Spørsmål om tolkning av domsslutning

[lada1]

Anta at en "motpart" i en sivil tvist prøver seg med å utnytte en mulig tvetydighet i en (tidligere) domsslutning (som kunne gi han/henne nyttig rettkraft). Mer presist: Han/hun prøver seg med en "bred tolkning" (ikke helt bokstavelig) av den tidligere dommen ut fra visse vurderinger av premissene i den. Imidlertid, så inneholder disse premissene grove feil.

Anta altså to muligheter: en "bred" tolkning og en "snever"/boktavelig tolkning der en holder seg strengt (boktavelig) til påstandene som ble fremmet den gang (i den tidligere saken).

Er det da et poeng å argumenetre for at premissene i den tidligere dommen inneholder grove feil? Altså: grove feil i premissene og eventuell uryddig prossess den gang, er et argument for en snever/strengt formell/bokstavelig tolkning av domsslutningen?

[krikkert]

Det som er rettskraftig avgjort i en sivil dom er det som kommer til uttrykk i domsslutningen. Er domsslutningen tvetydig vil domspremissene kunne brukes som supplerende faktor, og også partenes påstander og til en viss grad forholdet til underinstansdommen, se Rt. 1966 s. 948 og Rt. 1995 s. 1068. 

Når man skal tolke domspremissene må de tolkes etter sitt eget innhold - det skal ikke skje noen ny bevisvurdering, og retten kan ikke vurdere om dommen er riktig eller gal. Man får ikke føre bevis for å argumentere for at domspremissene er feil. Men det finnes mange typiske argumenter man bruker for å støtte en snever fortolkning av en domsslutning - for eksempel at en vid fortolkning går ut over grensene for partenes påstander og prosedyre, at en vid fortolkning ikke er i samsvar med det retten mente, at en vid fortolkning fratar den skadelidende part "access to court" etter EMK art. 6, osv.