Søk i nettsamfunnet

I dag vil sentralbanksjef Ida Wolden Bache offentliggjøre en ny rentebeslutning. Det har tidligere vært signalisert at styringsrenten skal videre opp. Spørsmålet er bare hvor mye. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.2022. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Ved å heve styringsrenten forsøker Norges Bank å dempe den kraftige prisveksten. I juni var konsumprisindeksen 6,8 prosent høyere enn for et år siden, med en markant økning i løpet av den siste månedene. Ekstremt høye strømpriser i sør bidrar sterkt til inflasjonen, men prisene stiger raskt også på mat og andre forbruksvarer over hele landet. Situasjonen har foreløpig ikke ført til større arbeidsledighet her i landet. Ledigheten er faktisk den laveste på 14 år. Ubalanse i økonomien er ikke noe særnorsk fenomen. De samme problemene vi sliter med i Norge er langt større i de fleste andre land. I Storbritannia lå den årlige prisveksten på 10,1 prosent i juli, som er den høyeste inflasjon på 40 år. Den britiske sentralbanken satte opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosent denne måneden, men forventer likevel fortsatt inflasjon og et fallende bruttonasjonalproduktet i år. Flere internasjonale forhold forklarer at inflasjonen skyter fart i alle land, og at den økonomiske veksten uteblir i mange store industriland. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache på vei til pressekonferanse i juni, da styringsrenten ble satt opp med 0,5 prosentpoeng. Foto: Heiko Junge / NTB Krigen i Ukraina er en vesentlig årsak til at energiprisene er skyhøye. Store problemer med forsyningslinjene i internasjonal økonomi etter pandemien er inflasjonsdrivende. De enkelte lands regjeringer har begrenset handlingsrom for å løse slike store internasjonale kriser. Det finnes ingen raske og enkle nasjonale løsninger på globale utfordringer. EU-landene må, for eksempel, styrke samarbeidet for å hindre de verste utslagene av det som kan bli en kald og mørk vinter i Europa. Under pandemien, med lange perioder med nedstengning, var det fornuftig å øke den offentlige pengebruken for å hindre konkurser og massearbeidsledighet. Etter gjenåpningen står vi i en krevende overgangsfase. Rentene må settes opp for å hindre en overoppheting av økonomien. Ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2021 har 900 000 nordmenn ikke mulighet til å klare en uforutsett utgift på 19 000 kroner. Pris- og renteoppgangen i år vil forsterke problemene for svært mange husholdninger. Det bør være en prioritert oppgave for regjeringen å hindre at de økonomiske forskjellene øker og flere blir fattige på grunn av høyere renter og inflasjon. Mye tyder på at nordmenn flest forstår at den økonomiske virkeligheten har endret seg til det verre. Finans Norge, som i 30 år har målt nordmenns forventninger til egen økonomi, har aldri registrert en større grad av pessimisme. Norske forbrukere er i økende grad bekymret for sin egen økonomi i tiden fremover. Hvis bekymringen fører til at forbruket raskt går kraftig ned vil det skade norsk økonomi og føre til større ledighet. Det er derfor en krevende balansegang Norges Bank står overfor. De må stramme inn for å hindre inflasjonen i å vokse, men ikke så hardt at det fører til økonomisk nedtur. Vis full artikkel

E24 skriver i dag at euro og dollar har blitt henholdsvis 10 og 17 prosent dyrere å kjøpe med norske kroner i løpet av siste året (https://e24.no/boers-og-finans/i/mQzVkg/norges-bank-kutter-kronesalget-til-17-mrd-per-dag). Det følger inn i et mønster som har vart en tid, og påvirker trolig folks kjøpekraft i langt større grad enn de fleste av oss er klar over. Norge har hatt et av verdens høyeste lønnsnivå de siste tiårene. Dette er i ferd med å smuldre opp. Medianinntekt for ti år siden var 440 000 kroner, målt i USD med dollarkursen fra inngangen til 2013 i overkant av 76 000. Medianinntekt i fjor var 595 000 kroner, målt i USD med dagens dollarkurs i underkant av 58 000. På ti år har norske lønninger gått ned, målt i USD, fra 76000 til 58000. Ja, det meste av forbruk i Norge skjer i norske kroner, men det påvirker folks kjøpekraft for importerte produkter. I 2013 kunne du for eksempel kjøpe i overkant av 89 iPhone stk av iPhones flaggskipmodeller for en norsk brutto medianinntekt, i 2023 hadde tallet sunket til under 37. Hvor har det blitt av de 18 000 dollar, pluss inflasjon, den siste tiårsperioden? Fagbevegelsen i Norge liker å vise til amerikanske eksempler med reallønnsstagnasjon for vanlige lønnsmottakere de siste 40 årene (https://frifagbevegelse.no/nyheter/amerikanske-lonninger-begynte-a-stagnere-pa-1970tallet-her-er-staa-for-joe-biden-6.158.762728.cf9567670e; https://www.pewresearch.org/fact-tank/2018/08/07/for-most-us-workers-real-wages-have-barely-budged-for-decades/). Hvor er vi i Norge? Er det noen politikere som har en real plan for hvordan krona kan forsvares? Prøver vi oss på en tilsvarende utvikling som amerikanerne? Forutsatt at jeg har tatt grep og skaffet meg en jobb som gir en norsk medianinntekt, hvor er reallønnsveksten min? Hvorfor er det ikke fokus på kjøpekraft når man snakker om reallønnsvekst?

