pessimisten Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 og dette er ingen april-spøk ? 8285905[/snapback] Sant det kunne ikke dy meg Og jeg er 16 Ontopic: til alle dere som depper: Det vil alltid bli bedre
Evil-Duck Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 og dette er ingen april-spøk ? 8285905[/snapback] Sant det kunne ikke dy meg Og jeg er 16 Ontopic: til alle dere som depper: Det vil alltid bli bedre 8286500[/snapback] tenkte meg det nok da er det bare å deppe igjen
Deadringer Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Vet ikke om jeg skal deppe eller ikke jeg. Nå ser det ut til at exen, som jeg har et veldig bra forhold til, er klar igjen for å få seg ny kjæreste og greier. Hu driver også og flørter rundt med en eller annen fyr jeg ikke vet hvem er. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke burde bli sjalu eller noe da vi ikke er sammen lenger, kun bestevenner, men det her var vanskelig altså. Jeg ble faktisk skikkelig deppa. Dessuten ble jeg sur da idioten var såpass "fjortiss" at han foreslo at han og jeg skulle sloss om henne. Vanligvis er det noe jeg bare hadde ledd av, men når tosken kommer med et så dumt forslag burde han backe det også. Men beleilig nok, bor han relativt langt unna, så han er trygg. Men om jeg får tak i han, skal han faen meg få føle at jeg har gått 6-7år med kampsport og trener 5 ganger i uka. Da skal nesa brekke.
Hamsterino Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Ganske sikker på at kampsporttreneren din kaster deg ut da.
Deadringer Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 Jeg har sluttet på organisert kampsport. Det gjorde jeg for en stund siden. Ville heller fokusere på å bygge kroppen mer enn hva jeg fikk gjort der. Og det irriterer meg at jeg lot meg provosere av han! Det irriterer meg no helt enormt mye.
Fredrik Skrevet 1. april 2007 Skrevet 1. april 2007 tenkte meg det nok 8287379[/snapback] Nei, det gjorde du ikke.
Mrs Hatta Skrevet 2. april 2007 Skrevet 2. april 2007 Argh! Jeg får ikke trene før sesongen har startet, og har allerede vært ute av fotballen i et par uker. Først trodde legen det var en forstuelse, men den gikk ikke over, og nå viser det seg at jeg har bristet noe i ankelen
krizkriz Skrevet 2. april 2007 Skrevet 2. april 2007 (endret) Vet ikke om jeg skal deppe eller ikke jeg. Nå ser det ut til at exen, som jeg har et veldig bra forhold til, er klar igjen for å få seg ny kjæreste og greier. Hu driver også og flørter rundt med en eller annen fyr jeg ikke vet hvem er. Jeg vet jo at jeg egentlig ikke burde bli sjalu eller noe da vi ikke er sammen lenger, kun bestevenner, men det her var vanskelig altså. Jeg ble faktisk skikkelig deppa. Dessuten ble jeg sur da idioten var såpass "fjortiss" at han foreslo at han og jeg skulle sloss om henne. Vanligvis er det noe jeg bare hadde ledd av, men når tosken kommer med et så dumt forslag burde han backe det også. Men beleilig nok, bor han relativt langt unna, så han er trygg. Men om jeg får tak i han, skal han faen meg få føle at jeg har gått 6-7år med kampsport og trener 5 ganger i uka. Da skal nesa brekke. 8288597[/snapback] Hvis han er så dum å komme med et slikt forslag så gjør det han ber om: å gi han juling Da blir han nok ikke så høy i hatten etterpå nei.. Endret 2. april 2007 av krizkriz
Deadringer Skrevet 3. april 2007 Skrevet 3. april 2007 Hvis han er så dum å komme med et slikt forslag så gjør det han ber om: å gi han juling Da blir han nok ikke så høy i hatten etterpå nei.. 8293465[/snapback] Jeg skulle så gjerne ha gjort det, men som sagt, han er tøff i trynet nettopp fordi han er langt unna. Han sitter i bodø og jeg sitter i drammen. Tviler på at han hadde kommet med forslaget om han var i nærheten. Pinglete faenskap altså.
