VG.no

Digitalt utenforskap rammer særlig den eldre befolkningen. En ny bransjenorm i finansnæringen skal gi bedre hjelp til kunder som hverken har Vipps eller nettbank. Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Den ble først publisert på VG.no 03.09.22. Tegning: Roar Hagen Denne uken la Finans Norge, som er hovedorganisasjonen for finansnæringen, frem sin nye strategi for å motvirke digitalt utenforskap. En ny norm vil tre i kraft fra og med 1. november. Norge var tidlig ute med å legge til rette for ulike elektroniske betalingsløsninger. Allerede på 1970-tallet ble de første minibankene tatt i bruk. Siden kom kontofonen, kortterminaler og i nyere tid foregår stadig flere overføringer via mobiltelefon, nett og applikasjoner. Snart er det også 20 år siden de første norske kundene fikk BankID, noe som har bidratt til å digitalisere et økende antall tjenester. I dag benytter 4,3 millioner nordmenn seg av BankID. For de aller fleste fortoner dette seg som en forenkling av hverdagen. Samtidig har den elektroniske utviklingen skapt nye skiller – mellom de som er digitalt pålogget, og de som ikke er det. Foto: Ali Zare / NTB Anslagsvis 600 000 innbyggere, langt de fleste eldre mennesker, men også enkelte innvandrere og en del med ulike funksjonsnedsettelser, har hverken nettbank eller BankID. Disse er ikke «finansielt inkludert», for å bruke næringens eget uttrykk. Målet er selvfølgelig å inkludere enda flere. Ifølge den nye normen skal bankene ha et tilbud som gjør det mulig for alle kunder å få kontoinformasjon, betale regninger og overføre penger – selv om de ikke er digitalt pålogget. Vi forutsetter at dette gjennomføres uten at det påløper flersifrede gebyrer for manuell håndtering. Bankene skal dessuten tilby rådgivning til kunder som er i en overgangsfase mellom analoge og digitale tjenester, eller som ikke behersker de digitale løsningene. Det bør også legges til rette for at de som trenger å snakke med en levende kundebehandler på telefon slipper å gå forvirrende runder med taleautomater – hvis de i det hele tatt kommer gjennom. Bransjen selv har alt å tjene, bokstavelig talt, på å gjenskape mellommenneskelige forhold i sin kundepleie – slik sett skulle den varslede nye normen bare mangle. Samtidig er det på det rene at flere digitale løsninger vil komme, nettopp innen bank og finans, og at dette for det meste vil bidra til å gjøre tjenestene enklere for folk flest. Men noen vil falle utenom, uansett, og dermed vil det også være behov for analog hjelp og systemer som fanger opp disse. Noen vil heller ikke kunne få en standard BankID, hvilket vil ekskludere dem fra en rekke tjenester, også offentlige. Dette kan utvikle seg til et enda større demokratisk problem dersom tjenestetilbyderne ikke er seg ansvaret bevisst. View full artikkel

Ingenting vil glede Vladimir Putin mer enn hvis høye strømpriser utløser sosial uro og konflikt mellom europeiske land. Energi er et mektig økonomisk våpen som kan sprenge den felles europeiske forsvarslinjen mot et aggressivt Russland. Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Den ble først publisert på VG.no 01.09.22. Tegning: Roar Hagen Kremls langsiktige strategi er å så splittelse, uro og konflikter i vest. Hvis energikrisen svekker det europeiske samholdet vinner Putin. Uro og krangel i vest tjener bare hans interesser. I en slik situasjon vil det bli vanskeligere å opprettholde den internasjonale støtte som Ukraina trenger for å stå imot russisk imperialisme. Europa er i en alvorlig energikrise. I Sør-Norge sliter husholdningene med høye strømpriser, mens Norge får store ekstrainntekter på gass- og oljeeksporten. På kontinentet og i Storbritannia opplever folk flest en langt større krise. Den politiske ledelse i hvert enkelt land blir satt under et voldsomt press for å gjøre noe med de ekstremt høye energiprisene. Det vil bli enda mer krevende når kulden setter inn. Det er viktig å lette byrden for de som blir hardest rammet av økte kostnader. Samtidig trenger vi å samarbeide bedre over landegrensene for å løse de store utfordringene med energisikkerhet. Som en stor energinasjon bør Norge delta aktivt. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sa at Russland bruker økonomisk terror for å svekke Europa, da han talte til energikonferansen ONS i Stavanger på mandag. Russland brenner nå store mengder gass ved grensen til Finland, i stedet for å sende den til Europa. Slik fyrer Russland opp under energikrisen. Foto: ALEXEY NIKOLSKY / AFP Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, sa mandag at vi står i en svært alvorlig situasjon på grunn av Putins manipulering av gassmarkedet. EU jobber nå på høygir med å legge frem en kriseplan som skal innebære en strukturell reform av strømmarkedet i Europa. Et forslag er å frakoble strømprisen fra dagens skyhøye gasspriser. Det er viktig at EU nå kommer på banen med tiltak som kan stabilisere et urolig marked. Det haster med å finne kortsiktige løsninger for å dempe prisgaloppen. Samtidig er den langsiktige løsningen å løsrive Europa fra avhengigheten av russisk energi. Europa trenger pålitelige partnere, som von der Leyen påpekte. Norge er en slik partner. Vi må levere så mye vi kan av gass til Europa. I høst og vinter vil Europa bli stilt på en stor prøve. Det er ingen løsning å bli innadvendt og nasjonalistisk når Putin fører krig i Ukraina og demokratiene står overfor en alvorlig sikkerhetspolitisk trussel. Vi må vise solidaritet med Ukraina, søke løsninger med våre partnere og stå sammen mot russisk press. Putin må ikke få splitte Europa. Nord Stream 1 garssrørledningen fra Russland, Tysklands viktigste forsyningskilde for gass, har i sommer vært stengt eller operert med sterkt redusert kapasitet. Foto: Jens Buettner / AP Vis full artikkel