Medias vinkling på konsekvensene av inflasjonen har har mildt sagt vært interessant. Fredrik Solvang og Debatten som har klart dette bra ved å ha aleneforsørgere, uføre og de som virkelig er vanskeligstilt til å snakke på direkte tv. Jeg har i mange år hatt helt vanlig lønn som fagarbeider (rundt 400-450k brutto i året). Da følte jeg meg "rik" og privilegert - i den forstand at jeg kunne gjøre akkurat det jeg ønsket. Så kom det en brå helseforandring og jeg gikk stuprett ned på et kolossalt maga-plask der jeg til fikk 14k utbetalt av NAV i en periode på to år - før uføretrygden kom. Men jeg taklet ikke overgangen, særlig ikke når jeg gikk fra god lønn til 14k. Så det endte til slutt med personlig konkurs og gjeldsordning. Trippel uflaks der altså. 14k som skal dekke husleie, helseutgifter, mat og alt annet er alt for lite. Det sier seg selv. Da følte jeg meg fattig. Jeg trakk tenner istedenfor å reparere fordi det var billigere. Jeg følte meg fullstendig isolert av samfunnet. Mye av det folk har snakket om på Debatten er gjenkjennelig. Som fulltidsansatt med helt "vanlig" lønn - følte jeg meg rik. Altså; det som skal være middelklassen i Norge. Som ufør føler jeg at alt er "helt greit" - jeg har verken mye, eller spesielt lite. Det går rundt, uten at jeg må slite så veldig mye. Derfor er det vel ingen hemmelighet at jeg blir smått provosert av slike artikler: https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Kn8p34/rebekka-33-ventet-stroemregning-paa-3500-maa-i-stedet-ut-med-7500 Dette er ei dame som jobber som psykolog som har millionlønn og et høyt forbruk generelt. Så blir hun fremstilt som et "offer" av VG, med forsideoppslag og en fjollete formulering som at vinterjakka sil sønnen kanskje ryker. Noe som selvfølgelig bare er tull. Og trenger man egentlig en vinterjakke til flere tusen kroner? Som i mange andre vinterland er tilnærmet en månedslønn og vel så det. De går også med vinterjakker. jeg har savnet et mer korrekt (i mine øyne) fremstilling av forbrukerkulturen til Norge. Som i mine øyne består av overflod. Derfor var det utrolig gledelig å se denne artikkelen i dag: https://www.vg.no/nyheter/i/Knr9yo/de-nyfattige-derfor-lever-ikke-brita-paa-krita Det er ganske mange etasjer mellom Rebekka på 33 og Brita på 44 når det gjelder inntekt og forbruk. Og helt nederst på stigen, sitter "Geir" på 54 og teller tomflasker... Når jeg hentet matposer hos Matsentralen, kom folk kjørende med fine biler (og parkerte et stykke utenfor køen) og tente en røyk eller tre mens de sto i køyen. Det fikk jeg til å klø meg i hodet. Det samme i dag, når folk klager over at ribba koster 30 kr,- mer pr kilo enn i fjor. Jeg blir ganske oppgitt over hele forbrukerkulturen i Norge. Vi har levd i overflod i mange år. Folk sliter mer å tilpasse seg. 20 år med opptur, en liten brems, og folk får panikk og blir plutselig "nyfattig". Norge forbruker 25% mer enn gjennomsnittet i EU. > Det er estimert at 400 000 får utfordringer i forhold til inflasjonen, økte renter, priser og mer til. Noen vil selvfølgelig takle overgangen dårlig. Spesielt siden Norge har rekordmye gjeld sammenliknet med andre land. (https://www.gjensidige.no/godtforberedt/content/nordmenn-har-rekordmye-gjeld) - da blir det en klassisk konsekvens av egne handlinger. Så er det jo litt typisk Norsk å forvente at staten skal bidra med støtte her og støtte der. Rike som vi er. > Jeg tror bare det er sunt med litt nedgangstider. Det er bra å gjekke seg litt ned fra tronen. Det nyanserer også forskjellene mellom Norge og resten av verden. Men når det er sagt; er det også mye "feil" med Norge. Vi har skyhøye matvarepriser, lav konkurranse blant dagligvarebransjen og bruker mer på mat enn snittet i EU og i mange andre land. > Hva tenker du?

