre om loven misbrukes.

Men det er definitivt pressens oppgave å avsløre slikt misbruk. Hvem skulle ellers gjøre det?

Nå er det en viktig funksjon, men å tro at de er de eneste som avslører misbruk er å ha liten tillit til menneskene som har tilgang til slik informasjon. Er nok av tilfeller hvor informasjon blir degradert fordi man finner graderingen feil. Uten noen form for innblandelse av media. De som har mulighet til å gradere informasjon har langt mer kompetanse og innsikt i dette enn media har. Vi har kontrollrutiner i vårt system, jeg regner med USA har det samme.

 

Har The Times her brutt loven så er det rett og rimelig at det prøves for en domstol. Noe annet er forakt for lovverket. Om de bør dømmes er en annen diskusjon. [snip...] Jeg ser derfor overhodet ingen problemer med at man straffeforfølger avisen, om dette er tilfelle. For da kan domstolene avgjøre om dette er straffbart eller ikke.

Ja, det er rimelig at det prøves for en domstol. Problemet her er begrunnelsen:

 

- Det er på høy tid at både det amerikanske folk og The New York Times innser at vi er i krig, og at det ikke er opp til dem selv å avgjøre hva som skal offentliggjøres, sier King.

 

Det er ikke media sin oppgave å avgjøre dette, så jeg ser ikke hva som er problemet. Om noen graderer innformasjon så er det ikke slik at media kan avgjøre at dette ikke bør være gradert. Siden når skal media avgjøre hvilken informasjon som oppfyller kravene til å bli gradert? Dette er det fagpersonell med den nødvendige innsikt og udtannding som gjør. Media kan gjerne overprøve dette eller utfordre det, men da finner jeg det merkelig at noen faktisk reagerer om dette blir prøvd for domstolen.

 

Republikanerne bruker 9/11 til å kneble hevdvunne rettigheter i det amerikanske samfunn. Hvis avisene skal spørre det Hvite Hus om lov før de trykker noen ting kan man tenke seg hvor mye som er igjen av den kritiske pressen.

 

Hvorfor skal de spørre det hvite hus? Om noe er gradert, så er det i følge loven ulovlig å publisere det, enten der er med vitende eller uforskyldt. Det er ikke bare bare å graderere noe, det finnes faktisk lovverk for det også.

 

Og den dagen staten får bestemme hva pressen skal skrive, er demokratiet i like alvorlig fare. Dette er ikke sort og hvitt, Dotten. Her står ulike samfunnsinteresser opp mot hverandre, og problemet er å balansere dem. Den dagen "nasjonens interesser" er viktigere enn pressefriheten kan vi like godt avskaffe den, sånn for sikkerhets skyld.

 

Nei det er ikke sort og hvitt. Derfor finner jeg det merkelig at du kan sammenligne et slikt lovverk med tilstander i Sovjetunionen og Nord-Korea. Om ikke det er en svart hvit fremstilling så vet ikke jeg. Vi har hatt dette lovverket lenge og jeg ser ikke de tilstandene du beskriver her. Jeg kan spørre deg igjen; Mener du redaktører og journalister skal være fristilt sikkerhetsloven?

 

Vi har et lovverk, journalister og redaktører er ikke fristilt dette lovverket. Derfor er det bare rett og rimelig at man prøver det man anser som overtramp for en domstol.

[tom waits for alice]

Noe jeg heller aldri har sagt noe imot. Således skjønner jeg fint lite når folk reagerer om noen vil prøve det de mener er lovbrudd for domstolen.

Enig. Men det er ved og merke seg at myndighetene ikk ehar sagt noe som helst om at det er et lovbrudd. Hadde de vært det hadde de vel fortalt NYT at de ville bli anmeldt. Det myndighetene sa var:

 

- Disse avsløringene handler om kildene og metodene som brukes. Det kan bare hjelpe terroristene, og det kan bare gjøre vår jobb vanskeligere. Det er en stor skuffelse, og det er beklagelig. Vi forsøkte å fraråde folk å trykke denne historien, sa handelsminister John Snow før helgen.

 

At det var et lovbrudd var noe kongressrepresentantene påstår, og det med en tydelig politisk agenda:

 

- The New York Times setter sin egen arrogante, elitistiske, venstreorienterte dagsorden foran det amerikanske folks interesser, tordnet King i et intervju med Fox News søndag.

 

Men det er definitivt pressens oppgave å avsløre slikt misbruk. Hvem skulle ellers gjøre det?

Nå er det en viktig funksjon, men å tro at de er de eneste som avslører misbruk er å ha liten tillit til menneskene som har tilgang til slik informasjon.

Ja, men uten media har ikke de som avslører misbruket særlig makt.

 

Er nok av tilfeller hvor informasjon blir degradert fordi man finner graderingen feil. Uten noen form for innblandelse av media. De som har mulighet til å gradere informasjon har langt mer kompetanse og innsikt i dette enn media har. Vi har kontrollrutiner i vårt system, jeg regner med USA har det samme.

Selvsagt. Men her snakket vi om misbruk. Altså de situasjonene når det systemet ikke fungerer. Det er en grunn til at bukken ikke skal passe havresekken. Jamnfør begrepet whistleblower...

 

Det er ikke media sin oppgave å avgjøre dette, så jeg ser ikke hva som er problemet. Om noen graderer innformasjon så er det ikke slik at media kan avgjøre at dette ikke bør være gradert. Siden når skal media avgjøre hvilken informasjon som oppfyller kravene til å bli gradert? Dette er det fagpersonell med den nødvendige innsikt og udtannding som gjør. Media kan gjerne overprøve dette eller utfordre det, men da finner jeg det merkelig at noen faktisk reagerer om dette blir prøvd for domstolen.

Bukken og havresekken igjen...

 

Hvorfor skal de spørre det hvite hus? Om noe er gradert, så er det i følge loven ulovlig å publisere det, enten der er med vitende eller uforskyldt. Det er ikke bare bare å graderere noe, det finnes faktisk lovverk for det også.

Fordi de tydeligvis mente at det var galt av NYT å trykke det, uavhengig av om det var uovlig.

 

Nei det er ikke sort og hvitt. Derfor finner jeg det merkelig at du kan sammenligne et slikt lovverk med tilstander i Sovjetunionen og Nord-Korea. Om ikke det er en svart hvit fremstilling så vet ikke jeg. Vi har hatt dette lovverket lenge og jeg ser ikke de tilstandene du beskriver her. Jeg kan spørre deg igjen; Mener du redaktører og journalister skal være fristilt sikkerhetsloven?

Det var du som startet, Dotten: "Den dag media skal få trykke statshemmeligheter uten frykt for represalier eller å bli stilt for ansvar er den dagen landenes sikkerhet er alvorlig i fare." jeg presenterte bare den motsatte ytterlighet.

