Gå til innhold

Anbefalte innlegg

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye.

inflasjon.png

Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022.
Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen.

Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene.

Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet.

Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år.

Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land.

I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år.

Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland.

ae3247d5-5f32-483b-abd1-33e2f7c0af8d?fit

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. 
Foto: Heiko Junge / NTB

Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende.

De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer.

EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa.

Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien.

Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner.

Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon.

Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme.

Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet.

Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur.


Vis full artikkel

Lenke til kommentar
  • 11 måneder senere...
Videoannonse
Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...