Statsminister Jonas Gahr Støre vil stramme inn pengebruken. Han gjør rett i å forberede oss på vanskeligere tider. Dette er en leder. Den ble først publisert på VG.no 18.08.22. Lederen gir uttrykk for VGs holdning. VGs politiske redaktør svarer for lederen. Opphentingen etter pandemien ble ikke slik vi håpet. For da verden åpnet opp, korket det seg til mange steder på en gang. Samtidig skulle «alle» ha tak i energi for å starte opp produksjonen igjen. Og før krigsutbruddet begynte Russland å ta gassen sin i bruk som et våpen. Nå ser vi drivstoffpriser og kraftpriser som de fleste av oss ikke ville drømt om for et par år siden. I tillegg går de fleste andre priser også opp. Norges Bank satte torsdag opp renten. Folk flest ser lønnstillegget krympe. Det er klokt å forberede seg på trangere tider. Også her hjemme i Norge. I et intervju med VG varsler statsminister Jonas Gahr Støre kraftige innstramminger i neste års statsbudsjett. Han er ikke konkret på hvor han vil kutte, men sier at oljepengebruken skal ned. Og det er en riktig beskjed å sende ut nå til alle som har planer om å få realisert et nytt ekstravagant veiprosjekt eller drømmer om et kostbart signalbygg. VIL KNIPE INN, MEN FREDER STRØMEKSPORTEN: Jonas Gahr Støre vil bruke mindre oljepenger fremover. Foto: Harald Henden / VG Dette er ikke tiden for det. Vi mangler arbeidskraft. Norge går fortsatt så det suser. Men vi skal ikke kaste for mye bensin på det bålet. For i andre enden truer flere rentehevinger. Slik det er nå, bør regjeringen tvert om lete etter alle mulige steder å knipe inn. Ikke minst i staten. Det som kan utsettes, bør utsettes. Og aktivister og lobbyister må være forberedt på å få nei. En av forklaringene på at vi har havnet her vi er, er omfattende pengebruk, langvarige støtteordninger og lav rente under coronapandemien. Den feilen må vi ikke gjenta igjen. Vi ser for eksempel flere fallgruver nå som regjeringen er i gang med å utforme strømstøtte også til bedriftene. Det gjelder å finne ordninger som ikke forsterker problemene vi står i. Samtidig er strømstøtte til folk flest noe regjeringen må prioritere å bruke penger på også fremover. Strøm er en del av vår helt nødvendige infrastruktur. Om folk skal betale en tier for kilowattimen, sier det seg selv hvem som rammes hardest. Det er de som har minst fra før. Noe av det som tross alt har fungert bra i denne krisen, er samholdet i EU. Fremover vil det bli utfordret ytterligere av et uforutsigbart Russland som kan komme til å slå av og på energileveransene i vinter. Det de ønsker er å skape misnøye og splittelse. Og å presse Vesten til å gå tilbake på sine sanksjoner. Vi må stå sammen. Og det samholdet må smøres av klok politikk. Vis full artikkel