Gå til innhold

Nyttig lære om CPU'er


Simen1

Anbefalte innlegg

Det er ikke ekte 4kjerne i Q serien enda, men 2x duo core

Trur det blir

1,3 +1,3

1,3 +1,3 = firekjerne 2,6

Hadde det vert 2,6 på alle hadde det blitt en 10,4 cpu.

Det blir veldig feil å bare summere klokkefrekvensene på den måten. Klokkefrekvenser er som å sammenligne med turtall på en motor. Lager man en tosylindret motor så dobles ikke turtallet av den grunn. Man kan heller ikke bruke turtall som et mål på ytelse. Det er bare en av faktorene i regnestykket for ytelse.

 

En intel firekjerne på 2,6 GHz har 4 kjerner som alle går på 2,6 GHz. Det blir totalt 2,6 GHz til sammen. Om de fire kjernene er på den samme fysiske brikken eller ikke har ikke noe å si for klokkefrekvensen.

 

Noen spm om cpu

Hvorfor kan man ikke lage den større og dermed kraftigere?

Varmen?

To grunner: Varmeutvikling og pris. Dobler man arealet til en brikke så vil feilprosenten mer enn dobles. Det gjør at på et punkt så går vinninga opp i spinninga. De fleste prosessorer for vanlige PCer er mellom ca 80 og 240 mm^2 så det ser ut til å være optimal størrelse i forhold til prisen. Jeg kom på en tredje grunn: Dobles arealet så dobles ikke ytelsen yten videre. Arealet må utnyttes på en best mulig måte for å få noen særlig nytte av det. Vanligvis gir en dobling av transistorer bare rundt 5-20% høyere ytelse.

 

Hvordan type minne er det i cpu siden den er på 4,8,12 osv?

Det er en type SRAM som er integrert på CPU-brikken i 1-3 nivåer: L1 cache, L2 cache og L3 cache.

 

Yes vi klarte å mekke 45nm cpu og yes vi klarte å legge inn 4mb mer minne. Hva med 512 mb minne inne i cpu eller idielt 8bg så man hadde sluppet egen ram.

Skulle man hatt så mye SRAM i prosessoren ville prosessorene kostet ca en million kroner per stk. Skulle man brukt andre typer ram som f.eks vanlig DDR2 ram eller NAND flashminne så ville prisen blitt fornuftig men ytelsen ville blitt redusert med ca 90%.

 

Det er viktig for prosessorene at de har et hierarki med minne.

Register: ekstremt lite og ekstremt raskt

L1 cache: svært lite og svært raskt

L2 cache: lite og raskt

L3 cache: middelmålig størrelse og hastighet

DDR2 ram: stort og tregt

NAND flash: veldig stort og veldig tregt

Harddisk: ekstremt stort og ekstremt tregt

 

Å få i både pose og sekk går ikke så man må ta sikte på å få passe mengde på hvert nivå.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Jeg lurer på om noen kan jeg meg en detaljert forklaring på hva xeon er? hva er forskjellig fra andre cpuer?

Xeon er et navn på en produktserie. Akkurat som Core 2 Duo er det eller Turion 64.

 

Teknisk sett er det ganske få forskjeller på dagens Xeon og Core 2-serien. De lages av nøyaktig de samme brikkene, fra de samme waferne. Om en brikke får navnet Core 2 eller Xeon er ganske tilfeldig. Dvs. det kommer an på hvordan prosessoren gjør det i ulike tester. Testene skjer på samlebånd etter produksjonen. Testene avslører hvilke prosessorer som er over og under gjennomsnittet på varmeutvikling, stabilitet osv. Deretter får de satt multiplikator, navn osv ved å brenne det inn i et lite ROM-minne på prosessoren.

 

Xeon blir påmontert enten LGA771 sokkel eller LGA775 alt etter hvilken modell de ønsker det skal være. Valget av sokkel får konsekvenser for hvilke systemer de kan brukes i. LGA771 er for systemer med 2-4 sokler. LGA775-modellene er for systemer med 1 sokkel.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
Disse tingene ventes bare å bli enda verre for 65 nm og 45 nm, som er de neste skrittene på veien etter 90 nm.

 

Hvorfor 65 og 45 og ikke 69 og 42?

Formel?

 

Nanoteknologi er et av forskningsområdene, hvor man rett og slett flytter på atomer og molekyler for å bygge opp nye stoffer. Man har til og med gjort forsøk hvor man har fått ett enkelt molekyl til å oppføre seg som en transistor. En slik transistor er omlag 100 ganger mindre enn dagens silisium-baserte transistorer.

 

Kommet noe lengre på dette?

Om det fungerer hadde man kunne laget 360GHZ cpuer nå ?

