Rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen

[Subara]

leticia skrev (4 timer siden):

https://www.nordnorskdebatt.no/frifunnet-men-skyldig/o/5-124-372191

 

Jeg så Team Ingebrigtsen på NRK, TV-serien som viste hvordan en begavet pappa-trener skapte verdensmestre i løping. Jeg har sjelden sett mer forkastelig samhandling mellom far og barn. Skrik og skrål, trusler, advarsler og kjefting. Han ble forbannet og fornærmet når barna ikke presterte slik han forventet. Det var en lærebok i å skape angst, dårlig selvtillit og svak selvfølelse hos barna. Man kan lure på hvorfor retten, som så TV-serien, ikke anså den som en sammenhengende bevisrekke av psykisk mishandling. Et sted i serien, eller det kan ha vært i et intervju i forbindelse med serien, sier Gjert Ingebrigtsen at han burde være veileder for andre foreldre. Jeg husker jeg ropte Nei!! som spontan reaksjon i godstolen.

 

Min første tanke da jeg så TV-serien, var at hvis jeg hadde vært Gjert, ville jeg ikke likt å ha blitt vist fram på TV på en så lite flatterende måte. Jeg lurte på hvorfor de ikke hadde klippet bort kjeftingen til Gjert. (Beskyttelse av en som driver med psykisk vold). Men jobben deres var å lage virkelighets-TV.

Alle foreldre kan gå over streken, men dette skulle være normalen. Hva skjer da når kameraene slukkes? TV-teamet filmet en kontrollerende far, har de sagt, som de nok ønsket å fullføre.

Vet at feks. nordlendinger kan banne mye, men har likevel masse kjærlighet på bunnen. Dette synes jeg var noe annet.

[obygda]

Subara skrev (21 minutter siden):

Gjensidig avhengighetsforhold og elsk/hat relasjon. Det er i seg selv lite rasjonelt, men kan lett oppstå overfor foreldre som er en spesielt nær relasjon. At man bygger hus i nærheten? De har ikke hatt noe i mot å ha moren i nærheten, går jeg ut i fra. Vi vet ikke hva som ligger bak. Forholdet til moren fremstår som det har vært ok, helt til hun valgte side i rettssaken.

Brødrene skrev kronikken for å bli trodd som de sier, sette grenser og antagelig som hjelpemiddel for å avslutte forholdet. Grensesetting har vært vanskelig i relasjonen fordi Gjert er deres far, og samtidig trener og businesspartner. 

Når barn/sønner blir voksne er de store og sterke og kan slå tilbake. De trenger ikke lenger være redd for fysisk vold. Den psykiske skaden i relasjonen kommer tydeligere fram. Man trenger ikke lenger ha kontakt. Noe man kan ønske å slippe for ikke å trigge de vonde følelsene.

At Jakob lyver? For han har det vært viktig å bli trodd. Det er i seg selv skambelagt å være et offer, og hva det gjør med kropsspråket. Her inngår også selvfølelsen og skyldfølelsen. Burde jeg ha tålt dette? Er mine følelser verdt like mye som motpartens. Å si sannheten blir "å være slem" mot den det gjelder, å gå i mot sine foreldre. Som barn er denne lojaliteten bortimot grenseløs.

Man vet best selv hvilket forhold man har til andre familiemedlemmer, og det kan være forskjellig i en søskenflokk. Som voksen har man rett til å leve sitt eget liv hvis påkjenningen av å ha kontakt er for stor.

Kan være sønnene ser på det på en annen måte når de blir enda eldre. De innser at far og mor hjalp dem til å bli idrettstjerner av ypperste klasse. Men ikke nå etter rettssaken hvor alt har tilspisset seg. Tilgivelse oppnås lettere av å be om unnskyldning og å innrømme egne feil. Det har vi ikke sett noe av.

