Diskuter ukens Donald! (Nå:nr. 24 oppd. 17.06-07)

[Varmo]

Genialt at det endelig er liv i tråden igjen..Klar for å diskutere Donald

[I.A.G.]

Plakatene er fine ja. Jeg mener å ha hørt at det ikke blir noen nye Skrue-historier fra Don Rosa i år, men samtidig burde det jo likevel være stor sjanse for det. Det får vi uantsett ikke vite før et godt stykke ut på høsten og det er en stund til

 

(Er vel i starten av Desember Skrue fyller år?)

7695337[/snapback]

Synes de gjerne kunne gjenta noen tidligere Don Rosa-historier enten det kommer nye eller ei. Det hadde vært en god idé å ha med serien Skrues liv og levnet, den passer jo ganske bra i denne sammenhengen.

 

 

Merkelig at det er så mange som ikke har fått plakaten...

Er det noen som har fått den i det hele tatt? Kan hende de har glemt hele greia. Er jo i så fall et håp om at den kommer med neste blad eller noe.

[I.A.G.]

Var en tur innom forumet på Andeby Online nå nettopp, og det ser ut til at ingen har fått plakaten. Den kommer i et senere nummer!

 

Hmm, hele opplaget manglet plakaten. De legger den med i nr. 6 til abonnentene, mens alle som har kjøpt bladet i løssalg får den tilsendt når de henvender seg til redaksjonen

 

Les evt. mer her.

[snqd]

Får vel bare glede seg til 5. februar da..

[TSP]

Kunne noen tenke seg å gjesteanmelde nest siste historien; Mikke Mus - Fiskerens beste venn ?

 

Mal:

 

Mikke Mus - Fiskerens beste venn

 

Manusforfatter: Pat & Carol McGreal

Tegninger: Angel

Omhandler: Langbein, Mikke Mus, Professor Statisk

Sider: 10 (s. 43 - 52)

Min poenggivning: x/10

 

 

 

 

[size=5][u][b]Mikke Mus[/b] [i]- Fiskerens beste venn[/i][/u][/size]

[b]Manusforfatter:[/b] Pat & Carol McGreal
[b]Tegninger:[/b] Angel
[b]Omhandler:[/b] Langbein, Mikke Mus, Professor Statisk
[b]Sider:[/b] 10 (s. 43 - 52)
[b]Min poenggivning:[/b] x/10

[spoiler]<kort referat av handling>[/spoiler]
<anmeld her>

[Varmo]

Mikke Mus - Fiskerens beste venn

 

Manusforfatter: Pat & Carol McGreal

Tegninger: Angel

Omhandler: Langbein, Mikke Mus, Professor Statisk

Sider: 10 (s. 43 - 52)

Min poenggivning: 4/10

 

 

Mikke og Langbein er ute i parken. Langbein leker og har det gøy, men Mikke har lyst til å finne på noe annet. Plutselig kommer Professor Statisk løpende, han vil ha Mikke og Langbein til å prøve ut en ny oppfinnelse. Dette viser seg å være en liten "duppeditt" som sender ut lydbølger som tiltrekker fisker. Oppfinnelsen er ment til å erstatte vanlig agn, Mikke og Langbein vil selvfølgelig prøve og drar ut i en fiskebåt for å teste.

Det hele begynner så greit og våre to venner fanger fisk på fisk, men da Langbein skal skru av oppfinnelsen (som har fått det treffende navnet "Fiskerens Beste venn") får han ved et uhell låst lydbølgeaktiviteten på full styrke. Dermed strømmer fisker og fiskebåter mot Mikke og Langbeins båt. Det blir et uendelig kaos og deler av båten blir spist opp av haier. De klarer akkuratt å komme seg unna, men vell oppe på land merker de at de blir forfulgt av en horde med sinte fiskere som er rasende fordi de mener at Mikke og Langbein stjal fangsten deres. De legger på sprang sammen med Proffesor Statisk vel vitende om at heller ikke dette ble noen stor suksess

 

Fine tegninger, historien er helt ok, desverre synes jeg dette er noe jeg har lest alt for mange ganger fra før av.

