Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Pålagt fri uten lønn?


Patek

Anbefalte innlegg

Hei,

På arbeidsplassen til samboer har de til tider fått litt lite å gjøre. Det er en produksjonsbedrift i byggebransjen. Har merket nedgang i bransjen og ca 10 stk i produksjon har litt permittert. Hun jobber på kontoret. Fikk høre i dag at ledelsen ønsker å bruke litt av tidskontoene til å ta fri når det er stille. I henhold til arbeidsavtale har de mulighet til å pålegge 37,5 timer med avspasering ved behov fra tidskonto i året. Men problemet er at nesten ingen har noe på tidskonto. Da kom det et utsagn om at arbeidsgiver hadde mulighet til å påtvinge ansatte opp til 37,5 timer med fri uten lønn hvis det ikke var nok tid på tidskonto. 

Stemmer virkelig dette? Kan man tape en ukes lønn slik? Ingen på kontoret har fått permitteringsvarsel. Man får vel ikke evt dekket dette tapet fra NAV? Sliter litt med å finne relevant info.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Patek skrev (6 minutter siden):

Da kom det et utsagn om at arbeidsgiver hadde mulighet til å påtvinge ansatte opp til 37,5 timer med fri uten lønn hvis det ikke var nok tid på tidskonto. 

Bare tull. 
Samboeren din har en arbeidskontrakt hvor det avtales stillingsprosent og lønn. 
Denne går begge veier og arbeidsgiver har 0% mulighet til å avvike fra denne under ordinær drift. 

Følgende tilfeller hvor dette kan være gjennomførbart er:

-Permisjon (Må sendes ut skriftlig permisjonsvarsel minst 14 dager i forkant)
-Streik (Da er det jo arbeidstakere som velger å ikke dukke opp)
-Lock-out (i forbindelse med lønnsforhandlinger)

Det de derimot muligens kan gjøre er å si "kjedelig at du ikke har opparbeidet deg noen plusstimer for her er det timebank så nå pålegger vi deg avspasering også må du jobbe inn de 37,5 timene på et senere tidspunkt".
(Den er litt i gråsonen, men går nok gjennom i mange bedrifter)

Men dette skal du altså ikke trekkes i lønn for med mindre du selv ønsker det. 
Unntaket her er om du sier opp på et senere tidspunkt og fremdeles har 37,5 timer i minus, da må jo den nulles ut, og ettersom du ikke har jobbet opp igjen dette kan du trekkes på siste lønning. 

Lykke til, ville ikke gitt meg på den der! ;)

 

Lenke til kommentar

Dette er i praksis lønnstrekk, det er berre lov i enkelte unntaksbestemmelsar. Eit av unntaka er når det er skriftleg avtalt med arbeidstakaren. Denne bestemmelsen om pålegg av avspassering av 37,5 time vil antagelegvis ikkje halde seg rettsleg då ein høgsterettsdom frå 2021 slo fast at ein generell avtale om lønnstrekk i arbeidsavtalen ikkje var gyldig, avtale om lønnstrekk må inngåast for kvart enkelte tilfelle. Det sagt så er detaljane i denne avtalen heilt avgjerande for kva som er rett tolking. Slik du legg fram avtalen om avspassering så høyres det ikkje ut som at det er eksplisitt avtalt at arbeidstakar kan redusere arbeidstida med ei veke utan at denne arbeidstida på førehand er innarbeida, men den eksakte ordlyden kan opne for andre tolkingar.

Uansett så vil den generelle arbeidsavtalen på at ho har rett (og plikt) til å jobbe i full stilling bety at bruk av fleksibel arbeidstid ikkje kan brukast til å redusere årsverket frå 47 til 46 veker. Den totale arbeidstida på dette året må uansett bli 47 veker. Det einaste arbeidsgjevar kan gjere er å justere når arbeidet blir utført. I bedrifter som har litt sesongbaserte svingningar i arbeidsmengde utan at det er så store svingningar at det er snakk om sesongarbeid så vil ei typisk løysing være at ein har sommar-/vintertid der ein t.d. jobbar nokre minutt kortare det halvåret det er lite aktivitet og at arbeidsdagen er tilsvarande mange minutt lengre den tida det er høg aktivitet.

