Gå til innhold

Anmeldelse: Marvel SNAP


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Har nå prøvd ut dette og synes det er vanvittig bra. Jeg har spilt litt hearthstone og det klarte ikke helt å holde på meg, mye fordi jeg følte at alle andre hadde mye bedre kortstokker enn det jeg hadde og det tok for lang tid å skaffe seg. Her har jeg ikke følt det er noe problem (enda).

I tillegg, så har jeg hatt det mye mer gøy enn det jeg har hatt av andre lignendes spill (inkl. yu-gi-oh og magic the gathering).

Men jeg kan forstå hva Gringorilla mener, det er mange kule mekanismer som skaper avhengighet. Men etter 3 timer, så har jeg ihvertfall hatt det veldig gøy med dette spillet!

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Gringorilla skrev (6 timer siden):

Styrer langt unna dette. Jeg tror folk, inkludert anmeldere, har en tendens til å ikke kunne skille "klarer ikke legge fra meg"-følelsen og "dette er gøy"-følelsen. Jeg kan nok om psykologi og manipulerende mekanismer til å bevisst unngå spill der dette skillet er uklart.

Om jeg blir lurt til å tro jeg har det gøy eller har det det gøy er likegyldig for min del. Bruke opp sparepenger på kort pakker synes jeg ikke er noe gøy. Tror selv de fleste spillanmeldere kan forskjellen da de spiller mange forskjellige spill over en kortere enn folk flest. Understreker at dette er noe jeg tror.

Lenke til kommentar

  

Peteguy skrev (19 timer siden):

Om jeg blir lurt til å tro jeg har det gøy eller har det det gøy er likegyldig for min del.

Jeg tror ikke du bør ta så lett på akkurat den distinksjonen. Det er nettopp slike mekanismer som kan føre til bl.a. depresjon, og er en av grunnene til at man ofte ser tilsynelatende lykkelige mennesker som sliter med depresjon. Ofte er det nettopp deres manglende refleksjon over hva som betyr noe som gjør at de havner i en negativ spiral. Jeg har selv kjent på akkurat dette flere ganger før jeg snappet ut av det. I spillsammenheng har jeg fått samme følelse av Marvel Puzzle Quest, Call of Duty, Destiny, og ofte i spill som følger Ubisoft-formelen og/eller Pokemon-formelen. For all del, spillene trenger ikke å være dårlige, men når du spiller dem kan det være lurt å granske litt på følelsene og nettopp hvorfor man EGENTLIG ønsker "bare en gang til". Jo mindre avkoblingstid man har, jo mer bevisst blir man på det virker det som.

Forøvrig, andre sammenhenger, foruten spill, der de samme mekanismene ofte viser seg er alkohol, trening, venner, jobber, og mange flere. Eks: Jobber man i jobben sin fordi det er det man ønsker å gjøre, eller fordi man er redd for å ta steget ut av jobben? Har man de bestemte vennene fordi man faktisk liker dem, eller på grunn av vanen. Kanskje ikke de beste eksemplene, men poenget er at det kan være lurt å av og til ta en titt innvendig for å granske motivasjonen bak en handling, og nettopp spill (og sosiale medier) er designet nettopp for å unngå denne granskingen. Og joda, dette ble litt smått avsporing, men denne anmeldelsen ga meg bare sterke assosiasjoner til fenomenet.

 

Peteguy skrev (19 timer siden):

Tror selv de fleste spillanmeldere kan forskjellen da de spiller mange forskjellige spill over en kortere enn folk flest.

Enig i at dette vil øke sannsynligheten, men det skal nok mer til enn bare det. Personlig spiller jeg sannsynligvis betydelig flere forskjellige spill enn den jevne anmelder (jeg stoppet å telle da jeg passerte 5000 forskjellige spill fordelt på 35 år), og jeg har 4 års psykologiutdanning på toppen, og selv for meg var det en plutselig åpenbaring de senere årene. Altså, jeg sier ikke at jeg er den eneste som har innsikt i dette, men her snakker vi om forståelse for hvordan dopamin og serotonin fungerer, og hvordan mekanismer som lært hjelpeløshet og operant betining mm. fungerer i samspill, samtidig som man har relativtstor innsikt i hvordan spill og bransjen har endret seg over årene.

Men for all del, jeg er ikke noen korsfarer som er "ute etter spill", men jeg mener at vi alle kan ha nytte over å bli mer bevisst over hobbyen vår, i stedet for å akseptere den blindt og forsvare den mot angrep, som vi ofte ser.

  • Liker 2
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gringorilla skrev (2 timer siden):

  

Jeg tror ikke du bør ta så lett på akkurat den distinksjonen. Det er nettopp slike mekanismer som kan føre til bl.a. depresjon, og er en av grunnene til at man ofte ser tilsynelatende lykkelige mennesker som sliter med depresjon. Ofte er det nettopp deres manglende refleksjon over hva som betyr noe som gjør at de havner i en negativ spiral. Jeg har selv kjent på akkurat dette flere ganger før jeg snappet ut av det. I spillsammenheng har jeg fått samme følelse av Marvel Puzzle Quest, Call of Duty, Destiny, og ofte i spill som følger Ubisoft-formelen og/eller Pokemon-formelen. For all del, spillene trenger ikke å være dårlige, men når du spiller dem kan det være lurt å granske litt på følelsene og nettopp hvorfor man EGENTLIG ønsker "bare en gang til". Jo mindre avkoblingstid man har, jo mer bevisst blir man på det virker det som.