[TSP]

Slik! Da var omsider anmeldelsen for uke 3 ferdig og den totale poengsummen er nesten halvert fra forrige gang, vi får håpe Donaldbladene holder seg bedre videre utover i 2007

 

Jeg har denne gangen fått god hjelp av Termometer og I.A.G.. Termometer anmeldte "Fiskerens beste venn", mens I.A.G. anmeldte "Fyllepennen". En stor takk til begge. De andre historiene er det som vanlig jeg som har anmeldt. Den største grunnen var at Donaldbladet mitt forsvant, men det var og en fin mulighet for meg å lære å se på litt flere ting for å ta med i fremtidige anmeldelser, enn jeg har gjort før.

 

Nok snakk, her kommer anmeldelse av uke 3!

 

Donald Duck & Co nr. 3

 

 

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Forside: Her er det Donald på fisketur vi ser, men en noe spesiell fiskermåte, men som absolutt ser ut til å fungere tilfredstillende. Han fisker nemlig gjennom isen med en sugekopp! Klarer du ikke se det for deg? Kjøp bladet da vel! Her finner vi også ut at vi får med en trippelskyter i denne ukens Donald og man kan tydelig se at vi denne uken får en historie med tegninger av William Van Horn.

Forsiden ser ut som en helt vanlig donaldforside, ingenting skiller seg ut og jeg får verken mer eller mindre lyst til å lese ukens Donald enn vanlig.

 

Ekstra: Nå får vi en trippelskyter. Nei, det er ikke nok en vannpistol, men en sugekopppistol, hvor du har rask tilgang til tre "missiler". Moro for katten, men jeg har vokst fra slike ting, bør vel egentlig slutte å anmelde disse, da de uantsett er beregnet for yngre folk De vil sikkert synes at den er artig.

 

Innholdsfortegnelse: 6 historier + noen ensidere, tosidere og tresidere rundt om, som jeg velger å ikke anmelde som vanlig. I dag kommer Mikke og Storeulv på besøk, tre av de andre historiene er Donald Duck -historier, mens en har fokus på Onkel Skrue. Kun to historier frister meg med tanke på bildene som er valgt ut i innholdsfortegnelsen, nemlig Mikke Mus -historien og den om Skrue. Ellers er det en artig tegning helt øverst med Donald og 313 begravd under snø og Ole, Dole og Doffen som står ved siden av med tre spader.

 

Poenggivning; ekstra, førsteinntrykk og forside: 3/5

Ukens historier:

 

Donald Duck - På et blunk

 

Manusforfatter: William Van Horn

Tegninger: William Van Horn

Omhandler: Donald, Ole, Dole, Doffen, Onkel Skrue

Sider: 10 (s. 4 - 13)

Min poenggivning: 6/10

 

 

Donald og guttene drar på biblioteket, guttene vil finne en skatt som ingen andre skal ha funnet. Donald blir noe motvillig med, men skjønner ikke hvordan de skal kunne finne den, med kun en gåte som ledetråd. Donald og guttene prøver blant annet å blunke for å finne skatten, men finner etterhvert ut at det kan løses enklere enn det. Men når de finner stedet, finner de kun en liten boks med en papirlapp i, hvor det står at de var flinke som fant stedet men at det dessverre var en der før dem. Hvem kan ha vært der før og kan guttene og Donald løse hele mysteriet?

