Gå til innhold
Trenger du råd om juss? Still spørsmål anonymt her ×

Motregning av bidrag - uenig i gjennomføringen


Gjest fc9a8...e4c

Anbefalte innlegg

Gjest fc9a8...e4c

Lang historie kort. Bidragspliktig har betalt for mye i bidrag over lengre tid. Ber om at NAV fastsetter nytt bidrag. Bidraget blir fastsatt, og bidragspliktig får beskjed om at h*n har betalt inn for mye som tilsvarer 3x måneder med den gamle summen og kan da søke om motregning på det overskytende. For å gjøre det simpelt sier vi at summen var 2000 pr måned, ny sum er 1000 pr måned, og at den totale summen som kan motregnes da er 3000,-

Etter at bidragspliktig sender inn krav om motregning, så kommer det da et svar som sier at de foreslår at summen motregnes over 4 måneder, selv om summen ble betalt inn over 3 måneder, samt at tidspunktet for motregningen settes tidligst 3 måneder (!) frem i tid, uten at det begrunnes hvorfor.

Det er veldig vanskelig å se hva som er rimelig med dette, men samtidig så er det få lovhjemler å lene seg på. Det referes til barneloven paragraf 78, og der står det bare "på den måten og for dei terminane som sentralen finn rimeleg"

Hvordan argumenterer man best mot denne fastsatte rimeligheten? Som ekstra informasjon så tjener bidragsmottaker ca 1.6 ganger så mye som bidragspliktig. 

I denne saken vil bidragspliktig få refundert summen som er betalt inn for mye 10 måneder etter av vedkommende ba bidraget bli fastsatt på nytt, og bidragsmottaker har jo vært klar over at de har fått inn for mye fra samme dag som søknaden om nytt bidrag ble sendt inn. 

Anonymous poster hash: fc9a8...e4c

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest fc9a8...e4c

Såvidt jeg kan lese av brevet, så har hverken bidragspliktig eller bidragsmottager mulighet til å klage, men de kan få lov å komme med skriftlige innspill. Spørsmålet er jo bare hvorvidt disse innspillene vil ha noen effekt.

Må si jeg sliter veldig med å forstå logikken på at det skal ta 10 måneder og få motregnet en sum som ble betalt inn over 3 måneder, spesielt når 7 av de totalt 10 månedene det tar er fremover i tid. 

Anonymous poster hash: fc9a8...e4c

Lenke til kommentar

Utgangspunktet er at barnebidrag skal betales til de tider og på den måte som er bestemt. Årsaken til dette er at  det forutsettes at barnebidraget skal gå til underhold av barnet, og lovens ordning prioriterer barnets løpende underhold høyt - svært mye høyere enn adgangen til tilbakekreving. 

Derfor bygger loven også på at bidragspliktige ikke har noen annen rett til å trekke fra penger han mener bidragsmottaker skylder ham - hverken bidragsgjeld eller annen gjeld - i barnebidraget. Den eneste motregningsretten er retten etter § 78 fjerde ledd; skal bidragspliktige kreve tilbake penger på annen måte må han gå til namsmyndighetene. 

Hverken loven, forarbeidene, eller direktoratets rundskriv til bestemmelsen er særlig utfyllende. Men det nevnes i NOU 1977:35 på s. 142 at "av hensyn til bidragsberettigede, som kan bli urimelig rammet f.eks. hvis motregningen gjør at vedkommende blir stående uten bidrag i en periode, er det overlatt til bidragsfogden å avgjøre hvordan motregningen skal skje. Bidragsfogden kan derimot ikke nekte motregning". 

Poenget med bestemmelsen er altså å sikre at bidragsmottakerens økonomi ikke lider overlast. Dette er argumenter både for å gi motregningen effekt fremover i tid (slik at bidragsmottaker får tid til å forberede seg på at utbetalingen blir redusert), og for å la motregningen virke over lengre tid (slik at den økonomiske belastningen blir mindre). Formålet med å sette trekket frem i tid er også å gi partene adgang til å klage før trekket blir iverksatt - jeg er i utgangspunktet ikke enig i at det ikke er klageadgang på disse avgjørelsene (det er e.m.m. enkeltvedtak etter bidragsinnkrevingsloven § 24). 

 

Faktorer som er relevante for rimelighetsvurderingen her er primært bidragsmottakers økonomi. Hvis bidragsmottaker har svært god økonomi (objektivt sett, ikke relativt til bidragspliktiges) - så god økonomi at ved innkreving gjennom namsapparatet ville dette blitt trukket på færre måneder - så kan man argumentere for at motregningen bør være raskere. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest fc9a8...e4c
krikkert skrev (24 minutter siden):

Utgangspunktet er at barnebidrag skal betales til de tider og på den måte som er bestemt. Årsaken til dette er at  det forutsettes at barnebidraget skal gå til underhold av barnet, og lovens ordning prioriterer barnets løpende underhold høyt - svært mye høyere enn adgangen til tilbakekreving. 

Derfor bygger loven også på at bidragspliktige ikke har noen annen rett til å trekke fra penger han mener bidragsmottaker skylder ham - hverken bidragsgjeld eller annen gjeld - i barnebidraget. Den eneste motregningsretten er retten etter § 78 fjerde ledd; skal bidragspliktige kreve tilbake penger på annen måte må han gå til namsmyndighetene. 

Hverken loven, forarbeidene, eller direktoratets rundskriv til bestemmelsen er særlig utfyllende. Men det nevnes i NOU 1977:35 på s. 142 at "av hensyn til bidragsberettigede, som kan bli urimelig rammet f.eks. hvis motregningen gjør at vedkommende blir stående uten bidrag i en periode, er det overlatt til bidragsfogden å avgjøre hvordan motregningen skal skje. Bidragsfogden kan derimot ikke nekte motregning". 