I praksis så er dette i beste fall ulovleg permittering, og i verste fall er det lønnstjuveri. Ulovleg permisjon gir grunnlag for erstatningssøksmål og lønnstjuveri vil i tillegg gi grunnlag for at arbeidsgivar blir straffa med bøter eller to års fengsel for vanleg lønnstjuveri og seks års fengsel for grovt lønnstjuveri (som det fort kan bli aktuelt om dette er systematisk og gjeld så mange tilsette at det blir store summar).

 

Så vil eg kommentere litt utanom jussen. Før ho står så sterkt på krava at ho blir permittert (og får berre 62,5% av lønna som dagpengar frå NAV etter arbeidsgivarperioden) eller kanskje blir nedbemanna og mister jobben, så bør ho vurdere kost nytte.

Det kan sikkert være gode grunnar for at ein for å ha god jobbsikkerheit kan gå med på å få litt mindre i lønn no i januar/februar for så å få tilsvarande meir betalt til sommaren, men eg synes at dette er ei litt dårleg løysing. Om det er varierande arbeidsmengde gjennom året så ville eg heller prøvd å få på plass ein avtale der ein har kortare ordinær arbeidstid i periodar med lite å gjere og at ein jobbar litt lengre når det er mykje å gjere, men at dette arbeidet blir gjennomsnittsberekna slik at arbeidet totalt sett uansett blir eit fullt årsverk, og ikkje minst at den tilsette får den same summen utbetalt kvar månad uavhengig av antall arbeida timar. Dette fordi at ei forutsigbar inntekt som ikkje varierer er viktig for mange tilsette sin privatøkonomi.
Og kan ikkje bedrifta tole å betale ut full lønn no når det er lite arbeid og få dette igjen ved at den tilsette jobbar litt meir om sommaren, ja då er økonomien så dårleg at ho bør finne seg ny jobb.
Ein anna fordel med å sette opp ein plan for antall arbeidstimar for kvar måned er at dette gjer det også enkelt å forstå kva som er innarbeiding av arbeidstid som ein avspasserer seinare, og kva som er overtidsbetling der det etter arbeidsmiljøloven må utbetalast overtidstillegg.

Det finnes også bedrifter der dei tilsette går med på lønnsreduksjon for å hjelpe arbeidsplassen gjennom ei nedgangsperiode der det kan være viktigare å sikre at alle tilsette har ein jobb i staden for å at nokon av kollegaene må miste jobben.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Takk for gode svar! Legger ved et utdrag av avtalen:

image.png.ea1eed9f835d7efbe6e1f442325643b1.png

Jeg har også sendt en mail til min fagforening for å få innspill derfra.

De fikk i dag beskjed om at de måtte finne én dag å ta fri på i januar. De som ikke hadde timer tilgjengelig måtte bli trekt i lønn. Dette gjelder de fleste på kontoret. Det har i hele år vært veldig fokus på kostnadsbesparelser ved overtid, så det har ikke vært mulighet til å opparbeide seg timer på tidskonto. Den første avtalen om trekk av tidskonto for ansatte i produksjon var et kompromiss for å kunne hindre permitteringer. Alle ansatte i produksjon har mulighet i høysesong å opparbeide seg timer på tidskonto pluss utbetaling av overtidstillegg. Så det blir sagt at hver enkelt er selv ansvarlig for å ha nok timer på tidskonto.

Jeg tenker en avtale om å få kunne gå i minus på tidskonto og heller jobbe inn tiden til høysesong vil være det beste alternativet. 

Lenke til kommentar

Jeg tenker jo det er litt opp til hvordan bedrift det er, antall ansatte osv. Om det er sjangs for at bedriften går konkurs og alle blir arbeidsledige ville jeg vært sammarbeidsvillig. Dog om det er bare for at eierne skal få sine vanlige prosent med utbytte i året, ikke så sammarbeidsvillig.

Lenke til kommentar
Zepticon skrev (2 timer siden):

De sparer jo ikke noe om det skal lønnes, da kan de jo like godt være på jobb.

Jeg tenker jo det er litt opp til hvordan bedrift det er, antall ansatte osv. Om det er sjangs for at bedriften går konkurs og alle blir arbeidsledige ville jeg vært sammarbeidsvillig. Dog om det er bare for at eierne skal få sine vanlige prosent med utbytte i året, ikke så sammarbeidsvillig.

