Restarbeidsevne" lønner seg i svært liten grad for den uføretrygdede.

[toppsecret]

Gjest 9b766...dda skrev (På 9.3.2025 den 4.30):

Jeg bruker meg selv som eksempel, poenget med alt er å vise hvorfor i alle fall ikke jeg vil se om jeg kan bruke restarbeidsevne og skatte av den. I og med at man snakker så mye om å skulle få uføretrygdede ut i jobb, bør man nok få det til å lønne seg en god del mer enn det man gjør i dag. 

Jeg er uføretrygdet med ung i uføre-tillegg og bor alene. Det vil si at jeg har en årsinntekt per nå på 358 000 kroner som beregningsgrunnlag hos skatteetaten. 2,91 x grunnbeløp i folketrygda. 

29833 i mnd før skatt, og jeg har utbetalt 24300, og dette tilsvarer 18,55 prosent skatt. Dette med tabelltrekk 8020. Jeg har noe lån som gir et lite fradrag.

Jeg snuste på å starte et ENK, og å ta småjobber gjennom dette for å tjene 50000 som er "fribeløpet for inntekt" før man får trekk i trygden. Om man regner med en timelønn på 200, så jobber man 250 timer for disse 50k. 
Regnestykket er som følger; med 50k i næringsinntekt, vil både denne og uføretrygden få en skatteprosent på 28. Det blir 3500 kroner mindre i trygd hver måned, ganga med 10,5=38 500 kroner mindre i trygd i året. Når jeg så betaler skatt av næringsinntekten min ender man opp med 36 000 der. 36000-38500=-2500. Om jeg gjør dette ender jeg altså med å tape 2500 kroner i året. Og har en faktisk timebetaling på -10 kroner. Dette bør virkelig fikses.

Det ser litt bedre ut om man jobber for et firma, men da må man jo enten starte et AS eller finne noen som er interessert i å hyre deg i en 15 prosent stilling eller noe slikt. Å finne noen som vil hyre en i denne stillingsprosenten, om man ikke har kontakter, er så godt som umulig. Det har det i alle fall vært for meg.  Å starte eget AS innebærer mildt sagt mer styr for ikke å snakke om 30 000 kroner i innskudd. 

Men la oss se på talla når man får inn lønnsinntekt. Skatteprosenten blir gjort om til 23. Ved å være ansatt blir skatteprosenten 23 prosent. Da blir jeg å betale 14 175 mer i skatt på uføretrygda, skatteprosenten gjelder også på lønna: 50000 x0.77= 38,500 Så som ansatt vil jeg da jobbe 250 timer for 24300 kroner. 50 000 kroner med en gjennom-snittelig timebetaling på 200 er 250 timer. 24300 dele på 250 er 97 kroner i timen.

Så ja, nei, dette er ikke spesielt motiverende økonomisk. 

Jeg kommer nå til å dure på allikevel, for å kanskje klare komme av trygda, men det er ikke et alternativ for de fleste som er trygda. Inkluderende arbeidsliv meg i rævva. Jeg har sikkert spurt hundre steder om å få litt jobb. Og har vært innom butikk. Men når jeg sier fra om at jeg vil bare jobbe 12,5 stilling, sier de ikke er interessert i. Da jeg prøvde ikke si noe først, men å si fra om at "nå kan ikke jeg jobb mer i år", fikk jeg ganske enkelt beskjed om at arbeidsforholdet var å anse som avsluttet. Denne dansen har jeg nå gjort noen år, andre år har jeg ikke funnet noe jobb i det hele tatt.

Jeg skal ikke utelukke at det kan hende utseendet mitt har noe å si, når det kommer til jobbsøking, fordi jeg har medfødt skavank som gjør meg litt vond å se på, men det har virka som for meg at dette har med å gjøre at jeg bare kan jobbe for 50 000 kroner i løpet av et år. Og det at man heller vil satse på en frisk skoleungdom, enn en "synlig monga trygdemisbruker", for å sette situasjonen min på spissen. 

I min situasjon er det grov mobbing gjennom hele mitt skoleløp som ga meg PTSD og angst-lidelse som har gjort at det tok litt tid før jeg fikk begynnt på veien mot arbeidslivet. Jeg klandrer ikke medelevene, for det er samfunnet som er sykt og viser at noen er mindre verdt enn andre, men jeg er litt bitter på livet. Da jeg oppdaget disse skatteproblemene ble jeg rett og slett litt ekstra motløs, inntil at jeg fant ut at jeg måtte fortelle resten av Norge hvordan det fungerer med dette såkalte "fribeløpet", som jo faktisk 
bare er en bløff!!! Man får de facto trekk i trygda fra første krone man tjener utenom trygd.

Jeg prøvde nemlig sette opp en krone i forventet bi-inntekt, og da ble skatten satt fra 18,5 til 21 prosent på trygda mi. 

Anonymous poster hash: 9b766...dda

Hvorfor betaler du så lite skatt på så høy lønn?

[leticia]

toppsecret skrev (12 timer siden):

Hvorfor betaler du så lite skatt på så høy lønn?

Den du siterer har fradrag i skatten pga renter på lån.

[toppsecret]

Gjest 9b766...dda skrev (På 9.3.2025 den 4.30):

Jeg bruker meg selv som eksempel, poenget med alt er å vise hvorfor i alle fall ikke jeg vil se om jeg kan bruke restarbeidsevne og skatte av den. I og med at man snakker så mye om å skulle få uføretrygdede ut i jobb, bør man nok få det til å lønne seg en god del mer enn det man gjør i dag. 

