Gå til innhold

Tidligere DNV-sjef: Vil se kjernekraft på skip i 2035 [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
NERVI skrev (1 time siden):

Hvis man skal komplettere denne prishistorikken med gasspriser så er jeg ikke sikker på om produksjonskost på fornybardelen kan være hele forklaringen? Noen gasskraftverk har gått konkurs, og kullkraft har blitt dyrere på grunn av karbonavgift. Så er det de tilfeldige variasjonene i fornybar som ikke kan jevnes ut på annen måte enn med gass/kullkraft. Hvis jeg påstår at minst 60% ( også for det norske vannkraftsystemet isolert)  av årsproduksjonen i elforsyningen må være regulerbar fastkraft, så vil også dette kunne forklare ustabiliteten de siste 3 årene. Jeg tror andelen vind/sol nærmer seg kritisk nivå, så man kommer ikke utenom å måtte "magasinere" over tid, og da har man få muligheter annet enn storstilt bruk av h2. Og et utall  små reaktorer vil også være raskere å bygge ut enn et overføringsnett med "uendelig" kapasitet, som er forutsetningen for et felles energimarked. Vi agerer nå ut fra et virtuelt fellesmarked, så det er ikke overraskende at prisbildet gjenspeiler uforutsigbarhet. 

Denne oppsummeringen er helt i tråd med hva som er min oppfatning. Etter som det stadig blir mer vind og sol og stadig billigere vil de bli mer bestemmende for prisnivået på strøm. Nå som fornybart i stadig mindre grad blir subsidiert, så gjør også det bildet enklere med hensyn til analyse av hele energisystemet.

Lenke til kommentar
uname -i skrev (1 time siden):

Du driver konsekvent å sammenligner prisen på vindkraft med stabile energikilder uten å ta med i regnestykket kostnader for balansekraft eller lagring.

Jeg tar stadig opp hvordan et energisystem som er i balanse ser ut og vil se ut. Har også tatt opp hva balanse koster i Danmark med ca 50% vindkraft. Myndighetene bruker midler som tilsvarer ca 7 øre per kWh for å gi landet en god og stabil strømforsyning (ca best i verden sammen med Tyskland). Om du har noen tall til dette regnestykket, så er jeg svært interessert å høre om dem. Det blir stadig påstått at det er høye kostnader, men ingen har så langt klart å dokumentere sine påstander.

I Danmark går det mest penger til kraftvarmeverkene fra staten for å få dem til å produsere balansekraft (tidligere kunne de konkurrere med vindkraft). Statens inngripen gjør da strøm billigere for danskene enn den ellers ville vært.

Endret av Ketill Jacobsen
Lenke til kommentar
  • 1 måned senere...
NERVI skrev (På 23.4.2022 den 11.30):

Hvis jeg påstår at minst 60% ( også for det norske vannkraftsystemet isolert)  av årsproduksjonen i elforsyningen må være regulerbar fastkraft, så vil også dette kunne forklare ustabiliteten de siste 3 årene. Jeg tror andelen vind/sol nærmer seg kritisk nivå, så man kommer ikke utenom å måtte "magasinere" over tid, og da har man få muligheter annet enn storstilt bruk av h2.

I Tyskland står fornybart for ca 50% av strømforsyningen og de forutsetter at denne prosenten skal komme opp  i 80% i 2030. I Danmark er prosenten langt høyere om en tar med kraftproduksjon basert på bilimasse (vind og sol alene ca 50%).

Så din påstand er allerede beviselig feil! Per nå spiller ikke hydrogen noen rolle i strømforsyningen, men dette endrer seg nå raskt selv om volumene vil være små de første årene.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...