Hvordan håndteres sensitiv informasjon i storing og regjering?

[agvg]

Hvor høy sikkerhetsklarering har f.eks statsministeren?

Hvordan håndteres følsom informasjon i forbindelse med politiske vedtak på f eks Stortinget?

Kan man ha situasjoner hvor f.eks statsministeren ikke får innsyn?

[geir__hk]

2 hours ago, agvg said:

Hvor høy sikkerhetsklarering har f.eks statsministeren?

Vi vet vel med rimelig høy grad av sikkerhet at han kommer seg inn der han jobber.

 

2 hours ago, agvg said:

Hvordan håndteres følsom informasjon i forbindelse med politiske vedtak på f eks Stortinget?

De snakker lavt, sier "hysj" hvis det blir for høyt.

 

2 hours ago, agvg said:

Kan man ha situasjoner hvor f.eks statsministeren ikke får innsyn?

Ja. Toaletter er et eksempel på dette.

 

disclaimer: beklager hvis jeg nå ble lurt til å oppgi sensitive opplysninger til en fremmed på nett, virket til å kunne stoles på 

[agvg]

@geir__hk

vel, det er jo ett seriøst spørsmål, hvordan håndteres klassifisert informasjon når det kommer til storting og regjering? 

Spørsmålet er jo hvordan kan man ta beslutninger hvis man får minimalt innsyn i en sak?

Jeg tar for gitt at vi har en dyp stat som jobber uten innsyn, det må det nesten være, men hva hvis vi får en statsminister som blir ansett som en sikkerhetsrisiko? 

Hvor stopper demokratiet i forhold til etterretning og militære behov?   

[barfoo]

14 minutes ago, agvg said:

vel, det er jo ett seriøst spørsmål, hvordan håndteres klassifisert informasjon når det kommer til storting og regjering? 

Det går fram av sikkerhetslova, som slår fast at klarering ikkje gjeld storting, regjering og høgsterett. Dei folkevalde skal altså ikkje sikkerhetsklarerast, men har tilgang til gradert informasjon ved behov. Døme på det er at t.d. EOS-utvalet har nær uavgrensa innsyn i dei hemmelege tenestene. 

Grunnlaget for at det er slik er enkelt og greit at dei folkevalde er valde av folket som representantar, og skal ha innsyn i det staten foretar seg. Det er opp til folket å gje dei tilliten gjennom val, og ei klareringsmyndigheit kan ikkje overprøve den vurderinga. Det er med andre ord eit medvite val for å styrke og sikre demokratiet.

Så det korte svaret er at dei høgste statsfunksjonane er unnatekne klareringsreglane.

Endret fredag kl 17:53 av barfoo

[agvg]

barfoo skrev (13 minutter siden):

Det går fram av sikkerhetslova, som slår fast at klarering ikkje gjeld storting, regjering og høgsterett. Dei folkevalde skal altså ikkje sikkerhetsklarerast, men har tilgang til gradert informasjon ved behov. Døme på det er at t.d. EOS-utvalet har nær uavgrensa innsyn i dei hemmelege tenestene. 

Grunnlaget for at det er slik er enkelt og greit at dei folkevalde er valde av folket som representantar, og skal ha innsyn i det staten foretar seg. Det er opp til folket å gje dei tilliten gjennom val, og ei klareringsmyndigheit kan ikkje overprøve den vurderinga. Det er med andre ord eit medvite val for å styrke og sikre demokratiet.

Så det korte svaret er at dei høgste statsfunksjonane er unnatekne klareringsreglane.

Ser det etter litt lesing, men da antar jeg at tilgang til informasjon også kan være litt selektiv, ved behov er jo en nokså rund formulering.

[barfoo]

21 minutes ago, agvg said:

Ser det etter litt lesing, men da antar jeg at tilgang til informasjon også kan være litt selektiv, ved behov er jo en nokså rund formulering.

Det er ikkje alle komiteeane som får lik informasjon, og det er ikkje alle statsråder som får samme informasjon, men ein kan anta at på t.d. regjeringskonferanse så vert informasjon lagt fram i plenum utan at nokon vert sende på gangen.

[krikkert]

Det kreves ikke sikkerhetsklarering i det hele tatt for regjeringens medlemmer (herunder Kongen), og dommerne i Høyesterett, og stortingsrepresentanter, se sikkerhetsloven § 1-4 annet ledd. De er klarert i kraft av å være Kongen, medlemmer av statsrådet, stortingsrepresentanter, og dommere. 

Siden Kongen også er øverste utøvende makt (se Grunnloven § 3) og statsministeren har rett til all informasjon staten besitter (se Regjeringsinstruksen § 1 nr. 1), finnes det ikke informasjon statsministeren ikke kan få. 

Stortinget er litt mer komplisert, men en stortingsrepresentant kan ikke nektes adgang til informasjon fordi han ikke er klarert eller autorisert. 

Noe annet ville også vært merkelig. Det er prinsipielt veldig galt at klareringsmyndighetene, som er underlagt Kongen, skal hindre Kongen i å utnevne en statsråd. Enda verre at klareringsmyndighetene skulle hindre en stortingsrepresentant i å utøve sitt verv. 

For domstolene er det bare Høyesterett som har slikt vern. Igjen er dette fordi Kongen ikke skal kunne hindre Høyesterett i å gjøre jobben sin. For andre domstoler er det litt strengere regler. Lagdommere og tingrettsdommere kan for eksempel ikke avgjøre saker de ikke kan klareres for (domstolloven §§ 12 og 21), men det er førstelagmannen som klarerer dommere i lagsognet for å unngå utilbørlig påvirkning fra den utøvende makt (klareringsforskriften § 41). Meddommere kan for eksempel nektes å delta i saker de ikke kan klareres/autoriseres for informasjon i (domstolloven § 91).