Vurderinger for eller mot å søke om sluttpakke ved nedbemanning?

[Gjest 44e2f...3d2]

Spør for en venn som ikke har konto her:

Jeg jobber i en bedrift som skal nedbemanne og jeg er usikker på hva jeg skal velge. Vi har fått tilbud om å søke sluttpakke. Ønsker ikke å dele for mye for å ikke bli identifisert.

På grunn av antallet som skal nedbemannes og min ansiennitet er det mulig at jeg uansett blir sagt opp. Jeg tenker at jeg da ender opp med dårligere vilkår (vanlig 3 måneders oppsigelsestid eller etterlønn antar jeg) enn om jeg hadde akseptert sluttpakken.

Om flere enn det antallet som skal nedbemannes søker sluttpakke er det vel mulig jeg allikevel får bli. Men det hele er vel veldig usikkert.

Noen råd i en slik situasjon? Noen som har vært gjennom det samme?

Min største frykt er å ikke finne ny, fast jobb før sluttpakkens periode opphører.

Samtidig er jeg der at jeg har søkt nye jobber alt før dette ble kjent, så jeg ønsker i utgangspunktet en ny jobb.

Anonymous poster hash: 44e2f...3d2

[Gjest c51a4...678]

Hei du 🙂

Min mann valgte å søke sluttpakke pga vi vurderte å flytte til en annen kant av landet, selv om han egentlig ikke var en av de som sluttpakken var myntet på. Han fikk sluttpakka, og kunne kombinere å være hjemme med spedbarn slik at jeg slapp å ta permisjon fra studiet. 

Det tok litt tid å få jobb etterpå 1 - 2 år, men slikt avhenger jo litt av type utdanning og stedet man bor på. 

Hvis du ikke får jobb innen sluttpakka opphører så vil du få arbeidsledighetstrygd. 

Anonymous poster hash: c51a4...678

[The Avatar]

Gjest 44e2f...3d2 skrev (På 15.11.2025 den 21.23):

Min største frykt er å ikke finne ny, fast jobb før sluttpakkens periode opphører.

Samtidig er jeg der at jeg har søkt nye jobber alt før dette ble kjent, så jeg ønsker i utgangspunktet en ny jobb.

Her må ei enkelt og greit vurdere sluttpakken opp mot sannsynlegheita for å få behalde jobben opp mot sannsynlegheita for å finne seg ny jobb før sluttpakkeperioden. For å kunne hjelpe til med å gi råd så må vennen din vurdere alle sider.

Sluttpakke er gull når ein eigentleg er på veg ut likevel og ein får raskt ny jobb. Om ein er mindre attraktiv på arbeidsmarkedet så er sluttpakke mindre aktuelt sidan ein då bør krige om å få behalde jobben. Om det uansett er klart at ein blir sagt opp så er det å takke ja til sluttpakke betre enn å bli sagt opp med vanleg 3 mnd oppseiingstid.

Eg vil også kommentere at det er lurt å vurdere om det føreligg eit sakleg grunnlag for nedbemanning, nå er det ikkje veldig strenge krav for at nedbemanninga er sakleg, men ein av grunnane til at sluttpakke ofte blir tilbudt er fordi det kan være enklare for bedrifta om folk seier opp frivillig mot sluttpakke mot at bedrifta går til oppseiing som i verste fall kan ende opp i arbeidsretten om den som blir oppsagt går til søksmål.

[panzerwolf]

Det er viktig å huske at man ved sluttpakke formelt sier opp selv. Da sier man også i fra seg en del rettigheter man har når man blir oppsagt, som krav på penger fra Nav når oppsigelsesperioden er over og at dersom det skulle dukke opp en stilling i firmaet det neste året som den oppsagte kan utføre, har hen et fortrinn.

Personlig tviler jeg på at jeg hadde godtatt noe mindre enn 6 måneder etterlønn (i tillegg til lønna i oppsigelsestiden), særlig om ikke en ny inntekt var rett rundt hjørnet.