 

Om tilstandene eksisterer kan diskuteres.

 

Nei, jeg mener ikke at pressefolk skal være hevet over loven. Men jeg forsvarer deres rett til å prøve hvor lovens grenser går.

 

Geir

Endret 27. juni 2006 av tom waits for alice

[kyrsjo]

Nå er det jo slik at selv om det eksisterer sikkerhetslovgivning kan man ikke automatisk akseptere alle de begrensninger som følger av en slik lov. Dersom staten drev på med hemmelig tortur av fanger ville det selvsagt ikke vært ulovlig å lage avisartikler om dette.

 

Det som er viktig i slike saker er vel å ha tilfredsstillende lovhjemler og kontrollrutiner for å hindre myndighetsmisbruk.

6392574[/snapback]

 

Dersom Norge hadde drevet med hemmelig fangetortur hadde det etter all sansynlig vært ulovlig å skrive om det, etter de reglene som har blitt listet opp høyere opp, og også vil jeg tro at dersom dette hadde vært noe som foregikk, hadde vi vært et langt mindre sivilisert/demokratisk land enn vi faktisk er.

 

Når det er sagt, håper jeg virkelig alle de store avisene hadde gitt f. i en slik lov og trykket det over hele førstesiden. Det er bedre å stikke hull på byllen enn å la den vokse seg større.

 

Nå er det slik at selv i vårt eget land er det ulovlig å trykke statshemmeligheter. Det har lite med pressefrihet å gjøre, men det er slik at når noe blir gradert så er det fordi det kan skade landet vårt om det lekker ut.

 

6391982[/snapback]

Jeg tillater meg å være uenig. Det har alt med pressefrihet å gjøre. Det disse lovene sier er at noen ganger er "nasjonens interesse" overordnet pressefriheten. Og da kommer dilemmaet hvis det viser seg at slik sikkerhetsgradering benyttes av myndighetene til å klassifisere opplysninger som viser at de selv bryter lover eller menneskerettigheter som de er forpliktet av. I et demokratisk samfunn styrer de folkevalgte på mandat fra folket. Da må folket kunne kontrollere at de styrer etter det mandat de har fått. Derfor er pressefriheten viktig nok til å sidestilles "nasjonens interesser" etter min mening.

 

Unntakene skal være få og velbegrunnet, og vi må kunne stole på at de ikkke misbrukes. (Det kan vi opplagt ikke. Her i Norge unntas dokumenter fra offentligheten i alarmerende mengder, til tross for myndighetens løfter om det motsatte.)

 

Geir

6392736[/snapback]

 

Men det er for dette man har domstolene til. Og selvfølgelig er loven(nasjonens interesse) overordnet pressefriheten.

 

Man kan ikke gjemme seg bak pressefriheten til for eksempel å navngi alle offiserene i viktige stillinge og adressene deres, eller fortelle hvordan Norge sitt forsvar av oljeplatformer er organisert. Jeg formulerte meg kanskje dårlig, men det er ikke pressens frihet å ungå lovverket. Det er heller ikke pressens oppgave å avgjøre om loven misbrukes. Har The Times her brutt loven så er det rett og rimelig at det prøves for en domstol. Noe annet er forakt for lovverket. Om de bør dømmes er en annen diskusjon. Som jeg skrev;

 

Offentliggjøring av forsvarsplaner for oljeplatformer etc. er neppe interesant å utlevere uansett, med mindre de inneholder noe sykt noe (f.eks. "dersom vi ikke greier å holde forsvaret, tøm all oljen på havet og skyld på anngriper"). I så fall er det i offentlighetens interesse at en slik plan offentliggjøres. Så får man heller ta oppvasken i retten etterpå - det er ikke alltid rettsystemet (spesiellt i en eventuell markspist stat) er på linje med det moralsk riktige, og det er ikke alltid det moralsk riktige er entydig.

 

Jeg regner med at USA har lignende lover og om denne informasjonen som The N.Y Times avslører er gradert innformasjon, så bryter man muligens loven.

 

jeg ser derfor overhodet ingen problemer med at man straffeforfølger avisen, om dette er tilfelle. For da kan domstolene avgjøre om dette er straffbart eller ikke.

 

Det finnes nok av tilfeller hvor media trykker statshemmeligheter, også her i Norge, uten at det har fått konsekvenser for media. Det er slikt som avgjøres indiviuelt. Men det fristiller hverken media for ansvar eller konsekvenser. Således er det riktig å prøve tvilstilfeller for domstolen. Så kan de avgjøre om landsforræderi eller brudd på loven har funnet sted. Bedre det enn at regjeringen eller pressen avgjør dette.

 

Den dag media skal få trykke statshemmeligheter uten frykt for represalier eller å bli stilt for ansvar er den dagen landenes sikkerhet er alvorlig i fare.

 

Håper redaktøren i NY times og samtlige ansatte som arbeidet med denne reportasjen blir dømt og straffet for landsforræderi. Det skulle bare mangle når de sviker landet sitt på denne måten, makan til quislinger skal en lete lenge etter.

6392462[/snapback]

Ja, USA burde lærer av Sovjerunionen og Nord-Korea her. En fri presse er bare til bryderi. Vi kan like godt avskaffe dem og innføre statlig TV og aviser som kan fortelle folk hva de skal mene...

 

Geir

6392759[/snapback]

 

Nå tar jeg ikke stilling i denne saken, men mener du redaktører og journalister skal være fristilt sikkerhetsloven? Bare lurer

6392846[/snapback]

 

Jeg tviler på at en totalitær stat er å foretrekke framfor nederlag av ett eller annet slag.

[Dotten]

Enig. Men det er ved og merke seg at myndighetene ikk ehar sagt noe som helst om at det er et lovbrudd. Hadde de vært det hadde de vel fortalt NYT at de ville bli anmeldt. Det myndighetene sa var:

*snip*

 

Selvfølgelig har ikke myndighetene sagt noe, det tok jeg også forbehold om. Nå er det slik at i 90% av tilfellene hvor slik informasjon kommer i pressen så går ikke myndighetene ut og bekrefter/avkrefter informasjonen. Hvorfor er temmelig innlysende, men jeg kan utdype:

 

a. Fordi det da bekrefter/avkrefter at informasjonen stemmer, noe som ikke tjener myndighetene, da det er å gi innformasjonen som gavepakke til de som ikke skal ha den.

b. Fordi det gir ekstra oppmerksomhet til informasjonen. Noe som ikke tjener myndighetene.

