Kielland-ulykken må granskes på nytt

[Redaksjonen.]

Kielland-ulykken må granskes på nytt

[50SZBEQO]

Se hva som mangler i rapporten og hva som konstatert. Det fantes 9 Pentagon plattformer og en ble revet i filler. Hva var anderledes?Det spesielle er at AK ble brukt i 4.5 År med 8 anker isteden for 10  og alltid i samme konfigurasjon nær en plattform  på grunt vann. Når plattformen ble brukt som bolig plattform så er kravene til horisontal  bevegelse større enn i borre modus.Lite vanndyp gir også større horisontal krefter i ankerene. Horisontal kreftene fra de manglende to ankrene måtte derfor taes opp av de fire nabo ankrene. Disse horisontal kreften ble så overført fra fra ankeret til kolonnen for så å bli tatt opp i tverrstagene. Det var ett av disse tverr stagenes brakk. Denne måten å operere på ble forelagt og godkjent av Direktoratet og Veritas. Disse fakta blir omtrent ikke fulgt opp i rapporten. Når en opererer en installasjon utenom normal modus så gjør en studier for å sikre at sikkerheten blir svare tatt. Vanligvis ved å øke inspeksjonene. Her skjedde det motsatte, Direktoratet og Veritas godkjente å utvide inspeksjonen fra 4 til 5 år. Etter 4 og ett halvt år skjedde ulykken. Det merkelige er at rapporten legger skylden for bruddet på en innfestning av en transponder i staget. Dette til tross for at de skriver at denne enheten kun et et stykke utstyr. Dette blir bekreftet av de svært enkle sveiseprosedyrnee og enkle kontroller. Holderen eneste funksjon var å holde transponderen på plass og har ingen funksjon i styrken på staget, og det skal den ikke ha.Denne konstruksjonen er standard på alle de 9 Pentagon plattformene. Grunnen til tretthetsbruddet er derfor en annen plass.  

[KjeRogJør]

Om man endrer bruken som du beskriver, uten å kompensere for endrede belastninger, og dette skjer gjentagende ganger og i samme konfigurasjon.

Er det da konstruksjonsfeil, eller endret bruk og en endret belastning som er årsak til tretthetsbruddet.

At man økte inspeksjonsintervallet fra 4 til 5år var vel den siste spikeren i kista.

Maken plattformer 8stk. har ikke lidt samme skjebne.

De andre platformene er heller ikke benyttet på samme måte, men slik de egentlig var tenkt.

Kan det vere at det er noen som prøver å renvaske seg her...(?)

 

Endret 15. juli 2021 av KjeRogJør

[Theo343]

4 hours ago, 50SZBEQO said:

Se hva som mangler i rapporten og hva som konstatert. Det fantes 9 Pentagon plattformer og en ble revet i filler. Hva var anderledes?Det spesielle er at AK ble brukt i 4.5 År med 8 anker isteden for 10  og alltid i samme konfigurasjon nær en plattform  på grunt vann. Når plattformen ble brukt som bolig plattform så er kravene til horisontal  bevegelse større enn i borre modus.Lite vanndyp gir også større horisontal krefter i ankerene. Horisontal kreftene fra de manglende to ankrene måtte derfor taes opp av de fire nabo ankrene. Disse horisontal kreften ble så overført fra fra ankeret til kolonnen for så å bli tatt opp i tverrstagene. Det var ett av disse tverr stagenes brakk. Denne måten å operere på ble forelagt og godkjent av Direktoratet og Veritas. Disse fakta blir omtrent ikke fulgt opp i rapporten. Når en opererer en installasjon utenom normal modus så gjør en studier for å sikre at sikkerheten blir svare tatt. Vanligvis ved å øke inspeksjonene. Her skjedde det motsatte, Direktoratet og Veritas godkjente å utvide inspeksjonen fra 4 til 5 år. Etter 4 og ett halvt år skjedde ulykken. Det merkelige er at rapporten legger skylden for bruddet på en innfestning av en transponder i staget. Dette til tross for at de skriver at denne enheten kun et et stykke utstyr. Dette blir bekreftet av de svært enkle sveiseprosedyrnee og enkle kontroller. Holderen eneste funksjon var å holde transponderen på plass og har ingen funksjon i styrken på staget, og det skal den ikke ha.Denne konstruksjonen er standard på alle de 9 Pentagon plattformene. Grunnen til tretthetsbruddet er derfor en annen plass.  

Forundrer meg ikke at man tåkelegger dette ved å legge skulden på innfesting av transponder i staget.

[hoj]

En elegant plattform som lå rolig i sjøen pga. den store avstanden mellom søylene og senter i plattformen.

Typisk fransk ingeniørkunst: Ofte ikke robust som H3, som gikk på grunn og fremdeles hang sammen

Ankret opp på grunt vann, det samme som å be om trøbbel,

Plattformtypen ble vel modifisert ved å sette inn flere tverrstang? Avslørende spør du meg. Ellers, dumt å rippe opp i dette, siden plattformtypen ikke legger er aktuell.