[The Avatar]

panzerwolf skrev (43 minutter siden):

som krav på penger fra Nav når oppsigelsesperioden er over

Dersom du kan vise til at du hadde rimelig grunn til å seie opp sjølv så får du dagpenger frå fyrste dag.
Nav sine eksempel på rimeleg grunn er at ein har helseutfordringar, eller har blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen. At ein uansett ville blitt sagt opp vil også kunne utgjere slik rimeleg grunn, men det må kunne dokumenterast.

[panzerwolf]

The Avatar skrev (15 minutter siden):

Dersom du kan vise til at du hadde rimelig grunn til å seie opp sjølv så får du dagpenger frå fyrste dag.
Nav sine eksempel på rimeleg grunn er at ein har helseutfordringar, eller har blitt utsatt for mobbing på arbeidsplassen. At ein uansett ville blitt sagt opp vil også kunne utgjere slik rimeleg grunn, men det må kunne dokumenterast.

Ah, kjekt å vite

 

[Zepticon]

Det ville jo vært litt dumt av NAV å hindre folk som står i fare for å bli oppsagt i å ta sluttpakke. Det medfører jo bare at NAV må betale ut trygd tidligere enn om sluttpakke var gyldig grunn. feks ved 3 måneder etterlønn så er det jo 6 måneder på å finne ny jobb og lavere sjangs for ledighet. Men de er jo kjent for firkantet regelverk så ikke godt å vite hva de tenker

[Aetius]

Jeg tok sluttpakke i vår, og hadde ingen problemer med NAV. Avtalen var innom både uavhengig advokat og representanter fo r både arbeidsgiver og min fagforening før den ble erklært ferdig - nettopp for at det skulle komme klart frem at det var en nedbemanningsprosess og ikke folk som sa opp "frivillig". Jeg hadde nok sluttet uansett, pga giftig arbeidsmiljø og fryktkultur på jobb, så at jeg ennå ikke har fått noen ny jobb er enn så lenge ikke noe problem.

Jeg måtte imidlertid dokumentere overfor NAV når jeg ikke lenger fikk etterlønn, slik at dagpengene begynte etter det.

Endret 17. november av Aetius

[joandreas]

på ai svar spørs det om man har gode nok forhandlingskort til å bli igjen.

om nok hadde tatt en wegen vurdering på hva jeg tjener på bli igjen i en dårlig jobb.

 

Sitat

Når bør du vurdere å forhandle om en sluttpakke?

1. Når arbeidsgiver initierer oppsigelsen: Dette er den vanligste situasjonen. Hvis du blir oppsagt (av personlige, arbeidsmessige eller bedriftsøkonomiske grunner), har du en sterk forhandlingsposisjon for å be om en sluttpakke utover det lovpålagte (feriepenger, oppsigelsestid).

2. Ved omorganisering eller nedbemanning: Hvis stillingen din forsvinner, kan arbeidsgiver tilby sluttpakker for å få frivillige til å si opp seg selv. Dette kan være en "golden handshake" for å lette overgangen.

3. Hvis du er i en konfliktfylt situasjon: Noen ganger er det bedre for begge parter å skilles med en god avtale enn å fortsette i en usunn situasjon.

4. Når du har et sterkt forhandlingskort: Dette inkluderer:

   • Du har lang ansiennitet.

   • Du har unik kunnskap som er vanskelig å erstatte.

   • Du har mottatt et konkurdert tilbud fra en konkurrent.

   • Du har informasjon eller kunnskap som arbeidsgiver helst ikke skal ha på "gata".

Når bør du ikke be om en sluttpakke?

• Hvis du har tenkt å si opp selv: Hvis du selv ønsker å slutte, har du svært lite grunnlag for å be om en sluttpakke. Unntaket er punkt 3 og 4 over.

• Hvis du planlegger å kreve oppreisning: Hvis du har blitt urettmessig oppsagt eller er utsatt for mobbing, bør du snakke med en jurist før du godtar en sluttpakke. En sluttpakke inneholder ofte en klausul om at du gir avkall på videre rettskrav.

 

[rozon]

Man mister også fortrinnsretten man har ved oppsigelse dersom man går for en sluttpakke.