 

Derfor er det normalt at man ikke reagerer. Nylig ble det satt fokus mot sikkerheten av oljeplattformene. Her gikk ikke forsvaret ut og bekreftet om det stemte at den hadde det nivået som media spekulerte i. Dette er gradert informasjon og således er det idioti av myndighetene å bekrefte eller avkrefte dette, da det i begge tilfeller vil gi eventuelle terrorister informasjon de kan bruke.

 

Her kan det fort være at NYT har anskaffet seg gradert informasjon,muligens har de aktivt gått inn for det. Det er da ikke bare kompromittering, men da også spionasje. Om dette er tilfellet, hvor mye annen informasjon kan de ha anskaffet seg som de aldri har trykket?

 

Så skal det være slik at media skal fritt få lov til å bruke spionasje uten represalier? Tenk deg da hvor mye informasjon journalister, som hverken er klarert eller har behov for innformasjonen, da kan sitte igjen med?

 

Er nok av tilfeller hvor informasjon blir degradert fordi man finner graderingen feil. Uten noen form for innblandelse av media. De som har mulighet til å gradere informasjon har langt mer kompetanse og innsikt i dette enn media har. Vi har kontrollrutiner i vårt system, jeg regner med USA har det samme.

Selvsagt. Men her snakket vi om misbruk. Altså de situasjonene når det systemet ikke fungerer. Det er en grunn til at bukken ikke skal passe havresekken. Jamnfør begrepet whistleblower...

 

Det er ikke media sin oppgave å avgjøre dette, så jeg ser ikke hva som er problemet. Om noen graderer innformasjon så er det ikke slik at media kan avgjøre at dette ikke bør være gradert. Siden når skal media avgjøre hvilken informasjon som oppfyller kravene til å bli gradert? Dette er det fagpersonell med den nødvendige innsikt og udtannding som gjør. Media kan gjerne overprøve dette eller utfordre det, men da finner jeg det merkelig at noen faktisk reagerer om dette blir prøvd for domstolen.

Bukken og havresekken igjen...

 

Dette unnlater media ingenting. Det er slik at det er to forutsetninger for at noen skal ha tilgang til slik innformasjon. Man må ha tjenestlig behov og man må ha sikkerhetsklarering. Noe annet er å sette nasjonens sikkerhet i fare. Det blir da en umulighet å ha noen private personer som kontrollorgan, man kan ikke gi mennesker uten hverken sikkerhetsklarering eller behov tilgang til innformasjon som kan bety liv eller død for mennesker i gale hender.

Myndighetene har sine rutiner, jeg opplever i ny og ne at jeg må rapportere innformasjon som er feilgradert. Igjen, det er ikke bare bare å gradere informasjon. Å gi tilgang til slik informasjon til mennesker som hverken er klarert eller har tjenestlig behov er som å be om å kompromittere informasjonen.

 

Så det får gjerne bli som bukken og havresekken, men det er prisen å betale for å ungå kompromittering. Jeg jobber med dette daglig og jeg de rutinene som er fungerer mer enn tilfredsstillende. Hva amerikanerne angår vet jeg ikke. Å gi noen andre tilgang til slik informasjon, som de ikke har behov for er farlig. I ytterste konsekvens kan det koste liv.

 

Jeg ser ikke hvorfor media skal ha frikort til aktivt å få lov til å anskaffe seg slik informasjon for å foreta en vurdering "på vegne av offentligheten". Spionasje er og forblir spionasje, og jeg tviler på at det er mange journalister som tilfredsstiller kravene til å få sikkerhetsklarering.

 

 

 

Nei det er ikke sort og hvitt. Derfor finner jeg det merkelig at du kan sammenligne et slikt lovverk med tilstander i Sovjetunionen og Nord-Korea. Om ikke det er en svart hvit fremstilling så vet ikke jeg. Vi har hatt dette lovverket lenge og jeg ser ikke de tilstandene du beskriver her. Jeg kan spørre deg igjen; Mener du redaktører og journalister skal være fristilt sikkerhetsloven?

Det var du som startet, Dotten: "Den dag media skal få trykke statshemmeligheter uten frykt for represalier eller å bli stilt for ansvar er den dagen landenes sikkerhet er alvorlig i fare." jeg presenterte bare den motsatte ytterlighet.

 

Nå henviste jeg til dette innlegget hvor du sammenligner det å få journalistene dømt med å få Nord-Korea tilstander, ikke det du svarte meg

 

 

 

Offentliggjøring av forsvarsplaner for oljeplatformer etc. er neppe interesant å utlevere uansett, *snip*

 

Her tar du feil. Nylig var det en artikkel som hevdet forsvsaret av oljeplattformene var for dårlig. Var vel i Vi Menn. Forsvaret kunne selvfølgelig ikke bekrefte eller avkrefte dette, noe som sier seg selv.

 

Jeg tviler på at en totalitær stat er å foretrekke framfor nederlag av ett eller annet slag.

6393720[/snapback]

 

 

Det er ikke snakk om å ha en totalitær stat å nekte spionasje og offentligjøring av gradert informasjon.

 

Om en avis aktivt går inn for å anskaffe seg gradert informasjon så er det uansett spionasje. Hvem vet hvor mye innformasjon de sitter på som de ikke finner verdt å trykke, kanskje fordi det kan koste soldater livet? Anskaffet via spionasje. Men selv om de ikke trykker det så sitter de uansett på informasjon som de hverken har tjenestlig behov for eller klarering for å sitte på. Og det er en kompromittering og sannsynligheten for at informasjonen lekker ut er enda større.

 

Aviser er opptatt av å selge aviser. Det er ikke akkurat betryggende om de skal ha fritt spillerom til å bedrive spionasje eller avgjøre hvilken gradert informasjon som ikke fortjener å være gradert

 

Det er merkverdig at folk er så skeptisk til at det offentlige sitter på gradert informasjon, men ikke har noe imot om det ligger på VG sin datamaskin.

[JuGeun]

Dette unnlater media ingenting. Det er slik at det er to forutsetninger for at noen skal ha tilgang til slik innformasjon. Man må ha tjenestlig behov og man må ha sikkerhetsklarering. Noe annet er å sette nasjonens sikkerhet i fare. Det blir da en umulighet å ha noen private personer som kontrollorgan, man kan ikke gi mennesker uten hverken sikkerhetsklarering eller behov tilgang til innformasjon som kan bety liv eller død for mennesker i gale hender.

Hvem kontrollerer statens kontrollorgan? Hvem kontrollerer at staten gjør hva som er innenfor dens fullmakter? Pressens rolle som vaktbikkje tilsier at en nettopp _må_ få fatt på informasjon som ikke var ment for deres øyne _nettopp_ for å avsløre statlig maktmisbruk. Å kalle dette spionasje blir kun retorikk, motivet nettopp er å tilse at at de som er satt til å styre ikke misbruker sin posisjon; en beskytter folket og deres rettigheter.