Gjert unnskyldte seg overfor sin egen datter mhp denne håndklede episoden. Den episoden har Gjert også unnskyldt seg overfor f.eks Narve. Datteren godtok ingen unnskyldning. De andre sakene ble ikke Gjert dømt for - retten mente at der var tvilen for stor til at man kunne dømme. Jeg er helt overbevist om at episodene Jakob henviser til i realiteten ikke var slik han beskriver dem. Jeg tror Jakob har bygget opp en egen historie og plassert hendelser og tolket dem i verste mening. Men det er nå slik jeg leser dette - og der er meningene ymse i denne debatten. Og ingen her inne vet fasiten 100% - vi velger å tolke det som blir fortalt ut fra egne forutesetninger og livserfaring.  Selv om jeg ikke tror Jakob, så er jeg selvfølgelig 100% imot både psykisk og fysisk vold - og mot barn er det så ekstremt ondt at jeg knapt finner ord. I denne konkrete saken mener jeg Gjert ble dømt korrekt for det han gjorde mot datteren - sett opp mot hva andre dømmes for i lignende situasjoner - så ble det en hard dom, men rett i forhold til lovverket.  Det jeg derimot sliter med å forholde meg til - er hvordan Jakob og hans advokat har gått etter Narve - en helt uskylding 3 part her som skal snakkes ned fordi han har et proffesjonelt forhold til Jakobs far. Det har vært den utløsende faktoren for meg til å se Jakob sin historie i et nytt lys. Dette sammen med familie som har lang profesjonell erfaring,utdannelse innen psykiatri som mener helt klart at Jakob ikke fremstår troverdig har gjort at jeg har stillt meg på Gjert sin side i denne saken.

 

[obygda]

Subara skrev (13 minutter siden):

Jeg så Team Ingebrigtsen på NRK, TV-serien som viste hvordan en begavet pappa-trener skapte verdensmestre i løping. Jeg har sjelden sett mer forkastelig samhandling mellom far og barn. Skrik og skrål, trusler, advarsler og kjefting. Han ble forbannet og fornærmet når barna ikke presterte slik han forventet. Det var en lærebok i å skape angst, dårlig selvtillit og svak selvfølelse hos barna. Man kan lure på hvorfor retten, som så TV-serien, ikke anså den som en sammenhengende bevisrekke av psykisk mishandling. Et sted i serien, eller det kan ha vært i et intervju i forbindelse med serien, sier Gjert Ingebrigtsen at han burde være veileder for andre foreldre. Jeg husker jeg ropte Nei!! som spontan reaksjon i godstolen.

 

Min første tanke da jeg så TV-serien, var at hvis jeg hadde vært Gjert, ville jeg ikke likt å ha blitt vist fram på TV på en så lite flatterende måte. Jeg lurte på hvorfor de ikke hadde klippet bort kjeftingen til Gjert. (Beskyttelse av en som driver med psykisk vold). Men jobben deres var å lage virkelighets-TV.

Alle foreldre kan gå over streken, men dette skulle være normalen. Hva skjer da når kameraene slukkes? TV-teamet filmet en kontrollerende far, har de sagt, som de nok ønsket å fullføre.

Vet at feks. nordlendinger kan banne mye, men har likevel masse kjærlighet på bunnen. Dette synes jeg var noe annet.

De som stod ansvarlig for serien har ikke tolket Gjert sin oppførsel slik du gjør. Mao - det finnes en annen måte å se dette på som også regnes som normalt. Jeg har også sett serien - jeg så ingen psykisk terror. Vi er alle ulike mennesker med ulik livserfaring - og noen av oss tåler motgang og reiser oss videre når det skjer. Andre går inn i livet og opplever motgang de aldri klarer å gå videre med. Hva skal regnes som normalt - hvor går grensen for psykisk terror? Jeg har også verdt gjennom helvetsuker i forsvaret der de forsøkte å bryte oss ned - jeg opplevde ikke dette som nedbrytende - men mange rundt gjorde jo det. Grensen for når man faller og når man reiser seg er ulike. Den juridiske grensen for hva som regnes som psykisk terror er kanskje ikke så lett å definere. Men jeg vil mene at det som fremkom i tv serien i alle fall ikke kan regnes som psykisk terror. Grensen MÅ være høyere ellers vil vi ikke kunne overleve som samfunn over tid......

 

[Subara]

obygda skrev (5 minutter siden):

De som stod ansvarlig for serien har ikke tolket Gjert sin oppførsel slik du gjør. Mao - det finnes en annen måte å se dette på som også regnes som normalt. Jeg har også sett serien - jeg så ingen psykisk terror. Vi er alle ulike mennesker med ulik livserfaring - og noen av oss tåler motgang og reiser oss videre når det skjer. Andre går inn i livet og opplever motgang de aldri klarer å gå videre med. Hva skal regnes som normalt - hvor går grensen for psykisk terror? Jeg har også verdt gjennom helvetsuker i forsvaret der de forsøkte å bryte oss ned - jeg opplevde ikke dette som nedbrytende - men mange rundt gjorde jo det. Grensen for når man faller og når man reiser seg er ulike. Den juridiske grensen for hva som regnes som psykisk terror er kanskje ikke så lett å definere. Men jeg vil mene at det som fremkom i tv serien i alle fall ikke kan regnes som psykisk terror. Grensen MÅ være høyere ellers vil vi ikke kunne overleve som samfunn over tid......

