Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[TheMartine]

Det hørtes utrolig koselig ut, DemonFudge. Kaldt og litt skummelt, men veldig koselig.

[Laffe]

lol

Endret 2. desember 2009 av laffe

[AmonAmarth]

Dette bør du informere politiet om!

[jaxawier]

appropå jula, er blandede følelser der.

som noen sa man blir påminnet om ting som har vart,mennesker som er borte,mennesker man savner.

 

samtidligt så er det for min del en gjeng med folk som jeg ikke treffer så ofte,som jeg treffer i jula,og det er mennesker jeg deler noe av savnet med,og er takknemlig for at det fortsatt feires jul med den gjengen trots endringer i det sociale liv.

 

men er glad når det er over egentlig, jula er mere en nedtur,og etterpå kommer ju savnet av greie folk jeg ikke treffer på lenge og,tilbake til ensomheten gitt,huff.

[pound99]

http://www.ba.no/nyheter/article4730912.ece

 

Helt forferdeligt, en 19 år gammel gutt så går vekk i så ung alder, helt grusomt. Begynner og lure her i verden når så unge folk går vekk.

[2ball_]

er en jente jeg har likt en stund. Nå når det er for sent innser jeg at jeg har blitt forelsket. Føler meg relativt ensom akkurat nå..

[Laffe]

ja

Endret 2. desember 2009 av laffe

[WarpX]

Facebook gjør meg så jævlig deprimert. Virker som om det bare er glade og vellykkede folk der. Kasnkje på tide å deaktivere.

[Lenne]

Noen her som har erfaringer med Tolvon? Legen ga meg en resept på det fordi han mener at det er det beste alternativet for meg. Det skal visst øke matlysten og hjelpe mot søvnproblemer. Jeg trenger vel i grunnen begge, men jeg er fremdeles litt skeptisk. Jeg er redd for forandringer.

[Gjest Guest_redd_*]

Jeg er redd. Tror jeg dør.

[SpecialForce]

Skal også begynne hos psykolog, men jeg er skeptisk til det. Var til en vurderingstime og ble fortalt at jeg var alvorlig deprimert, noe jeg viste. Og har ikke fått vite når jeg skal begynne å gå til timer, men hjelper dette? Noen erfaringer? Blir man prakket på medisiner med en gang man har et tilsynelatende stort problem? Hjelper det å bare prate? Klarer man å være 100% ærlig med en fremmed person? Er psykologer kalde? Er også redd for å bli avhengig av både samtaler og medisiner, så jeg vet ikke hva jeg skal gjøre...

Vi kan si det sånn at medisin er det siste en psykolog prakker på deg. Det har jeg av personlig erfaring. Men du vil måtte ta tøffe valg som kan på kort sikt være veldig tunge.

Jeg har ikke hatt skikkelig julefølelse siden faren min døde i 2000.

Så i år har jeg bestemt meg for å dra opp på hytta i jula. Alene. Lager ribbe med alt tilbehør her hjemme før jeg drar, og på julaften skal jeg gå ut i skauen med mat, truger, termodress og tenne meg et fint bål hvor jeg skal sitte alene og bare nyte det.

Det blir på en måte en ny start for meg. Og slutten på mye vondt.

Sosial angst som kom etter at fattern daua, og som jeg har enda. Masse dritt jeg vil bli ferdig med.

Det der høres ut som en veldig god plan, DemonFudge

God jul!

Endret 1. desember 2009 av SpecialForce

[SpecialForce]

post med dobbelt i

Endret 1. desember 2009 av SpecialForce

[Gjest Guest_spørsmål_*]

Er kanskje et litt rart spørsmål, men hvor gamle er barne og undomspsykologer? Skal etterhvert begynne til en, men siden jeg er 17 så tenker jeg at det er rart å prate om mine problemer til en 60 åring (eldre enn foreldrene mine!) vet jo ikke hvem jeg får men hadde vært greit med en hvertfall litt "ungdommelig", hehe

[Bakitafrasnikaren]

Barnepsykologer starter som unge mennesker. Så går det en stund, og de blir eldre. Ikke så ulikt alle andre. Min første psykolog var i slutten av trettiårene, mens den jeg har nå er 54 år.

[Gjest 10101]

Har ikke spist på 3 dager, jeg... Er ikke sulten heller. Hvor lenge kan det gå før det skjer "ting" med meg?

[care1337]

Har ikke spist på 3 dager, jeg... Er ikke sulten heller. Hvor lenge kan det gå før det skjer "ting" med meg?

 

Så lenge du drikker rikelig med vann overlever man fint i 14 dager +

Drikker du andre ting enn vann, får du i deg næring på den måten. Slik som saft, juice, brus og melk.

 

Når man er deprimert, spesielt jenter, er det mange som prøver å nekte å spise. Det med dårlig matlyst er en ting. Men før eller siden så sier kroppen kraftig i fra og du VIL spise - overlevelsesinnstinktet treffer inn. Så det er rett å slett ikke mulig å ta sitt eget liv så lenge det er mat tilgjengelig.

 

Så de "tinga" som skjer med deg, er ikke alvorlige. Du blir bare sløv og mer deppa!

 

Det som skjer er at kroppen faller inn i en litt "sløv" fase. Som gjør at det brukes mindre energi på å håndtere tunge tanker og depresjonen. I stedenfor blir man ukonsentrert, sover mye, sløv og tiltaksløs. Man ligger ofte for å ikke kjenne sulten komme. Er man deppa kan dette faktisk føles ganske behagelig. Men dessverre er det sjelden sunt i lengden.

 

Kjøp deg en pølse på Narvesen du. De har tilbud, 25 spenn. Jeg kan spandere.

[Jann - Ove]

care1337: du underdriver litt.