Nordmenn flest har allerede merket at det er trangere tider. Nå må staten også knipe igjen. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 29.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Tegning: Roar Hagen Regjeringen er i sluttspurten i arbeidet med sitt forslag til statsbudsjett for 2023. I forkant av denne ukens budsjettkonferanse, har både statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum varslet kutt og innstramminger. Mye er endret siden Støre tok over som statsminister i fjor høst. Vanlige folk har ikke fått det bedre. Tvert om. Strøm, drivstoff og mat koster mye mer nå enn for bare noen måneder siden. Rentene har økt - og det er varslet om ytterligere renteøkninger. Mange familier går i disse dager gjennom sin egen økonomi. For noen holder det å justere det daglige forbruket, og å bli mer bevisste på bruk av strøm og drivstoff. For andre innebærer de mange og kraftige prisøkningene en mye tøffere hverdag, med store bekymringer og søvnløse netter. Statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum har en krevende oppgave når han og hans regjering skal ferdigstille sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Foto: Hanna Kristin Hjardar / VG Må legge bort løfter Regjeringen har en krevende oppgave, når den både skal sørge for at de som blir hardest rammet, får hjelp til å klare seg gjennom krisen, og samtidig forberede alle oss andre på at vi ikke lenger kan regne med at den offentlige pengebruken kan fortsette som før. Kostbare valgløfter må legges bort. Det blir trangere budsjetter på mange områder. Slik må det bli, med en omfattende internasjonal energikrise, krig i Europa og det som ser ut til å bli en global matkrise. Ikke noe tyder på at situasjonen blir bedre med det første. Dette krever mye av våre ledere. Både i ord og i handling. For at folk skal akseptere det som kommer, må de forstå hvorfor det skjer. Her har Støre og Vedum ligget langt etter skjema i fortellingen om den kommende krisen. Vedum lovet så sent som i våres at nordmenn flest ville få bedre privatøkonomi. Støre har først i det siste vært tilstrekkelig klar og tydelig på hvor vanskelig situasjonen er, og hvor vanskelig det blir i tiden fremover. Russlands president Vladimir Putins krig i Ukraina skaper store problemer. Foto: MIKHAIL TERESHCHENKO / AFP Et tungt ansvar Men nå er de der. Oljepengebruken må strammes inn. Økt pengebruk nå kan gjøre situasjonen enda verre. Både for folks privatøkonomi i form av enda kraftigere renteøkninger. Og i form av dårligere vilkår for norske varer i utlandet, fordi prisstigning her hjemme kan gjøre våre varer for dyre i konkurranse med tilsvarende varer fra andre land. Det vil ramme norske arbeidsplasser, og derigjennom skape enda større problemer i norsk økonomi. Samtidig som det må strammes inn, må forsvaret og den generelle beredskapen styrkes - kraftig. Vi må være i stand til å ta imot flere flyktninger fra Ukraina, og vi må gi solid økonomisk støtte til det krigsherjede landet. Og de her hjemme som er svakest stilt, og som rammes hardest av de kraftige prisøkningene, må få hjelp til å klare seg gjennom en beinhard høst og vinter. Det hviler et tungt ansvar på våre ledere. Særlig i tider som dette. Svaret på om de består prøven de er satt på, får vi først i ettertid, når det verste er over. Det bør Støre og hans statsråder ha i bakhodet, når de samles denne uken. View full artikkel

