Klarer ikke slutte å sammenligne meg med andre kvinner, kan jeg i det hele tatt ha kjæreste?

[Gjest a9f2c...bb4]

Kvinne her. Som dater en mann, som jeg har falt skikkelig hardt for. For å ramse opp kort så matchet vi på tinder og vi har møttes flere ganger. Gått turer sammen, spist middag ute, laget middag hjemme og spist hjemme, vi har et par felles interesser og hobbyer. Kysset for første gang for noen dager siden. Har ikke hatt sex enda, mest fordi det er så lenge siden jeg har hatt det, syns det er skummelt, vil bli tryggere osv. Vi begge er i begynnelsen av 30-årene, jeg er et par år yngre enn han. Fra vi matchet og til nå har det vel gått 6 uker. Ja, jeg vet det er lenge.... 

Men jeg har et stort problem som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, helt siden barndommen. Vil ikke utdype det så mye mer, men jeg har aldri tenkt om meg selv at jeg er spesiell på noen måte, pen og slike ting. Tvert imot har jeg hatet utseendet mitt og kroppen sterkt i mange år. Det ble litt lettere når jeg nærmet meg 30-årene, for jeg sluttet å bry meg så veldig mye. Men nå holder jeg kanskje på å få kjæreste og jeg merker at jeg er ekstremt usikker. Før vi møttes klarte jeg fint å dusje med lyset på, kunne se meg i speilet uten å bli lei meg og sånt, men nå blir jeg helt ifra meg bare jeg ser meg i speilet, fordi jeg begynner med en gang å tenke at han umulig kan like meg, at ingen liker meg, at jeg ser så forferdelig ut og ja. Jeg vil ikke dele alt, det er vondt å bare skrive om. 

Så gjennom facebooken hans her om dagen for å se på bilder av han og da dukket det opp et bilde av han og eksen. Ja, dere vet hvordan det er, jeg sjekket ut alle profiler... Veldig vakker dame, tynn, så noen videoer av henne på instagramen der hun snakket og hun hadde fin stemme og sjarmerende latter..  Hun har en bra jobb og flere hobbyer hun er dyktige i. Hun har mye jeg ikke har og er veldig annerledes enn meg. Et eksempel er at hun kler seg veldig feminint og pent, sminker seg naturlig pent og har langt tykt hår, mens jeg kler meg jo det jeg vil si er pent men er ikke sikkert alle liker min stil, sminker meg ikke så ofte og har langt i fra så fint hår. 

Når jeg skriver alt dette så brenner det i hodet, halsen og brystet fordi jeg skammer meg så inderlig fælt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre overhodet. Jeg liker han så godt, og jeg tror han liker meg også men jeg forstår ikke hvordan han kan like meg. Det er 3 år siden han og eksen hans var sammen og han har vært singel siden da. En ting jeg også tenker på at jeg er den eneste som har svart han på tinder. Han hadde hatt tinder i 4 måneder før vi matchet, og han fikk noen få matcher i begynnelsen og så dabbet det av. Tok seg opp igjen med et par matcher og så matchet vi. Han var nervøs første gangen vi møttes fordi han hadde ikke møtt noen fra tinder før. 

Vet ikke, jeg har tenkt på dette i hele dag og har grått mesteparten av tiden. Vurderer å bryte av hele greia selv om jeg liker han så godt så får dette frem utrolig vonde følelser i meg. Jeg har noen traumer fra barndommen etter mobbing og det er mye jeg gjenopplever i hodet mitt nå. 

Hva gjør jeg? Jeg har selvsagt ikke sagt noe til han og skal ikke gjøre det heller. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

[Gjest a9f2c...bb4]

Grunnen til at jeg skriver "andre kvinner" er forresten at dette ikke er første gang at skjer. Var et problem med mitt forrige og eneste tidligere forhold også. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

[leticia]

Gjest a9f2c...bb4 skrev (27 minutter siden):

Hva gjør jeg? Jeg har selvsagt ikke sagt noe til han og skal ikke gjøre det heller. 

Jeg tenker at du kommer lengst med å fortelle han om hva som er vanskelig for deg, med eget selvbilde. Du kan kanskje da få en bekreftelse nettopp hvorfor han liker deg og har lyst å tilbringe tid sammen med deg. Et forhold består av mye mer enn et ytre (som du har hengt deg opp i med tanke på å sammenligne deg med andre kvinner, og da spesielt eksen hans). 