 

William Van Horn er tilbake med en historie i sin vante og kjære tegne- og fortellerstil. Jeg vet aldri helt hva jeg skal synes om tegningene til William. Jeg føler liksom at han har en litt ekkel tegnestil, men samtidig er den overraskende nok noe jeg blir tiltrukket av. En annen ting som gjør tegnerstilen hans litt pussig og dårlig om du spør meg, er måten han får meg til se på Andeby som en forlatt spøkelsesby hvor vi som regel kun ser de kjente Andebypersonene. Når det gjelder historien er den god. Men det er ingenting spesielt med den. Jeg blir dog overrasket over handlingen og hvordan det går, men spenningsmomentet mangler.

Manuset er godt.

 

Donald Duck - Pannekakemesteren

 

Manusforfatter: Femke Ratering/Frank Jonker

Tegninger: Carmen Perez

Omhandler: Donald Duck, Ole, Dole, Doffen

Sider: 6 (s. 16 - 21)

Min poenggivning: 3/10

 

 

Det er pannekakefestival i Andeby og konkurransen går ut på å lage de beste pannekakene, den som vinner får 5000 kroner. Klart Donald melder seg på! Men han vil gjøre litt mer ut av det og setter seg som mål å lage den største pannekaken. Men enkelte ting går ikke helt som planlagt, likevel ender Donald opp med en premie, men ikke trøstepremien.

 

Det kommer ikke som noe sjokk at guttene som vanlig er først ute i å oppdage en konkurranse og dermed kan fortelle Donald at man kan vinne store penger. Dette scenarioet har vi sett skremmende mange ganger og veier ikke akkurat opp positivt. Ellers er historien ganske lett gjenkjennelig, dette har vi sett før og det begynner å bli kjedelig å få det gjentatt. Uantsett er historien og utgangspunktet for tynt og kunne uantsett ikke dannet noen særlig god historie. Tegningene er gode.

 

Storeulv - Svinaktig god pai

 

Manusforfatter: Paul Hoogma

Tegninger: Comicup

Omhandler: Storeulv, Bamse, fru Bamse, Lilleulv

Sider: 4 (s. 26 - 29)

Min poenggivning: 5/10

 

 

Fru Bamse skal lære barna i skogen å lage grønnsakpai, Storeulv ser sitt snitt og drar til Bamsefamilien, sperrer fru Bamse inne og kler seg ut som henne. Når barna kommer ber han grisene bli igjen å hjelpe med deigen og de andre å finne grønnsaker. Storeulv får bakt grisene inn i deigen, men det å tenne på stekeovnen går ikke helt som planlagt...

Storeulv er tilbake og det kan jo ikke gå stort bedre enn før. Så hvorfor skal du lese akkurat denne historien? Historien byr på en artig og spennende historie som for en av de få gangene involverer fru Bamse på en god måte. Selv om historien ikke overrasker nevneverdig er den en historie som bør holde oppmerksomheten din. Tegningene er middels.

 

Onkel Skrue - Fyllepennen

 

Gjesteanmelder: I.A.G.

Manusforfatter: Joel Katz / Donne Avenell

Tegninger: Branca

Omhandler: Onkel Skrue (og Frøken Vable)

Sider: 8 (s. 31 - 38)

Min poenggivning: 3/10

 

 

Onkel Skrue gjør forretninger med en mann fra et byggefirma, og etter at mannen har skrevet under kontrakten med Skrues fyllepenn, kommer han til skade for å ta med seg pennen. Det viser seg at denne pennen er et verdifullt klenodium for Skrue, så når han ikke finner den, blir han helt fortvilet, og løper ut i vill panikk for å få tak i mannen, og overser at frøken Vable prøver å fortelle ham noe. Han kommer dessverre akkurat idet mannen setter seg inn i en drosje, så Skrue må følge etter ham i en annen. Dette fører til en strabasiøs tur, først til mannens kontor, så ut på byggeplassen. Der roter Skrue seg oppi litt av hvert på jakt etter mannen, blant annet å bli løftet opp av en heisekran og å falle ned i en sementbøtte.

Når han omsider får fatt i mannen, får han vite at pennen er levert tilbake til frøken Vable, og at det var det hun prøvde å fortelle ham.