[Stålestålull]

Innsveisingen av hydrofonen skapte en spenningskonsentrasjon inn mot staget, og med dårlig sveis i tillegg, så var det her sprekken startet. Den vokste seg etterhvert så stor (2/3 av omkretsen) at staget knakk, pga. bølgekrefter (kanskje litt påvirket av forankringskrefter, men hovedsaklig bølger)... Å si at måten å forhale på og antall forankringsliner ikke ble fulgt opp i rapporten er feil. De fulgte det opp, men som forventet så var belastningen på staget liten i forhold til bølgekreftene, til og med franskmennen var enig i dette...

[50SZBEQO]

Stålestålull skrev (1 time siden):

Innsveisingen av hydrofonen skapte en spenningskonsentrasjon inn mot staget, og med dårlig sveis i tillegg, så var det her sprekken startet. Den vokste seg etterhvert så stor (2/3 av omkretsen) at staget knakk, pga. bølgekrefter (kanskje litt påvirket av forankringskrefter, men hovedsaklig bølger)... Å si at måten å forhale på og antall forankringsliner ikke ble fulgt opp i rapporten er feil. De fulgte det opp, men som forventet så var belastningen på staget liten i forhold til bølgekreftene, til og med franskmennen var enig i dette...

En plattform  blir utsatt for miljø laster fra strøm, bølger og vind på skroget, hovedsakelig på kolonnene, og ved vind laster på skrog og dekk. AK hadde ekstra vind laster pga boligmodulen. Alle disse kreftene skyver plattformen i horisontal retning og plattformens ankersystem må ta opp disse kreftene for å holde plattformen i posisjon. Kreftene overføres fra anker linene til plattformen via anker klyssene nederst på pongtongene. Pongtongene er så forbundet til resten av plattformen via stagene slik at belastningene fordeles og blir tatt opp på en kontrollert måte. Belastningen på strukturen kommer således nesten bare fra anker kreftene, hvor bølgene er en av faktorene. Belastningen av stagene ble ved ulykken demonstrert på en skremmende måte; da staget ble slitt av og kolonnen mistet sidestøtten vrengte ankerkreftene kolonnen fra resten av skroget, med fatale følger.

Litt om utmatting.Fenomenet er godt kjent fra alle konstruksjoner som er utsatt for offshore miljølaster. Derfor er respekt for konstruktørene drifts instruksjonen og inspeksjon de viktigste sikkerhets tiltak.  Tar du en ståltråd og prøver å slite den av så vil du finne ut at den bærer en, og kanskje to personer før den brister. Tar du en bit av samme tråd, lager en sløyfe  og gir den til en 5 åring slik at han kan bøye den fram og tilbake så vil den brekke etter 20-30 bøyninger av utmatting. AK var ankret opp med 8 ankre i stedet for 10 som er design.Dette er i og for seg ikke ett problem. Konstruksjonen er sterk og plattformen kan "henge" etter kun to anker uten skade. Designen er slik at ankerlinene skal brekke først.

Situasjonen var at  ankrene på to av kolonnene måtte ta opp lastene for kolonnen som ikke var ankret. Forsåvidt også OK, på kort sikt. Problemet var denne anormale situasjonen ble gjentatt i 4,5 år og belastningene ble gjentatt på de enkelte skrogelementene med en hyppighet som ikke var forutsatt. Og på samme måte som med ståltråden, så fikk en utmatting brudd ved lav belastning. og bru 

[Stålestålull]

Diffraksjonskreftene sin påvirkning på strukturen er mye større en forankringskreftene. Du kan enten bruke Potensial teori som blir mest riktig eller Morison teori som er litt forenklet, så vil du få et godt bilde på de faktiske kreftene uten å måtte synse. Bidrag til utmatting på staget pga. dynamikk i forankringssystemet er i så tilfellet veldig lite, da dette vanligvis er lokalt og kreftene dør fort ut pga stort tverrsnitt. Henviser også til siste rapporten til riksrevisjonen som skriver:

De franske sakkyndige anerkjente at oppankringen av plattformen med åtte i stedet for ti ankere medvirket til ytterligere spenninger på konstruksjonen. De franske sakkyndige er imidlertid enige med den norske kommisjonen i at spenninger fra ankrene er nærmest ubetydelige sammenlignet med andre krefter, slik som strøm og bølger. Denne konklusjonen ble trukket med utgangspunkt i beregninger gjort av den norske kommisjonen, verftet CFEM, selskapet Earl & Wright og de sakkyndiges egne beregninger.

 

[50SZBEQO]

Stålestålull skrev (11 timer siden):

Diffraksjonskreftene sin påvirkning på strukturen er mye større en forankringskreftene. Du kan enten bruke Potensial teori som blir mest riktig eller Morison teori som er litt forenklet, så vil du få et godt bilde på de faktiske kreftene uten å måtte synse. Bidrag til utmatting på staget pga. dynamikk i forankringssystemet er i så tilfellet veldig lite, da dette vanligvis er lokalt og kreftene dør fort ut pga stort tverrsnitt. Henviser også til siste rapporten til riksrevisjonen som skriver:

De franske sakkyndige anerkjente at oppankringen av plattformen med åtte i stedet for ti ankere medvirket til ytterligere spenninger på konstruksjonen. De franske sakkyndige er imidlertid enige med den norske kommisjonen i at spenninger fra ankrene er nærmest ubetydelige sammenlignet med andre krefter, slik som strøm og bølger. Denne konklusjonen ble trukket med utgangspunkt i beregninger gjort av den norske kommisjonen, verftet CFEM, selskapet Earl & Wright og de sakkyndiges egne beregninger.