 

 

 

Det er ikke snakk om å ha en totalitær stat å nekte spionasje og offentligjøring av gradert informasjon.

 

Om en avis aktivt går inn for å anskaffe seg gradert informasjon så er det uansett spionasje. Hvem vet hvor mye innformasjon de sitter på som de ikke finner verdt å trykke, kanskje fordi det kan koste soldater livet? Anskaffet via spionasje. Men selv om de ikke trykker det så sitter de uansett på informasjon som de hverken har tjenestlig behov for eller klarering for å sitte på. Og det er en kompromittering og sannsynligheten for at informasjonen lekker ut er enda større.

 

Aviser er opptatt av å selge aviser. Det er ikke akkurat betryggende om de skal ha fritt spillerom til å bedrive spionasje eller avgjøre hvilken gradert informasjon som ikke fortjener å være gradert

 

Det er merkverdig at folk er så skeptisk til at det offentlige sitter på gradert informasjon, men ikke har noe imot om det ligger på VG sin datamaskin.

6394616[/snapback]

All den tid det er staten som definerer hva som er "statshemmeligheter" og du mener alt som avslører sådanne er spionasje, lukter det veldig totalitært av en stat hvor det å stille spørsmålstegn, grave lenger enn de offisielle pressemeldingene og se hvorvidt makthaverne gjør som de skal og som de sier, skal være ulovlig og straffeforfølges. Nyansene er langt større enn som så, og det er langt større forskjell på å avsløre identiteten til eksempelvis spesialstyrker og det å avsløre f.eks. en hemmelig torturleir drevet av de samme styrkene (hypotetisk eksempel). Begge avsløringene ville vært spionasje i din ordbok, men forskjellen på dem er åpenbar.

 

Selv liker jeg formelen som benyttes under EMD: "nødvendig i et demokratisk samfunn".

 

Og jeg syns faktisk ikke det nødvendigvis er mer skremmende at en journalist har sett og har tilgang til gradert informasjon, og jeg anser det som til tider nødvendig ut fra tjenestlig behov for dem å nettopp skaffe seg innsikt i slik informasjon, vurdere den og om nødvendig offentliggjøre innhold. Jeg stoler ikke utelukkende på at mekanismene innad i maktapparatet fungerer, da det har vist seg gang på gang å ikke være tilfelle, og vil forekomme igjen.

[Dahl]

Det er vel Uniting and Strengthening America by Providing Appropriate Tools Required to Intercept and Obstruct Terrorism Act of 2001 aka USA PATRIOT Act som gir de "lov" til slike handlinger (dette var faktisk et spørsmål, ikke heng meg om jeg tar feil)?

6386159[/snapback]

A.k.a. loven ingen av kongressmedlemmene leste.

[Dotten]

Hvem kontrollerer statens kontrollorgan? Hvem kontrollerer at staten gjør hva som er innenfor dens fullmakter? Pressens rolle som vaktbikkje tilsier at en nettopp _må_ få fatt på informasjon som ikke var ment for deres øyne _nettopp_ for å avsløre statlig maktmisbruk. Å kalle dette spionasje blir kun retorikk, motivet nettopp er å tilse at at de som er satt til å styre ikke misbruker sin posisjon; en beskytter folket og deres rettigheter.

 

Det er i hvert fall ikke noe som bør overlates til mennesker som ikke er klarert. De som har tilgang til slik innformasjon kan ikke engang ha en betalingsanmerkning, man er enormt nøye på dette. Om da Ola Normann i VG skal ha tilgang til slik innformasjon sier seg selv å bli farlig.

 

Om en avis aktivt går inn for å anskaffe seg innformasjon som er gradert er dette forræderi og spionasje. For hvorfor i all verden skal Ola i VG med ett sitte på innformasjon som er til fare for landets sikkerhet, med unnskyldning at man skal "beskytte folkets rettigheter"?

 

De som har tilgang til slik innformasjon er pliktet å anmelde forhold som strider med norsk lov. Om jeg kommer over innformasjon som viser at myndighetene bryter norsk lov så er det ikke slik at jeg ikke kan foreta meg noe. Da blir slikt anmeldt. Og om du har liten tiltro til folk i slike stillinger så er det merkverdig.

 

Hvem skal man ha mest tillit til, en person man har brukt titusener, til tider hundretusenvis av kroner for å sjekke opp og gi sikkerhetsklarering, eller journalisten Ola som ikke er annet enn fylt krav til å bli journalist? Hvorfor i all verden skal man tillate at Ola anskaffer seg informasjon som kan være kritisk for landets sikkerhet?

 

Man kan dokumentere at mennesker med sikkerhetsklarering er høyst troverdige og pålitelige. Det er hele poenget med å klarere mennesker. Det kan man ikke om Ola i VG. Hans troverdighet kan for alt man vet være like mye verdt som Ali i Al Quida.

 

 

All den tid det er staten som definerer hva som er "statshemmeligheter" og du mener alt som avslører sådanne er spionasje, lukter det veldig totalitært av en stat hvor det å stille spørsmålstegn, grave lenger enn de offisielle pressemeldingene og se hvorvidt makthaverne gjør som de skal og som de sier, skal være ulovlig og straffeforfølges. Nyansene er langt større enn som så, og det er langt større forskjell på å avsløre identiteten til eksempelvis spesialstyrker og det å avsløre f.eks. en hemmelig torturleir drevet av de samme styrkene (hypotetisk eksempel). Begge avsløringene ville vært spionasje i din ordbok, men forskjellen på dem er åpenbar.

 

Det er ikke min ordbok, det er og forblir spionasje. Om noen anskaffer seg detaljert innformasjon om norges styrker i utlandet i sin søken etter noe muffens så er det en livsfarlig kompromittering. Om man mener myndighetenes kontrollrutiner er for dårlig kan pressen gjerne sette søkelyset på det, men at en journalist som ikke er kontrollert overhodet skal ha tilgang til slik innformasjon er absurd. Da kan man like greit legge alt ut på nettet. Sist jeg sjekket gjennomførte ikke media sikkerhetssjekk av sine ansatte.

 

Og jeg syns faktisk ikke det nødvendigvis er mer skremmende at en journalist har sett og har tilgang til gradert informasjon, og jeg anser det som til tider nødvendig ut fra tjenestlig behov for dem å nettopp skaffe seg innsikt i slik informasjon, vurdere den og om nødvendig offentliggjøre innhold. Jeg stoler ikke utelukkende på at mekanismene innad i maktapparatet fungerer, da det har vist seg gang på gang å ikke være tilfelle, og vil forekomme igjen.

