Gå til innhold

Sinnsyke damer


Paull

Anbefalte innlegg

Siden jeg i det siste har vært borti litt ymse sprø damer ble jeg litt interessert i å høre andres erfaringer. Må jo sikkert være mye forskjellige tilfeller ute i verden..

Nå mener jeg ikke sånn "Åh, gidamei, du er jo helt gæææærn, assa"; jeg mener gale, som i sinnslidende, mentalt forstyrrede, små/storpsykopatiske beist.

 

Og en ting til - det er ikke ment som no angrep på kvinner/jenter generelt, bare litt interessert i å vite andres opplevelser i lignende situasjoner?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
... gale, som i sinnslidende, mentalt forstyrrede, små/storpsykopatiske beist.

Definitivt.

 

Dem verste er ikke "jojo-ene", som går i følelsesmessig strikkhopping, men dem som ikke helt vet hvem dem er, og ønsker å fremstå som ve-heldig sympatiske og kjekke. Og så blir man nærmere kjent med dem, og dem føler at dem kan slappe av... *PANG* sier det, og så ser man tydelig at dem har svake til middels personlighetsforstyrrelser.

 

Og så skal dem snakke om det (seff). "Alle er så slemme med meg" / "dem setter ikke pris på meg". Joda jenta mi, dem liker deg nok, dem er bare litt usikre på om du kommer til å stå og skrike til dem fordi det skulle hende at dem trodde du var kjekk og spøkte litt med deg, og så viste du deg å være en narsisistisk selv-fiksert bitch isteden, skjønner'u.

 

Plus seff at dem synes det er en litt rar kombinasjon at du veksler mellom å fortelle om hvor kjekt du har det og hvordan du forsøkte å henge deg i en lampe da du var liten, og at faren din ikke liker deg og du koser deg slik i livet ditt. Bortsett fra de to ukene før og to ukene etter du har mensen, for det er jo enkelte kvinner som kommer litt i ulage av å ha mensen da, det skjønner vi jo alle sammen.

 

Og så synes dem kanskje det er litt rart at den beste vennen din er en tilnærmet kjemisk kastrert manisk depressiv alkoholiker som torturerer bikkjer i fylla, men det er klart du er ei grei og blid jente som smiler ekstra mye og ler høyt (med låvedøra på vidt gap, seff) av alt alle sier.

 

Jo, kjenner til et par varianter av det der. Tror det verste egentlig var ei feit megge som skulle begynne å prate med meg på en fest om hvordan faren hennes hadde misbrukt henne (på engelsk seff, for det er mindre personlig). Jeg gjorde jo den tabben å tenke "ja, dette kan jo bli interessant", og hørte etter (litt laber fest også da). Ble jeg kvitt henne?

 

Niks, der måtte jeg til og fortelle henne "du, jeg synes du er en teit taper, og hele familien din er syk, og vennene dine suger. Jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre, så nå legger jeg på. *KLASK!*".

 

EDIT: Staving.

Endret av DrDoogie
Lenke til kommentar

 

Niks, der måtte jeg til og fortelle henne "du, jeg synes du er en teit taper, og hele familien din er syk, og vennene dine suger. Jeg vil ikke ha noe mer med deg å gjøre, så nå legger jeg på. *KLASK!*".

 

Sa du det? Det var ikke akurat så høffelig. Særlig vis ho snakka sant om det ho åpna seg for deg om. Kanskje det var treigt å høre på, men det retferdiggjør fortsat ikke det og si no slikt.

Lenke til kommentar
Sa du det? Det var ikke akurat så høffelig. Særlig vis ho snakka sant om det ho åpna seg for deg om. Kanskje det var treigt å høre på, men det retferdiggjør fortsat ikke det og si no slikt.

Tror ikke du har tenkt over at det kan ha vært mer inne i bildet her. "*KLASK!*" henviser da til klasking på røret.

 

For å fortelle litt mer: Hun ringte meg etterpå i flere måneder, jeg forsøkte å hinte om at "du, jeg liker deg ikke", det begynte å gå rykter om at vi var sammen, og jeg så det som nødvendig å avvise henne høflig, men bestemt.

 

Hvor ordet "høflig" da innehar betydningen "dra deg til h'elvete di psykomerr!".

 

Men hvis du ikke selv har opplevd syke mennesker, så er jo det bra. Nå er det jo ikke så lenge siden det var en busssjåfør i nyhetene, som hadde blitt forfulgt av ei merr i flere år. Fikk du med deg den?

Lenke til kommentar

Siden jeg begynte, så kom jeg på det var litt teit å ikke fortelle noe selv.. :roll:

 

Lang historie, men det er nå et bestemt kvinnemenneske som har skapt spesielt mye forundringer over hvor sprø mennesker som får gå på gatene..