Erna Solberg driver ikke med folkeforakt. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 25.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Tegning: Roar Hagen Det er hett i strømdebatten. Og det er forståelig. Ifølge foreløpige beregninger gjort av Finansdepartementet kan en vanlig familie sør i Norge forvente seg en strømregning på 73 000 kroner i år. Etter strømstøtte blir den på 33 000. Det er mye penger! I tillegg går næringsliv over ende og folk tenker seg om to ganger før de drar på hytta. Partiet Rødt sparer ikke på konfekten, og mener Erna Solberg utviser folkeforakt. I et intervju i VG angriper partileder Bjørnar Moxnes Solberg. Han liker ikke at hun kritiserer dem som dyrker konflikten her hjemme. Folkeforakten er visst å si nei til makspris, som en meningsmåling i Klassekampen viste at 4 av 5 ville ha. Vi regner med at folk flest ikke vil ha en makspris på 7 kroner. Men folk flest vil sikkert ha billig Sydentur og mat, om de blir spurt. Det må antas å være en ja-effekt i en slik undersøkelse. I en annen meningsmåling bestilt av LO, som Moxnes ikke nevnte, sier folk flest at de er fornøyd med strømstøtteordningen. Og det er ikke folkeforakt av Erna Solberg å la være å gå inn for en ordning hun ikke har tro på, og som ekspertene sier vil forverre situasjonen. Det overordnede problemet nå, er at det mangler energi. Det legges ned bedrifter hver dag i Europa. Det er ikke lenger lønnsomt å drive. Og subsidiering av strøm gjør ingenting med det problemet. Tvert om, forbruket vil øke med innføringen av en lav makspris. I andre europeiske land, hvor makspris er innført, snakkes det om at den må avvikles. Eller man tvinges til å sette maksprisen svært høyt. Her hjemme har vi kjørt oss fast i debatten om hva de høye strømprisene skyldes. Det er på tide å komme seg videre og diskutere gode løsninger for fremtiden. UENIGE: Bjørnar Moxnes (Rødt) beskylder Erna Solberg (H) for folkeforakt i strømsaken. Foto: Tore Kristiansen / VG For strømprisene har naturligvis gått opp av alle disse ulike grunnene motpartene vektlegger. Prisene øker på grunn av Putins struping av gasstilførselen. Og de øker på grunn av de to nye utenlandskablene som ble satt i drift i sør i fjor, som Norge nord for Dovre ikke er berørt av. Pluss en hel del andre ting, som tørke, hetebølge og atomkraftverktrøbbel. Og dette tror vi egentlig alle parter er enige i. Vi krangler altså om nyanser og om hva som skal vektlegges tyngst. Uansett får ikke gjort noe fundamentalt med dette nå midt i krisen. Situasjonen er som den er. Det er rett og slett ingen enkle løsninger i sikte. Rødt representerer ikke noen folkelige krav som overses på grunn av forakt for folket. Tvert om. Høyre har mange flere velgere bak seg enn det lille opposisjonspartiet på ytterste venstre fløy. Partiet går også frem på Nettavisens augustmåling fra Sentio, mens Rødt står omtrent på stedet hvil. Det kan være mange grunner til det. Det kan jo for eksempel hende at folk flest skjønner at det enkle ikke alltid er det beste. Og at Rødts retorikk er med på å bryte ned tilliten til politikerne. Vis full artikkel