mushi Skrevet 3. april 2007 Skrevet 3. april 2007 Kommer aldri til å klare å få de beina jeg ønsker meg uansett hvor mye jeg trener. *sukk* Blir så oppgitt.
skraml Skrevet 4. april 2007 Skrevet 4. april 2007 Siste tiden (siden desember/januar….kanskje lenger) har jeg vært deppa uten å forstå grunnen. Jeg har lenge forsøkt å skjønne hvorfor, men det nærmeste jeg kommer en forklaring er at jeg føler meg veldig ”likegyldig” til alt. Med dette mener jeg ting som angår meg selv. Min fremtid, hva jeg bør gjøre videre, hva er det egentlig jeg vil? Hvorfor blir jeg ikke lenger rastløs i situasjoner hvor jeg tidligere hadde kjedet meg i hjel? Jeg føler også at jeg har blitt en god del latere. For eksempel blir hverdagsarbeid nå utsatt mye oftere enn før. (Jeg har for eksempel nylig hatt på meg gamle klær [pga at jeg ikke gidder vaske] som jeg for 6 mnd’er siden ikke ville visst jeg hadde engang) Dette til tross: Jeg er om bare et par mnd’er ferdig utdannet ingeniør. Jeg har helt OK, gjennomsnittlige karakterer, og arbeidsmarkedet er fantastisk. Jeg ”brenner” ikke for utdanningen, men jeg ser ikke for meg noe annet jeg helder ville drevet med, så jeg angrer absolutt ikke på mine valg så langt. Jeg har bra med venner, men må vel innrømme at jeg har ”brukt” dem mindre og mindre siste tiden. Jeg har alltid hatt et godt forhold til familien min. Jeg har vært singel i snart to år og trives med det. Bra forhold til X’en. Jeg har ikke noen økonomiske vansker. Alt jeg kan komme på tilsier at jeg BURDE ha det helt topp…… :/ Siste mnd’ene har jeg hatt økende tendenser til selvmordstanker. Spesielt om kveldene når jeg ikke får sove (har hatt varierende perioder med søvnmangel) Jeg sier ”tendenser” siden jeg bare har hatt fantasier, men aldri ville gjennomført noe slikt uansett. Selvmord er noe av det feigeste man kan gjøre imo. De siste to ukene har jeg drukket en del stort sett hver kveld før jeg har lagt meg. Det var først nå i kveld jeg skjønte at det var blitt litt for masse: Jeg bor sammen med en kompis. Han har hatt en del øl stående. Jeg har de siste dagene drukket opp ølet hans om kvelden, kjøpt nytt dagen etter (tenkt at det var et engangstilfelle), drukket opp igjen samme kveld, nytt dagen etter, osv,, osv…… jeg er ikke sikker på hvor mange dager dette har pågått nå, men jeg sitter her nå å drikker på de siste ølene. Jeg er omtrent blakk, men håper at alle boksene kanskje ville være nok til å kjøpe ny øl i morgen. Uansett: jeg har bestemt meg for at jeg skal oppsøke lege. Jeg aner ikke om det vil komme noe godt ut av det, men det er på tide at jeg vertfall prøver å gjøre NOE. Jeg er sliten og lei av å være sliten og lei :/ Noen som kjenner seg igjen på noen måte? :S
Mrs Hatta Skrevet 4. april 2007 Skrevet 4. april 2007 Jaa! I blandt hender det at jeg bare...Blir deprimert og lei meg av ingenting. Bare sånn som slår inn liksom. Kan være du har det så "bra" at du hele tiden vil ha noe mer da? Uansett, et legebesøk kan være lurt.