Er nok ingen fare på konkurs over dette. Er heller sistnevnte. Jeg er kjent med budsjettet og underskuddet for disse månedene er budsjettert, men har kanskje blitt enda stillere enn forventet. 

Har skjønt det slik at de behandler utestående timer på tidskonto som gjeld, så forrige fredag "sparte" de ca 20-30k siden en del ansatte avspaserte med tidskonto. Synes det høres litt rart ut selv. I realiteten er jo utgiftene det samme, så det virker som det er for å balansere resultat i regnskapet.

Lenke til kommentar

Det bedriften "sparer" ved å sende heim arbeidstakarane i lavsesongen for så å kreve at dei jobbar litt meir i høgsesongen er primært at arbeidsgivar får utnytta arbeidstida betre i staden for å betale arbeidstakarane for å sitte å tvinne tommeltottar i lavsesongen samtidig som dei går heim før all jobben er utført i høgsesongen. Lønnsutbetalinga blir lik, men arbeidseffektiviteten går opp.

Ein slik avtale fordrar sjølvsagt at dei tilsette har muligheit til å jobbe inn tida. Om dei på kontoret ikkje har muligheit til meirarbeid (som er det det heiter når du jobbar ekstra utan å være pålagt overtidsarbeid) så virker det ganske urimeleg å skulle halde den yrkesgruppa til den same avtalen.
Sikkert dumt spørsmål, men er det takhøgde for at kontortilsette får sitte å tvinne tommeltottar for å "jobbe inn" negativ tid i høgsesongen sjølv om dei eigentleg ikkje har fornuftige arbeidsoppgåver å bruke tida på?

Eg er også noko skeptisk til at dei tillitsvalde har overlatt til leiinga å peike ut kven som skal sendast heim for eiga godtbefinnande. Ein slik avtale burde ha ei ordning om at det skal drøftast om nokon må sendast heim og eventuelt kva som skal ligge til grunn for utvelginga. Eigentleg så burde ein prøve å sende heim dei som har timar til overs å ta av før dei sender heim dei som ikkje har positiv tidskonto slik at dei pådrar seg gjeld.
Heilt som minimum så må det nesten være eit krav om ein viss grad av både forutsigbarheit og rettferdigheit i kven som må avspassere mot sin vilje, om ikkje er det stor fare for anklagar om både forskjellsbehandling og diskriminering om til dømes kvinnnene blir sendt heim oftare enn mannfolka, eller likanande.

 

Slik som du legg fram avtalen så ser eg likevel ingen openbare grunnar til at de ikkje skal være lov å gjere ein slik avtale. Dette er i realiteten ein avtale om å gjennomsnittsberekne arbeidstida gjennom heile året, så i staden for ei arbeidstid på 162,5 time i måneden så fokuserer ein meir på at alle får samla sett jobba 1950 timar i løpet av året. 
Særleg sett i lys av at avtalen kan være nødvendig for å unngå permittering og oppseiing.

Lenke til kommentar

Utgangspunktet for ethvert arbeidsforhold er den individuelle arbeidsavtalen. Arbeidstakeren plikter å stille så og så mange timer av sin arbeidskraft til rådighet, arbeidsgiveren plikter å betale lønn. 

Timer i timebank/på tidskonto er en form for lønn. Dette er innsats arbeidstakeren har ytt men som han ikke har fått betalt for. Her er forutsetningen at arbeidstakeren vil få betalt for dette - enten i form av at han kan redusere innsatsen sin senere eller ved at timene blir utbetalt ved avslutningen av arbeidsforholdet. Hvis arbeidsgiver og arbeidstaker ikke blir enige om hvordan timene skal tas ut eller når vil arbeidsgiver ensidig kunne bestemme dette. Det er hverken mer eller mindre enn det som allerede står i arbeidsavtalen. 

Arbeidsgiver kan med andre ord bestemme når fleksitid/timebank/tidskonto skal tas ut. 

For arbeidstakere som ikke har positiv timebank er saken en annen. Her er situasjonen at arbeidsgiver forsøker å redusere den ansattes lønn, direkte (ved lønnstrekk for uarbeidede timer) eller indirekte (ved at arbeidstaker pålegges å arbeide mertid for å avverge samme lønnstrekk ved arbeidsforholdets slutt). Det er i realiteten en permittering, og da må vilkårene for permittering være oppfylt. 

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...