Lenke til kommentar

Nodestørrelsen følger omtrent trinn på roten av 2. Dvs at annenhvert trinn utgjør en halvering:

 

1000 - 500 - 250 - 130 - 65 - 32

700 - 350 - 180 - 90 - 45 - 22

 

De har vel funnet ut at roten av to er et passe tall. Er forskjellen for liten så blir investeringskostnadene for høye i forhold til hvor lite gevinst man får av det. Er forskjellen for stor så vil det gå for lenge mellom hver generasjon og dermed skape ugunstig store hopp.

 

Nanoteknologi er et moteord for alt som har med størrelser under 100nm å gjøre. I den forstand har det vært nanoteknologi i over 100 år. Det er to problemer med molekyltransistorer:

- De kan ikke masseproduseres økonomisk med noen kjente metoder.

- Kvantemekaniske effekter og sårbarhet for diverse stråling vil gjøre transistorene alt for uforutsigbare.

Lenke til kommentar
Hva er det som gjør en cpu bra? hva er viktig er det hz,cache,eller???

Ja, både klokkefrekvens, mengde cache, cache-hastigheten, busssystemet rundt og hvordan de interne beregningsenhetene fungerer.

 

Er det også en primærgrunn for at dagens cpu ikke er dobbelt så stor og dermed krafrigere. Er det kun varmen?

Ja, dagens CPUer er i stor grad effekt-begrenset. Putter man på flere kjerner så øker varmeutviklingen og da må spenningen og klokkehastigheten senkes. Dermed går vinningen opp i spinningen. I hvert fall i grove trekk. Cache utvikler lite varme men det gir også lite ytelseøkning. Dobler man cachen så blir ikke prosessoren nevneverdig varmere men heller ikke nevneverdig raskere. Derimot blir den nok nevneverdig dyrere å produsere. Med andre ord gir det mindre ytelse for pengene. Utvidelser i form av flere pipelines er veldig komplisert å få til men det kan være gi mye igjen for pengene hvis det gjøres smart slik som på Intels Nehalem. Der brukes HyperThreading for å få bedre ytelse. Men det fungerer bare dersom man har flertrådet programvare.

Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...

Lurer litt på en ting ang cpu hastighet.

 

Før i tiden var det jo kun klokkefrekvensen som telte. Man hadde kun det å forholde seg til. cpu het f.eks "Intel PII 400mhz" eller "Amd k6 2 500mhz"

 

Så begynte man jo XP serien til AMD der XP1600 hadde klokkefrekvens på 1300mhz elns men liksom skulle "yte" som en 1600mhz.

 

Det jeg lurer på da, siden jeg har fallt helt av lasset de siste årene. Hva er det som gjelder i dag? ser at high-end til AMD nå heter Athlon 64 X2 6400+ (3.2Ghz) og Intel heter E8500 (3.16Ghz)

 

Vil dette si at AMD sin skal "yte" som en 6400mhz og intel sin som en 8500mhz, eller er dette nå bare modellnummer uten sammenheng med ytelese (bortsett fra høyere=bedre)?

Lenke til kommentar
Vil dette si at AMD sin skal "yte" som en 6400mhz og intel sin som en 8500mhz, eller er dette nå bare modellnummer uten sammenheng med ytelese (bortsett fra høyere=bedre)?

 

Nå er det bare modellnummer uten sammenheng med ytelese. Høyere er ofte bedre, men selv ikke det kan man stole på. Det er forsåvidt greit siden det ikke finnes noe enkelt mål på hva ytelse er for noe. I noen tester/situasjoner kan en prosessor yte bedre enn en annen, mens det i en annen test/situasjon er omvendt. For å få et godt mål på hva som yter best til dine bruksområder må du nesten lese tester på akkurat de bruksområdene.

Lenke til kommentar

Når en cpu har betegnelsen 1333 MHz FSB så er dette hastigheten dataene kan gå mellom cpu og ram osv og da kjøper man et hovedkort som støtter 1333.

 

Hvorfor kjøper 99.99% 800MHZ minne da?

Er det ingen (0%) fordel å kjøpe DDR3 1333 MHZ ram som kjører i samme hastighet som cpu?

 

 

Jeg kjøper alltid det samme men jeg ser folk skrive

Du har en ny core 3,2 1600MHz fsb cpu? Da trenger du bare DDR ram 400 MHz

 

1333MHz fsb cpu? kjøp 667 MHz ram ,holder i massevis.

:-S

Endret av War
Lenke til kommentar

War:

 

1333 FSB kalles ofte 1333 MHz. I virkeligheten er det egentlig 333 MHz quad pumped (QDR) buss. Det vil si at det sendes data 4 ganger per klokkesyklus slik at det blir 1333 M sendinger per sekund. Ofte kalt 1333 MHz "effektivt" eller 1333 GT/s (Giga Transfers per sekund).

 

FSB har 64 bit = 8 byte båndbredde. Det vil si at det for hver gang sendes 64 bit (enere og nullere) per gang. Båndbredden ved 1333 GT/s er 1333 * 8 byte = 10667 megabyte per sekund = 10,7 GB/s. (Desimalene avrunder jeg så se bort i fra små avvik i matematikken).