Man har individuell tålegrense, men her er det altså flere i samme familie, ca. fem av barna som har opplevd dette som et regime.

Eksperter på psykisk helse hos barn og unge reagerer, feks. innlegget fra psykologiprofessor Willy Tore Mørch https://www.nordnorskdebatt.no/frifunnet-men-skyldig/o/5-124-372191 Kunnskapsnivået om psykisk vold og hva det gjør med oss burde være godt kjent i dag. Ressursmangel gjør at man er forsiktig med å vektlegge det i rettssalen? Det beste er jo å få løst konfliktene før det blir rettssak, feks. familieterapi. Høylytt kjefting og konfliktnivå, noe også andre utenfor familien har reagert på, burde være god nok grunn. Den ressurssterke familien har kunnet oppsøke gode rådgivere på alle områder, så her skorter det antagelig på selvinnsikten og viljen.

Jeg har ikke vært i forsvaret, hvor kommandering er vanlig. Har sett noen episoder av Kompani Lauritzen, som jo ikke er å være i militæret på ekte 🙂 Men det jeg ser, er sunne og gode samtaler i etterkant av prøvelsene.

Jeg har hatt samme kommandoregime i barndommen fra min far, så jeg forstår idrettssønnene godt. Det er gammeldags å holde på på denne måten i dag. Men det skjer likevel i de tusen hjem. Synd at det ble rettssak.

[obygda]

Subara skrev (8 minutter siden):

Man har individuell tålegrense, men her er det altså flere i samme familie, ca. fem av barna som har opplevd dette som et regime.

Eksperter på psykisk helse hos barn og unge reagerer, feks. innlegget fra psykologiprofessor Willy Tore Mørch https://www.nordnorskdebatt.no/frifunnet-men-skyldig/o/5-124-372191 Kunnskapsnivået om psykisk vold og hva det gjør med oss burde være godt kjent i dag. Ressursmangel gjør at man er forsiktig med å vektlegge det i rettssalen? Det beste er jo å få løst konfliktene før det blir rettssak, feks. familieterapi. Høylytt kjefting og konfliktnivå, noe også andre utenfor familien har reagert på, burde være god nok grunn. Den ressurssterke familien har kunnet oppsøke gode rådgivere på alle områder, så her skorter det antagelig på selvinnsikten og viljen.

Jeg har ikke vært i forsvaret, hvor kommandering er vanlig. Har sett noen episoder av Kompani Lauritzen, som jo ikke er å være i militæret på ekte 🙂 Men det jeg ser, er sunne og gode samtaler i etterkant av prøvelsene.

Jeg har hatt samme kommandoregime i barndommen fra min far, så jeg forstår idrettssønnene godt. Det er gammeldags å holde på på denne måten i dag. Men det skjer likevel i de tusen hjem. Synd at det ble rettssak.

Kompani lauritsen er underholdning og kan ikke sammenlignes med ekte helvetsuker i forsvaret hvor formålet jo er å bryte ned mennesker psykisk og fysisk. Team Ingebrigtsen var også ment som underholdning...faktisk famile underholdning. Om man så psykisk vold her så har man svært lav terskel for å definere noe som vold.

[leticia]

obygda skrev (5 timer siden):

Jeg forstår at mennesker kan reagere ulikt - men jeg finner det lite rasjonelt å flytte inn i nabolaget til en man frykter. Skal man på den lokale butikken så risikerer man å treffe på vedkommende. Og Jakob har jo vært veldig tydelig på at han IKKE på noen som helst måte ønsker å møte på faren på idrettsbaner rundt omkring i verden. Det være så treningsleire eller i konkurranser. Og dette argumentet forstår jeg veldig godt gitt at man frykter faren og blir urolig med han i nærheten. Men hvorfor gjelder det bare her - ikke hjemme? Det er det jeg ikke forstår. Mao jeg støtter friidrettsforbundet som da ikke vil gi akredittering til Gjert, men jeg finner det ekstremt irrasjonelt av Jakob at det å bo i nærheten av faren er helt ok. Og Jakob har midler til å flytte hvor han enn måtte ønske og etablere seg hvor som helst. Pga dette  heller jeg heller mot teorien om at det ikke er frykt her - men andre elementer av hat, sinne og frustrasjon som gjør at det å møte faren på idrettsbanen vil ødelegge for han i den settingen - men ikke å møte han i butikken. Mao - frykt er  ikke forklaringen. Jeg finner altså forklaringen til Jakob usann. Og jeg har i lang tid følt at det er masse løgner ute å går her. Og jeg har som sagt familie som både har arbeidet og er utdannet innen psykologi som hele tiden har påpekt at kroppsspråket til Jakob vitner om løgn. Jeg var  ikke enig i dette i starten - men har latt meg overbevise over tid om at Jakob faktisk lyver. 