Tilbake i pengebingen har Skrue bestemt seg for å aldri låne bort pennen igjen, og har festet den med en kjetting til jakka.

 

Dette var ikke akkurat blant de bedre historiene jeg har vært borti. For det første er den altfor forutsigbar, og det finnes hauger av liknende handlinger. Dette er en standard historie om onkel Skrue som farer ut på en strevsom ferd for å få tak i en eller annen mer eller mindre ubetydelig ting, for så å få tak i den og vende fornøyd tilbake i bingen. Dette er noe man kan se nesten med en gang.

Det er også så altfor mange detaljer som virker usannsynlige, som for eksempel at Skrue ikke benytter seg av muligheten til å rope på mannen når han står like ved ham på byggeplassen. Det virker også merkelig at mannen bestemmer seg for å stille seg ytterst på en bjelke mange meter over bakken når han skal prate med formannen på byggeplassen, og at alle reagerer med knusende ro etter at Skrue har falt fra 10. etasje og ned i en sementbøtte… Det er rett og slett for mye unaturlige hendelser som gir historien dårlig sammenheng.

Tegningene trekker opp, Brancas stil er av de bedre.

 

Mikke Mus - Fiskerens beste venn

 

Gjesteanmelder: Termometer

Manusforfatter: Pat & Carol McGreal

Tegninger: Angel

Omhandler: Langbein, Mikke Mus, Professor Statisk

Sider: 10 (s. 43 - 52)

Min poenggivning: 4/10

 

 

Mikke og Langbein er ute i parken. Langbein leker og har det gøy, men Mikke har lyst til å finne på noe annet. Plutselig kommer Professor Statisk løpende, han vil ha Mikke og Langbein til å prøve ut en ny oppfinnelse. Dette viser seg å være en liten "duppeditt" som sender ut lydbølger som tiltrekker fisker. Oppfinnelsen er ment til å erstatte vanlig agn, Mikke og Langbein vil selvfølgelig prøve og drar ut i en fiskebåt for å teste.

Det hele begynner så greit og våre to venner fanger fisk på fisk, men da Langbein skal skru av oppfinnelsen (som har fått det treffende navnet "Fiskerens Beste venn") får han ved et uhell låst lydbølgeaktiviteten på full styrke. Dermed strømmer fisker og fiskebåter mot Mikke og Langbeins båt. Det blir et uendelig kaos og deler av båten blir spist opp av haier. De klarer akkuratt å komme seg unna, men vell oppe på land merker de at de blir forfulgt av en horde med sinte fiskere som er rasende fordi de mener at Mikke og Langbein stjal fangsten deres. De legger på sprang sammen med Proffesor Statisk vel vitende om at heller ikke dette ble noen stor suksess

 

Fine tegninger, historien er helt ok, desverre synes jeg dette er noe jeg har lest alt for mange ganger fra før av.

 

Donald Duck - Alt for asparges (Del 2 av 2)

 

Manusforfatter: Paul Halas

Tegninger: Monrique

Omhandler: Onkel Skrue, Donald, Ole, Dole, Doffen

Sider: 7 (s. 58 - 64)

Min poenggivning:5/10

 

 

Donald klager på aspargesen og sammen med guttene drar han til leverandøren som eies av Skrue. Skrue vet om problemet og jobber med et prosjekt som vil skape større asparges på mye kortere tid! Dette fordi det blir strålet med strontesiumstråling, som er farlig i større mengder, men ikke i små. Donald blir alene igjen i forskningssenteret mens de andre går for se på aspargesbedene, han gjør en feil en masse stråling rettes mot noe aspergesfrø og hele laboritoriet eksploderer. Donald forsvinner og det vokser etterhvert opp kjempeasparges rundt om. Noen dager senere er Donald på spasertur i noe som virker som en jungel og drar til en Saloon. Plutselig kommer Skrue og guttene overraskende på han, hva hender nå? Fortsettelse følger...