mushi Skrevet 4. april 2007 Skrevet 4. april 2007 Kjenner meg igjen her ja. Var i to-tre uker nå nylig at jeg skylte ned sovepillene mine med paracet, alkohol og alt annet jeg kom over hver kveld. Måtte bare ta meg sammen og holde opp. Ta opp problemene dine med legen. Også drikkinga. Legg på litt tjukt og overdriv. Da får du fortere hjelp. ------------- Hadde anfall igår. Trodde jeg hadde blitt ferdig med sånt. Satt og grein/skalv og hyperventilerte om hverandre i 4 timer. Samboeren min satt nesten oppå meg hele tiden så jeg ikke skulle finne på noe dumt. Er sliten idag også. Håper jeg blir bedre mot helga.
Deadringer Skrevet 4. april 2007 Skrevet 4. april 2007 (endret) Wiiih! Ekesn var flink en stund edit: Fjernet endel. Endret 6. april 2007 av -Nyhus-
b-real Skrevet 6. april 2007 Skrevet 6. april 2007 Ta deg tid til å nyte den følelsen Nyhus, kjenn virkelig på hvordan du har det og at der faen meg deilig å leve Jeg var vel perhaps litt vel kjapp når jeg skrev innlegg her sist. Man har venner..jeg må bare lære meg å benytte meg av de rett og slett. Dog venner har man ja, men man har liksom ingen man kan fortelle alt til, ingen restriksjoner på noe...jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å finne et slikt menneske...
Niqābninja Skrevet 6. april 2007 Skrevet 6. april 2007 jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å finne et slikt menneske... 8318232[/snapback] Flere som lurer på det, gitt..
Deadringer Skrevet 6. april 2007 Skrevet 6. april 2007 Ta deg tid til å nyte den følelsen Nyhus, kjenn virkelig på hvordan du har det og at der faen meg deilig å leve 8318232[/snapback] Skulle ha lest det her da du skrev det. Tok meg ikke akkurat tid til å nyte noe som helst dessverre. Men nå har jeg det ganske okey for første gang på en stund. Det er litt digg.
intelli-musa Skrevet 6. april 2007 Skrevet 6. april 2007 jeg lurer på om jeg noen gang kommer til å finne et slikt menneske... 8318232[/snapback] Flere som lurer på det, gitt.. 8318237[/snapback] Jeg har funnet henne, hun forteller meg alt og jeg forteller henne alt! De personene finnes der ute, det er bare og lete folkens:D Det er bare så synd at vi bare er venner...
Deleted__- Skrevet 7. april 2007 Skrevet 7. april 2007 Haha.. Liten flause... Jeg har faktisk akkuratt vært gjennom en ganske lang depressiv periode, men ting har ikke alltid vært veldig ille.. Jeg har alltid klart å skjule det for folk, og jeg har i det siste vært på vei ut av dette. Likevel er det i det siste jeg har blitt anbefalt legehjelp av venner som står meg nærmest, så jeg gjorde det. Det første møtet gikk greit, og legen skjønte jeg var depressiv. Det andre møtet, vel... Jeg var jævlig glad den gangen, og måtte nesten fake at jeg var depressiv. Jeg klarte ikke fokusere på det negative. Jeg aaner ikke den dag idag hva det var som gikk av meg den dagen, men det var sol og fint vær og ingen grunn til å deppe. Så nå tror jeg legen min ikke liker meg særlig godt..
Deadringer Skrevet 7. april 2007 Skrevet 7. april 2007 Jeg har funnet henne, hun forteller meg alt og jeg forteller henne alt! De personene finnes der ute, det er bare og lete folkens:D Det er bare så synd at vi bare er venner... 8323340[/snapback] Har den der på en måte. Jeg kan fortelle henne alt, men hun lar være å fortelle meg endel. Riktignok fordi hun tror det er "til skade" for meg, og det er litt irriterende til tider, men innerst inne vet jeg det kun er for å ta litt vare på meg.
Anbefalte innlegg