Ser du virkelig ikke forskjellen på å møte på en person tilfeldigvis i butikken av og til enn å få flashet samme personen i trynet hver gang du skal prestere i idretten din på høyt nivå? Ifølge ting som har stått i media tidligere så har det vært sarkastiske meldinger til Jakob når han tilfeldigvis ble nummer 2 i et stevne, samt forfølging til treningsleire / steder. 

Jeg driter i om du har familie som tror de greier å lese kroppsspråk 😵 Du og ditt familiemedlem mener vel at dattera lyver også da? De 3 andre søsknene også? 

Spør deg selv da? Hvem har størst GRUNN for å lyve i denne saken? Hvem har mest å vinne på å lyve? Jeg har min egen oppfatning av hvilket vitne jeg anser som minst troverdig i denne saken. 

Kanskje det er flere sannheter? Altså forskjellig virkelighetsoppfatning, eller at man ikke helt ønsker å innrømme for seg selv de faktiske forholdene? 

P.S. RETTEN ER UENIG MED DEG OG DITT FAMILIEMEDLEM I AT JAKOB LYVER. 

Har du egentlig lest hele dommen? 

[obygda]

leticia skrev (19 minutter siden):

Ser du virkelig ikke forskjellen på å møte på en person tilfeldigvis i butikken av og til enn å få flashet samme personen i trynet hver gang du skal prestere i idretten din på høyt nivå? Ifølge ting som har stått i media tidligere så har det vært sarkastiske meldinger til Jakob når han tilfeldigvis ble nummer 2 i et stevne, samt forfølging til treningsleire / steder. 

Jeg driter i om du har familie som tror de greier å lese kroppsspråk 😵 Du og ditt familiemedlem mener vel at dattera lyver også da? De 3 andre søsknene også? 

Spør deg selv da? Hvem har størst GRUNN for å lyve i denne saken? Hvem har mest å vinne på å lyve? Jeg har min egen oppfatning av hvilket vitne jeg anser som minst troverdig i denne saken. 

Kanskje det er flere sannheter? Altså forskjellig virkelighetsoppfatning, eller at man ikke helt ønsker å innrømme for seg selv de faktiske forholdene? 

P.S. RETTEN ER UENIG MED DEG OG DITT FAMILIEMEDLEM I AT JAKOB LYVER. 

Har du egentlig lest hele dommen? 

Jeg har ikke lest hele dommen,men fått med meg at retten ikke sår tvil om noen av forklaringene.

Forøvrig er det ikke pent å skrike med store bokstaver bare fordi man vil få frem noen poenger. Det gjør dem ikke til bedre poenger heller.

[leticia]

obygda skrev (51 minutter siden):

Jeg har ikke lest hele dommen,men fått med meg at retten ikke sår tvil om noen av forklaringene.

Forøvrig er det ikke pent å skrike med store bokstaver bare fordi man vil få frem noen poenger. Det gjør dem ikke til bedre poenger heller.

Jeg bruker tastaturet slik det passer meg best. Noen ganger er det noen poenger som trenger å tydeliggjøres litt ekstra. 

Retten  støtter ikke din teori / fantasi. 

Mulig det også hadde vært en mer interessant dom om alle vitnene hadde svart på alt de ble spurt om... 

Endret 17 timer siden av leticia
endring ordlyd

[Markiii]

obygda skrev (9 timer siden):

Jeg forstår at mennesker kan reagere ulikt - men jeg finner det lite rasjonelt å flytte inn i nabolaget til en man frykter.

Følelser er ikke rasjonelle. Leser du ikke det vi skriver? Følelser er nettopp det sentrale her.

