Numitor Skrevet torsdag kl 21:13 Skrevet torsdag kl 21:13 PÃ¥inter skrev (6 timer siden): Mange misbruker bibelen, mange misbruker rusmidler. Same shit different user! I GT var man steine på cannabis, i NT var man steine på vin.
PÃ¥inter Skrevet torsdag kl 22:11 Skrevet torsdag kl 22:11 Numitor skrev (55 minutter siden): I GT var man steine på cannabis, i NT var man steine på vin. Da hadde de også førstehånds kunnskap til å advare mot rusmidler, ikke sant. Du ville vel ikke tatt imot råd fra en som ikke vet hva han snakker om eller?
Numitor Skrevet i går, 11:24 Skrevet i går, 11:24 PÃ¥inter skrev (12 timer siden): Da hadde de også førstehånds kunnskap til å advare mot rusmidler, ikke sant. Du ville vel ikke tatt imot råd fra en som ikke vet hva han snakker om eller? Det er ikke sammenheng mellom liv og lære i bibeltekster, og du tar vel ikke råd fra dophuer? Dypperen var besatt av en ond ånd fordi han hverken spiste eller drakk.
PÃ¥inter Skrevet i går, 11:34 Skrevet i går, 11:34 Numitor skrev (8 minutter siden): Det er ikke sammenheng mellom liv og lære i bibeltekster, og du tar vel ikke råd fra dophuer? Dypperen var besatt av en ond ånd fordi han hverken spiste eller drakk. Hvem tar du råd fra?
Ole-Br Skrevet i går, 17:02 Skrevet i går, 17:02 (endret) Jeg tror man overvurderer hvor mye man trenger noe positivt å tro på og hvor mye "innstilling teller". Hvis man er mye redd eller strever med mening, så er det gjerne ikke tankene det er noe galt med først og fremst, men erfaringer, levd liv, og følelser og forventninger, som ofte er knyttet til nettopp levd liv. Teoriene og innstillingene følger gjerne etter. Det er ikke for ingen grunn at deprimerte, uengasjerte kynikere, mennesker uten solidaritetsfølelse, mennesker som har opplevd utrygghet og til og med mobbing, sverger til Hobbes eller teoretikere som preker meningsløshet og eventuelt brutalitet og hierarki. Jeg mener at riktig erfaring er mye mer avgjørende for å oppleve livet som meningsfullt og mindre fryktsomt. Derfor tror jeg mer på praksis og mindre på tankemessig virksomhet. Jeg tror ikke man kan løse utfordringer med mistrivsel og frykt ved å tro det er et tankeproblem som skal løses opp i eller at det vil fikses med riktig innstilling. Tvertimot tror jeg man trenger andre erfaringer enn de man har hatt og at man må gjøre ting annerledes enn hvordan man har gjort det. Og jeg mener positive og negative følelser er det minst nyttige å bruke når en skal filosofere over hvordan verden henger sammen. Det vil angripes ulikt. Noen trenger samsvar mellom følelse og teori (jeg opplever verden som meningsløs = det er fordi verden ER meningsløs) og finner noe ro i opphevelse av kognitiv dissonans. Andre innfører nye perspektiver som trøst eller for å endre forståelse. Men jeg tror det bare hjelper midlertidig. Et liv med færre illusjoner er mulig å nærme seg. Problemet er hvis man tror det betyr at man vil kjenne sannheten. Eller man tolker det som at mistenksomhet mot egne og andres illusjoner er en dyd og bare ender opp som en forfengelig og selvfornøyd detektiv. Man trenger etter min mening ikke en masse teorier om hvordan ting henger sammen. Det gjelder først og fremst å følge med, og det gjør man best når man ikke avkrever svar og bekreftelser på noe allerede tenkt. For bedre å forstå og oppfatte, må egoet vike. Der det er i høyspenn vil det oppfatte svært lite av hva som skjer. Endret i går, 17:21 av Ole-Br 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå