Gå til innhold

Dette er prototypen til Apples første datamaskin – nå skal den selges for flere millioner kroner


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
pergh skrev (56 minutter siden):

Litt slapt å ikke ta med inflasjon når dere oppgir originalpris. Gitt den gjennomsnittlige inflasjonen på USD mellom 1976 og 2022 blir de 666 dollarne 3663 i dagens verdi, noe som gir ca 36 600 NOK med dagens kurs. Mvh Per Gunnar Hansø

Er vel et spørsmål om man skal regne om kursen i det året de ble lagt ut til salgs, eller om man skal bruke dagens kurs. Om kursen da var på rundt 5 NOK per USD, så blir det en betydelig forskjell mot i dag, hvor vekslingskursen er ca 9,91 (google søk).

En annen forskjell er og mva og tollsatser, samt hva frakten ville kommet på. Begge deler kan gjøre store utslag på prisen.

Men kroneverdien eller dollarverdien må selvsagt inflasjonsjusteres for å kunne sammenlignes med hva samme sum er per i dag. De må selvsagt spesifisere hvilke vekslingskurser de regner ut fra.

Lenke til kommentar
On 7/26/2022 at 9:02 PM, Snowleopard said:

Er vel et spørsmål om man skal regne om kursen i det året de ble lagt ut til salgs, eller om man skal bruke dagens kurs. Om kursen da var på rundt 5 NOK per USD, så blir det en betydelig forskjell mot i dag, hvor vekslingskursen er ca 9,91 (google søk).

En annen forskjell er og mva og tollsatser, samt hva frakten ville kommet på. Begge deler kan gjøre store utslag på prisen.

Hvis du kan bevise at disse kretskortene ble solgt i Norge på den tiden (1976), så er det riktig å valutajustere fra dollar til NOK før du konsumprisindeks-justerer i fra NOK til NOK.
Hvis du ikke kan bevise det, så må du konsumprisindeks-justere i fra dollar til dollar før du justerer for valuta, dvs fra dollar til NOK, samt justerer for toll/moms, og da bruker du kursen på nesten 10 NOK pr dollar.

Jeg hadde f.eks nettopp en diskusjon om en lignende men svært interessant sak annet steds hvor min påstand var at Apple var den aller første som introduserte GUI og mus på forbrukermarkedet (på midten av 80-tallet).
Min ærede opponent påsto at Xerox PARC var før Apple med GUI og mus på sin modell Alto (allerede på 70-tallet).
Problemet med min opponents argument var at Xerox sin maskin beviselig aldri ble solgt på forbrukermarkedet, samt at hver av dem kostet rundt 1 million NOK, etter konsumprisindeksjustering og valutajustering fra dollar til NOK (i denne rekkefølgen).
Siden Xerox sine maskiner kun var brukbare sammenkoblet i nett, så var det like dumt å kjøpe kun en av dem som det er dumt å kjøpe kun en badmintonracket, så i praksis måtte du ha minst to for at det skulle bli noe action, dvs prisen ble egentlig den dobbelte.
Dette rimer dårlig med at Xerox sine maskiner ble solgt på forbrukermarkedet, for å si det mildt.
Min opponents argument var da at jeg måtte bruke datidas kurs på drøye 5 NOK pr dollar istedet for dagens kurs på nesten dobbelt så mye, og dette betydde visstnok at prisen jeg hadde kommet frem til var feil og burde være på kun ca halvparten (som om det skulle hjelpe særlig på min opponents argument om at Xerox sine maskiner ble solgt på forbrukermarkedet).
Jeg skrev da til han at da måtte han bevise at disse maskinene fra Xerox ble solgt til Norge på den tiden.
Etter det hørte jeg ikke mer fra han.

Edit: Kundene til Xerox maskiner var eksempelvis institusjoner som det amerikanske forsvaret og universiteter. En annet interessant spørsmål er om USA ville tillatt eksport av disse kraftige maskinene til Norge på denne tiden, en tid hvor man kunne se nordmenn gå rundt i 1. mai-toget med høyt hevede plakater med portretter av Stalin og Mao, og en tid som ellers var preget av Arbeiderparti-regjeringens og den røde sidens lefling med Sovjetrussland (noe de tilsynelatende kun ganske nylig ser ut til å ha avsluttet, skal man dømme etter bilde nr 2 i denne artikkelen).

Endret av Radon Ready
Lenke til kommentar
Radon Ready skrev (1 minutt siden):

Hvis du kan bevise at disse kretskortene ble solgt i Norge på den tiden (1976), så er det riktig å valutajustere fra dollar til NOK før du konsumprisindeks-justerer.
Hvis du ikke kan bevise det, så må du konsumprisindeks-justere i dollar før du justerer for valuta og toll/moms, og da bruker du kursen på nesten 10 NOK.

Jeg hadde f.eks nettopp en diskusjon om en lignende men svært interessant sak annet steds hvor min påstand var at Apple var den aller første som introduserte GUI og mus på forbrukermarkedet (på midten av 80-tallet).
Min ærede opponent påsto at Xerox PARC var før Apple med GUI og mus (allerede på 70-tallet).
Problemet med min opponents argument var at Xerox sine maskiner beviselig aldri ble solgt på forbrukermarkedet, samt at hver av dem kostet oppunder millionen NOK, etter konsumprisindeksjustering og valutajustering fra dollar til NOK (i denne rekkefølgen).
Siden Xerox sine maskiner kun var brukbare sammenkoblet i nett, så var det like dumt å kjøpe kun en av dem som det er dumt å kjøpe kun en badmintonracket, så i praksis måtte du ha minst to for at det skulle bli noe action, dvs prisen ble egentlig den dobbelte.
Dette rimer dårlig med at Xerox sine maskiner ble solgt på forbrukermarkedet, for å si det mildt.
Min opponents argument var da at jeg måtte bruke datidas kurs på drøye 5 NOK pr dollar istedet for dagens kurs på nesten dobbelt så mye, og dette betydde visstnok at prisen jeg hadde kommet frem til var feil og burde være på kun ca halvparten (som om det skulle hjelpe særlig på min opponents argument om at Xerox sine maskiner ble solgt på forbrukermarkedet).
Jeg skrev da til han at da måtte han bevise at disse maskinene fra Xerox ble solgt til Norge på den tiden.
Etter det hørte jeg ikke mer fra han.

Spørsmålet her er ikke om det var tilgjengelig, noe vi vet den ikke var, fordi det var en prototype.

Spørsmålet var hvilke premisser man la til grunn for å beregne verdien, om man hadde kjøpt for bruk i Norge. Altså git den antydede prisen. Vi har altså prisen den ville blitt lagt ut for på den tiden. Så er altså spørsmålet om man skal beregne inn hva det hadde kostet å importere den på den tiden, og da må man selvsagt ta datidens dollarkurs, inkludert frakt og mva. Og så kan man inflasjonsjustere for dette.

Om poenget er å se hva den ville kostet en amerikansk forbruker i dagens verdi, så inflasjonsjusterer man den amerikanske prisen, og så kan man veksle over med dagens kurs, for å se hva det tilsvarer i norske kroner. I dag.

Dette har ingenting med om det var Apple, Microsoft, Dell eller en vare av en helt annen sort. F.eks. en bil eller et kamera. Poenget var altså å belyse at det finnes to metoder for å beregne hva datidens pris tilsvarer i dag.

Dermed blir alt du trakk inn om den andre diskusjonen fullstendig irrelevant og hører ikke inn her. Jeg vet du har en iboende trang om å forsvare alt som ansees negativt uttalt mot Apple, men det bør være mulig å klare å se når det er "anti Apple", og når innlegget ikke egentlig har noe med Apple å gjøre, annet enn at det tilfeldigvis var et produkt fra Apple som ble omtalt.

Lenke til kommentar
2 hours ago, Snowleopard said:

Spørsmålet her er ikke om det var tilgjengelig, noe vi vet den ikke var, fordi det var en prototype.

Spørsmålet var hvilke premisser man la til grunn for å beregne verdien, om man hadde kjøpt for bruk i Norge

Prototyper finnes det som regel kun en eller få av, og de er som regel ikke til salgs på noe marked.
Ergo dreier spørsmålet seg ikke om hva denne ville kostet i Norge om den var til salgs på den tiden, ettersom protyper pr def ikke er til salgs.
Dette kretskortet selges ikke som en produkt til et bestemt formål, slik prototyper og senere massekopier er, men selges som et ubrukelig klenodium for å stilles ut kun pga dets affeksjonsverdi og mht den industrihistorie det skapte.
Det at dette kretskortet omtales som en "prototype" i artikkelen, er egentlig kun av teknisk aktualitet ihh til den tiden det tilhørte, ikke idag.

Quote

Poenget var altså å belyse at det finnes to metoder for å beregne hva datidens pris tilsvarer i dag.