 

Når man opplever daglig hvordan media setter liv og materiell i fare med idiotiske artikler så kan jeg ikke si meg enig. Media viser klart at de ikke kan håndtere slik innformasjon, de har ikke kvalifikasjonene som er nødvendig. Det kunne således være en fordel å sikkerhetsklarere alle journalister, men jeg regner med at det vil medføre at de fleste av dem får fyken. 98% av forsvaret har ikke tilgang til den innformasjonen jeg f.eks. på en tid hadde tilgang til. Selv om de var klarert hadde man ikke tjenestlig behov. Jeg kan garantere at media ikke tilfredsstiller noen av kravene.

 

Man gir ikke mennesker som ikke kan dokumentere hverken pålitelighet, troverdighet eller kompetanse til å håndtere slik innformasjon. Selv de fleste ansatte blant myndighetene har ikke denne kompetansen.

 

For å vise hva mennesker som sitter på slik innformasjon må gjennomgå av kontroll:

 

Sikkerhetsklarering skal bare gis eller opprettholdes dersom det ikke foreligger rimelig tvil om vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet. Ved avgjørelse om sikkerhetsmessig skikkethet skal det bare legges vekt på forhold som er relevante for å vurdere vedkommendes pålitelighet, lojalitet og sunne dømmekraft i forhold til behandling av skjermingsverdig informasjon. Opplysninger om følgende forhold kan tillegges betydning:

 

a. Spionasje, planlegging eller gjennomføring av sabotasje, attentat eller lignende, og forsøk på slik virksomhet. 

b. Straffbare handlinger eller forberedelser eller oppfordringer til slike. 

c. Forhold som kan lede til at vedkommende selv eller nærstående personer som er knyttet til vedkommende ved familiebånd, utsettes for trusler som innebærer fare for liv, helse, frihet eller ære med risiko for å kunne presse vedkommende til å handle i strid med sikkerhetsmessige interesser. 

d. Forfalskning av, eller feilaktig eller unnlatt fremstilling om, faktiske forhold som vedkommende måtte forstå er av betydning for sikkerhetsklareringen. 

e. Misbruk av alkohol eller andre rusmidler. 

f. Enhver sykdom som på medisinsk grunnlag anses å kunne medføre forbigående eller varig svekkelse av pålitelighet, lojalitet eller sunn dømmekraft. 

g. Kompromittering av skjermingsverdig informasjon, brudd på gitte sikkerhetsbestemmelser, nektelse av å gi personopplysninger om seg selv, unnlatelse av å gi autorisasjonsansvarlig løpende underretning om egne forhold av betydning for sikkerheten, nektelse av å gi taushetsløfte, tilkjennegivelse av ikke å ville være bundet av taushetsløfte eller nektelse av å delta i sikkerhetssamtale. 

h. Økonomiske forhold som kan friste til utroskap. 

i. Forbindelse med innen- eller utenlandske organisasjoner som har ulovlig formål, som kan true den demokratiske samfunnsordenen eller som anser vold eller terrorhandlinger som akseptable virkemidler. 

j. Manglende mulighet for gjennomføring av en tilfredsstillende personkontroll. 

k. Tilknytning til andre stater. 

l. Andre forhold som kan gi grunn til å frykte at vedkommende vil kunne opptre i strid med sikkerhetsmessige interesser. 

 

       Politisk engasjement, herunder medlemskap i, sympati med eller aktivitet for lovlige politiske partier eller organisasjoner og annet lovlig samfunnsengasjement, skal ikke ha betydning for vurdering av en persons sikkerhetsmessige skikkethet.

 

       Klareringsavgjørelser skal baseres på en konkret og individuell helhetsvurdering av de foreliggende opplysninger. Klareringsmyndigheten skal påse at klareringssaken er så godt opplyst som mulig før avgjørelse fattes. Sikkerhetssamtale skal gjennomføres der dette ikke anses som åpenbart unødvendig.

 

       Negative opplysninger om nærstående personer, jf. § 20 tredje ledd, skal bare tas i betraktning dersom det antas at nærståendes forhold vil kunne påvirke vedkommendes sikkerhetsmessige skikkethet.

 

       I særlige tilfeller kan det settes vilkår for sikkerhetsklarering.

 

Jeg skulle likt å se journalistkorpset kunne vise til samme standard. Du kan gjerne mene de har tjenestlig behov, men det har de ikke. Og de fyller garantert ikke kravene til å bli sikkerhetsklarert, ei heller finnes det noen av media sinne oppbevaringssteder som tilfredsstiller kravene til å oppbevare slik innformasjon.

 

Det er helt absurd at media, som man overhodet ikke vet er skikket til å ha slik innformasjon, skal ha innsyn eller lov til å anskaffe seg slik innformasjon. Selv kongen eller forsvarssjefen slipper ikke inn på min arbeidsplass uten spesifikt behov, ikke pokker om en ukjent jypling i media skal ha det. Og prøver de å anskaffe slik innformasjon så bør de hives bak låste dører i lang tid. Man risikerer ikke livet til både sivile og soldater fordi noen i media tror de har rett på å vite alt som foregår.

 

Å la media få sitte på slik innformasjon er absurd. Det er like trygt for meg å overlate slik innformasjon til naboen min, som jeg overhodet ikke kjenner. Media har klart vist at de ikke er istand til å håndtere slik innformasjon og er som Bambi på isen titt og ofte. Bare synd vi ikke kan gå ut og påpeke de spesifikke tilfellene, da det i seg selv er med på å kompromittere informasjon. Men det er en skam å se hvor udugelig media faktisk er i slik sammenheng, man skulle tro de manglet evne til å tenke konsekvenser. Det kunne vært en ide å sende dem på kursing om slikt.

[2ern]

Men Dotten, det er at overhodet ikke media som er problemet. Det er de utro tjenerne som lekker slik informasjon til media. Dessuten så så sier det jo også litt om norges forsvar (ikke at det er det vi diskuterer her) at de lar vernepliktige behandle høyt gradert informasjon.

 

Edit:

 

HEMMELIG nyttes dersom det alvorlig kan skade Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.

 

Dette er den klareringen de fleste vernepliktige har i dag, og det at forsvaret faktisk lar så mange unge vernepliktige behandle slik informasjon synes jeg er ganske kritikkverdig.

Endret 27. juni 2006 av 2ern

[Dotten]

Men Dotten, det er at overhodet ikke media som er problemet. Det er de utro tjenerne som lekker slik informasjon til media. Dessuten så så sier det jo også litt om norges forsvar (ikke at det er det vi diskuterer her) at de lar vernepliktige behandle høyt gradert informasjon.

 

Edit:

 

HEMMELIG nyttes dersom det alvorlig kan skade Norges eller dets alliertes sikkerhet, forholdet til fremmede makter eller andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser om informasjonen blir kjent for uvedkommende.

