Usikker på forholdet

[knopflerbruce]

En god kjæreste vil også ønske å ta gode valg for sin "bedre halvdel", og ikke gi henne en elendig deal.

[leticia]

TS   som en sammenligning så "flyttet jeg inn" altså tilbrakte dager og netter hos min samboer fra april, og var kvitt min leiebolig i løpet av juli samme år.

Man vet når det er seriøst og når det ikke er det. Han lot meg også bo der uten å betale leie frem til jeg ikke lenger hadde leie å betale på det andre stedet ☺️

 

[Gjest fabee...88e]

Simen1 skrev (På 22.4.2025 den 13.34):

Kan du forklare litt mer rundt årsaken til at du mangler egenkapital? Altså ut over at du leier for 15k/mnd. Du sitter vel igjen med en del netto etter at du har betalt husleia eller? Hvor lenge siden er det du fullførte utdannelsen? Har du stort studielån som vil redusere potensialet for boliglån?

Skjønner du er og vil være anonym, men pga anonymiteten så blir det vel også lettere å fortelle mer om din lønn, hva hans leilighet er verdt (ca-takst), EK for øyeblikket og sånne ting. Desto mer vi vet jo mer kan vi også hjelpe til med å identifisere utfordringer og løsninger.

Jeg har ikke så veldig stort behov for å utbroddere dette så veldig, jeg tenker det er irrelevant i bunn og grunn. Jeg har ingen behov for å kjøpe meg inn i hans hus, det fører bare til masse styr ved ett evt samlivsbrudd og er noe jeg helst vil unngå.

 

Mitt ønske er å betale han "leie" hver måned, dekke halvparten av månedlige utgifter som seg hør og bør men jeg ser ikke at jeg skal kunne trenge betale han 15000 i mnd. Han har lavt boliglån, hva han eksakt betaler i måneden vet jeg ikke men leiepriser i dette området ligger på kanskje 10-15K for tilsvarende bolig inkl kom.avg.

Jeg har sett for meg å kunne betale han ett sted mellom 8 og 10K i mnd, i tillegg til å være den som i hovedsak handler inn mat. Da kunne jeg spart noen tusen i mnd til feks egenkapital da. Jeg har vært student i flere år og jobbet fult ved siden av studier. 

Jeg har vært gift tidligere, og på bakgrunn av skilsmisse og høye boutgifter ikke hatt økonomi til å spare noe særlig, derav ingen EK på bok. Som jeg skrev har jeg heller ikke noe behov for å eie egen bolig alene,det koster mer enn det smaker er min erfaring fra tidligere. Når man leier er det huseier som har hovedansvaret, noe som passer meg utmerket. Jeg slipper eiendomsskatt, og utgifter til dyrt vedlikehold, er det noe galt kan jeg ringe huseier og det er deres ansvar å ordne det. Jeg har eid hus 2 ganger tidligere og det er virkelig ikke noe behov jeg har. 

 

Alt i alt er ALT det der irrelevant, fordi argumentene for å gjøre noe annerledes ikke høver seg all den tid han ikke ønsker at vi skal flytte sammen offisielt. Han syntes det er helt ok å bo sammen slik som nå, og der stopper det.

Jeg ser greia, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være sånn. Han ville tjent på (spart på?) at vi flytter sammen, det samme ville jeg. Jeg har sagt jeg ikke ønsker kjøpe meg inn, at jeg ønsker bidra mer til utgifter men at jeg ikke kan fordi jeg har de faste utgiftene selv i tillegg og det forstår han godt. Han ønsker vel i prinsippet ikke at jeg skal vitale noe nå heller, men jeg snylter ikke så jeg betaler allikevel, både i form av penger, men og med hovedansvaret for hus, hjem, dagligvarer osv.

 

Sannheten er nok som flere påpeker - han er ikke like investert i forholdet som meg - derfor er jeg også usikker på det her.