 

 

Skrue og guttene forklarer situasjonen og at de ikke er særlig likt i Andeby, byen er nesten blitt til en spøkelsesby. Muterte aspargeser herkser i gatene på jakt etter mer og mer gjødning. Duck -familien bestemmer seg for å dra tilbake og redde Andeby. Med en gal forsker, masse gjødning og saltvann, hvordan kan det gå?

 

Historien taper seg i forhold til forrige uke, hvor den faktisk la seg opp til å bli en spennende historie. Denne uken er det ikke noe liv i den og hele historien blir avsluttet på (spør du meg) enkleste og raskeste måte. Det ligger ingen nevneverdige hindringer i veien for dem. Dette bidrar til at den faktisk ikke er så veldig forutsigbar, problemet er bare at det ikke er positivt i dette tilfellet... Tegningene fungerer og de løfter litt opp den dårlige historien.

 

Poenggivning totalt sett: 29/65 = 4.5

[Nevnarion]

William Van Horn er tilbake med en historie i sin vante og kjære tegne- og fortellerstil. Jeg vet aldri helt hva jeg skal synes om tegningene til William. Jeg føler liksom at han har en litt ekkel tegnestil, men samtidig er den overraskende nok noe jeg blir tiltrukket av. En annen ting som gjør tegnerstilen hans litt pussig og dårlig om du spør meg, er måten han får meg til se på Andeby som en forlatt spøkelsesby hvor vi som regel kun ser de kjente Andebypersonene.

 

Godt sagt, sånn føler jeg det og. På en måte liker jeg tegningene hans, men på den annen side så syns jeg også de er fæle. Ikke fæle i en sånn direkte forstand, men du skjønner hvertfall hva jeg mener.

[TSP]

Noen ganger får man og denne "alienfeelingen" på grunn av denne spesielle tegnestilen i kombinasjon med en historie som var med Petter Smart en gang som han og skrev og tegnet. Så jeg begynner liksom å tro han er blitt kidnappet av utenomjordiske eller noe...

 

Men hva syns folk flest om bladet? Ble jo en skikkelig slaktanmeldelse.. Og gjesteanmelderne ønsker sikkert også litt tilbakemeldinger på om folk er enige

[I.A.G.]

Jeg er enig i at dette bladet var generelt dårlig.

Synes nesten den første historien, På et blunk, kunne fått enda lavere poengsum også. Den hadde en litt merkelig handling, som mange av de andre historiene denne uka. For eksempel synes jeg den gåten var litt lite gjennomtenkt. Den hørtes først veldig bra ut, så jeg tenkte at her kommer det sikkert ett eller annet fantasifullt i forbindelse med den. Men nei da, den eneste ledetråden man fikk i gåten, var det med "et blunk", mye av det andre som nevnes i den har ikke noe med saken å gjøre. Det virker rett og slett unaturlig at de klarer å finne ut av det ut fra så lite.

Det hele bærer generelt et preg av litt dårlig fantasi, og behov for å krympe handlingen til å få plass på få sider.

 

Det er mye av det samme som jeg nevnte i anmeldelsen om at det er mange usannsynlige detaljer. Og da mener jeg ikke vanlige "tegneserie-usannsynligheter" som at ender kan snakke og at en mus har en hund til kjæledyr, men ting som gjør at det hele har en dårlig handling med lite sammenheng.

 

Er likevel enig at dette var en av de bedre historiene i bladet, sammen med den siste (fortsettelses-fortellingen).

 

------------------------

 

Jeg synes også at Van Horn har en litt spesiell stil, har tenkt på akkurat det samme som TSP nevnte.

 

------------------------

 

Så må jeg bare gjenta det TSP sa: Hva synes dere andre?

[Nevnarion]

Leste faktisk en Van Horn-historie når jeg la meg i går. Har dere forresten lagt merke til den lille vepsen (eller hva det er) som han sniker inn på noen bilder? Den gir også en spesiell effekt, et slags inntrykk av stillhet føler jeg.

