Tråden for klassisk musikk

[Left Blank]

Thierry Escaich er en 21st century komponist som skrev stykkene Chaconne, Miroir D'Ombres og Vertiges de la Croix fra 2000-2005.

Stykkene er cinematiske og dramatiske, og KJEMPEBRA.

De er alle rundt 20-25 minutter lange, og helt spesielle.

 

http://www.prestoclassical.co.uk/w/126229/...roir_d%27Ombres

 

Anbefales pa de sterkeste.

[jeg_lyver_mye]

Hvorfor har ingen her fortalt meg at Brahms var et geni?!?!?!?

Jeg føler jeg har mista mange år!

Jeg trodde han var en tulling! TULL!

Så feil kan man ta

[kakesjef]

Bra også du har funnet ut dette! Og jeg kan si deg at om du synes Brahms er et geni

har du flere oppdagelser i vente. Bare å ta seg litt tid til å lete i det klassiske repertoaret så finner man etterhvert ut hvor mye utrolig bra som egentlig er!

[jeg_lyver_mye]

Liksom her hørte jeg på piano konsert 2. som jeg må si er helt RÅ!!!

Altså.. jeg hører... ja, spesiell start litt videre.. ja kult dette. SÅ! SÅ!!! Piano slår til når fiolinene har slutta! NYDELGI!! GENIALT! OGså midt inni.. enda mer nydelighet!!!

Jeg hadde lyst å hoppe ut vindue!! Ok... hadde aldri gjort det.. men fy faen dere! Jeg snakker om første sats. Latterlig genialt! Jeg begynte å tvile på om jeg måte legge Mozart litt på sidenlinja og høre en del mer av Brahms.

Brahms, jeg føler det er mer i Brahms enn noen annen pianist! Kall det følelser jeg vet ikke! Aldri vært av den typen da.. men det er noe dypere i stykkene hans føler jeg!

GENI!! End of fucking story!

[kakesjef]

Ta og hør Rachmaninov klaverkonsert!! det er også noe av det nydeligste skrevet for piano.

 

[jeg_lyver_mye]

Ja! OH! Med kissin! Skal høre mer på det klippet i morgen! må legge meg!

Jeg syntes 2ern er best! Men 3. første satsen har jo skikkelig russisk i seg! Jævli fet start

[kakesjef]

Har om ny musikk etter 1950 og i den sammenheng tok vi en tur innom minimalsimen.

Minimalsimen er jo en eksperimentell sjanger med sitt utspring i USA. Valgte å poste her siden

det i bunn og grunn er en gren som har sitt utspring i forhold til den klassiske musikkens utvikling.

 

Men uans. Steve Reich er en utrolig spennende komponist.

 

Ta og høre på Steve Reich : Music For 18 Musicians - Dette stykket varer egentlig i ca en time. Minimalismen kjennetegnes jo ofte av lite utvikling over lang tid, og i dette stykket skjer egentlig ikke så mye i det hele tatt selv om det i aller høyeste grad gjør det hvis man lytter godt.

 

Se filmen hos Youtube

 

Jeg synes det er utrolig spennende musikk som viser en annen gren av den klassiske musikken enn folk flest kanskje kjenner.

[Bredesen20]

Klassisk musikk er veldig vakkert, men ikke noe jeg kommer til å høre på til vanlig.

Endret 2. november 2008 av Bredesen20

[epsil]

Har om ny musikk etter 1950 og i den sammenheng tok vi en tur innom minimalsimen. […] Jeg synes det er utrolig spennende musikk som viser en annen gren av den klassiske musikken enn folk flest kanskje kjenner.

Du er kanskje kjent med «Für Alina» av Arvo Pärt? Vemodig minimalisme i h-moll …

Endret 3. november 2008 av ePsiLON47

[kakesjef]

Ja utrolig nydelig.

[Akidon]

Noen som vet om noen stykker som minner om Rachmaninovs pianokonsert no2?

[kakesjef]

Ta å sjekk ut, Brahms, Tchaikovsky, Lizt, Schumann, Chopin, Grieg`s Pianokonserter!