[Phantom Software]

22 minutes ago, Guest a9f2c...bb4 said:

der hun snakket og hun hadde fin stemme og sjarmerende latter

Jeg har veldig lite å tilføye her, utenom dette: bare det ene eksemplet jeg siterte mener jeg viser at du er "sykelig" fokusert på detaljer som du har blåst helt ut av proporsjoner.
 

Det er allerede irrelevant å sammenligne deg med noen andre, også ekser, men du spesifikt bør uansett ikke høre noe på hva hjernen din forteller deg om det, for du har ikke en riktig forestilling av det. På meg så høres det ut som du bør prate med en profesjonell som kan hjelpe deg med å få bort vrangforestillinger om deg selv og dårlig selvtillit.

Enn så lenge så må du bare stole på at denne mannen du liker så godt har valgt å bruke tid sammen med deg og å bli kjent med deg. Det er fordi han synes du er attraktiv og hyggelig.

[Gjest a9f2c...bb4]

leticia skrev (3 minutter siden):

Jeg tenker at du kommer lengst med å fortelle han om hva som er vanskelig for deg, med eget selvbilde. Du kan kanskje da få en bekreftelse nettopp hvorfor han liker deg og har lyst å tilbringe tid sammen med deg. Et forhold består av mye mer enn et ytre (som du har hengt deg opp i med tanke på å sammenligne deg med andre kvinner, og da spesielt eksen hans). 

Jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg har skjønt at det å uttrykke usikkerhet er veldig turn-off og ikke godt likt. Jeg vet absolutt at et forhold består av så mye mer, men dette gjør meg fryktelig vondt og jeg sliter med å tenke rasjonelt rundt det hele. 

Phantom Software skrev (1 minutt siden):

Jeg har veldig lite å tilføye her, utenom dette: bare det ene eksemplet jeg siterte mener jeg viser at du er "sykelig" fokusert på detaljer som du har blåst helt ut av proporsjoner.
 

Det er allerede irrelevant å sammenligne deg med noen andre, også ekser, men du spesifikt bør uansett ikke høre noe på hva hjernen din forteller deg om det, for du har ikke en riktig forestilling av det. På meg så høres det ut som du bør prate med en profesjonell som kan hjelpe deg med å få bort vrangforestillinger om deg selv og dårlig selvtillit.

Enn så lenge så må du bare stole på at denne mannen du liker så godt har valgt å bruke tid sammen med deg og å bli kjent med deg. Det er fordi han synes du er attraktiv og hyggelig.

Jeg må si at jeg har ikke vrangforestillinger. Jeg er ikke en pen dame. Skjønnhet er relativt det vet jeg, men de færreste vil nok mene at jeg ser bra ut. Selvtilliten min er absolutt dårlig. Det er ikke vrangforestillinger at hun er mye penere enn meg, det er jo bare sannheten.. 

Problemet er at det gikk jo så bra. Jeg slet ikke med så destruktive tanker før jeg møtte han. Ja, jeg har gjort det i alle de år, men det siste året etter jeg tok grep rundt eget selvbilde og selvtillit så har jeg følt meg bedre. Jeg har brydd meg mindre, kledd meg slik jeg vil, ordnet håret slik jeg vil, bare vært meg selv uten problemer. Nå raser alt sammen igjen for plutselig er det noen andre som også bryr seg om dette.

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

[Gjest 4f81a...ced]

Forholdvis normale følelser når mye står på spill. Dere har tydeligvis møttes offentlig også. Det betyr at du har flott nok ansikt og kropp til at han kan se for seg deg som kjæreste.

Ikke dropp dette! 

Anonymous poster hash: 4f81a...ced

[Trippelure]

Jeg tenker at om det har gått 6 uker og dere bare har kysset nå helt nylig og ikke hatt sex enda, så er det noe ved deg han liker. Og at det ikke kun er kroppen din eller et kjapt ligg han er ute etter. Han har tross alt tatt seg tid til å bli kjent med deg. Folk gidder ikke å bruke så mye tid på noen de ikke liker godt eller mer og mer 😊 

Menn liker mye forskjellig, akkurat som damer. Og selvom eksen hans ser fin og flott ut i dine øyne, er det ikke sikkert hun var noe bra for han eller en god match. Om en partner er "for bra" kan det få mange til å føle seg underlegen eller gi ubehag fordi man føler at man selv ikke kan leve opp til vedkommende, uansett kjønn, og det er jo også sånn du selv føler. Hun kan virke flott på overflaten, men ikke være like flott når man blir bedre kjent. Jeg mener ikke å spekulere her, men å gi deg noen andre perspektiver enn det du har hengt deg opp i. Det er en grunn til at de ikke lenger er sammen! Og nå er det deg han er med, uavhengig om han har fått få eller mange matcher på tinder. 

