Søk i nettsamfunnet

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene. Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet. Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år. Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land. I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år. Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende. De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer. EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa. Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon. Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme. Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet. Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur. Vis full artikkel

Erna Solberg driver ikke med folkeforakt. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 25.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Tegning: Roar Hagen Det er hett i strømdebatten. Og det er forståelig. Ifølge foreløpige beregninger gjort av Finansdepartementet kan en vanlig familie sør i Norge forvente seg en strømregning på 73 000 kroner i år. Etter strømstøtte blir den på 33 000. Det er mye penger! I tillegg går næringsliv over ende og folk tenker seg om to ganger før de drar på hytta. Partiet Rødt sparer ikke på konfekten, og mener Erna Solberg utviser folkeforakt. I et intervju i VG angriper partileder Bjørnar Moxnes Solberg. Han liker ikke at hun kritiserer dem som dyrker konflikten her hjemme. Folkeforakten er visst å si nei til makspris, som en meningsmåling i Klassekampen viste at 4 av 5 ville ha. Vi regner med at folk flest ikke vil ha en makspris på 7 kroner. Men folk flest vil sikkert ha billig Sydentur og mat, om de blir spurt. Det må antas å være en ja-effekt i en slik undersøkelse. I en annen meningsmåling bestilt av LO, som Moxnes ikke nevnte, sier folk flest at de er fornøyd med strømstøtteordningen. Og det er ikke folkeforakt av Erna Solberg å la være å gå inn for en ordning hun ikke har tro på, og som ekspertene sier vil forverre situasjonen. Det overordnede problemet nå, er at det mangler energi. Det legges ned bedrifter hver dag i Europa. Det er ikke lenger lønnsomt å drive. Og subsidiering av strøm gjør ingenting med det problemet. Tvert om, forbruket vil øke med innføringen av en lav makspris. I andre europeiske land, hvor makspris er innført, snakkes det om at den må avvikles. Eller man tvinges til å sette maksprisen svært høyt. Her hjemme har vi kjørt oss fast i debatten om hva de høye strømprisene skyldes. Det er på tide å komme seg videre og diskutere gode løsninger for fremtiden. UENIGE: Bjørnar Moxnes (Rødt) beskylder Erna Solberg (H) for folkeforakt i strømsaken. Foto: Tore Kristiansen / VG For strømprisene har naturligvis gått opp av alle disse ulike grunnene motpartene vektlegger. Prisene øker på grunn av Putins struping av gasstilførselen. Og de øker på grunn av de to nye utenlandskablene som ble satt i drift i sør i fjor, som Norge nord for Dovre ikke er berørt av. Pluss en hel del andre ting, som tørke, hetebølge og atomkraftverktrøbbel. Og dette tror vi egentlig alle parter er enige i. Vi krangler altså om nyanser og om hva som skal vektlegges tyngst. Uansett får ikke gjort noe fundamentalt med dette nå midt i krisen. Situasjonen er som den er. Det er rett og slett ingen enkle løsninger i sikte. Rødt representerer ikke noen folkelige krav som overses på grunn av forakt for folket. Tvert om. Høyre har mange flere velgere bak seg enn det lille opposisjonspartiet på ytterste venstre fløy. Partiet går også frem på Nettavisens augustmåling fra Sentio, mens Rødt står omtrent på stedet hvil. Det kan være mange grunner til det. Det kan jo for eksempel hende at folk flest skjønner at det enkle ikke alltid er det beste. Og at Rødts retorikk er med på å bryte ned tilliten til politikerne. Vis full artikkel

I Moskva skjedde det et oppsiktsvekkende attentat i helgen. På det russisk-okkuperte Krim meldes det om en rekke eksplosjoner på militære baser og ammunisjonslagre. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 22.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Disse dramatiske hendelsene finner sted seks måneder etter at Vladimir Putin startet invasjonen av nabolandet. Russerne opplever nå alvorlige tilbakeslag, langt fra fronten i det østlige Ukraina. Når Krim ikke lenger oppleves som trygt for russiske turister og bilen til en fremtredende støttespiller av regimet blir sprengt i luften i hovedstaden kommer krigen brått russerne mye nærmere. Åstedsgranskere på stedet der en bil Darja Dugina kjørte eksploderte i utkanten av Moskva sent lørdag. Foto: AP Darja Dugina ble drept i et tilsynelatende bombeattentat lørdag kveld nær Moskva. Det er uklart hvem som står bak. I Russland spekuleres det i om hennes far, Aleksandr Dugin, var det egentlige mål. Han anses for å være Putins ideologiske ledestjerne. Darja Dugina var en av mange russere som ble sanksjonert av flere store vestlige land fordi hun som redaktør for nettplattformer skal ha fremmet russisk desinformasjon om Ukraina og krigen. Inntil for et par uker siden virket krigen langt unna for innbyggere og turister på den russisk-okkuperte Krim-halvøya. Men så ødela store eksplosjoner på en flybase om lag halvparten av den russiske svartehavsflåtens jagerfly. Deretter fulgte flere eksplosjoner ved militære anlegg. I helgen skal det ha vært en eksplosjon ved flåtens hovedkvarter i Sevastopol. Røyken fra eksplosjoner på en militær flybase nær Novofedorivka 9. august kan sees fra en strand på Krim. Foto: AP Når krigen kommer nærmere kan flere russere komme til å stille kritiske spørsmål til Putins «spesielle militæroperasjon» i Ukraina. Sannheten er at krigen står i stampe, at Putin ikke har oppnådd noen av sine mål og at krigen har påført Russland store tap av menneskeliv. Putins angrepskrig har ført millioner av ukrainere på flukt, lagt byer i ruiner og krevd enorme sivile ofre i Ukraina. På onsdag skal Ukraina feire sin uavhengighetsdag. 24. august markerer også at det er et halvt år siden Putin ga ordre om en invasjon. Med militære midler forsøkte Putin å frata ukrainerne deres uavhengighet. Han har mislykkes fullstendig. Ukraina står mer samlet enn noensinne i kamp for sin selvstendighet. Putin startet denne krigen. Det er i hans makt å stanse den. Men ingen vet med sikkerhet hvordan Putin vil reagere på alvorlige tilbakeslag. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj advarer sine landsmenn om at russerne kan komme til å utføre spesielt brutale angrep på uavhengighetsdagen. Krigen kan gå inn i en enda farligere fase. Vis full artikkel