 

Det er alvorlig, og det er ikke bare-bare å stappe inn noe når man går så langt at man er uten mat i 3 dager.

 

Kroppen vil spare det den kan, og begynne å tære på muskler og fettreserver. Over tid med for lite næring vil også skjelletet lide. Allerede etter noen dager vil kroppen gå i sparemodus, og forbrenningen vil bli kraftig senket.

 

I sparemodus så forsvinner det fysiske og det mentale overskuddet. Noe som har en lei tendens til å gjøre ting værre siden man etterhvert ikke vil fungere normalt. F.eks vil det bli værre og værre å være fysisk aktiv, å være sosial, og jobb/skole vil bli mye vanskeligere.

 

Søk hjelp. Desto tidligere du får snudd på situasjonen desto mindre virkninger vil du få i etterkant. Desto større er kjangsen for at du overlever.

 

Rent konkret har jeg et par tips som fungerer: først, innse at selvsulting ikke er sunt, og at du bør stabilisere situasjonen. Deretter, finn ut hva du får til å spise, det er overhodet ikke nøye hva det er bare du får det ned med minimale annstrengelser. Gi blaffen i om det er sunt, bare finn noe du klarer å spise.

 

Det er bedre med litt av noe usunt enn ingenting. Drikke med næring kan også være noe man enkelt får ned; f.eks melk eller juice.

 

Fortsetter du uten å spise lenge nok så ender det med at du blir tvangsinnlagt og matet med sonde. Før du kommer så langt vil livet ditt ha blitt vesentlig forandret, og framtidsplanene omrokkert.

[Gjest 10101]

Har allerede vært hos legen og hos sykehuset. Ble egentlig tvangsinnlagt, men siden jeg er 17 år så nektet jeg det. Lovet dog å spise og drikke mer... Noe jeg har gjort til en viss grad, men nå er det "back to basic" virker det som...

 

Grunnen til at jeg ikke spiser er at jeg tror jeg legger på meg av all mulig mat, selv om jeg vet det ikke er sant. Mamma kjøpte en Sprite Zero til meg istad som jeg tok 2 slurker av, men i frykt for å legge på meg så satte jeg den fra meg selv om det er så å si 0 kalorier i den... Det eneste jeg drikker er vann (som jeg er lei av).

 

Er for øvrig både underenært og dehydrert i følge legen. Veier 61 kg og er 182 cm høy. Gutt. Dem sier "spis det du vil, bare du spiser", men... Det siste jeg spiste var en liten Skyr Yoghurt i helga som var... Tar forresten et friår fra skolen (tar matte- og samfunnsfagkurs over nettet). Er så usosial som det går ann egentlig, bortsett fra med familien da.

[Gjest Guest_meg_*]

Hva skjer hvis man forteller en psykolog at man vil ta livet sitt og har det planlagt? Jeg skjønner at det er forskjell på det og selvmordstanker men hvordan vil psykologen reagere? Hvis man er over 16 blir det fortalt til foreldrene? Hvis dette så forstår jeg det ikke, siden det fort kan forværre problemer...Og til sist hvordan fungerer tvangsinnleggelse og hva er det? Eventuelt andre ting som kan skje?

 

Har en venn som sliter veldig men han tør ikke være ærlig med sin psykolog...

[Gjest Gjest]

Hva skjer hvis man forteller en psykolog at man vil ta livet sitt og har det planlagt? Jeg skjønner at det er forskjell på det og selvmordstanker men hvordan vil psykologen reagere? Hvis man er over 16 blir det fortalt til foreldrene? Hvis dette så forstår jeg det ikke, siden det fort kan forværre problemer...Og til sist hvordan fungerer tvangsinnleggelse og hva er det? Eventuelt andre ting som kan skje?

 

Har en venn som sliter veldig men han tør ikke være ærlig med sin psykolog...

Jeg fortalte min psykolog at jeg hadde det. De var ikke på det heftigste da h*n spurte. H*n spurte hvordan jeg hadde tenkt å gjøre det, og jeg svarte. Det ble ikke gjort noe, men det forventa jeg ikke heller akkurat da, jeg satt jo ikke å "trua" med å gjøre det, da hadde det kasnkej vært noe annet. uansett ble det heller ikke sagt noe til foreldre selv om jeg var under 18. Det endte jo opp med at jeg prøvde, men jeg sitter da her fortsatt.

 

Når det gjelder vennen din så oppfordrer jeg deg egentlig til å kontakte noe helsepersonell dersom du virkelig frykter hans/hennes liv, sån at du kan kanskje (i samarbeid med de) finne en måte å "lokke" vennen din til å bli innlagt. Det høres nok jævlig sleipt ut, men vennen din kommer kanskje til å takke deg senere, selv om han/hun sikkert kommer til å være jævlig forbanna på deg den første tiden.

Det høres sikkert ut som et helt idiotisk tips. jeg bare tenkte at det kunne vøre et bedre alternativ til at vennen din dør. Jeg hørte også på et foredrag for noen mnd siden, hun som holdt det hadde slitt i barndommen og hatt depresjoner og psykoser og lignende. Hun fortalte at en av vennene fikk nok, h*n klarte ikke se henne lenger i den tilstanden, siden hun bare hadde det vondt hele tiden, og det gikk også utover de rundt henne som prøvde å trøste henne i lang tid. Det endte opp med at hun ble "lurt" med til legevakten eller et sted (husker ikke helt), og deretter tvanginnlegt. Hun fortalte at hun selvfølgelig var utrolig sint og frustrert og ikke skjønte hvordan den vennen kunne gjøre noe sånt mot henne, og det er jo forståelig, men senere hadde hun forstått og tilgitt den vennen som "lurte" henne. Tror hun kom fra "Venn1" om jeg husker rett (om et har noe å si).