Gå til innhold

Hva skjedde med dyret ditt?


Wobokel

Anbefalte innlegg

Hadde en ilder som var helt rabiat å bite folk, men ganske kul likevel.

Bare for å ha det sagt, ildere passer dårlig som kjæledyr. Menmen. Den endte sine dager i vaskemaskinen etter å ha sovet nedi kleskurven. Varmt og mykt der ja.

Når vi åpna maskinen var det et inferno av pels og blod inni der, ganske traumatisk for en 8-åring (dvs meg). Var ute av meg i flere dager etterpå.

 

Men i ettertid var både jeg og vennene våre glad for å være ferdig med ilder, etter å knapt tørre å ha beina på gulvet når den var ute av buret. De klorer seg fast i leggen for å klatre opp nemlig. Og mange små, sylskarpe tenner.

Broren min kjøpte seg en ilder i sommer, kostet 4000 kroner.

 

Nok ot fra min side.

To av tre katter har blitt borte, sånn plutselig. litt rart :dontgetit:

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Opp igjennom årene har jeg hatt to hamstre, èn gullfisk og to katter. Den ene hamsteren led kvelningsdøden ved at nabogutten stappet den inn i et lufttett lego-lekefly. Den andre hamsteren døde plutselig, uten at noen egentlig oppdaget det for en uke - en noe likeledes skjebne gullfisken led.

 

Den ene katten, mor til den første, avlivet vi i tiden etter hun fikk åtte kattunger. Hennes sønn lever i beste velgående den dag i dag.

 

For øvrig presterte denne nabogutten å halshugge en katt ved å lukke ytterdøren litt vel tidlig - hodet ble dermed liggende utenfor, mens resten av kroppen lå inne. Undres på om jeg burde lære katten å ikke gå bortom til naboene.

Lenke til kommentar

hehe, å huff i samme slengen...

 

når katta fikk kattunger tok pappa alle ut å fjøset å kakket dem i hodet med hammer...

 

jeg har nå en 40kg hund.. hadde en hamster også, Nei den ble ikke spist av hunden, jeg gav den bort, makan til upraktisk illeluktende vesen, hamstern altså, ikke hunden....

Lenke til kommentar

Skal vi se... Første hunden jeg ble kjent med (hadde to mens jeg var født, men hadde ikke noe «forhold» til den ene siden den var eldre) måtte avlives etter at vi oppdaga at det var noe som lå rett ved en nerve i ryggen hans. En operasjon var ikke mulig. Husker jeg og søs satt på verandaen og tok farvel, og så pappa kjørte vekk rett etterpå. Var ikke gamle pluggen da :cry:

 

Senere fikk min mor en blanding av Husky (75%) og ulv (!) (25%). Denne overtok vi etter en annen som skulle flytte, så hunden/ulven var godt voksen da vi fikk den. Etter et par-tre-fire år oppdaga vi at den hadde kreft, og denne måtte også avlives. Da var jeg med til veterinæren. Forferdelig.

 

Har nå to hunder, den ene ti år, og den andre seks, så nå er vi vel snart i gang igjen... Men er jo absolutt verdt det. That's life, ups and downs...

Lenke til kommentar

Den første katten min, Lurifax, ble bitt av en annen katt i beinet, fikk infeksjon, og måtte til dyrlegen for å avlives. Den andre katta mi, Beatles, forsvant bare.

 

Så var det rotta mi da, Vicor, som egentlig viste seg å være en jente, datt ut av vinduet i 2 etasje. Så hun aldri mer igjen.

 

Har nå en katt på 22 år, Sussi, som lever i beste velgående. :)

Endret av flodhest
Lenke til kommentar

Vi har hatt flere dyr i huset fra jeg var liten av. Det har vært en haug med undulater, alle dødd av naturlige årsaker mener jeg å huske. Eller, den ene fikk visst problemer med diare og døde av det husker jeg.

 

De er morsomme når de er skikkelig tamme. Også hadde vi et marsvin (Marvin) som fikk tarmslyng og døde en sakte og pinefull død..veldig kjipt. Det var visst noen som hadde løftet han feil så tykktarmen hadde blitt omplassert inni magen, og han greide ikke ta til seg føde. Så han sultet sakte men sikkert ihjel..vi prøvde å gi han vitaminer ved å sprøyte appelsinjuice gjennom ei lita sprøyte (uten spiss såklart). Var ingen dyrlege i nærheten der vi bodde, men han ble tilslutt kjørt dit, fikk diagnosen og vi tok han med hjem igjen. En morgen var han død i buret sitt.. Jaja..

Endret av Bitex
Lenke til kommentar

Hva er mest dyreplageri.?

 

Hammer i hodet eller sagte smertefull død uten å gjøre noe med det.?

 

Dette hadde sikkert startet et horribelt sirkus her tenker jeg...

 

Har hatt et par katter oxo, husker en ble spsit av ei Gaupe....

En ble skutt av en nabo som var lei av at katta vår pulte unger på katta hans... hehe...

Lenke til kommentar

Hadde en undulat som het Stine da jeg var liten. Veldig lite verdig liv vet jeg, hu bare satt i buret sitt med et håndkle over buret. Så en gang glemte vi å mate stakkars fuglen, så da vi endelig gjorde det, spiste hun seg faktisk i hjel. Det var veldig trist for ei lita 8 åring å miste fuglen sin.

 

Så hadde jeg en kanin som het Fjompen. Jeg fant ut etter et par år at det å ha kanin var et sant helvete. Den ville ikke kose og alt den gjorde hele dagen var å spise, sove, drite og humpe på broren sin. I tilleg var deg JEG som måtte mate jævelskapet om kvelden (jeg som er så mørkeredd..) og rense buret! :sick:

Heldigvis (huff, fælt å si det) fikk han kreft og måtte avlives.

 

Nå har jeg verdens søteste og mest bortskjemte katt som jeg faktisk er veldig glad i. Eneste dyret jeg har som jeg kan si det om. :p

Lenke til kommentar
Vurdert å flytte til et mer ''dyrevennlig'' sted?

Hva legger du i et dyrevennlig sted? Si meg, er det så uvanlig å miste 3 katter i en periode på 19 år? I den perioden jeg hadde disse kattene har jeg bodd i nærheten av større turområder, utenfor Fredrikstad. Lite biltrafikk. Så vil si at de har hatt det rimelig trygt der de har bodd. Ingen større farer som har lurt.

Endret av Ligaya
Lenke til kommentar
Esel, lever i beste velgående utafor her :p

Sitat:

Joda. Har det bra jeg. gresset holder seg nede nå også. Brukte lang tid forrige gang for å få det helt ned så. Så ut som Amazonas utafor her. Ikke bra

 

"Gresset holder seg nede"... Aha!

Brukte lang tid forrige gang, du liksom, din unnalurer :p

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...