 

Her er forresten et eksempel på en Van Horn-stripe:

Endret 18. januar 2007 av Nevnarion

[TSP]

Ja. En annen ting er at det ofte er nærbilder (med en eller annen random bakgrunnsfarge) med den myggsaken i bakgrunnen. Det var vel faktisk minst ett slikt bilde i nr. 3, som jo er et meget godt eksempel på det hele. Bare så synd at jeg ikke kan finne det nummeret.

 

Nå gleder jeg meg til å gyve løs på nummer 4 når jeg kommer i senga. Basketballen rotet katten bort, så den får jeg klare meg uten. (ufattelig mange Donaldting som er til glede for katten )

 

Hvis noen har lyst til å gjesteanmelde er det bare å si i fra! Men om dere gjør det, send meg en PM eller ta kontakt på andre måter. Når dere så er ferdig skal den sendes på PM til meg. Ellers er det ikke å se bortifra at jeg kommer til å spørre mer i fremtiden om noen vil ta en historie eller to

Jeg vil liksom ikke gjøre alt, jeg føler nemlig at det kan bli litt for ensporet og jeg føler at jeg har for mye fokus på om en historie er for forutsigbar eller ikke. Det er bedre med litt mer variasjon tross alt.

[Varmo]

Tror ikke jeg har fått nr. 4 Ingen har tatt det inn fra posten og ingen har åpnet det

 

Håper bare jeg slipper å måtte vente til mandag for å kjøpe det i butikken

[TSP]

Kan jeg misunne deg med at jeg i går til min store fonøyelse, mens jeg lå i sengen, oppdaget at det i bladet var en historie tegnet av Arild Midthun?

 

Ble jo helt overrasket når jeg bladde opp på en side med tegninger som bare måtte være Arild sine.

[Melvin Snerken]

Godt tiltak TSP

[TSP]

Jeg skal anmelde 4 og 5 i morgen tenker jeg. Jeg henger et godt stykke bak, men om jeg ofrer referatene skal jeg det gå lett

[Varmo]

Jeg skal anmelde 4 og 5 i morgen tenker jeg. Jeg henger et godt stykke bak, men om jeg ofrer referatene skal jeg det gå lett

7843697[/snapback]

Kan jo alltids spørre om noen vil gjesteanmelde da

[TSP]

Er bare å si fra, alle historiene i nr 5 er i alle fall mulig å gjesteanmelde på nåværende tidspunkt.

[TSP]

Forsinket, uten en del referater, litt tynne anmeldelser på de tre siste historiene, men dog... Her kommer anmeldelse av...

 

Donald Duck & Co nr. 4

 

 

 

Klikk for å se/fjerne innholdet nedenfor

Forside: Ole, Dole, Doffen og Donald (sannsynligvis ikke frivillig) spiller tydeligvis basket i vinterværet. Men det er ikke noen basketball involvert nei, det er en snøball. Guttene står oppe på skuldrene til hverandre og kaster snø ned i kurven, som treffer Donald i hodet. Artig poeng, men ikke noe å rope hurra for som vanlig.

 

Ekstra: Denne gangen får vi en basketball og en basketballkurv. Nå forsvant ballen min ganske kjapt, katta mi vet nok hvor den er, men vil ikke ut med noe informasjon om det. Likevel tror jeg ikke at den er til annet en frustrasjon over at man ikke treffer kurven og den irriterende lyden ballen lager når den treffer noe. Kurven fungerer derimot fint til papirbasket (greit, litt vrient å få papiret nedi nettet) og ballen fungerer fint som katteleke. Det fungerer derimot ikke i sammen.

 

Innholdsfortegnelse: 6 historier + noen ensidere, tosidere og tresidere rundt om, som jeg velger å ikke anmelde som vanlig. Mikke er med igjen og Magica har fått sin egen historie. Ellers dreier bladet seg om ODD, Donald og Skrue. De eneste historiene som ser fristende ut er de to første.