 

Dette er den klareringen de fleste vernepliktige har i dag, og det at forsvaret faktisk lar så mange unge vernepliktige behandle slik informasjon synes jeg er ganske kritikkverdig.

6395033[/snapback]

 

At menige blir klarert tilsier ikke at de er autorisert. Man kommer ingen vei med hemmelig klarering, man må i tillegg autoriseres. Og der er man streng på det. Er ikke mange menige som får tilgang til hemmelig informasjon. Utro tjener er et problem ja, det er derfor man har så strenge rutiner for å få inn færrest mulig råtne epler. Mer enn hva man kan si om media.

 

Og det er et problem om media tror de skal få ture frem og anskaffe seg enhver innformasjon de tror de har krav på. Hvem i (unnskyld uttrykket) helvete er det de tror de er som kan sette liv og nasjonale interesser i fare på den måten der. Man setter spørsmålstegn med myndighetenes kontrollrutiner, unnskyld meg, men hva har media å vise til? Hvilken kontroll har de utført på sine ansatte?De tror vel det er nok med Norman på pc'en og thats it. Om man bevisst går inn for å anskaffe seg gradert innformasjon så risikerer man å sette liv på spill. En journalist som man ikke kan gå god for skal ikke med ett sitte på gradert informasjon han hverken har kunnskap til å behandle, ei heller forståelse for hvordan den skal oppbevares. Å leke med liv og landets sikkerhet på en slik måte er skammelig, om det finner sted.

 

Jeg tar personlig min jobb veldig alvorlig, om en journalist kom snusende i sin leten etter informasjon for å "ivareta borgernes rettighet", så unnskyld meg, jeg bryr meg tvert. Jeg kan hverken gå god for hvem han er og hvor troverdig han er. Min lojalitet er til landet og dens borgere, ikke pokker om dette skal settes i fare fordi en journalist tror han har krav på å vite alt. For meg er han en forræder som, uansett hvor edle motiver han skulle hatt, risikerer å sette liv i fare. Man gir ikke bilnøklene til en 10 åring, ei heller gradert informasjon til noen som ikke vet å håndtere den, og ikke har behov for innformasjonen. Journalister som aktivt går inn for å anskaffe seg gradert informasjon er en skam, jeg håper og tror det er få av dem.

[2ern]

*snip*

 

Det er et sted mellom 100 og 200 meninge som blir autorisert for hemmelig hvert år. Har ingen nedksrevet kilde på det, men ble fortalt det av sjefen her hvor jeg tjenestegjør. Jeg mener hvertfall at kontrollen ikke er god nok. Flere av de folka jeg jobber sammen med ville jeg hvertfall ikke betrodd med særlig mye.

Har vel gått litt OT her nå, men poenget mitt er at det ikke er nødvendig å rase så mye over media, hovedproblemet er at personellkontrollen er for dårlig.

[Dotten]

Det er et sted mellom 100 og 200 meninge som blir autorisert for hemmelig hvert år. Har ingen nedksrevet kilde på det, men ble fortalt det av sjefen her hvor jeg tjenestegjør. Jeg mener hvertfall at kontrollen ikke er god nok. Flere av de folka jeg jobber sammen med ville jeg hvertfall ikke betrodd med særlig mye.

Har vel gått litt OT her nå, men poenget mitt er at det ikke er nødvendig å rase så mye over media, hovedproblemet er at personellkontrollen er for dårlig.

6395213[/snapback]

 

Hvor mange det er aner jeg ikke, men det trengs nå noen dusin i fregattvåpenet alene. Om noen av dem viser seg å ikke være skikket skal de fratas autorisjonen. Om det ikke fungerer noen steder så bør dette umiddelbart rapporteres til avdelingsleder eller nærmeste befal. Om du er ansatt i forsvaret og anser personkontrollen som dårlig så må du gi beskjed om dette. Gjør du ikke det så feiler man allerede der

[2ern]

Det er et sted mellom 100 og 200 meninge som blir autorisert for hemmelig hvert år. Har ingen nedksrevet kilde på det, men ble fortalt det av sjefen her hvor jeg tjenestegjør. Jeg mener hvertfall at kontrollen ikke er god nok. Flere av de folka jeg jobber sammen med ville jeg hvertfall ikke betrodd med særlig mye.

Har vel gått litt OT her nå, men poenget mitt er at det ikke er nødvendig å rase så mye over media, hovedproblemet er at personellkontrollen er for dårlig.

6395213[/snapback]

 

Hvor mange det er aner jeg ikke, men det trengs nå noen dusin i fregattvåpenet alene. Om noen av dem viser seg å ikke være skikket skal de fratas autorisjonen. Om det ikke fungerer noen steder så bør dette umiddelbart rapporteres til avdelingsleder eller nærmeste befal. Om du er ansatt i forsvaret og anser personkontrollen som dårlig så må du gi beskjed om dette. Gjør du ikke det så feiler man allerede der

6395232[/snapback]

 

Spørsmålet er om hvor langt man skal gå for å sørge for at folk ikke lekker ut informasjon. Skal vi ha "undercover" MP for å følge hver eneste bevegelse til alle FSR- eller MIF-utdannede soldater i Norge?

[Dotten]

Spørsmålet er om hvor langt man skal gå for å sørge for at folk ikke lekker ut informasjon. Skal vi ha "undercover" MP for å følge hver eneste bevegelse til alle FSR- eller MIF-utdannede soldater i Norge?

6395244[/snapback]

 

FSR og MIF folk har nok av kontrollorganer. Langt fler enn du aner. Svinn kan aldri unngås, det er utopi. Når man først er klarert og autorisert så går det på tillit. Men det skal uansett ikke mer enn å glemme å låse en dør eller ta to pils for mye på by'n før man kan risikere å miste autorisasjon og sikkerhetsklarering. De fleste 18 årige menige som blir klarert på det nivået er mer skikket enn 80% av befolkningen, selv mer enn en god del av befalene. Selv om de ikke er speidergutter.

[JuGeun]

Det er i hvert fall ikke noe som bør overlates til mennesker som ikke er klarert. De som har tilgang til slik innformasjon kan ikke engang ha en betalingsanmerkning, man er enormt nøye på dette. Om da Ola Normann i VG skal ha tilgang til slik innformasjon sier seg selv å bli farlig.

 

Om en avis aktivt går inn for å anskaffe seg innformasjon som er gradert er dette forræderi og spionasje. For hvorfor i all verden skal Ola i VG med ett sitte på innformasjon som er til fare for landets sikkerhet, med unnskyldning at man skal "beskytte folkets rettigheter"?