I Moskva skjedde det et oppsiktsvekkende attentat i helgen. På det russisk-okkuperte Krim meldes det om en rekke eksplosjoner på militære baser og ammunisjonslagre. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 22.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Disse dramatiske hendelsene finner sted seks måneder etter at Vladimir Putin startet invasjonen av nabolandet. Russerne opplever nå alvorlige tilbakeslag, langt fra fronten i det østlige Ukraina. Når Krim ikke lenger oppleves som trygt for russiske turister og bilen til en fremtredende støttespiller av regimet blir sprengt i luften i hovedstaden kommer krigen brått russerne mye nærmere. Åstedsgranskere på stedet der en bil Darja Dugina kjørte eksploderte i utkanten av Moskva sent lørdag. Foto: AP Darja Dugina ble drept i et tilsynelatende bombeattentat lørdag kveld nær Moskva. Det er uklart hvem som står bak. I Russland spekuleres det i om hennes far, Aleksandr Dugin, var det egentlige mål. Han anses for å være Putins ideologiske ledestjerne. Darja Dugina var en av mange russere som ble sanksjonert av flere store vestlige land fordi hun som redaktør for nettplattformer skal ha fremmet russisk desinformasjon om Ukraina og krigen. Inntil for et par uker siden virket krigen langt unna for innbyggere og turister på den russisk-okkuperte Krim-halvøya. Men så ødela store eksplosjoner på en flybase om lag halvparten av den russiske svartehavsflåtens jagerfly. Deretter fulgte flere eksplosjoner ved militære anlegg. I helgen skal det ha vært en eksplosjon ved flåtens hovedkvarter i Sevastopol. Røyken fra eksplosjoner på en militær flybase nær Novofedorivka 9. august kan sees fra en strand på Krim. Foto: AP Når krigen kommer nærmere kan flere russere komme til å stille kritiske spørsmål til Putins «spesielle militæroperasjon» i Ukraina. Sannheten er at krigen står i stampe, at Putin ikke har oppnådd noen av sine mål og at krigen har påført Russland store tap av menneskeliv. Putins angrepskrig har ført millioner av ukrainere på flukt, lagt byer i ruiner og krevd enorme sivile ofre i Ukraina. På onsdag skal Ukraina feire sin uavhengighetsdag. 24. august markerer også at det er et halvt år siden Putin ga ordre om en invasjon. Med militære midler forsøkte Putin å frata ukrainerne deres uavhengighet. Han har mislykkes fullstendig. Ukraina står mer samlet enn noensinne i kamp for sin selvstendighet. Putin startet denne krigen. Det er i hans makt å stanse den. Men ingen vet med sikkerhet hvordan Putin vil reagere på alvorlige tilbakeslag. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer sine landsmenn om at russerne kan komme til å utføre spesielt brutale angrep på uavhengighetsdagen. Krigen kan gå inn i en enda farligere fase. Vis full artikkel

Statsminister Jonas Gahr Støre vil stramme inn pengebruken. Han gjør rett i å forberede oss på vanskeligere tider. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Opphentingen etter pandemien ble ikke slik vi håpet. For da verden åpnet opp, korket det seg til mange steder på en gang. Samtidig skulle «alle» ha tak i energi for å starte opp produksjonen igjen. Og før krigsutbruddet begynte Russland å ta gassen sin i bruk som et våpen. Nå ser vi drivstoffpriser og kraftpriser som de fleste av oss ikke ville drømt om for et par år siden. I tillegg går de fleste andre priser også opp. Norges Bank satte torsdag opp renten. Folk flest ser lønnstillegget krympe. Det er klokt å forberede seg på trangere tider. Også her hjemme i Norge. I et intervju med VG varsler statsminister Jonas Gahr Støre kraftige innstramminger i neste års statsbudsjett. Han er ikke konkret på hvor han vil kutte, men sier at oljepengebruken skal ned. Og det er en riktig beskjed å sende ut nå til alle som har planer om å få realisert et nytt ekstravagant veiprosjekt eller drømmer om et kostbart signalbygg. VIL KNIPE INN, MEN FREDER STRØMEKSPORTEN: Jonas Gahr Støre vil bruke mindre oljepenger fremover. Foto: Harald Henden / VG Dette er ikke tiden for det. Vi mangler arbeidskraft. Norge går fortsatt så det suser. Men vi skal ikke kaste for mye bensin på det bålet. For i andre enden truer flere rentehevinger. Slik det er nå, bør regjeringen tvert om lete etter alle mulige steder å knipe inn. Ikke minst i staten. Det som kan utsettes, bør utsettes. Og aktivister og lobbyister må være forberedt på å få nei. En av forklaringene på at vi har havnet her vi er, er omfattende pengebruk, langvarige støtteordninger og lav rente under coronapandemien. Den feilen må vi ikke gjenta igjen. Vi ser for eksempel flere fallgruver nå som regjeringen er i gang med å utforme strømstøtte også til bedriftene. Det gjelder å finne ordninger som ikke forsterker problemene vi står i. Samtidig er strømstøtte til folk flest noe regjeringen må prioritere å bruke penger på også fremover. Strøm er en del av vår helt nødvendige infrastruktur. Om folk skal betale en tier for kilowattimen, sier det seg selv hvem som rammes hardest. Det er de som har minst fra før. Noe av det som tross alt har fungert bra i denne krisen, er samholdet i EU. Fremover vil det bli utfordret ytterligere av et uforutsigbart Russland som kan komme til å slå av og på energileveransene i vinter. Det de ønsker er å skape misnøye og splittelse. Og å presse Vesten til å gå tilbake på sine sanksjoner. Vi må stå sammen. Og det samholdet må smøres av klok politikk. Vis full artikkel

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene. Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet. Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år. Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land. I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år. Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende. De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer. EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa. Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon. Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme. Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet. Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur. Vis full artikkel