Hvis man har vokst opp med vold og kontrollerende atferd så kan man være låst i et tankemønster der man fortsatt føler at man må la mishandleren styre, og at man kanskje ikke tør flytte lenger unna av frykt for konsekvensene. For eksempel.

Les deg opp på Stockholm-syndromet. Selv om det ikke er det samme, så omhandler det ganske irrasjonell atferd utløst av ekstrem frykt.

Forøvrig er det vel en god stund siden de flyttet, og da innenfor nabolaget. De flyttet hjemmefra og til rett i nærheten. Fordi det var det lengste de turte å flytte. Og de er nå etablert der og har sine liv der.

Endret 14 timer siden av Markiii

[Markiii]

Subara skrev (6 timer siden):

Jeg så Team Ingebrigtsen på NRK, TV-serien som viste hvordan en begavet pappa-trener skapte verdensmestre i løping. Jeg har sjelden sett mer forkastelig samhandling mellom far og barn. Skrik og skrål, trusler, advarsler og kjefting. Han ble forbannet og fornærmet når barna ikke presterte slik han forventet. Det var en lærebok i å skape angst, dårlig selvtillit og svak selvfølelse hos barna. Man kan lure på hvorfor retten, som så TV-serien, ikke anså den som en sammenhengende bevisrekke av psykisk mishandling. Et sted i serien, eller det kan ha vært i et intervju i forbindelse med serien, sier Gjert Ingebrigtsen at han burde være veileder for andre foreldre. Jeg husker jeg ropte Nei!! som spontan reaksjon i godstolen.

 

Min første tanke da jeg så TV-serien, var at hvis jeg hadde vært Gjert, ville jeg ikke likt å ha blitt vist fram på TV på en så lite flatterende måte. Jeg lurte på hvorfor de ikke hadde klippet bort kjeftingen til Gjert. (Beskyttelse av en som driver med psykisk vold). Men jobben deres var å lage virkelighets-TV.

Alle foreldre kan gå over streken, men dette skulle være normalen. Hva skjer da når kameraene slukkes? TV-teamet filmet en kontrollerende far, har de sagt, som de nok ønsket å fullføre.

Vet at feks. nordlendinger kan banne mye, men har likevel masse kjærlighet på bunnen. Dette synes jeg var noe annet.

Jeg sa allerede da serien var på topp at det lignet på psykisk mishandling for meg. Man oppfører seg ikke sånn mot andre, og spesielt ikke mot egne barn. Bare fordi man er trener så rettferdiggjør det ikke drittsekkoppførsel og psykisk vold.

Jeg ble altså ikke overrasket da det ble anmeldelse.

Jeg ble heller ikke overrasket over tingrettens totale mangel på fenomenforståelse.

[Markiii]

obygda skrev (5 timer siden):

Jeg er helt overbevist om at episodene Jakob henviser til i realiteten ikke var slik han beskriver dem. Jeg tror Jakob har bygget opp en egen historie og plassert hendelser og tolket dem i verste mening. Men det er nå slik jeg leser dette - og der er meningene ymse i denne debatten. Og ingen her inne vet fasiten 100% - vi velger å tolke det som blir fortalt ut fra egne forutesetninger og livserfaring.

Se over. Vi har faktisk mye på kamera. Tenk deg så hvordan denne personen er i det private når det ikke er noen utenfra som kan følge med på hva han driver med.  

obygda skrev (5 timer siden):

De som stod ansvarlig for serien har ikke tolket Gjert sin oppførsel slik du gjør. Mao - det finnes en annen måte å se dette på som også regnes som normalt. Jeg har også sett serien - jeg så ingen psykisk terror.

Drittsekkoppførsel fra trenere er normalisert i samfunnet. Det er greit å være drittsekk og behandle andre som dritt så lenge man trener dem, særlig innenfor toppidrett.

Man godtar psykisk vold fra trenere.

Dette er et problem.

Du så ingen psykisk mishandling fordi du mener det er greit å oppføre seg slikt. Jeg reagerte derimot på oppførselen, og mener at trenere ikke har noen rett til å behandle seg slik mot andre, og særlig ikke egne barn.

Sitat

Vi er alle ulike mennesker med ulik livserfaring - og noen av oss tåler motgang og reiser oss videre når det skjer. Andre går inn i livet og opplever motgang de aldri klarer å gå videre med. Hva skal regnes som normalt - hvor går grensen for psykisk terror?

Pyskisk mishandling er ikke bare "motgang", men direkte ødeleggende. Særlig når det kommer fra de som står en nærmest og skal være de tryggeste personene i ens liv. Du trivialiserer mishandling.