 

Selvfølgelig blir en marin konstruksjon utsatt for bølgekrefter. Det ble også de 9 andre Pentagon plattformene og ved inspeksjoner så siste det seg at det var solide og pålitelige konstruksjoner. Men de ble brukt som boreplattformer hvor belastnings mønsteret skiftet hver tredje måned etterhvert som de flyttet på seg. AK ble ankret opp på samme måte hver gang, og lå lenge på hver lokasjon så belastnings mønsteret ble det samme noe som er svært ufordelaktig for utmatting.F.eks så vil dominerende vind og bølgeretning vil være den samme i lange perioder.  Vi snakker om 4,5 år. Staget som brakk befant seg 10-12 meter under overflaten så det var ikke utsatt for bølgekrefter, men påkjenninger fra konstruksjonen.Jeg gjentar at det faktum at kolonnen ble revet av bare minutter etter at staget brakk viser at det var svært store krefter i staget . Ett utmatting brudd starter der en har en forandring i konstruksjons elemente,  så at bruddet startet i hullet som var laget for hydrofonen er forutsigbart. Det merkeligste ved hele rapporten er at hydrofon holderen  av kommisjonen blir "omdøpt" til ett viktig del av lastbærende struktur og alle analyser blir sentrert omkring dette. Faktum er, som rapporten sier, at holderen var ett stykke utstyr og har ingen funksjon i styrken av staget. Og sveisen har kun en funksjon, nemlig å holde holderen på plass med minst mulig innflytelse på staget. At sveisen kan ha fungert som "kjerv" er en annen sak, men igjen dette var også tilfellet på de 9 andre plattformene. 

[Ole Østlund]

Professor Aadnøy ved UiS hadde i juli en artikkel i Teknisk Ukeblad om tertthetsbruddet i stag D-6 på Kiellandplattformen. Artikkelen er inntatt på Fb siden til Kielland-nettverket. Til artikkelen er å kommentere: Hva skyldes skadene på stag D-4, som var nabostag til stag D-6 med tretthetsbruddet?

Hva fikk restmaterialet i tretthetssprekken i stag D-6 til å gå i brudd kl. 18.30 den 27 mars 1980?

Hva skyldes de 3 rastene i bruddsonen av stålet i stag D-6 som førte til brudd, som sett i elektronmikroskop?

Kommisjonen forklarte aldri hva rastene, "bølgene" ,som førte til tretthetsbruddet i stag D-6 kom av.

Skyldtes det:

- Rast 1: Lastomfordeling over flytegrensen i stålet, som følge av at nabostag D-4 ble klippet av ved innvendig eksplosjon? Bilde fra Statoilrapporten til kommisjonen, men utelatt fra den offentlige granskningsrapporten NOU 81:11, viser eksplosjonsbrudd i øvre del av stag D-4

- Rast 2: Trykkbølgen fra eksplosjonen slår ned i vannet og skapte en bølge som traff plattformen. Først på LO side med E-leggen og løper opp denne og treffer under dekk samtidig som plattformen skyves mot vinden, mens D-leggen holdes igjen av ankerlinen. Belastningen dette påførte tretthetssprekken i stag D-6 går over flytspenningen i stålet.

-Rast 3: Vannbølgen som følge av trykket fra eksplosjonen treffer kort etter D-leggen på LE side og skyver den vekk fra plattformen som holdes igjen av ankre på LO side, bølgen løper opp D-leggen og river livbåten på topp av D-leggen av festene. Belastningen dette påfører restmaterialet i tretthetssprekken i D-6, som nå er sterkt redusert etter rast 1 og rast 2, - går i BRUDD.

For mer gå til ALK TRUTH på Fb

https://www.facebook.com/ALK-TRUTH-851871408520223/?ref=pages_you_manage

 

 

[Ole Østlund]

ALK TRUTH

Professor Ådnøy har arbeidd med å utvikle og forbetre oljeboring sidan han slutta i det amerikanske oljeselskapet Phillips Petroleum i 1980. Phillips tapte erstatningssaken de anla mot byggeverftet CFEM med basis i at det var utmatningsbruddet i stag D-6 som utløste katastrofen. Forliket kom til 1991 etter møte i Paris 22 oktober 1990 med Ole Østlund, FALK International. Her fra NRK reportasje etter snuing høsten 1983. Norske myndigheter 1980 med granskningskommisjonen og dens rapport NOU 81:11 dekket over den reelle årsak til katastrofen. https://www.youtube.com/watch?v=gd-bX7U6jw4