Jeg er uføretrygdet med ung i uføre-tillegg og bor alene. Det vil si at jeg har en årsinntekt per nå på 358 000 kroner som beregningsgrunnlag hos skatteetaten. 2,91 x grunnbeløp i folketrygda. 

Hvorfor har du under minstesats for ung ufør?

[Subara]

https://www.nrk.no/ytring/straffen-for-a-jobbe-1.17128172

Straffen for å jobbe

Sitat

En liten 1. mai-bønn til politikere fra en ufør far som vil inn i arbeidslivet igjen.

Sitat

Som utdannet vernepleier er jeg som poteten i helsesektoren og kan brukes til så mangt.

Sitat

Da jeg startet, var jeg ikke sikker på hvor mye og hvor lenge jeg kunne arbeide. Derfor fulgte jeg med så jeg ikke oversteg grunnbeløpet, som er 0,4G eller 49.611 kr. Jeg jobbet turnus med ulike tillegg, og det var vanskelig å beregne helt nøyaktig. Derfor havnet jeg over minstebeløpet du kan tjene før det gjøres trekk i ytelse.

I all min kontakt med Nav har jeg aldri blitt advart om at hvis du overstiger grunnbeløpet, så skylder du ikke bare det du har tjent over, men også hele grunnbeløpet. Men det stopper ikke der.

Leve med mindre

Som ufør og forelder til to ungdommer, mottar jeg barnetillegg, et tillegg som hjelper meg mye. Men det er også dette tillegget Nav trekker mest i når du tjener over grensen.

Kort fortalt kan det fort ende med at du taper på å jobbe og bruke den restarbeidsevnen politikerne snakker så varmt om at det er viktig at flere bruker.

Sitat

Reduksjonen i min utbetaling fra Nav var så kraftig og uproporsjonal at jeg sluttet. Jeg tør ikke lenger. Nå må jeg klare meg med betydelig mindre for å kompensere for det jeg har tjent for mye. Eller jobbe fullt, noe jeg ikke kan.

Endret 1. mai av Subara

[Gjest bde67...fa1]

Subara skrev (1 time siden):

Sitat

I all min kontakt med Nav har jeg aldri blitt advart om at hvis du overstiger grunnbeløpet, så skylder du ikke bare det du har tjent over, men også hele grunnbeløpet.

Dette er jo feil. Jeg trekkes 537 kroner i uføretrygd dersom jeg tjener 1000 kroner over grunnbeløpet.

Anonymous poster hash: bde67...fa1

[Subara]

Gjest bde67...fa1 skrev (5 minutter siden):

Dette er jo feil. Jeg trekkes 537 kroner i uføretrygd dersom jeg tjener 1000 kroner over grunnbeløpet.

Jeg vet ikke. Noen andre som kjenner regelverket her?

[Cascada81]

Fra Navs sider: "Det er en grense for hvor mye inntekt du kan ha før utbetalingen av uføretrygden din blir justert ned. Det vil likevel lønne seg å jobbe, fordi uføretrygd og inntekt er høyere enn uføretrygd alene. Utbetalingen av uføretrygden justeres opp hvis inntekten din blir lavere igjen." og "Tjener du over inntektsgrensen, vil du beholde inntekten, men utbetalingen av uføretrygden blir noe redusert. Samlet sett vil du sitte igjen med mer, fordi bare deler av inntekt over inntektsgrensen fører til redusert utbetaling av uføretrygd." (https://www.nav.no/uforetrygd)

[Ole-Br]

SpecialForce skrev (På 10.3.2025 den 2.35):

Da finner man seg naturlig nok andre jobber som har en bedre balanse mellom inntjening og utfordringer med mobilitet.

Det finnes jobber med hjemmekontor, man kan strikke, sy, gå tur med hunder, plukke sopp og bær, bake på eget kjøkken og ganske mange andre aktiviteter som krever mindre investeringer og oppofrelse. 

Mange eldre trenger hjelp med handling eller små ærend, bankbesøk, å navigere på internett eller ordne diverse ærend. Det er firmaer som trenger renholdsarbeidere på ettermiddag og kveld noen timer, kiosker som trenger tilkallingsvikarer med mer. Man finner sine nisjer. Men man må faktisk være villig til å ofre noe selv også. Det er så mange som bestemmer seg tvert for at de ikke kan noe som helst. I alle tilfeller jeg kjenner til så kan de fleste noe. 
 

 

De fleste gjør jo ikke det. Det handler om hvordan arbeidslivet fungerer også. Ta en slektning med leddgikt. Mye medisiner og ekstremt variabel dagsform. Skulle hun vært i jobb, ville det krevd at hun kunne komme og gå når som helst. Det er ikke sånn arbeidslivet opererer. Man kan være heldig å finne en åpning, men da må det være en arbeidsgiver som er villig til å tilrettelegge og hvor det ikke er krise at vedkommende ikke dukker opp.

I praksis er hun ikke nødvendigvis for syk til å jobbe noe, men hun er veldig ustabil arbeidskraft. Men selvfølgelig, hun kan jo være lydbokoppleser. Eller kanskje man tenker at hun bør prøve å være Jahn Teigen? Jeg er enig i at mulighetene er flere, men samtidig kommer det an på det ordinære arbeidslivets spilleregler. Det er heller ikke sånn at man sender folk over land og strand for å prøve lykken i ulike nisjer. De har kanskje barn som går på skole, er blitt middelaldrende og har all familie og nettverk på den plassen de er på.