Når man begynner bli voksen så er også ønsket, eller kanskje behovet å ikke "kaste bort" livet på noe som ikke er verdt investeringen det er å leve i ett forhold. En ønsker seg en stabil hverdag, noe som er relativt forutsigbart og som føles trygt. 

Det føles lite trygt å leve i ett forhold der ting er som dette.

Anonymous poster hash: fabee...88e

[Simen1]

Gjest fabee...88e skrev (1 time siden):

han ikke ønsker at vi skal flytte sammen offisielt. Han syntes det er helt ok å bo sammen slik som nå, og der stopper det.

Gjest fabee...88e skrev (1 time siden):

Sannheten er nok som flere påpeker - han er ikke like investert i forholdet som meg - derfor er jeg også usikker på det her.

Disse to sitatene harmonerer ikke. Første sitat indikerer at han er fornøyd med forholdet og vil beholde det som det er. Andre sitat er din tolkning: At han ikke er like investert i forholdet som du. Det virker som du mistenker at han vil gå fra deg, eller holde den muligheten åpen. Så hvorfor stemmer ikke din tolkning over ens med det han sier at han ønsker? Det er her jeg mener dere har en kommunikasjonssvikt. Kan du få han til å utdype den disharmonien?

Gjest fabee...88e skrev (1 time siden):

leiepriser i dette området ligger på kanskje 10-15K for tilsvarende bolig inkl kom.avg.

Jeg har sett for meg å kunne betale han ett sted mellom 8 og 10K i mnd,

Jeg synes det er rart av deg å antyde at du ville betalt over halvparten av gjengs leie for en tilsvarende leilighet, hvis det hadde blitt noe av den sammenflyttinga. Det virker å være urettferdig mye for deg. Jeg tenker at nøyaktig halvparten ville vært et riktigere utgangspunkt, FØR man tar med andre skjevheter som matinnkjøp, husarbeid og sånt (som det virker som du føler du gjør mer enn han av). Han vil tjene betydelig på å la deg flytte inn, men er han skikkelig klar over det? Kunne du gitt han et konkret tilbud?

Jeg er usikker på om du potensielt kunne hatt krav på formue dersom dere lever "ekteskapelig" i lang tid, men mistenker at det kan være et ankepunkt for han mot å la deg flytte inn. Sjekk ut disse reglene på egenhånd og spør åpent hva han frykter om du får det som du vil?

Gjest fabee...88e skrev (1 time siden):

Når man begynner bli voksen så er også ønsket, eller kanskje behovet å ikke "kaste bort" livet på noe som ikke er verdt investeringen det er å leve i ett forhold. En ønsker seg en stabil hverdag, noe som er relativt forutsigbart og som føles trygt. Det føles lite trygt å leve i ett forhold der ting er som dette.

Jeg tror deg 100% når du sier du føler at dette er uholdbart. Jeg tror du må kommunisere det tydeligere til mannen. At dette bærer mot et veiskille og at han må ta et valg. Rett og slett et ultimatum. Legg det fram pent men tydelig. Ikke for mye rundt grøten. Klokkeklart budskap, fremført rolig og behersket. Gi han tidsfrist. Ha et forslag til samværskontrakt klar (evt link til en standardkontrakt) fra ultimatumet stilles sånn at du er klar til å gå gjennom punkt for punkt sammen med han straks han sier "jeg velger forholdet". La han få tid til å undersøke ting og sette seg inn i det, men pass på at det ikke sklir ut. Spør om dere kan få dette på plass innen 1 uke. Hvis ja, flott. Hvis nei, spør om 2 uker er romslig nok for han og ring rundt datoen dere ble enige om i kjøkkenkalenderen.

Vær også obs på at dette også kan ende med "da velger jeg å bo alene". Vi vet alle hvordan det føles, men på den andre siden så er det også en viktig avklaring, så du kan gå videre og slipper uholdbarhet på ubestemt tid.

Lykke til!

