Gå til innhold
Trenger du tips og råd? Still spørsmål anonymt her ×

"Dårlig" forelder.


Gjest 33fca...9f7

Anbefalte innlegg

Gjest 33fca...9f7

Er i en situasjon hvor jeg egentlig har lyst å gjøre noe, men samtidig holder igjen.

Skal prøve å korte ned, men situasjonen er at min far er hva jeg selv vil definere som er dårlig eksempel av menneske. Absolutt langt fra den verste sort.. Men langt fra perfekt også.

Min far har ingen utdanning, jobbet samme sted fra han var 16 til firmaet ble solgt og han stod der uten noe som helst. I praksis var han mekaniker for en maskin, men roboter tok over det globalt for 10 år siden. Han var "heldig" at min mor startet bedrift i samme tidsperiode og kunne ansette han på det som egentlig var midlertid basis da jobben krever litt forståelse min far sliter med, men ingen andre ville ha han. en i midten av 50 årene uten utdanning og kun erfaring fra noe som ikke det finnes marked for lenger...

Min mor har i essens bært min far på ryggen så lenge jeg kan huske.. Økonomisk altså. De har aldri tjent mye, men det er en skjevfordeling.  Frem til hun startet for seg selv, min far har da kommet i en veldig komfortabel situasjon hvor han i praksis gjør kanskje 30-40t arbeid ila en arbeidsmnd. Min mor derimot jobber med full innsats rundt 80 timer i uka. Dette må gjøres fordi han lever på en sky. Han får 650k i året for å knapt jobbe.

MEN! alt det er som jeg har sagt til min Mor. Hennes skyld for at hun har satt han i en slik situasjon, så der får hun ingen sympati.. Men der hun får sympati for.. Er at min far er så ekstremt utakknemlig. Han klager på at hun jobber mye, at han gjør så veldig mye hjemme ( trust me..han gjør IKKE noe annet enn å vaske klær.. Han sitter i sofaen/stolen sin mens hun jobber ) Og småting som plager han, det går utover mor.  Noe som plager meg noe helt sinnsykt.  Alle andre kan se at han egentlig burde be på sine knær hver dag og gjøre alt hun spør om uten å engang klage.. For han har det virkelig så godt altså. Det er helt sykt å se på sidelinjen, har selv sagt til min egen mor at hun burde skille seg, fordi hun er sammen med en som oppfører seg som en tenåring. Urasjonell og sinne utbrudd i hytt og pine.. 
Gud forby at han har en dårlig dag, for da smeller det overalt, og mor må selvfølgelig snu seg på pinnen og være hyggelig så han roer seg og han skal få føle seg litt maskulin i guess.  Aner ikke hvorfor hun gjør som hun gjør. Men bestemor var jo sånn også..Super underdannig mot bestefar.  Men ja.  so be it. 

All in all så vet jeg ikke om jeg bør gjøre noe.. Det er bare så mange tilfeller hvor han er en helt elendig person. Han var ikke noen bedre far heller.  Presset meg og broren min til å drive med sport fordi det var hans måte å få en sosial interaksjon med andre voksne mennesker.  i Nåtid klarer han ikke noe uten logen.  Han skal egentlig pensjonere seg til neste år. Men "gidder" ikke fordi hvorfor skal han det nå min mor ikke skal det.  Som han selv sier " hva skal jeg gjøre da.. bare sitte her?" 

Han klager over at de ikke gjør noe sammen, men når Mor planlegger noe så gidder han ikke. Spør hun om han kan planlegge noe han vil, så gidder han ikke. 
Alt i alt vil han egentlig ha sin vilje hele tiden. Og det er så absurd å se et voksent menneske som ikke klarer å forstå hvordan ting fungerer.  

Skal sies at jeg har mistenkt alzheimer også, kun basert på hva en legevenn fortalte når jeg snakker om hans handlingsmønster. 
Men har nevnt det et par ganger og spurt om det ikke er lurt å bare sjekke liksom.. men da blir han regelrett sur som fy.  Han nektet å prate med broren min i 2 uker pga det liksom.  

men samtidig har liksom min far alltid vært egoistisk også.. Og jeg forventet at det bare ville bli verre med alderen. 
De eneste han faktisk er slik han burde være på heltid er mot sine barnebarn.. Da snur han helt om til å være en annen person..Så jeg vet ikke.. Er bare litt rådløs.

Anonymous poster hash: 33fca...9f7

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Slik jeg forstår det har din mor "all makten" fordi det er hun som velger å bli i forholdet så da må du nok bare snakke med og støtte henne så godt du kan. Et alternativ er å nevne (par)terapi og håpe det hjelper om de velger å bruke et slikt tilbud.

Å være en støtte bak noen som er i et dårlig forhold med mål om at de går fra hverandre vil kreve veldig mye av deg. Jeg er usikker på om det er noe jeg anbefaler selv om det er din mor.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
2 hours ago, Guest 33fca...9f7 said:

All in all så vet jeg ikke om jeg bør gjøre noe..

Voksne mennesker som ikke tar imot innspill fra andre, vil aldri forandre seg hvis noen aktivt prøver å forandre dem. Det er også en andel foreldre som kan være ekstra uimottakelig for innspill fra sine egne barn. Slikt gjør at disse voksne menneskene er helt uforanderlig for aktiv hjelp fra andre og/eller sine egne barn.

Du må ikke kaste bort din tid eller energi på å prøve å forandre dem aktivt, men heller fokusere på deg selv og ditt liv og eventuell din egen familie. Gode hjelpemidler for ett bra familieliv med barn er "Circle of security", og du kan også søke opp "peacefull parenting" for å surfe gjennom god kunnskap om dette.

 

2 hours ago, Guest 33fca...9f7 said:

De eneste han faktisk er slik han burde være på heltid er mot sine barnebarn.. Da snur han helt om til å være en annen person..

Det som fungerer med voksne mennesker er å la dem få se konsekvenser av sine handlinger. Han vet nok at hvis han ikke oppfører seg, så kan barnebarnet bli redd for ham og ikke være rundt ham lenger, eller at du som far av barnet, eller eventuelt dine søsken, gjør det som er riktig og tar med barnet vekk fra situasjonen hvis det oppstår 'bråk'.

Endret av Selfuniverse
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...