 

Poenggivning; ekstra, førsteinntrykk og forside: 2/5

Ukens historier:

 

Onkel Skrue - Ranerne som kom inn fra kulda

 

Manusforfatter: Frank Jonker/Paul Hoogma

Tegninger: Bas Heymans

Omhandler: Donald, Ole, Dole, Doffen, Onkel Skrue, B-Gjengen

Sider: 10 (s. 4 - 13)

Min poenggivning: 5/10

 

 

Donald og guttene må ut og trosse vinterkulden, Donald har lån å betale og må som vanlig jobbe for det og selv om alle andre i Andeby foretrekker å være inne, er ikke Skrue god å ha med å gjøre når noen skylder han penger. Skrue på sin side er både forkjølet og bekymrer seg over pengenes sikkerhet, Skrue og guttene må hjelpe han å passe på. B-Gjengen får med seg litt og lurer Skrue ut av pengebingen for å fryse igjen låsen. Etter at Skrue løp ut i vinterkulden har hans helsesituasjon forverret seg og han blir tvunget til sengs. Mens Donald og guttene legger han til sengs og vurderer om de blir nødt til å tilkalle doktoren kommer B-Gjengen seg inn ubemerket og får sendt pengene ned fallemmen.

 

Til tross for at Skrue er syk har han en sjette sans for hvordan pengene hans har det og styrter ut av sengen for å oppdage at masse penger er borte og blir selvfølgelig rasende på Donald. Men guttene er flinke til å oppdage spor og sammen med Donald og Skrue klarer de å oppspore B-Gjengen, men B-Gjengen ser dem først og får fanget dem, men ikke for lenge....

 

Dette er en klassisk historie som for meg blir for kjedelig. Skrue blir syk, Skrue blir ranet, Skrue finner pengene etter en litt dramatisk jakt. Ser dere et spenningsmoment jeg ikke ser? Likevel tror jeg det er tegningene som er skylden, jeg har nemlig alltid fått inntrykk av at Bas Heymans med en tegnestill som jeg vil bedømme som kjedelig smitter over på historien og gjør den like kjedelig, stikk motsatt av hvordan jeg mener Arild Midthun tegner, som vi kommer tilbake til senere. Historien er og ganske forutsigbar, likevel er det ikke den verste historien jeg har lest, derfor karakteren.

 

Ole, Dole & Doffen - Godt bevart hemmelighet

 

Manusforfatter: Sarah Kinney

Tegninger: Arild Midthun

Omhandler: Donald Duck, Ole, Dole, Doffen

Sider: 9 (s. 16 - 24)

Min poenggivning: 8/10

 

 

Ole, Dole og Doffen spiller basket mot noen skikkelig "basketbøller" og taper, motstanderlaget syns det er snilt av dem å ha Doffen med på laget så de kan vinne så lett, for Doffen er nemlig ikke god i basket. Selv når guttene oppmuntrer Doffen og bestemmer seg for å skjerpe seg skikkelig går det ikke som de vil. De har en kamp neste uke og basketbøllene er sikre på at de kommer til å vinne så lenge guttene har "Duste-Doffen" på laget. Doffen forlater banen skuffet og lei seg og skammer seg over at han ikke er en bedre spiller slik som brødrene sine. Utover i uken går Doffen ut i ny og ne for så å komme tilbake sliten og uopplagt, Ole og Dole begynner å lure på hva det er og når Doffen forteller ting til Donald, mener de det vil bli en smal sak å få vite sannheten, men det er det ikke.