Det virker som du har en helt enhetlig oppfatning av hva som er gradert informasjon, uten å ta over deg de minste nyanser: alt er _kritisk_ for landets sikkerhet. Materiale som holdes skjult holdes skjult av en grunn, den grunnen er ikke alltid legitim, akkurat som forholdene informasjonen kan avdekke ikke alltid er legitim. Jeg sier ikke journalister skal ha fritt innsyn i alt som eksisterer av gradert informasjon, jeg sier at en av og til _må_ grave, en må se hva som skjuler seg i maktens korridorer, uavhengig av om dette er gradert eller ei.

 

Eksempel: norsk base- og atomvåpenpolitikk, en søyle i norsk politikk i etterkrigsperioden. En journalist får nyss om at Usa har utplassert atomvåpen i Norge, stikk i strid med konsensus over 60 år. Skal han toe sine hender fordi informasjonen han søker er gradert, nettopp fordi den søkes holdes skjult for folket? Skal en ikke avdekke overlagte løgner så lenge de begås av en myndighetsperson?

 

De som har tilgang til slik innformasjon er pliktet å anmelde forhold som strider med norsk lov. Om jeg kommer over innformasjon som viser at myndighetene bryter norsk lov så er det ikke slik at jeg ikke kan foreta meg noe. Da blir slikt anmeldt. Og om du har liten tiltro til folk i slike stillinger så er det merkverdig.

 

Hvem skal man ha mest tillit til, en person man har brukt titusener, til tider hundretusenvis av kroner for å sjekke opp og gi sikkerhetsklarering, eller journalisten Ola som ikke er annet enn fylt krav til å bli journalist? Hvorfor i all verden skal man tillate at Ola anskaffer seg informasjon som kan være kritisk for landets sikkerhet?

6395006[/snapback]

Siemens-saken har avdekket whistleblower-problematikken, og dette var i det sivile. I autoritære organisasjoner som e-tjenesten, forsvaret mm forsterkes kun de problematiske aspektene. At en er pliktet til å anmelde ulovlige forhold er en ting, rent gruppepsykologiske faktorer og lojalitetsproblemer spiller fort inn. Og hva som gjøres om man sier fra er en annen. Jeg har ikke tiltro til at mekanismene alltid fungerer, snarere tvert om, og det gjelder spesielt politisk betente saker. E-tjenesten i Norge har heller ikke det beste ryktet jf. Lund-kommisjonen. Eksempler på hemmelighold av kritiske forhold finnes det også et utall av. Men det er kun en side av problematikken. Poenget er, og det illustreres i din siste setning: alt som er gradert er ikke "kritisk for landets sikkerhet", alt som holdes skjult burde ikke holdes skjult og det som holdes skjult kan vise seg å ikke tåle offentlighetens lys. Da skal en ikke kunne spille jokeren "gradert - rikets sikkerhet - move on", nettopp fordi visse forhold angår flere enn klikken som det er brukt "hundretusenvis av kroner for å sjekke opp og gi sikkerhetsklarering", uten at jeg skal begi meg inn på vi/dem-mentaliteten implisitt i en slik inndeling i dette innlegget (dog perhaps later, av flere årsaker). (Og at alle som er sikkerhetsklarert er "høyst troverdige og pålitelige" er selvsagt direkte usannt)

[Aldrack]

Er det noen som kort kan si hva vi egentlig diskuterer her? Jeg klarer nemlig ikke helt å skille de ulike spørsmålene fra hverandre :s

[Dotten]

Det virker som du har en helt enhetlig oppfatning av hva som er gradert informasjon, uten å ta over deg de minste nyanser:

Gradert informasjon er definert. Det har enkelt og greit et stempel på seg(for å illustrere). Jeg ser mer nyansert på det enn de aller fleste og i motsetning til de aller fleste er jeg utdannet i feltet og har tatt for meg de fleste utfordringene med systemet. Jeg finner hele den setningen der malplassert. Om noen misbruker ordningen så har man ordninger for å plukke opp slikt. Man har også våre folkevalgte som kontrollerer slikt og departementer. Og folk "på gulvet" som kontrollerer andre veien. Skal man ta utenforstående inn i dette så kompromitterer man og hele poenget er borte.

 

Jeg tar jobben min seriøst og det kan få fatale konsekvenser om den ikke blir gjort skikkelig. Å være prinsippløs i den sammenheng er ikke veien å gå. En journalist kan mene han er folkets tjener så mye han vil, men i mine øyne er han like troverdig som Bin Laden, da han hverken er klarert eller autorisert. Han har således ingenting med slik innformasjon å gjøre og således vil jeg heller brenne i helvete enn å se vedkommende få tilgang. Min jobb er ikke å tilfredsstille en journalists ego eller trang til å få solgt aviser. Den er for å tjenestegjøre folket og ivareta sikkerheten. Så kan du eller andre gjerne så tvil om min yrkesgruppe sin troverdighet om du vil, men jeg finner det malplassert. Hva amerikanerne angår kan jeg ikke svare for dem, men de er nå enda mer patriotiske enn det nordmenn er. Men så vet jeg ikke hvordan kontrollrutinene deres er. Jeg snakker mer på prinsippielt grunnlag.

 

En ting som er sikkert er at avisene er like lite kvalifisert til slik informasjon som hvem som helst andre som ikke er klarert.

 

alt er _kritisk_ for landets sikkerhet. Materiale som holdes skjult holdes skjult av en grunn, den grunnen er ikke alltid legitim, akkurat som forholdene informasjonen kan avdekke ikke alltid er legitim. Jeg sier ikke journalister skal ha fritt innsyn i alt som eksisterer av gradert informasjon, jeg sier at en av og til _må_ grave, en må se hva som skjuler seg i maktens korridorer, uavhengig av om dette er gradert eller ei

 

Om noen går inn for å grave kan de fort ende opp med endel informasjon som de ikke skal sitte på. Det er en livsfarlig kompromittering som jeg føler jeg har illustrert godt nok tidligere. Søker man ut informasjon man ikke skal ha tilgang til så er det å sette liv i fare. Selv om man har gode intensjoner kan man med ett sitte på noe som man ikke vet hvordan man skal håndtere og konsekvensene blir fatale. Journalister har hverken kompetanse til å håndtere den eller oppbevare den. De leker da med ild som kan medføre at andre sine hus brenner ned.

 

Å gi gradert informasjon til utenforstående er et hån og landsforræderi. Om informasjonen som er gradert ikke bør være det finnes det enkle og greie måter å få ordnet opp i det på. Det er ikke slik at en minister, eller andre, kan sitte og nekte graderingen å bli fjernet.