Jeg forstår godt at du har dårlig selvbilde etter flere år med mobbing, da jeg selv har gått igjennom det samme. Det er flott at du har klart å komme deg over det og vært deg selv den siste tiden før du møtte han. Og nettopp her tror jeg det er noe viktig! Du har endelig vært deg selv, kledd deg som du vil osv, og det gir en egen utstrålig hos damer som er uimotståelig for mange menn. En dame som tør å være seg selv utstråler selvsikkerhet og det er veldig attraktivt! Mange "pene" damer ser jo nesten helt like ut pga at det liksom er det vedtatte skjønnhetsidealet som alle prøver å etterlikne, det er rett og slett kjedelig. 

Jeg syns du burde prate med han og være ærlig om usikkerheten din, UTEN å dra inn eksen hans. Vær ærlig om at du liker han veldig godt. Og så må du fortsette å være den du var da dere først ble kjent, for det var det han likte med deg. Ikke forandre deg selv for å bli mer lik noen andre! Kle deg og te deg sånn som du liker, uavhengig av hva andre syns. For det er det som gjør deg unik og får deg til å stråle. Og det igjen gjør deg tiltrekkende og vakker. Om du bryter med han nå, kommer du til å såre både deg selv og han. Og du kommer alltid til å lure på hvordan det kunne ha gått, og i værste fall angre. Ja, det kan hende at det ikke blir dere to som lever lykkelig i alle sine dager, men det er en sjangse man må ta for å kunne leve og ikke bare eksistere. Den som intet våger, intet vinner! Om du kommer deg over denne kneika, vil du bygge enda mer psykisk styrke. Ikke la mobberne styre voksenlivet ditt! Alle gode ønsker til deg 🍀😊

Endret 14. januar av Trippelure
Skriveleifer

[Neffi]

Det er mange måter man kan mangle selvfølelse og selvtillit på, og i mange ulike kontekster, basert på tidligere erfaringer og egen utvikling.

Slik jeg ser det, uavhengig av kontekst og akkurat hvor symptomet ligger, tenker jeg det handler om egenutvikling. Om det å bli hel ved.

Det er noe som skurrer med kjernen i tankesettet, hvis vi tillater andre å sette en prislapp på oss selv, eller om vi i det hele tatt lar andres vurderinger ha betydning for oss selv og vår opplevelse av egenverdi. Det er lett å havne akkurat dit, i og med at vi er sosiale dyr, og allerede som barn prøver vi å opprette hierarkier og maktdynamikker. Hvis man derimot studerer strukturen i slike dynamikker vil man med årene og egen modning gi slikt mindre energi, og da opphører dynamikkene på sett og vis av seg selv, fordi de faktisk kun eksisterer basert på den energien/oppmerksomhet vi gir det.

For å ta et praktisk eksempel; Blant en gruppe barn er Jon sterkest i gruppen. Det har alle forstått gjennom konkurransebasert lek. Jon liker tittelen og det gir han en form status i gruppen. Dette er dog kun så lenge gruppen setter pris på egenskapen sterk. Senere viser det seg at Knut er skikkelig god på gitar. Gruppen ser ut til å like evnen å spille gitar – mer enn det å være sterk, og Knut får med det høyere status enn Jon.

Vi ser av eksempelet at gruppen setter verdi på individer, og at premissene kan endres alt etter som. Se nå for deg at individene i gruppen finner ut at det å måle og beundre andre er kjedelig, og de heller bestemmer seg for å utvikle seg selv. De flytter rett og slett fokus fra å studere andre til å studere og utvikle seg. Dette er en normal del av utviklingen, for alle skal bli individer i et storsamfunn, og bidra med våre unike egenskaper og kvaliteter.