Jepp, og den ene metoden er kun aktuell hvis dette kretskortet i virkeligheten ble solgt på den tiden til Norge, hvilket det ikke ble.
Derfor er det kun den andre metoden som er aktuell, hvilket var mitt poeng.
Du stilte spørsmål om hvilken metode som var riktig, sitat: "Er vel et spørsmål om man skal regne om kursen i det året de ble lagt ut til salgs, eller om man skal bruke dagens kurs"
og jeg besvarte det spørsmålet ditt.
Hvis du ikke liker å få svar på dine spørsmål, så ikke still dem.
Da er det vel i grunnen ikke mer å diskutere, ikke sant?

Quote

Dermed blir alt du trakk inn om den andre diskusjonen fullstendig irrelevant og hører ikke inn her.

Virkelig?
Saken i artikkelen som vi diskuterer handler om protypen til et tidlig produkt fra Apple med stor betydning for selskapet og som bidro til å initiere Apples enorme suksess og skape industrihistorie, og diskusjonen her dreier seg om hva det produktet ville kostet idag.
Det er mange påstander omkring datamaskiner og produkter fra Apple, de fleste fra ignoranter, eksempelvis påstander som at Apple aldri innoverer sjøl, de stjeler av andre, og at selskapets produkter koster 2-3 ganger mer enn ytelsesmessig ekvivalente produkter fra konkurrenter.
Med få unntak er disse påstandene rene myter.
Disse mytene er så sterke at du i 95% av all debatter relatert til Apple og selskapets produkter finner referanser til en av disse mytene. 
Hadde Apple ikke vært den typen selskap som skaper historie og som det spinnes masse myter om, så hadde denne 46 år gamle prototypen av et kretskort vært av null interesse idag , både for selger, kjøper, journalisten som skrev artikkelen og leserne som skal lese den.
Ergo: det at dette kretskortet er fra nettopp Apple og var i Apple-sjefens eie, er det essensielle her.
Hvis du vet om noen konkurrerende selskaper med bedre merittliste enn Apple, med like berømt sjef, som har skapt like mye industrihistorie, og som det derfor verserer like mange myter om, så fortell meg det, for det vil jeg mer enn gjerne vite om.
Den saken jeg trakk inn i mitt innlegg handlet også om et tidlig produkt (Mac) fra Apple med stor betydning for selskapet, som skapte industrihistorie, som var med på å initiere Apples enorme suksess, og jeg valgte også å beskrive noen en de mest omdiskuterte mytene rundt Apple som er knyttet til nettopp dette produktet mht pris.
Men du påstår altså at det er "fullstendig irrelevant", og at det "hører ikke inn her" ?
He-he-he, den der var god, antakelig dagens beste, så den der tror jeg nok du må forklare litt nærmere.

 

Quote

eg vet du har en iboende trang om å forsvare alt som ansees negativt uttalt mot Apple, men det bør være mulig å klare å se når det er "anti Apple", og når innlegget ikke egentlig har noe med Apple å gjøre, annet enn at det tilfeldigvis var et produkt fra Apple som ble omtalt.

Hæ?
Hvor så du noe som var "anti-Apple" i artikkelen?
Jeg så det ikke, og jeg tviler på om noen andre så det heller.
Og forresten, om du så noen i debattfeltet her som skrev noe som "ikke egentlig har noe med Apple å gjøre", så holdt de seg i så fall ikke til saken, for saken her dreier seg i høyeste grad om noe som har med Apple å gjøre.
Din påstand om at  "det tilfeldigvis var et produkt fra Apple som ble omtalt" må jo være en sannhet med store modifikasjoner, all den tid det kun er prototyper fra 70- og 80-tallet fra nettopp Apple som media normalt gidder å omtale (se mitt punkt ovenfor om industrihistorie og myter).
Når så du f.eks at media skrev om et prototyper fra 70-tallet fra et konkurrerende selskap (gjesp)?
Og angående min "i boende trang" til å knuse myter, så skjønn dette: for alt du vet så kan jeg godt være en Apple-blodfænboy med Mac-tempel i bakgården og iPhone-sakristi i kjellerstua, men alt det der er totalt irrelevant, for i et saklig debattfelt så er det kun beviser, dokumentasjon, historisk korrekthet, logisk resonnement og gode argumenter som teller, ingenting annet.
Og har du ikke orden på disse tingene, så taper du for en Apple-blodfænboy med Mac-tempel i bakgården og iPhone-sakristi i kjellerstua.

Endret av Radon Ready
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...