 

Eksempel: norsk base- og atomvåpenpolitikk, en søyle i norsk politikk i etterkrigsperioden. En journalist får nyss om at Usa har utplassert atomvåpen i Norge, stikk i strid med konsensus over 60 år. Skal han toe sine hender fordi informasjonen han søker er gradert, nettopp fordi den søkes holdes skjult for folket? Skal en ikke avdekke overlagte løgner så lenge de begås av en myndighetsperson?

 

For det første så er det spørsmål om hvordan denne journalisten anskaffer seg slik informasjon. Er det bare tilfeldigvis dumpet ned i postkassen, eller søker han aktivt? Om han skulle få slik innformasjon som dette, kan man bare spørre seg selv hva annet han sitter på. Skal myndighetene tillate at en person som ikke er dokumentert skikket til det eller ikke har kunnskap om hvordan det skal oppbevares få lov til å sitte på slik innformasjon? Skal han få lov til å aktivt prøve å tilegne seg slik innformasjon? Hva sier det om myndighetene om de skal tillate folk som de ikke kan gå god for å sitte på informasjon som kan skade både sivile og militære? De bryter selv loven med å tillate slik kompromitering. Det er da like logisk at naboen din skal kunne sitte på den.

 

Når det kommer til spørsmålet ditt så er det helt klart noe man må ta opp med myndighetene. Man kan godt publisere det og risikere å få illsinte russere på nakken, men det spørs om det er verdt det. Tabber som er foretatt for noen tiår siden som man graderer den dag idag fordi det kan sette oss i risiko er det ikke opp til en journalist å avgjøre om det er riktig å offentligjøre. Slik som myndighetene holdt på for noen tiår siden er uansett sterk kritikkverdig, der får du ingen klager fra meg. Men det må veies opp mot hvilken trussel slik eksponering kan medføre. Således er dette noe myndighetene mer enn noen andre er istand til å avgjøre.

 

 

Siemens-saken har avdekket whistleblower-problematikken, og dette var i det sivile. I autoritære organisasjoner som e-tjenesten, forsvaret mm forsterkes kun de problematiske aspektene.

a

 

Den retorikken der kjøper jeg overhodet ikke. En ansatt i forsvaret er lojal mot folket langt mer enn en sivil ansatt. En som i tilleg er utdannet i det å håndtere slik innformasjon og således vet langt mer om aspektene rundt det vil i enda større grad ta ansvar for at det ikke blir misbrukt, da det siste man trenger er journalister som snuser rundt fordi råtne epler ikke skjønner jobben sin. Det er derfor det finnes rutiner for å ungå at innformasjon som ikke skal være gradert blir det.

 

At en er pliktet til å anmelde ulovlige forhold er en ting, rent gruppepsykologiske faktorer og lojalitetsproblemer spiller fort inn.

 

Lojaliteten er til folket, ingen andre. Jeg har null problem med å fortelle skipssjef at han gjør feil med gradering, det er tross alt jobben min. Kjenner ikke en eneste kollega som er i samme stilling som meg som har problmer med det heller. Så det psykologiske babbelet der tilhører kun de råtne eplene som ikke vet hvor lojaliteten skal ligge. Jeg har større tro på troverdigheten og lojaliteten til de menneskene enn journalistene eller andre som hverken er sjekket eller gitt kunnskaper i hvordan man skal behandle informasjonen. Noe annet er irrasjonelt og fornektelse av faktiske forhold.

 

 

Jeg har ikke tiltro til at mekanismene alltid fungerer, snarere tvert om, og det gjelder spesielt politisk betente saker. E-tjenesten i Norge har heller ikke det beste ryktet jf. Lund-kommisjonen. Eksempler på hemmelighold av kritiske forhold finnes det også et utall av. Men det er kun en side av problematikken. Poenget er, og det illustreres i din siste setning: alt som er gradert er ikke "kritisk for landets sikkerhet", alt som holdes skjult burde ikke holdes skjult og det som holdes skjult kan vise seg å ikke tåle offentlighetens lys. Da skal en ikke kunne spille jokeren "gradert - rikets sikkerhet - move on", nettopp fordi visse forhold angår flere enn klikken som det er brukt "hundretusenvis av kroner for å sjekke opp og gi sikkerhetsklarering", uten at jeg skal begi meg inn på vi/dem-mentaliteten implisitt i en slik inndeling i dette innlegget (dog perhaps later, av flere årsaker). (Og at alle som er sikkerhetsklarert er "høyst troverdige og pålitelige" er selvsagt direkte usannt)

 

Nå poengterte jeg vel godt nok det faktum at ingen andre kan dokumentere bedre at de er skikket til å håndtere slik informasjon og ha innsyn til det. Om du har større tillit til mennesker som hverken har fått troverdigheten eller kunnskapen sin sjekket, enn de som faktisk er det får stå for din regning, men slikt virker temmelig naivt. At det finnes råtne epler, såklart, men så er det nettop rutiner for å fange opp slikt. Det har man ikke andre steder. Gradert informasjon skal komme i hende færrest mulig og de som skal ha tilgang skal ha en grunn. Derav need to know prinsippet. Jeg har aldri hevdet at alle som er sikkerhetsklarert er høyst troverdige, det er dine ord. Men du finner ingen gruppe i Norge hvor sannsynligheten for dette er høyere til stede, nettopp på bakgrunn av de sjekkene som blir gjort. Det samme kan man ikke si om en journalist eller andre.

 

Å da ha holdepunkt at media skal kunne grave og undersøke, når den gruppen overhodet ikke kan vise til noe troverdighet, er galskap. Når noen graver etter innformasjon de ikke skal ha tilgang eller vet hvordan man skal håndtere er man med på å sette liv i fare og landets interesser i fare. En journalist som gjør slikt er i så fall en skam.

 

Skal man bedrive spionasje eller offentligjøre gradert informasjon er det ikke formildende at det kommer fra en avis. Men det gjør det mer sannsynlig at man slipper unna med det, da myndighetene uansett blir kneblet og handlingslammet i de fleste tilfellene.

 

Men som nevnt, jeg ser på det som farlig om en avis skal sitte på gradert informasjon fremfor at myndighetene gjør det. Det er som sagt å gi bilnøklene til en tiåring.

 

Og tilbake til sakens kjerne. Det er rett og rimelig at NYT blir straffeforfulgt hvis noen mener de har anskaffet seg gradert materiale på en suspekt måte og så offentligjort det. Men om myndighetene ikke vil bekrefte eller avkrefte om informasjonen stemmer, ei heller om den er gradert så blir det nok uansett ikke noe av. Slikt pleier det å gå.

 

Kompromitteringen har likevel skjedd. Så da får man bare skjerpe rutinene og sørge for at avisene ikke får tilgang til mer slik innformasjon. For en ting er sikkert, å la aviser ha tilgang til slikt er en tikkende bombe.