 

En minnebussen har også 64 bit bredde men den er bare double pumped (DDR). Minne på 333 MHz = 667 GT/s (667 MHz "effektivt") gir altså en båndbredde på 667 * 8 byte = 5333 MB/s = 5,3 GB/s. Et moderne hovedkort har to minnebusser og da blir summen 10,7 GB/s.

 

Med andre ord har FSB samme båndbredde som de to minnekanalene til sammen. Datatrafikken mellom minnet og CPU går alltid gjennom både FSB og minnebussene fordi de er koblet etter hverandre som i et kjede. Hadde de hatt forskjellig båndbredde ville det ikke gått noe fortere enn den tregeste. Man får f.eks ikke dyttet 16 GB/s minnetrafikk gjennom en FSB på 10,7 GB/s selv om minnekanalene klarer det. Det svakeste leddet i kjeden er altså FSB i dette tilfellet.

 

En kjapp oversikt over hvilke FSB'er som gir samme båndbredde som 2 minnekanaler:

400 FSB og 2 kanaler DDR-200 = 3,2 GB/s

533 FSB og 2 kanaler DDR-266 = 4,3 GB/s

800 FSB og 2 kanaler DDR-400 = 6,4 GB/s

1066 FSB og 2 kanaler DDR2-533 = 8,5 GB/s

1333 FSB og 2 kanaler DDR2-667 = 10,7 GB/s

1600 FSB og 2 kanaler DDR2-800 = 12,8 GB/s

 

Det er noen minnebuffere i brikkesettet, pakkekollisjonsdeteksjoner, cache, trafikk mellom CPU-brikker, latency, kommandotrafikk osv som kompliserer regnestykket men det skal jeg ikke gå nøyere inn på her. Kort fortalt så gjør de at man vil få en liten forbedring av å øke hastigheten på minnet ut over de kombinasjonene på lista.

 

Ellers så er det ganske stor gevinst av å kjøre minnet på synkron hastighet sammenlignet med å kjøre det litt ute av synk med FSB. FSB og minnet bør helst ha hastigheter som går opp i hverandre. F.eks

1333 (333 MHz) FSB og 2 kanaler DDR3-1333 (667 MHz) (2:1) eller

1333 (333 MHz) FSB og 2 kanaler DDR3-667 (333 MHz) (1:1)

Lenke til kommentar
  • 8 måneder senere...

Det stemmer. Man sparer strøm ved å bruke en 95W prosessor i stedet for en med 125W. Det gir nok ikke så stort utslag på strømregninga som man skulle tro av mange grunner*, men det sparer i hvert fall litt.

 

 

*

- Jo flere watt PCen bruker jo mindre watt må varmeovnene i huset bruke for å holde samme temperatur om vinteren.

- Tallene 95 og 125 er maksimalverdier. I virkeligheten er strømforbruket lavere ved maks belastning. Det er individuelt for hver prosessor som kommer ut fra produksjonen. F.eks kan en tilfeldig valgt 925 bruke maks 85 watt og en tilfeldig valgt 945 bruke 105 watt.

- Det er relativt sjeldent prosessoren kjører på maks med alle kjernene samtidig. Det betyr at flere av kjernene ofte vil gå på tomgang og bruke ennå mindre. F.eks ved vanlig nettleserbruk kan det hende forbruket fra prosessoren er bare 50 watt med både 925 og 945.

- Prosessoren er bare én av mange komponenter i PCen som forbruker strøm. Den utgjør dermed bare en bit av det totale forbruket til PCen.

 

Kort og greit oppsummert: Watt sier noe om strømforbruket, men ikke så mye som man skulle tro. Hovedforskjellen i praksis er etter min mening støynivået fra viftene når prosessoren jobber for fulle guffer.

Lenke til kommentar
  • 5 måneder senere...
  • 5 måneder senere...
  • 1 måned senere...

Det jeg lurer på er hva er forskjellen på f.eks alle i7 cpuene?

Altså, klokkehastigheten er forskjellig men de ser da røflig like ut slik sett uten noen særlig større forskjell eller hva?

Hvorfor er det ca dobbelt pris for en i7 975 enn det er for en 960 når klokk er maks 100Hz mer, eller med 930 som koster enda mindre, greit nok den har merkbar lavere klokk men folk påstår at i7 er enkel å klokke så jeg ser ikke helt greia med de pris forskjellene?

Lenke til kommentar

Enkelte er dumme nok til å betale hva som helst for å få det beste, og da tjener Intel fett på å ha et par overprisete modeller som folk likevel kjøper. I tillegg gir det mye PR å ha den beste og kjappeste prosessoren, og du skal heller ikke se bort i fra at det ligger en del PR i den latterlige prisen også.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...