Gå til innhold

EUs nye klimaregler: Havvind til plattformer og karbonfangst offshore ikke godkjent som grønt [Ekstra]


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

EU leder veien, vi faller lenger og lenger bak. Blått hydrogen med CO2-lagring er en absurd fantasi som kun knuges på av de med mest alvorlig petroleumsforgiftning. Det vil i beste fall være kostbart og ineffektivt, hvis det i det hele tatt funker.

Elektrifisering av sokkelen gir null reduksjon i CO2-utslipp, i og med at den sparte gassen heller brennes i tyske komfyrer. Hvis det er økonomisk lønnsomt å elektrifisere utvinning av gass, så er det også på sikt lønnsomt å erstatte gass med strøm i tyske komfyrer.

Det er denne fremtiden vi bør rigge oss for.

  • Liker 6
Lenke til kommentar

Det er jo over et år siden at EU-banken bestemte at man ikke skulle finansiere energiprosjekter som gir utslipp over 250g/kWh, og det eksluderer jo gasskraftverk! 

Det er uforståelig at myndighetene fortsetter å kaste skattepenger etter fremtidig olje- og gassvirksomhet. Det er ikke nyinvesteringene vi lever av, men inntektene fra felt i produksjon. Samtidig er det ikke lenger et argument at tilsvarende statlig støtte til investering i bærekraftig industri vil bli rammet av "konkuranseregler". Dette er nå policy i EU. Fossil energi skal jo fases ut i henhold til Parisavtalen, men her går også "grønne" Enova-midler til utvinning av olje og gass!? 

 

Endret av NERVI
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Hvor kommer Bru's 200.000 tonn fra? Er det Norges reduksjon, mens det globalt blir tilsvarende mer? Bru og OED kunne ikke svare annet enn de TRODDE det var en klimavirkning av dette i Stortingets spørretime i går.

Verdifull grønn strøm bør vurderes på mer effektive tiltak på land som gir global CO2 reduksjon.

Sendes den offshore blir det betydelige effekt-tap som ikke synes i et CO2 regnskap. Energien som går med til varmebehov og eksport av brenn-gassen til Europa istedenfor å bruke den som kortreist energi er vel heller ikke med i regnestykket.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
21 minutes ago, olaba said:

Hvor kommer Bru's 200.000 tonn fra? Er det Norges reduksjon, mens det globalt blir tilsvarende mer? Bru og OED kunne ikke svare annet enn de TRODDE det var en klimavirkning av dette i Stortingets spørretime i går.

Verdifull grønn strøm bør vurderes på mer effektive tiltak på land som gir global CO2 reduksjon.

Sendes den offshore blir det betydelige effekt-tap som ikke synes i et CO2 regnskap. Energien som går med til varmebehov og eksport av brenn-gassen til Europa istedenfor å bruke den som kortreist energi er vel heller ikke med i regnestykket.

 

Du har helt rett. De bruker ofte formuleringen "CO2-utslipp på norsk sokkel" nettopp for å snike seg unna denne åpenbare konklusjonen. Så er vel motargumentet at det er tyske komfyrer sitt problem at de velger å brenne gass, eller at det er deres ansvar å holde forbruket konstant slik at det blir en netto reduksjon. I praksis vil det nok vise seg at gass er et elastisk marked som så mange andre, og at økt tilbud fører til lavere priser som fører til økt forbruk.

Dette er rett og slett en subsidiering av oljeindustrien der det er vannkraften som betaler, både økonomisk og miljømessig. Med i dette regnestykket er det sikkert noen grønne sertifikater også, men det ser det altså ut til at EU kan sette en stopper for.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
OlaML skrev (6 timer siden):

EU leder veien, vi faller lenger og lenger bak. Blått hydrogen med CO2-lagring er en absurd fantasi som kun knuges på av de med mest alvorlig petroleumsforgiftning. Det vil i beste fall være kostbart og ineffektivt, hvis det i det hele tatt funker.

