Jump to content
Redaksjonen.

– På tide å børste støv av hydrogenbilsatsingen

Recommended Posts

Angående pris på utbygging av strøm og pris på strøm ut, så har jeg hentet to sitater fra en artikkel på E24 (link til artikkel i bunnen av innlegget) i forbindelse med fastsetting av konsesjonskraftprisen for 2022:

"Dette er kraft de enkelte vertskapskommunene og vertsfylkene for vannkraftutbygging har rett til å kjøpe til en fastsatt pris. Typisk er dette små kommuner i daler og fjorder som er vertskap for kraftutbygging. Utbyggingen er det som regel Statkraft og kraftselskaper eid av de store byene som står for.

Prisen for 2022 er av OED fastsatt til 11,57 øre pr. kilowattime (kWh).

For konsesjoner til utbygging gitt etter april 1959 skal prisen fastsettes på grunnlag av kostnaden ved å produsere strømmen. I loven står det: «Prisen på kraften fastsettes basert på gjennomsnittlig selvkost for et representativt antall vannkraftverk i hele landet.»

Dette betyr at konsesjonskraftprisen er departementets beste anslag på kostnaden ved å produsere strøm. 2022-prisen er litt høyere enn prisen for 2021."

 

"– Hvis kraftprisen på en eller annen måte blir satt til 12 øre/kWh, vil etterspørselen etter strøm bli langt høyere enn tilbudet. Da må vi rasjonere ut strømmen. Hvordan skal det skje og hvem skal gjøre det? Det er ingen god løsning, sier han.

Dessuten kan det koste mye mer enn 12 øre/kWh å bygge ut ny kraft. De billigste utbyggingene er allerede gjort.

– Med så lav pris vil ingen være interessert i å bygge ut ny kraft. Da kommer vi oss i alle fall ikke unna knappheten, sier han."

 

https://e24.no/norsk-oekonomi/i/7d4ym3/oed-det-koster-1157-oere-aa-lage-stroem

 

Norsk vannkraft er altså noe av det billigste å produsere, delvis fordi anleggene allerede er nedbetalt, og det er rene driftskostnader på anleggene som dekkes av strømprisen. Vi har og nettleien, som kommer i tillegg til selve kraftprisen, men som går da til drift, vedlikehold og utbygging av distribusjonsnettet og selve vannkraftverkene. I denne legges også kostnaden for overførselstap i nettet.

Men som artikkelen peker på, det er differansen mellom hva det koster å produsere og  hva man kan selge strømmen for, som er det mest interessante. I forhold til hydrogenproduksjon, så er det altså differansen mellom pris på innsatsfaktor, og pris på salgbar hydrogengass som vil være det som skaper lønnsomhet. Og man må og huske på at pris på transport av energien til elektrolyseanlegget, samt lagringskost, også skal dekkes inn av utsalgsprisen.

Det er derfor viktig å eie produskjoen av havvinden, som er den vi visstnok skal satse på, for å ha lønnsomhet i hele kjeden. Dersom man skal satse på å kjøpe strøm, så kan man ikke gå ut fra at man får kjøpe denne veldig mye billigere, og knapt til produksjonskostnad, om man skal tro professoren på at ingen vil bygge ut for så lav fortjeneste.

Eier man dog både havvindparken og elektrolysefabrikken, samt lagringsanlegget, så kan man produsere på overskuddskrafta, for så å selge strøm laget av lagret hydrogen når produksjonen er for lav i forhold til etterspørselen.  Igjen, da må pris på produksjon, lagring og distribusjon i alle ledd, være sli at man fremdeles går i profitt.

 

"Hovedveien til suksess for havvind er som et rep bestående tre tråder: utbygging, forskning og innovasjon. Repet ryker hvis en av dem fjernes.

Utbygging alene gir kun begrenset utvikling. Samtidig gjenstår forskningsutfordringer som må løses for å kutte kostnader og legge grunnlag for innovasjon og verdiskapning.

For ti år siden var målet for industrien at bunnfaste havvindparker i 2020 ville ha en produksjonskostnad per kilowattime på en krone. I stedet har den sunket til 50 øre.

Flytende vindparker finnes ennå kun i pilotutgaver. Foreløpig er de dyrere enn bunnfaste løsninger, fordi teknologien er umoden.

Men gitt at vi gjør de riktige grepene, med forskning, innovasjon og utbygging, kan flytende havvind bli konkurransedyktig i forhold til bunnfaste anlegg kanskje allerede i 2030."

https://www.sintef.no/siste-nytt/2021/seks-forhold-avgjor-hva-vindkraft-til-havs-vil-koste/

 

Her utgår man altså at kostpris på flytende havvind skal bli konkurransedyktig med kostnad på bunnfast vindkraft innen 2030. Når er det forventet at kostpris skal bli konkurransedyktig med vår vannkraft for å kunne produsere billig nok hydrogen til å selge den til 50 øre per kWh?

 

  • Like 3
  • Innsiktsfullt 2

Share this post


Link to post
Snowleopard skrev (11 timer siden):

Her utgår man altså at kostpris på flytende havvind skal bli konkurransedyktig med kostnad på bunnfast vindkraft innen 2030. Når er det forventet at kostpris skal bli konkurransedyktig med vår vannkraft for å kunne produsere billig nok hydrogen til å selge den til 50 øre per kWh?