Edit: Samværskontrakten bør ha separate punkter for: bokostnader, betaling av mat, og tidsbruken på handling, deling av husstell, evt rabatt på husleien som følge av skjevdelt husstell etc. Ikke saus det sammen til en uoversiktlig totalsum. Ta det punktvis.

Endret 25. april av Simen1

[Ole-Br]

Gjest fabee...88e skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke så veldig stort behov for å utbroddere dette så veldig, jeg tenker det er irrelevant i bunn og grunn. Jeg har ingen behov for å kjøpe meg inn i hans hus, det fører bare til masse styr ved ett evt samlivsbrudd og er noe jeg helst vil unngå.

 

Mitt ønske er å betale han "leie" hver måned, dekke halvparten av månedlige utgifter som seg hør og bør men jeg ser ikke at jeg skal kunne trenge betale han 15000 i mnd. Han har lavt boliglån, hva han eksakt betaler i måneden vet jeg ikke men leiepriser i dette området ligger på kanskje 10-15K for tilsvarende bolig inkl kom.avg.

Jeg har sett for meg å kunne betale han ett sted mellom 8 og 10K i mnd, i tillegg til å være den som i hovedsak handler inn mat. Da kunne jeg spart noen tusen i mnd til feks egenkapital da. Jeg har vært student i flere år og jobbet fult ved siden av studier. 

Jeg har vært gift tidligere, og på bakgrunn av skilsmisse og høye boutgifter ikke hatt økonomi til å spare noe særlig, derav ingen EK på bok. Som jeg skrev har jeg heller ikke noe behov for å eie egen bolig alene,det koster mer enn det smaker er min erfaring fra tidligere. Når man leier er det huseier som har hovedansvaret, noe som passer meg utmerket. Jeg slipper eiendomsskatt, og utgifter til dyrt vedlikehold, er det noe galt kan jeg ringe huseier og det er deres ansvar å ordne det. Jeg har eid hus 2 ganger tidligere og det er virkelig ikke noe behov jeg har. 

 

Alt i alt er ALT det der irrelevant, fordi argumentene for å gjøre noe annerledes ikke høver seg all den tid han ikke ønsker at vi skal flytte sammen offisielt. Han syntes det er helt ok å bo sammen slik som nå, og der stopper det.

Jeg ser greia, men jeg skjønner ikke hvorfor det skal være sånn. Han ville tjent på (spart på?) at vi flytter sammen, det samme ville jeg. Jeg har sagt jeg ikke ønsker kjøpe meg inn, at jeg ønsker bidra mer til utgifter men at jeg ikke kan fordi jeg har de faste utgiftene selv i tillegg og det forstår han godt. Han ønsker vel i prinsippet ikke at jeg skal vitale noe nå heller, men jeg snylter ikke så jeg betaler allikevel, både i form av penger, men og med hovedansvaret for hus, hjem, dagligvarer osv.

 

Sannheten er nok som flere påpeker - han er ikke like investert i forholdet som meg - derfor er jeg også usikker på det her.

Når man begynner bli voksen så er også ønsket, eller kanskje behovet å ikke "kaste bort" livet på noe som ikke er verdt investeringen det er å leve i ett forhold. En ønsker seg en stabil hverdag, noe som er relativt forutsigbart og som føles trygt. 

Det føles lite trygt å leve i ett forhold der ting er som dette.

Anonymous poster hash: fabee...88e

Hvorfor skal du da betale så mye OG handle all maten?

Du skal stole på det folk gjør og viser, ikke det de sier. Folk sier mye rart. Når tale og handling ikke harmonerer, blir det bare slitsomt.

Som sagt, dette hadde jeg ikke giddet. Bo sammen eller ikke. Bo sammen eller bryte, siden jeg ikke opplever av å bo separat er for deg. (Hadde ikke vært det for meg heller).

Tror ganske fort at du vil kjenne at å bryte hvis skal fortsette å være så vagt og usikkert, også er en lettelse når det er gjort. Og leve på denne måten er utmattende, og det merker man best etter man har sluttet å leve sånn.