Gå til innhold

Matte i media og forskning.


rlz

Anbefalte innlegg

Om du er usikker på kva parameter som kan brukast til ein funksjon i GG, skriv berre Namnpåfunksjon[] i inputfeltet, og trykk enter. Då får du opp ein boks med dei ulike alternativa. For Tangent-funksjonen er eit av alternativa Tangent[<x-verdi>,<funksjon>].

 

Med andre ord, skriv Tangent[2,f] for å få tangentlinja til funksjonen f for x = 2.

 

Se der ja, nå ble den riktig. Takker så meget :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Hei!

Jeg går i 9. klasse, og har begynt å se på trigonometri.

Noe jeg synes er rart, er at resultatet når man går oppover fra 0 til 360 ser veldig tilfeldig ut (blant annet variasjonen av negative og positive tall). Jeg er bare ute etter å forstå hvordan det henger sammen, og bruke det i spill som jeg programmerer.

Jeg lagde en liste over cosinus, sinus og tangens fra 0 til 360 her. Det er lagd via Flash, men tror ikke det gjør noen forskjell.

Så hvorfor er det et virvar av negative og positive tall med helt ulik størrelse (forventer liksom litt mer mønster, for eksempel at det blir større og større)? :hmm: Håper på noen logiske svar!

Lenke til kommentar

er det da *PI/180?

her har jeg ganget med PI og delt på 180. Resultatet er fortsatt villedende!

Du går rundt sirkelen flere ganger. Du trenger bare å regne ut verdier i intervallet [0, 2*pi]

 

edit.

Tror det er enklere for deg å få oversikt over hva som skjer hvis du setter deg ned med en ark og blyant og tegner en sirkel...

Endret av SirDrinkAlot
Lenke til kommentar

Noen som har en veldig enkel måte å forklare Cantor's theorem. Målgruppen er 10.klasse og 1.klasse videregående som ikke nødvendigvis er god i matte.

Jeg vet ikke om det finnes noen spesielle måter å forklare teoremet på, men du kan jo bare ta et konkret eksempel (med det mener jeg en endelig mengde), det er jo temmelig innlysende. Skal du forklare beviset derimot, lykke til.

 

edit. du må kanskje fortelle de at den tomme mengden også er en mengde. btw. gjelder cantors teorem for den tomme mengden også?

Endret av SirDrinkAlot
Lenke til kommentar

Må det være Cantors teorem? Eller er poenget tellbar og ikke-tellbar uendelighet? Hvis det er sistnevnte så er det vel kanskje lettere å gå fram med kardinaliteten til de naturlige tallene, partall, oddetall og par av tall, for så å argumentere for at det finnes flere reelle tall, mao en "større" uendelighet.

 

Kardinaliteten til chart?cht=tx&chl=\emptyset er jo 0, mens powersettet til chart?cht=tx&chl=\emptyset er jo chart?cht=tx&chl= \{ \emptyset \} med kardinalitet 1.

Lenke til kommentar

Kardinaliteten til chart?cht=tx&chl=\emptyset er jo 0, mens powersettet til chart?cht=tx&chl=\emptyset er jo chart?cht=tx&chl= \{ \emptyset \} med kardinalitet 1.

Aha, så man teller altså med Ø i potensmengden til Ø.

 

Btw. til "Kubjelle", hvis det er riktig som "peterbb" sier, så kan du jo også bare forklare dem Cantors diagonalargument. Det er jo en litt morsom sak som ikke er alt for vansklig å forstå, men som jo egentlig er ganske genialt.

Endret av SirDrinkAlot
Lenke til kommentar

Hvordan kan det ha seg at nøyaktig samme regneteknikk kan finne ut to forskjellige ting? I dette tilfellet tenker jeg da på utregning av radien til en stjerne og utregningen til å finne distansen til en stjerne.

 

Det er jo ganske greit hvordan det gjøres:

 

Lsol = AM

A = Lsol/Msol

(A = 4πR2)

4πR2/4π = (Lsol/Msol)/4π

√R2 = √(Lsol/Msol)/4π

R = nettoresultat

 

(π = pi; ser ikke helt riktig ut på forhåndsvisninga, ser jeg)

 

Jeg for min del skjønner ikke hvordan denne omstokkingen på formlene kan komme fram til distansen mellom jorda og ei stjerne. At den finner radiusen til stjerna kan jeg skjønne da 4πR2 regner arealet av stjernen.

Lenke til kommentar

Hvordan kan det ha seg at nøyaktig samme regneteknikk kan finne ut to forskjellige ting? I dette tilfellet tenker jeg da på utregning av radien til en stjerne og utregningen til å finne distansen til en stjerne.

 

Det er jo ganske greit hvordan det gjøres:

 

Lsol = AM

A = Lsol/Msol

(A = 4πR2)

4πR2/4π = (Lsol/Msol)/4π

√R2 = √(Lsol/Msol)/4π

R = nettoresultat

 

(π = pi; ser ikke helt riktig ut på forhåndsvisninga, ser jeg)

 

Jeg for min del skjønner ikke hvordan denne omstokkingen på formlene kan komme fram til distansen mellom jorda og ei stjerne. At den finner radiusen til stjerna kan jeg skjønne da 4πR2 regner arealet av stjernen.

Siden du spør i mattetråden, så er dette svaret du må få:

Du har et uttrykk med x og y, kjenner du en av dem så kan du løse for den andre...

Lenke til kommentar

Poenget var en tellbar og ikke tellbar uendelighet. Jeg tenkte faktisk på diagonalargumentet til Cantor, som var det første bevist han fant for at det finnes forskjellige "størrelser" av uendelig. Det kan virke ganske rett frem å forklare for dere, men det betyr ikke nødvendigvis at det er lett å forstå for 10.klassinger eller 1.klassinger.

 

ElizabethFina:

Hva er Lsol og Msol?

Lenke til kommentar

Du må vel uansett starte med å forklare hva man mener med "like store". Tegne to endelige menger på tavlen, og spørre om de er like store. Jeg regner med at elevene kommer til å telle antall elementer i hver av dem. Så kan du vise at det vil fungere dårlig på uendelige menger, og forklare dem at bijeksjoner er løsningen.

 

Når du har en god definisjon av hva "like store" betyr, så kan du teste den ut på noen endelige menger for så å sjekket om naturlige tall, partall osv er like store. Det vil vel sansynlig vis bekrefte deres ide om én uendelighet.

 

Så tilbyr du $1.000.000 til den som kan vise at mengden R er like stor som N.

Endret av peterbb
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...