Elektrifisering av sokkelen gir null reduksjon i CO2-utslipp, i og med at den sparte gassen heller brennes i tyske komfyrer. Hvis det er økonomisk lønnsomt å elektrifisere utvinning av gass, så er det også på sikt lønnsomt å erstatte gass med strøm i tyske komfyrer.

Det er denne fremtiden vi bør rigge oss for.

En elbil i Norge sparer inn ca 1.000 liter bensin per år (ca 2,4 tonn CO2-utslipp). Men det betyr jo ingenting for denne innsparte bensinen blir jo heller anvendt i England (eller et annet sted, eller naboens bil) og da er man jo like langt. Altså enhver minskning av drivstofforbruk er nytteløst, for det frigjorte drivstoffet vil jo alltid bli brukt av noen andre.  EU's krav til stadig lavere utslipp fra biler er altså helt misforstått! Dette må bli klart en gang for alle, så vi slipper å kaste bort tid på alt dette snakket!!!!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
1 hour ago, Ketill Jacobsen said:

En elbil i Norge sparer inn ca 1.000 liter bensin per år (ca 2,4 tonn CO2-utslipp). Men det betyr jo ingenting for denne innsparte bensinen blir jo heller anvendt i England (eller et annet sted, eller naboens bil) og da er man jo like langt. Altså enhver minskning av drivstofforbruk er nytteløst, for det frigjorte drivstoffet vil jo alltid bli brukt av noen andre.  EU's krav til stadig lavere utslipp fra biler er altså helt misforstått! Dette må bli klart en gang for alle, så vi slipper å kaste bort tid på alt dette snakket!!!!

Et ærlig forsøk på sarkasme, det skal du ha. Men her er det jo en gassproduserende fabrikk, som lever av å selge gass, som kan spare gass ved å drive seg selv på vannkraft istedenfor gasskraft. Hva tenker du de gjør med gassen som blir til overs?

Lenke til kommentar
Ketill Jacobsen skrev (3 timer siden):

En elbil i Norge sparer inn ca 1.000 liter bensin per år (ca 2,4 tonn CO2-utslipp). Men det betyr jo ingenting for denne innsparte bensinen blir jo heller anvendt i England (eller et annet sted, eller naboens bil) og da er man jo like langt. Altså enhver minskning av drivstofforbruk er nytteløst, for det frigjorte drivstoffet vil jo alltid bli brukt av noen andre.  EU's krav til stadig lavere utslipp fra biler er altså helt misforstått! Dette må bli klart en gang for alle, så vi slipper å kaste bort tid på alt dette snakket!!!!

(egentlig svar til OlaML)

Hva skjer når et gasskraftverk i Tyskland stenger ned?

Hva skjer når et kullkraftverk i Tyskland stenger ned?

Nordmenn kjøper gassen og kullet til overs og brenner det for gøy??

Endret av PV-fan
  • Liker 1
Lenke til kommentar
OlaML skrev (2 timer siden):

Et ærlig forsøk på sarkasme, det skal du ha. Men her er det jo en gassproduserende fabrikk, som lever av å selge gass, som kan spare gass ved å drive seg selv på vannkraft istedenfor gasskraft. Hva tenker du de gjør med gassen som blir til overs?

Jeg ser gjerne at du svarer på hvorfor 1000 liter bensin spart skiller seg så veldig fra tilsvarende mengde gass (eller olje) en sparer på en plattform. Du er offer for det som populært kalles en tankefeil.

Hvis vi antar at England er mottaker fra gassen fra denne plattformen, så er det ingen automatikk at landet plutselig har bruk for en deltamengde med gass i tillegg til hva de bruker fra før. Om deltamengden er liten (som forbruket til en gassturbin) så absorberes det naturligvis. Om deltamengden er 20% av all gass fra norsk sokkel så er det ikke lenger så opplagt.

Det er Englands ambisjon at gassforbruket skal ned, både til oppvarming, til gasskraftverk og til matlaging og til industri. For å si det sånn så ville en plutselig større leveranse av gass fordi alle gassturbiner ble stoppet over et døgn i beste fall føre til mindre behov for utbygging av nye felt (i verste fall ville man ikke bli kvitt gassen, i beste fall kanskje lavere prise på alt en leverte).