[Coleridge]

Jeg vil anbefale alle å sjekke ut en ikke så fryktelig kjent komponist ved navn Ralph Vaughan Williams. Her er hans "Tallis Fantasia":

Endret 20. november 2008 av Coleridge

[kakesjef]

Ja han lager også flott musikk, utrolig nydelig stykke. Akkurat det stykket er jo faktisk litt kjent, mye brukt utad i media.

Han er jo en av de mest inflytelsesrike Engleske komponistene, men er vel egentlig veldig lite kjent.

[Coleridge]

Ja han lager også flott musikk, utrolig nydelig stykke. Akkurat det stykket er jo faktisk litt kjent, mye brukt utad i media.

Han er jo en av de mest inflytelsesrike Engleske komponistene, men er vel egentlig veldig lite kjent.

 

Er litt rart å tenke på hvor liten den engelske tradisjonen for klassisk musikk er, spesielt sammenlignet med den tyske og russiske. Hvis en studerer europeisk åndsliv innenfor spesielt 1800-tallet, så oppdager en at England står virkelig i skyggen av de store kontinentale nasjonene. Det er faktisk temmelig påfallende.

Endret 20. november 2008 av Coleridge

[kakesjef]

Ja du sier noe, ganske rart ja i og med at mange, inkludert meg selv, ser på England, ikke bare idag, men historisk som en stor nasjon og det er det jo. Men når det kommer til musikk så er de virkelig ikke i nærheten av å ha den musikkkulturen foreks. Tyskland har.

[Euklid]

Det finnes en del ikke ukjente briter (Purcell, Britten, Williams, Holst ...), men spesielt tysk musikkhistorie er langt mer synlig. En potensiell teori er at mengden av tyske småstater førte til et tilsvarende mangfold i mengden konger, prinser og kirker med behov for komponister.

 

Videre er det liten tvil om at musikkmiljøet i England har vært meget oppegående i perioder; London-symfoniene til Haydn er for eksempel ikke å forakte – men han var knapt noen brite.

 

For øvrig er det også interessant å se de tette koblingene mellom mange kjente tyske komponister; Haydns symfoni #100 er ikke spesielt ulik Beethovens 1., og det er kanskje ikke helt uten grunn ... ?

[TheMaister]

Hørte nylig Rachimanoffs pianokonsert #2, og jeg må si den er helt fantastisk ...

[kakesjef]

For øvrig er det også interessant å se de tette koblingene mellom mange kjente tyske komponister; Haydns symfoni #100 er ikke spesielt ulik Beethovens 1., og det er kanskje ikke helt uten grunn ... ?

 

Nei er nok knapt uten grunn. Beethovens var jo Haydns elev og Haydn kalles jo symfoniens far. Så at Beethoven har hentet inspirasjon fra Haydn i hans tidligere verk er jo ikke så rart.

[Coleridge]

Det finnes en del ikke ukjente briter (Purcell, Britten, Williams, Holst ...), men spesielt tysk musikkhistorie er langt mer synlig. En potensiell teori er at mengden av tyske småstater førte til et tilsvarende mangfold i mengden konger, prinser og kirker med behov for komponister.

 

Videre er det liten tvil om at musikkmiljøet i England har vært meget oppegående i perioder; London-symfoniene til Haydn er for eksempel ikke å forakte – men han var knapt noen brite.

 

For øvrig er det også interessant å se de tette koblingene mellom mange kjente tyske komponister; Haydns symfoni #100 er ikke spesielt ulik Beethovens 1., og det er kanskje ikke helt uten grunn ... ?

 

Dette er en plausibel teori, men vi må samtidig huske på at dette forholdet endret seg i løpet av 1800-tallet med romantikkens inntog. Der man før komponerte på oppdrag fra fyrste eller kirke, og hvor komposisjonene antok lite personlige former, fikk man nå en rekke komponister som ikke var tilknyttet hverken kirke eller fyrstehus, og som projiserte sitt indre følelsesliv inn i sine komposisjoner. Men trass i denne utviklingen, så later det ikke til at det rent musikalske forholdet mellom det tyskspråkelige området og Storbrittannia, endrer seg i britenes favør. Tvert i mot kan det virke som om tyskerne forsterker sin kulturelle dominans gjennom romantikken.

Endret 24. november 2008 av Coleridge