Negative erfaringer kan selvsakt stoppe en slik normal utvikling, og det slår ut i to retninger. Den ene at man fortsetter med idolisering av andre, og den andre; at man ser på seg selv med mindre verdi.

Du sier du har jobbet med deg selv og at det gikk veldig bra frem til du startet en relasjon. Her er relasjonen triggeren. Da blir det naturlig å undre seg om du har klart å jobbe med problematikken, eller om du egentlig bare hadde klart å skjerme deg for triggere?

Jeg vil anbefale deg å ikke så mye søke bekreftelse i relasjonens motpart, men heller søke bekreftelse i deg selv. Hvis du skal legge din egenverdi i noen andres hender, er du på mange måter alltid prisgitt andres meninger. Problemet ligger ikke i hvordan andre ser deg, men hvordan du selv ser deg. Å være pen er subjektivt, og i grunn flyktig, skiftende og overfladisk. 

Mener ikke å påstå at skjønnhet ikke har en funksjon. Vi legger mye kode om hygiene og helse i det ytre, og symetri leser vi som gode gener. Det er viktig for menneskerasens overlevelse at vi har et slikt indre kompass. Men når det kommer til skjønnhetsidealer, så har det ingenting med dette å gjøre. Det er mer drevet av denne underutviklede status og hierarki-dynamikken hos svært unge individer. Voksne velutviklede mennesker vet å sette pris på andre ting.

Sier ikke det er lett å overvinne slike indre kamper med seg selv. Men ingenting av verdi er lett, og de fleste slike kamper må utkjempes alene. Det er dine egne tankerekker, som du selv velger, som er problemet.

Endret 15. januar av Neffi

[Gjest 09c06...71a]

Eksen er nettopp det; Eksen.
Du er i forhold med han.

Han har jo da fortalt deg ganske direkte at han foretrekker deg over hu du sammenligner deg med. Han foretrekker deg over de fleste han har møtt den siste tiden.

Ellers må du enten jobbe med deg selv, eller få hjelp til å jobbe med deg selv.

Anonymous poster hash: 09c06...71a

[Svein M]

Det er mange som er usikker på seg selv og dette med om egen kropp er bra nok for den nye kjæresten. Jeg vil råde deg til å prøve å ikke tenke disse tankene. Når han vil være sammen med deg så er det i seg selv en bekreftelse på at han finner deg god nok.

Et annet tips er at det er mye selvhjelp råd om dette med tanker og psykologi. Her et eksempel: https://napha.no/content/20520/atte-livsrad-til-unge-fra-per-fugelli

[fokkeslasken]

Gjest a9f2c...bb4 skrev (På 15.1.2024 den 1:05 AM):

Jeg har skjønt at det å uttrykke usikkerhet er veldig turn-off og ikke godt likt. Jeg vet absolutt at et forhold består av så mye mer, men dette gjør meg fryktelig vondt og jeg sliter med å tenke rasjonelt rundt det hele.

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

Da må jeg få legge til at dette stemmer ikke. Uttrykke usikkerhet er helt greit. Det som ikke er greit er å mase om det, hele tiden "kreve" at partneren må fortelle hvor flink og vakker og fantastisk og alt slikt - hele tiden, hver dag, flere ganger om dagen. Noen holder på slik. Men å fortelle og å snakke om sine usikkerheter er helt greit, og mannen vil ta det som en tillitserklæring og et tegn på at han har en plass i livet ditt og at han ikke bare er en greie du syntes er fint å ha der på linje med klokka på armen.

Du kan for eksempel fortelle at du er nervøs for å ta av deg klærne foran ham. Du trenger ikke utdype mer enn det, og han vil føle at han har en plass i livet ditt om du gjør dette.

Jeg forstår tanken om å ville avslutte det selv, da typisk for å få det vanskelige overstått, men tenk på det slik; Kan du holde ut til i morgen med å avslutte det? Hvis du forteller at du er nervøs for å ta av deg klærne, kan du holde ut til samtalen er over? Når samtalen er over, hold ut til i morgen med å avslutte forholdet. Finnes det noe av dette du må gjøre i dag? Hvis ikke - hold ut til i morgen. I morgen kan du se på saken igjen. Kanskje du finner at du vil prøve å holde ut en dag til fordi forholdet gir deg noe positivt.