Poenget med bestemmelsen er altså å sikre at bidragsmottakerens økonomi ikke lider overlast. Dette er argumenter både for å gi motregningen effekt fremover i tid (slik at bidragsmottaker får tid til å forberede seg på at utbetalingen blir redusert), og for å la motregningen virke over lengre tid (slik at den økonomiske belastningen blir mindre). Formålet med å sette trekket frem i tid er også å gi partene adgang til å klage før trekket blir iverksatt - jeg er i utgangspunktet ikke enig i at det ikke er klageadgang på disse avgjørelsene (det er e.m.m. enkeltvedtak etter bidragsinnkrevingsloven § 24). 

 

Faktorer som er relevante for rimelighetsvurderingen her er primært bidragsmottakers økonomi. Hvis bidragsmottaker har svært god økonomi (objektivt sett, ikke relativt til bidragspliktiges) - så god økonomi at ved innkreving gjennom namsapparatet ville dette blitt trukket på færre måneder - så kan man argumentere for at motregningen bør være raskere. 

Takk for svar. Som bidragspliktig, så har jeg fått et brev med status, samt en kopi av brevet som bidragsmottaker har fått. Mitt brev inneholder ingen relevant informasjon, mens bidragsmottakers brev sier følgende:

"Dette er et forhåndsvarsel, og du kan derfor ikke klage på dette. Du kan imidlertid komme med skriftlige innvendinger til forslaget vårt innen fjorten dager"

For min del så er jeg enig (uten at det har noe å si) i det juridiske, men jeg synes argumentene rundt rimelighet er veldig interessante.

For å spinne videre på denne, så tok det nøyaktig 3 måneder fra søknad fra bidragspliktig ble sendt inn til den ble behandlet. Hvordan innkrevingsentralen da ikke mener at det er rimelig at bidragsmottaker allerede da forbereder seg på at summen h*n mottar er for høy er vanskelig å forstå. All informasjon rundt begges økonomi er tilgjengelig i brevet, samt samværsavtale. Det tar under 5 minutter for bidragsmottaker å selv regne på at summen h*n mottar er for høy.

Deretter går det fra bidraget blir fastsatt på nytt til første motregning 4 måneder. Det er lengre enn samtlige betalingsforpliktelser i hele Norge, og det er for å motregne ca 25% av summen som bidragspliktig velvitende har mottatt for mye. 

Bidragspliktig tjener over 800k i året, og den totale summen på det utestående er under 7.000,- NOK, så igjen er det veldig vanskelig å se det rimelige i at det må fordeles over 4 måneder. 

Som bidragspliktig med under 450k i årslønn, så måtte jeg betale over 3000,- ekstra pr måned når jeg hadde utestående bidragsgjeld på 7000 pga overgang fra lønn til sykepenger i en periode for en stund tilbake, for da brukes jo rene namsmannsatser, og det er ingen tvil om at bidragsmottaker (som også har samboer/ektefelle) ville måtte betalt alt dette i løpet av 1 måned om denne saken ble prosedert for namsmannen.

 

Kjerner i mitt spørsmål er egentlig hvorvidt det har noe for seg å argumentere for rimeligheten i dette, og hvorvidt jeg faktisk har anledning til å gjøre det. Skal ta kontakt med Innkrevingssentralen over telefon i morgen. 

Anonymous poster hash: fc9a8...e4c

Lenke til kommentar

Det er riktig at man ikke kan klage på et forhåndsvarsel. Klage kan man ikke gjøre før noe er avgjort - før det er truffet et vedtak. 

Hva bidragsmottaker kunne ha gjort og burde ha gjort for å skaffe seg forhåndskunnskap om resultatet er mindre relevant i rimelighetsvurderingen. Det er langt fra gitt at bidragsfogden fatter vedtak i samsvar med det bidragspliktige hevder, tross alt - samvær kan nektes lagt til grunn, inntekt kan fastsettes ved skjønn, det kan være flere barnekull involvert. Det regnes derfor som normalt å vente på det offentlige fastsettelsesvedtaket, både i saker hvor man ikke har noen innvendinger til saksfremstillingen og i saker hvor man har det. 

Innkrevingssentralens handlingsrom er størrelsen av barnebidraget, den kan ikke nedlegge lønnstrekk hos bidragsmottaker. Dette følger av § 78 fjerde ledd, som bestemmer at innkrevingssentralen kan "gjøre fradrag i pålagt lønnstrekk m.m.". Hvis månedlig barnebidrag for det konkrete barnet utgjør 4000,- kr., så vil handlingsrommet for motregning være mellom 1,- kr og 3999,- kr per måned. Lovforarbeidene sier eksplisitt at bidragsmottaker ikke skal stå uten bidrag.

Har det noe for seg å kreve at ...

... motregning skal starte raskere? Nei. Saksbehandlingstiden hos bidragsfogden og innkrevingssentralen kan ikke holdes mot bidragsmottaker i denne sammenhengen. 

... motregningsbeløpet skal være høyere? Kommer an på hvor høyt bidragsbeløpet er. Det er svært lite sannsynlig at man vil få aksept for motregning med høyere beløp enn 30-50 % av bidragsbeløpet for det/de aktuelle barna per måned. 

 

Du kan naturligvis velge å gå til namsmyndighetene i stedet. Namsmyndighetene er ikke begrenset til å redusere bidraget, men kan ta utleggstrekk i bidragsmottakers lønn mv. Prosessen vil imidlertid ikke være spesielt mye raskere samlet sett -- greit nok at de formelle kravene ikke tar lang tid (14 dager for et § 4-18-varsel), men saksbehandlingstiden hos namsmyndighetene er ikke spesielt kort. 

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...