Typisk "jojo" som DrDoogie nevner, en vakker dag er det på sjekkern som få, andre dager er det forsøk på ignorering. Etterhvert utviklet det seg til det nivået at dersom man/jeg ble sett av henne på et utested (alle stamstedene min ble selvfølgelig hennes nye yndlingsplasser), så satt hun som et frimerke på meg resten av kvelden. Ikke sjans å slippe unna. Så man fikk bare kommunisere som best man kunne med de andre kompisene sine, mens hun satt ved siden av.

Problemet var da "du viser meg en kald skulder", og skikkelig utkjefting og smelling av undertegnede. Jeg begynte pent med å si at "jeg bestemmer hva jeg gjør selv", og etter mye munnhuggeri ble det til "Jeg liker ikke deg, hold deg unna, jeg vil ikke ha no mer med deg å gjøre!". Men, akk, et par dager etterpå var det business as usual :(

Til slutt var man pent nødt å alliere seg med kompiser og skifte plasser å gå på.

Telefon-søkingsgreier på internett er også en skummel ting. Plutselig begynte det å tikke inn meldinger og oppringinger; "Låsen min er frosset fast. Kan jeg sove hos deg?" og "Nøkkelen knakk i døra.".

Til slutt kom jeg på den smarte ideen (etter å ha vært på byen, selvsagt) å la ei venninne ta telefonen når hun ringte og skulle høre om hun kunne komme og overnatte.. Venninna mi lata som om hun var ei dame jeg hadde dratt med meg hjem, og sa pent og pyntelig at "Vi har lagt oss for å sove, og vi liker ikke at du driver og ringer på denne måten."

Hun ble ganske paff, og siden ble det ikke mer ringing og meldinger.

Så traff jeg henne nå på mandag for første gang siden da, og da fikk jeg kjeft så det holdt, der det ble sagt i ganske tydelige ord at hun ikke trodde noe som helst på at jeg hadde noe dame på gang. Jeg gav bare totalt fanden og ba henne ta hintet. Så ble hun sint(ere) og gikk.

 

Så vi får se - har ganske god tro på at jeg er kvitt henne for godt :w00t:

 

(Søtten for et langt innlegg..)

Lenke til kommentar

Jeg hadde en som var manisk etter meg(type han bussjåfør-duden, ikke fullt så ille nei) i ca 5 år.. Våren 2003 flyttet hun til Frankrike, og sommer 2003 byttet jeg adresse samtidig som jeg ga streng beskjed om å ikke la folk si den til henne.. Hørte så av veninde sensommer 2003 at hun hadde "slutta med de greiene" og lot henne da få adressen for å se hva som ville skje.. *WHAM* opptil 6 brev om dagen i 1 uke, før jeg ringte og ba merra stikke til ******, slutte å forfølge meg, skaffe seg en eller annen dude i frankrike samt en del andre fine ting hun kunne gjøre framfor å plage meg. (Jada, jeg ordla meg -litt- mykere enn beskrevet=) )

 

Edit: Og det hjalp forresten =) Konfererte med en venn av ho som hadde kjent hun lenge før jeg tok i though..hun var ikke så ustabil at det føkka seg for ho, som er viktig å være sikker på hvis man må være drastisk..!

Endret av nvoetfiv
Lenke til kommentar

hehe.dette skjedde for en ca måned sida. Var på ungdomsklubben endag,når det nesten var ferdig gikk ei jente jeg alltid har hatt et lite øye på bort til meg og sa "Jeg liker skikkeli godt" til meg. Da ble j jeg i humør.tenkte bare på hu hele tida etter det.Det var lissom helt utrolig.Når jeg så hu uka etter gikk hu bort til meg og sa at det bare var kødd!!!!!!

Lenke til kommentar
hehe.dette skjedde for en ca måned sida. Var på ungdomsklubben endag,når det nesten var ferdig gikk ei jente jeg alltid har hatt et lite øye på bort til meg og sa "Jeg liker skikkeli godt" til meg. Da ble j jeg i humør.tenkte bare på hu hele tida etter det.Det var lissom helt utrolig.Når jeg så hu uka etter gikk hu bort til meg og sa at det bare var kødd!!!!!!

LOL ! det er definisjonen på å bli EID ! :scared:

Lenke til kommentar

Møtte ett sinnsykt kvinnemenneske en gang, hu sendte meldinger som inviterte til sex daglig, trua meg med på kino og fest (da kom jeg meg unna ved å late som om jeg mista bussen), ringte meg på mobilen døgnet rundt, når jeg ikke tok den ringte hu meg hjemme. Kvinnemennesket var sinnsyk. Jeg hintet ganske klart om at jeg ikke ville ha noe med henne å gjøre, men det hjalp ikke. Til slutt ignorerte jeg henne, hilste så vidt når jeg passerte henne på gata etc. Til slutt gidde hu opp.

 

Hu var av typen: "Jeg har prøvd å ta livet mitt, jeg tenker på selvmord, jeg har sopp i underlivet, skal vi knulle?"

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...