[Gjest a9f2c...bb4]

Mange flotte svar her men jeg klarte det ikke. Har avsluttet det. 

Forstår ikke hvordan jeg skal klare å leve med dette. Det svir og gjør vondt, men jeg klarer ikke fikse det.  

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

[Gjest ba559...d76]

Overfladiske menn får du dessverre ikke gjort noe med. Men han hadde nok ikke møtt deg flere ganger hvis han var det.

Dessverre så er dame idealet man ser rundt seg dessverre ikke det samme som virkeligheten. Har man kommet seg via første utseende sjekk (bilde/møte), og derifra så har egnetlig ikke utseende noe særlig å si hvis det er noe mer enn ett kjapt ligg man er ute etter.

Jeg er nokså sikker at du ikke er så fæl som du har fått deg til å tro selv.

Vet selv hvordan det er med selvtillit og eget utseende. Dessverre ikke så enkelt å gjøre enn å hoppe i det. Vi ikke fullt så kjekke menn sliter med det samme selv, at vi ikke ser at vi passer inn i idealene som det for oss virker som damer vil ha.

 

Anonymous poster hash: ba559...d76

[Gjest a9f2c...bb4]

Gjest ba559...d76 skrev (1 minutt siden):

 

Vet selv hvordan det er med selvtillit og eget utseende. Dessverre ikke så enkelt å gjøre enn å hoppe i det. Vi ikke fullt så kjekke menn sliter med det samme selv, at vi ikke ser at vi passer inn i idealene som det for oss virker som damer vil ha.

 

Anonymous poster hash: ba559...d76

Det er trist det der. Jeg har gjort alt jeg kan og jobbet hardt med meg selv, men jeg kommer meg ikke over usikkerheten i forhold. Når det ikke gikk med han her, så vil det nok ikke gå med noen for min del. 

Det kan hende jeg ikke hadde brydd meg like mye om jeg ikke visste hvor mye utseende betyr. Jeg vet at utseende betyr litt mer for menn en kvinner, det er jo biologiske årsaker til dette, og det tærer på meg. Forstår absolutt at der er variasjon i preferanser men det gir ikke mening for meg at han skulle synes at jeg er attraktiv. 

Nå har jeg prøvd, det gikk ikke. Sånn er det vel bare. Kan ikke gjøre så mye mer. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

[Athos2011]

Gjest a9f2c...bb4 skrev (På 14.1.2024 den 11:29 PM):

Kvinne her. Som dater en mann, som jeg har falt skikkelig hardt for. For å ramse opp kort så matchet vi på tinder og vi har møttes flere ganger. Gått turer sammen, spist middag ute, laget middag hjemme og spist hjemme, vi har et par felles interesser og hobbyer. Kysset for første gang for noen dager siden. Har ikke hatt sex enda, mest fordi det er så lenge siden jeg har hatt det, syns det er skummelt, vil bli tryggere osv. Vi begge er i begynnelsen av 30-årene, jeg er et par år yngre enn han. Fra vi matchet og til nå har det vel gått 6 uker. Ja, jeg vet det er lenge.... 

Men jeg har et stort problem som jeg ikke vet hva jeg skal gjøre med. Jeg har alltid hatt dårlig selvtillit, helt siden barndommen. Vil ikke utdype det så mye mer, men jeg har aldri tenkt om meg selv at jeg er spesiell på noen måte, pen og slike ting. Tvert imot har jeg hatet utseendet mitt og kroppen sterkt i mange år. Det ble litt lettere når jeg nærmet meg 30-årene, for jeg sluttet å bry meg så veldig mye. Men nå holder jeg kanskje på å få kjæreste og jeg merker at jeg er ekstremt usikker. Før vi møttes klarte jeg fint å dusje med lyset på, kunne se meg i speilet uten å bli lei meg og sånt, men nå blir jeg helt ifra meg bare jeg ser meg i speilet, fordi jeg begynner med en gang å tenke at han umulig kan like meg, at ingen liker meg, at jeg ser så forferdelig ut og ja. Jeg vil ikke dele alt, det er vondt å bare skrive om. 