Forøvrig, andre sammenhenger, foruten spill, der de samme mekanismene ofte viser seg er alkohol, trening, venner, jobber, og mange flere. Eks: Jobber man i jobben sin fordi det er det man ønsker å gjøre, eller fordi man er redd for å ta steget ut av jobben? Har man de bestemte vennene fordi man faktisk liker dem, eller på grunn av vanen. Kanskje ikke de beste eksemplene, men poenget er at det kan være lurt å av og til ta en titt innvendig for å granske motivasjonen bak en handling, og nettopp spill (og sosiale medier) er designet nettopp for å unngå denne granskingen. Og joda, dette ble litt smått avsporing, men denne anmeldelsen ga meg bare sterke assosiasjoner til fenomenet.

 

Enig i at dette vil øke sannsynligheten, men det skal nok mer til enn bare det. Personlig spiller jeg sannsynligvis betydelig flere forskjellige spill enn den jevne anmelder (jeg stoppet å telle da jeg passerte 5000 forskjellige spill fordelt på 35 år), og jeg har 4 års psykologiutdanning på toppen, og selv for meg var det en plutselig åpenbaring de senere årene. Altså, jeg sier ikke at jeg er den eneste som har innsikt i dette, men her snakker vi om forståelse for hvordan dopamin og serotonin fungerer, og hvordan mekanismer som lært hjelpeløshet og operant betining mm. fungerer i samspill, samtidig som man har relativtstor innsikt i hvordan spill og bransjen har endret seg over årene.

Men for all del, jeg er ikke noen korsfarer som er "ute etter spill", men jeg mener at vi alle kan ha nytte over å bli mer bevisst over hobbyen vår, i stedet for å akseptere den blindt og forsvare den mot angrep, som vi ofte ser.

Jeg ser dette kan påvirke folk negativt. Har en del erfaring med å spille spill der det å komme over målstreken er gleden og ikke selve reisen. Man må jo som du sier veie litt opp og tenke er tiden jeg bruker i dette spillet verdt det jeg får ut i enden i form av glede, mestringsfølelse eller andre kjemiske reaksjoner.

Nå har jeg ikke spillet i anmeldelsen men spilt en god del Hearthstone og har hundrevis av timer med glede og dopamin innsprøytning der.

Kan det bunne litt i at man rett å slett må ta vare på seg selv? Jeg kunne godt uttrykt annerledes/mer forsiktig i første innlegg men må ærlig innrømme jeg ikke tenker så dypt inn i materie du nevner før jeg kommenterer på en anmeldelse. Tror mange kan få mye glede ut av dette spillet og vil prøve det selv etter et par andre prosjekter er i mål. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Jeg må nesten rette en stor takk til Gamer.no som gjorde meg opps på dette fabelaktige kortspillet . Har nå spilt 2 dager i strekk og sponset spillet med ca 110 kroner for å refreshe quester , kommer nok til å betale premiun neste gamepass sesong , jeg rett å slett digger slike spill . Mye mer interessant enn Heartstone som forøvrig var min forrige kortspill-lidelse . Helt i min gate dette :) . Flikker på Evil Dinosaurs dekket mitt. :) .

  • Liker 2
Lenke til kommentar

noen på steam som kommenterte at det var dårlig matchmaking når man kom til pool 3, noen som kan bekrefte/avkrefte det ? Muligens fordi en del nyere spiller hadde av falt av når man kom så langt, og man da bare fikk erfarne betaspiller som motstand ? Blir spennende å se om det er tilfellet, men tar vel en stund før man kommer så langt?

Lenke til kommentar
nerd-light skrev:

noen på steam som kommenterte at det var dårlig matchmaking når man kom til pool 3, noen som kan bekrefte/avkrefte det ? Muligens fordi en del nyere spiller hadde av falt av når man kom så langt, og man da bare fikk erfarne betaspiller som motstand ? Blir spennende å se om det er tilfellet, men tar vel en stund før man kommer så langt?

Jeg har spilt ganske mye på 3 dager , kjøpt premium + gamepass kr 159 for å støtte spillet . Er nå rank 240 på pool-stigen og såvidt begynt å få pool 2 kort som begynner å droppe ca rundt stigerank 220 . Pool 3 tar nok en god stund ja .
Lenke til kommentar
Fleskelars skrev:
nerd-light skrev:

noen på steam som kommenterte at det var dårlig matchmaking når man kom til pool 3, noen som kan bekrefte/avkrefte det ? Muligens fordi en del nyere spiller hadde av falt av når man kom så langt, og man da bare fikk erfarne betaspiller som motstand ? Blir spennende å se om det er tilfellet, men tar vel en stund før man kommer så langt?

Jeg har spilt ganske mye på 3 dager , kjøpt premium + gamepass kr 159 for å støtte spillet . Er nå rank 240 på pool-stigen og såvidt begynt å få pool 2 kort som begynner å droppe ca rundt stigerank 220 . Pool 3 tar nok en god stund ja .
Hvor er edit-knappen her ? Collection level er det riktige ordet :P .
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...