Allerede nå er kostnad for vindkraft på land godt under 30 øre per kWh. Kostnad for vannkraft har du slått fast å være ca 11 øre per kWh (alt dette eks avgifter og uten transportkostnader). Energiintensiv industri får kjøpe strøm på lange kontrakter til kanskje 20 øre per kWh. PPA kontrakter over ti år og vindkraft kan en anta ligger på ca 30 øre per kWh.

En hydrogenfabrikk er meget strømintensiv (for å underdrive) og det er ikke rimelig at de får kjøpt strøm direkte fra hovednettet for noe i området 20 til 30 øre per kWh (+2 øre i transport). Når da prisen for hydrogen jevnt er det doble av strømprisen, havner en på ca 50 øre per kWh (16,70 kr per kg) for hydrogen (i store kvanta før kompresjon og transport, før avgifter).

I land med gode solforhold får en strøm ned til 13 øre per kWh. I Texas er meget gode forhold for på vindkraft og solceller, så priser ned på 20 til 30 øre per kWh kan forventes. 

Her er relevant informasjon om hydrogen (se referanser). Akseptabel pris på grønn hydrogen er ca 17,6 til 22 kr per kg. Dette vil betinge priser på strøm fra 16,7 øre til 26,4 øre per kWh og kostnad på elektrolyse reduseres med 30 til 50% (i forhold til dagens kostnad).

Dagens hydrogen (per oktober 2020) koster ca 11 kr/kg i Texas og 17,6 kr/kg i California. Med dagen strømpriser koster grønt hydrogen 24,60 i Texas og 35,20 kr/kg i California.

htpps:/www.rechargenews.com/energy-transition/green-hydrogen-now-cheaper-to-produce-than-grey-h2-across-europe-due-to-high-fossil-gas-prices/2-1-1098104

"The cost of producing hydrogen from renewables will need to fall by over 50% to $2.0-$2.5/kg by 2030 to make hydrogen a viable alternative to conventional fuels, S&P Global Ratings said Nov. 19.

This could be achieved with solar or wind production costs of $20-$30/MWh, and if the cost of electrolyzers falls by 30%-50%, the agency said in a new report, How Hydrogen Can Fuel the Energy Transition".

htpps://www.spglobal.com/commodity-insights/en/market-insights/latest-news/electric-power/112020-green-hydrogen-costs-need-to-fall-over-50-to-be-viable-sampp-global-ratings

"Today nearly 73 million mt/year of pure hydrogen are consumed, about half in the oil refining industry and another 40% in the production of ammonia fertilizers. Its production from fossil fuels is extremely carbon intensive, with 1 kg of H2 causing 11 tons of CO2 emissions. (Dette må være feil tall. Må være per tonn hydrogen).

"Consequently, despite being a niche market, hydrogen accounts for 830 million mt of CO2, equivalent to almost 3% of the circa 33 gigatons of global energy-related emissions produced in 2019," the report said.

According to Platts hydrogen price assessments, conventional hydrogen prices in October 2020 averaged $1.25/kg in the US Gulf Coast versus $2/kg in California.

Using spot power prices as input, proton exchange membrane (PEM) electrolysis-based hydrogen price benchmarks would be $2.8/kg and over $4/kg for the Gulf Coast and California respectively.

In the Netherlands, comparable prices for conventional hydrogen were about $1.7/kg, $1.9/kg for blue hydrogen, and $4.3/kg for green hydrogen (PEM-electrolysis).

In Japan, conventional hydrogen prices averaged $2.7/kg, while the PEM-electrolysis hydrogen price indicator averaged $5.3/kg on the basis of spot power prices".

 

 

 

Share this post


Link to post

Taxirelatert TrønderTaxi: Ratejczak sier ingenting om dårlig bagasjeplass og at bilen er kun bakhjulstrekker. Begge kan være ulemper i drosjenæringen. Særlig i Trondheim. Litt kjedelig å ikke komme frem eller å ikke kunde tilby mer bagasjeplass til kunder. Jeg mener Ratejczak misforstår 8-10 timers lading. For drosjeeierne er garantiordningen vesentlig ved bilkjøp. Ratejczak utdyper ikke dette.

  • Like 1

Share this post


Link to post
keramikklampe skrev (På 19.3.2022 den 20.22):

Men med hydrogen kan du produsere drivstoff når strømprisene er lave, så kan du lagre den og forbruke den når strømprisene er galskap høye.

I Norge sparer vi på kraften i store vannmagasin som da fungerer som batterier. Da kan vi utnytt kraften når den trengs. Feks til å lade kjøretøy og fartøy med 1/3 del av energien fremfor å først konvertere til hydrogen.

Hydrogen trenger vi til mange industriprosesser og den kan da importeres på tankskip fra land som Island som har nesten uendelig geotermisk energi. Der er det også effektivt med hydrogenproduksjon ettersom de også kan utnytte varmen i vannet.

  • Like 1
  • Innsiktsfullt 1

Share this post


Link to post

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Loading...

×
×
  • Create New...