 

De bestemmer seg dermed for å spionere på Doffen og følge etter han, men Doffen er utspekulert og aner at han blir forfulgt og lurer dem trill rundt uten at Ole og Dole skjønner ett kvekk. Ole og Dole gir til slutt opp og finner ut at på grunn av at de har prøvd å finne ut hva Doffen har gjort på, har de ikke hatt tid til å øve til kampen som er neste dag og drar til basketbanen, men der finner de sin bror Doffen sammen med en annen...

 

Er det Arild Midtun som får tegne alle de virkerlig gode historiene eller er det Arild Midthun som gjør dem så gode med sine tegninger? Spørsmålet er faktisk ikke lett å besvare, men jeg er åpen for at tegningene spiller en mye større rolle på karakteren og meningene enn jeg tidligere har trodd. For Arild viser igjen om du spør meg at han kan tegne. Det som han selv kanskje kaller noe små tegnefeil her og der, vil jeg kalle artige finesser, jeg klarer ikke å finne ting i hans tegninger som jeg vil kalle feil, selv om jeg har hørt han selv finner dem. Over til historien; historien har en gjennomgående forutsigbarhet og gjør det derfor ikke så spennende for leseren, men noe gjør på sett og vis at man pverser denne forutsigbarheten, du bare fortsetter å lese. Historien er og både artig, godmodig og spennende, og når Arilds tegninger pryder sidene er dette en historie som bidrar til økt leselyst hele veien og du vil ha mer!

 

Magica - Nye takter

 

Manusforfatter: Janet Gilbert

Tegninger: Manrique

Omhandler: Magica

Sider: 7 (s. 27 - 33)

Min poenggivning: 6/10

 

 

 

 

Historien er ikke altfor forutsigbar, men en aner hele tiden hva som kommer neste gang, en-rett-frem historie uten spesielle krumspring underveis, men det er jo artig å se Magica konkurrere om å være snill.

 

Donald Duck - Ute en vinternatt

 

Manusforfatter: Håkon Aasnes/Tom Anderson

Tegninger: Daniel Branca

Omhandler: Donald, Ole, Dole, Doffen, Dolly

Sider: 6 (s. 39 - 44)

Utgitt første gang: nr. 5/1979

Min poenggivning: 7/10

 

 

 

 

Historien overrasker, slutten kom i alle fall overraskende på meg. Jeg var bombesikker på at de ville legge seg tilbake og at Donald ville tape veddemålet som et resultat av det. Jeg ble positivt overrasket over slutten, som ikke inneholdt skjenn fra Donald, et veddemål verken Donald eller guttene tapte og en god slutt. Tegningene er gode og trekker opp.

 

Mikke Mus - Biljardmesteren

 

Manusforfatter: Stefan Petrucha

Tegninger: David

Omhandler: Mikke Mus, Klaus Knegg

Sider: 7 (s. 47 - 53)

Min poenggivning: 5/10

 

 

 

 

Hvorfor skulle Mikke Mus hindre sin venn i å bli mer berømt ved å fortelle at køen i utgangspunktet var juks? Det er ett av spørsmålene jeg stiller meg. Historien har en viss forutsgibarhet, den overrasker ikke nevneverdig, selv om en kanskje blir litt overrasket helt på tampen.

 

Donald Duck - Tatt av filmen (Del 1 av 2)

 

Manusforfatter: Gorm Transgaard

Tegninger: Manrique

Omhandler: Donald, Dolly

Sider: 8 (s. 57 - 64)

Min poenggivning:7/10

 

 

 

 

En start på en fortsettelseshistorie som kanskje kan bli spennende. Starten er i alle fall noe uforutsibar, en vet hele tiden at noe vil skje, men ikke hva som vil skje og må sådan fortsette å lese, en føelse som tross alt mange flere historier burde gitt. Tegningene trekker opp. Vi får håpe at neste del blir av samme kaliber.

 

Poenggivning totalt sett: 40/65 = 6.2

[Varmo]

Fikk aldri mitt nr. 4 Ser ut som jeg gikk glipp av noe her, skal man tro anmeldelsene var det i allefall et godt blad jevnt over.