Sitat

Hva skal regnes som normalt - hvor går grensen for psykisk terror? Jeg har også verdt gjennom helvetsuker i forsvaret der de forsøkte å bryte oss ned - jeg opplevde ikke dette som nedbrytende - men mange rundt gjorde jo det. 

Jeg regner med det ikke var dine egne foreldre som forsøkte å bryte deg ned, og at du ikke var under 18.

Endret 15 timer siden av Markiii

[obygda]

Markiii skrev (Akkurat nå):

Se over. Vi har faktisk mye på kamera. Tenk deg så hvordan denne personen er i det private når det ikke er noen utenfra som kan følge med på hva han driver med.

Tenker du på tv-serien? Det var et famileprogram som var veldig populært. Aldri noe der vedrørende oppførselen i dette programmet som antydet noe mishandling. Var derfor forsvaret ville ha med serien som en del av bevisbildet. Påtalemyndigheten ville jo ikke ha dette med da de ikke mente det var relevant. Mao hadde påtalemyndigheten ansett dette som en indikasjon - selv den minste - så hadde de ville fremmet den og argumentert for at dette viser en person som kan mishandle egne barn. At mange synes å mene at oppførselen til Gjert i den serien peker i retning mishandling for så være - men de som fører en rettssak mot Gjert mente det altså ikke var noe å hente der.

[Markiii]

obygda skrev (29 minutter siden):

Tenker du på tv-serien? Det var et famileprogram som var veldig populært. Aldri noe der vedrørende oppførselen i dette programmet som antydet noe mishandling. Var derfor forsvaret ville ha med serien som en del av bevisbildet. Påtalemyndigheten ville jo ikke ha dette med da de ikke mente det var relevant. Mao hadde påtalemyndigheten ansett dette som en indikasjon - selv den minste - så hadde de ville fremmet den og argumentert for at dette viser en person som kan mishandle egne barn. At mange synes å mene at oppførselen til Gjert i den serien peker i retning mishandling for så være - men de som fører en rettssak mot Gjert mente det altså ikke var noe å hente der.

Han kjeftet og rakket ned på egne barn. Det reagerte jeg på. Folk flest har lite fenomenforståelse når det gjelder mishandling i nære relasjoner. Det er mye rart samfunnet normaliserer, som ikke bør være normalt.

Jeg mener at det jeg så i serien var psykisk vold, og påpekte også dette da serien gikk.

[obygda]

Markiii skrev (34 minutter siden):

Han kjeftet og rakket ned på egne barn. Det reagerte jeg på. Folk flest har lite fenomenforståelse når det gjelder mishandling i nære relasjoner. Det er mye rart samfunnet normaliserer, som ikke bør være normalt.

Jeg mener at det jeg så i serien var psykisk vold, og påpekte også dette da serien gikk.

Vel - det mente ikke, og mener ikke påtalemyndighetene. Terskelen er nok langt høyere.

[leticia]

 

Markiii skrev (3 timer siden):

Drittsekkoppførsel fra trenere er normalisert i samfunnet. Det er greit å være drittsekk og behandle andre som dritt så lenge man trener dem, særlig innenfor toppidrett.

Man godtar psykisk vold fra trenere.

Dette er et problem.

Du så ingen psykisk mishandling fordi du mener det er greit å oppføre seg slikt. Jeg reagerte derimot på oppførselen, og mener at trenere ikke har noen rett til å behandle seg slik mot andre, og særlig ikke egne barn.

Jeg er både enig og uenig i dette. Jeg har sett trenere som har brukt "psykisk vold" som metode på treningsfeltet. 

Samtidig så  vet jeg at det er andre barn som er  trent opp til landslagsplass i individuell idrett (slik det også er for noen av disse søsknene) uten at det har blitt brukt slike metoder. Ungene skal bygges opp, ikke brytes ned. Det skal være deres vilje / ønske å satse, ikke foreldrenes. Jeg ville aldri godtatt om jeg fant ut at en trener utsatte mine for psykisk vold. 

Noen foreldre greier bare ikke å skille på deres egen drøm og barnas drøm. Det burde vært mer profesjonelle trenere i klubbene rundt om, men det er nok vanskelig å finne ressursene til det. Det er mange foreldretrenere som gjør en fantastisk jobb også, men vi trenger systemer for å luke ut de som påvirker barna negativt.