Så gjennom facebooken hans her om dagen for å se på bilder av han og da dukket det opp et bilde av han og eksen. Ja, dere vet hvordan det er, jeg sjekket ut alle profiler... Veldig vakker dame, tynn, så noen videoer av henne på instagramen der hun snakket og hun hadde fin stemme og sjarmerende latter..  Hun har en bra jobb og flere hobbyer hun er dyktige i. Hun har mye jeg ikke har og er veldig annerledes enn meg. Et eksempel er at hun kler seg veldig feminint og pent, sminker seg naturlig pent og har langt tykt hår, mens jeg kler meg jo det jeg vil si er pent men er ikke sikkert alle liker min stil, sminker meg ikke så ofte og har langt i fra så fint hår. 

Når jeg skriver alt dette så brenner det i hodet, halsen og brystet fordi jeg skammer meg så inderlig fælt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre overhodet. Jeg liker han så godt, og jeg tror han liker meg også men jeg forstår ikke hvordan han kan like meg. Det er 3 år siden han og eksen hans var sammen og han har vært singel siden da. En ting jeg også tenker på at jeg er den eneste som har svart han på tinder. Han hadde hatt tinder i 4 måneder før vi matchet, og han fikk noen få matcher i begynnelsen og så dabbet det av. Tok seg opp igjen med et par matcher og så matchet vi. Han var nervøs første gangen vi møttes fordi han hadde ikke møtt noen fra tinder før. 

Vet ikke, jeg har tenkt på dette i hele dag og har grått mesteparten av tiden. Vurderer å bryte av hele greia selv om jeg liker han så godt så får dette frem utrolig vonde følelser i meg. Jeg har noen traumer fra barndommen etter mobbing og det er mye jeg gjenopplever i hodet mitt nå. 

Hva gjør jeg? Jeg har selvsagt ikke sagt noe til han og skal ikke gjøre det heller. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

Kan du ikke bare være i situasjonen her og nå? Han er vel ferdig med X-en sin og som du sier så virker han interessert i å ha et forhold med deg. 

Jeg tror ikke du skal overtenke for mye på dette. Alle har vel også noe med kroppen sin som de ikke liker.

Jeg synes ikke du skal diskvalifisere deg selv på denne måten. Dere vil ha sex når det kjennes naturlig, ikke noe vits i å presse det fram. 

Det viktigste nå er at dere er sammen, så får dere ta det derifra. En god ting i et forhold er kommunikasjon, at man forteller partneren litt om det man kjenner på, om ikke nødvendigvis alt.

[Gjest a9f2c...bb4]

Athos2011 skrev (6 minutter siden):

Kan du ikke bare være i situasjonen her og nå? Han er vel ferdig med X-en sin og som du sier så virker han interessert i å ha et forhold med deg. 

Jeg tror ikke du skal overtenke for mye på dette. Alle har vel også noe med kroppen sin som de ikke liker.

Jeg synes ikke du skal diskvalifisere deg selv på denne måten. Dere vil ha sex når det kjennes naturlig, ikke noe vits i å presse det fram. 

Det viktigste nå er at dere er sammen, så får dere ta det derifra. En god ting i et forhold er kommunikasjon, at man forteller partneren litt om det man kjenner på, om ikke nødvendigvis alt.

Takk, men jeg avsluttet det. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

[fokkeslasken]

Gjest a9f2c...bb4 skrev (1 time siden):

Takk, men jeg avsluttet det. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

Hva sa du til ham var grunnen?

[Gjest a9f2c...bb4]

fokkeslasken skrev (1 time siden):

Hva sa du til ham var grunnen?

At jeg er på et dårlig sted i livet for tiden og det passer dårlig med forhold, samt at jeg har problemer med intimitet. Beklaget også mye for å ha kaste bort tiden hans, jeg trodde jeg var "fikset" men var ikke det. Nå har jeg lært. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4

[Gjest 4f81a...ced]

Dette var trist. Du har nok såret han kraftig. Håper du søker profesjonell hjelp. 

Anonymous poster hash: 4f81a...ced

[Gjest a9f2c...bb4]

Gjest 4f81a...ced skrev (47 minutter siden):

Dette var trist. Du har nok såret han kraftig. Håper du søker profesjonell hjelp. 

Anonymous poster hash: 4f81a...ced

Håper ikke det. I mitt hode fortjener han mye bedre og kan definitivt finne noen som er bedre enn meg. Vi har ikke kjent hverandre lenge. Med de lastene jeg har går det ikke, det ville bare blitt en belastning for han. 

Anonymous poster hash: a9f2c...bb4