Bedrifter pleier ofte ha en dialog med NAV der de får forklart at de kan utstede en erklæring på årsaken til at arbeidsforholdet ble avsluttet, slik at du oppnår rimelig grunn fra det øyeblikk du er en faktisk arbeidssøkende.

En annen ting å ta med i vurderingen er hvorvidt du kan se for deg lønnsstigning dersom du blir værende hos en arbeidsgiver som akkurat har nedbemannet, opp mot lønnsstigning hos konkurrenter.

[The Avatar]

joandreas skrev (11 minutter siden):

på ai svar spørs det om man har gode nok forhandlingskort til å bli igjen.

om nok hadde tatt en wegen vurdering på hva jeg tjener på bli igjen i en dårlig jobb.

Det er nok eit område der AI ikkje klarer å gi gode svar.

Når arbeidsgiver initierer oppseiinga så bør du sjølvsagt be om ein sluttpakke, men om det er begrunna i personlege, arbeidsmessige eller økonomiske grunnar slik som AI'en listar opp så er det vanslegvis også sakleg grunnlag for oppseiing utan at arbeidsgivar treng å tilby sluttpakke.

Samme ved omorganisering eller nedbemaning, arbeidsgiver vil ofte kunne seie deg opp med det som begrunnelse, og det er ikkje særleg vanleg at arbeidsgivar ønsker å betale den tilsette etterlønn i fleire månedar berre for å spare seg ubehaglegeita med å skrive brev om at arbeidstakaren er oppsagt og har tre månedar med oppseiingstid.

Tredje punktet om konfliktfylt situasjon er eit unntak, dette er eit godt svar. Sluttpakke er ofte løysinga der den tilsette kranglar og er ueinig med sjefen. Å være ueinig med sjefen er ikkje oppsigelsesgrunn så lenge den tilsette likevel gjer det sjefen har bestemt, men ettersom det for sjefen er ubehageleg å skulle jobbe samaman med nokon som heile tida protesterer så er det ofte eit godt alternativ for å kjøpe seg ut av eit problem med å tilby den kranglete tilsette betaling for å seie opp jobben.

Fjerde punkt er berre tull. Ein tilsett som har så gode kvalitetar får ikkje sluttpakke, for arbeidsgivaren vil jo ikkje at den beste tilsette skal slutte i jobben. I slike situasjonar er det langt meir vanleg (og fornuftig) å tilby lønnsaukning for at den dyktige tilsette ikkje skal seie opp jobben sin.

Også neste siste punkt om når ein ikkje skal be om sluttpakke er etter mitt syn heilt feil. Har du uansett tenkt å slutte så er det jo større grunn til å be om sluttpakke for å prøve å få med deg mest mulig. At sannsynlegheita for å få sluttpakke er nok liten, men det er ei anna sak. (Kan også nevne at før du leverer oppseiinga for å starte i ein ny jobb så kan det være lurt å forsøke seg på å søke om ulønna permisjon, det skal nok litt til for at du får permisjonssøknaden innvilga, men om du får det så er du sikra ein jobb du kan falle tilbake til om den nye jobben ikkje var så bra som du trudde).

Siste punkt er berre delvis rett. Ein sluttavtale kan inneholde ein klausul om at du ikkje skal gå til sak, men det er ikkje så vanleg. Men sjølv om ein eventuell sluttpakke vil inneholde ein slik klausul så er det absolutt ingen grunn til å ikkje be om sluttpakke likevel, sidan ein erstatningssak inkludert advokatutgifter fort kan koste veldig mykje og i tillegg gi bedrifta dårleg omdøme, så er det ein gyllen muligheit for å sjekke om du kan få ein sluttpakke som er meir attraktiv enn det du potensielt kunne sitte igjen med etter ei erstatningssak mot arbeidsgivar. For ikkje å nevne at sjølv om du har ei god sak, så er det ikkje gitt at du vinner fram, så sikre pengar som du kan få gjennom ein sluttpakke er meir verdt enn hypotetiske pengar du kan vinne etter nokre år i rettsvesenet.