Skal man argumentere mot elektrifisering så må en komme med noe annet enn at gassen allikevel blir brent. Økonomi er det mest nærliggende. Gassen til turbinene ha forholdsvis lav pris (prisen som plattformen får betalt for den når den sendes til land). Elektrifisering er gjerne dyrt med lange undersjøiske kabler og en må også ta i betraktning plattformenes levetid og behov. Kort levetid gir høy kostnad. Det er store CO2-utslipp på plattformene, ca 15 mill. tonn (30% av norske utslipp), så man kan ikke bare bort fra problemet. Mye er allerede elektrifisert og tilsynelatende med bra økonomi. Et naturlig utgangspunkt er at Norge som land tar de utslipp som er billigst først. Om det er i oljevirksomhet vet jeg ikke. Både oljebransjen og politikerne er omsider samlet seg om å gjøre en stor innsats i denne virksomheten.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
9 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Jeg ser gjerne at du svarer på hvorfor 1000 liter bensin spart skiller seg så veldig fra tilsvarende mengde gass (eller olje) en sparer på en plattform. Du er offer for det som populært kalles en tankefeil.

Hvis vi antar at England er mottaker fra gassen fra denne plattformen, så er det ingen automatikk at landet plutselig har bruk for en deltamengde med gass i tillegg til hva de bruker fra før. Om deltamengden er liten (som forbruket til en gassturbin) så absorberes det naturligvis. Om deltamengden er 20% av all gass fra norsk sokkel så er det ikke lenger så opplagt.

En av mekanismene er lavere pris som kan få forbruket til å gå opp, jeg nevnte elastisitet over. Men det åpenbare ellers er jo at hvis leveringstakten går ned, så lever jo bare feltet lengre. Det er ikke fersk frukt som går til spille hvis bonden ikke får det til torgs. Det er X mengde gass i feltet uansett, og alt som kan tas opp blir brent i atmosfæren vår, enten i riggens kraftverk eller i kundens komfyr for å si det enkelt. Din 1000-liter analogi er nok upresis, siden det viser til sluttbruker. Det er jo veldig bra hvis sluttbrukerne reduserer sitt gassforbruk,  faktisk det eneste som egentlig monner, men det er jo helt uavhengig av elektrifiseringen av feltet. Det er et produksjonsledd som får mer effektiv drift, altså mindre frukt går til spille i innhøstingen.

Gitt at det ikke blir noe forbud så vil feltet produsere gass helt til det ikke er lønnsomt lenger. Hvis Europa kutter sitt forbruk (sett inn 1000 liter analogi her) så vil dette tidspunktet komme tidligere siden prisen faller. Hvis de ikke kutter sitt forbruk, så holder prisen seg like godt som før, feltet eksporterer det markedet vil ha og så ligger resten oppmagasinert. Med elektrifisering så vil økonomisk lønnsomhet da vare like lenge målt i formasjonstrykk, men lengre i kalendertid siden det hentes ut mindre per år. Med forbrukskutt vil lønnsomhet gå i null på et høyere formasjonstrykk, altså med mer gass liggende igjen i bakken.

Skal vi hjelpe Europa med gasskutt burde vi sende strøm, ikke gass. Da blir det billigere for dem å bytte ut gasskomfyren med en elektrisk. Med elektrifisering gjør vi kanskje gassen billigere og strømmen dyrere. Da får feltet leve helt til siste slutt, all gassen har blitt brent i atmosfæren uansett og elektrifiseringen var fullstending bortkastet miljømessig.

Oljebransjen er nok positiv til elektrifisering, fordi skattebetalerne er med å spleise på en økonomisk effektivisering av gasseksporten deres, og gi dem et grønnvasket image i tillegg. Det er reint lureri!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Taksonomi dreier seg vel bare om skattlegging ? Fant ikke noen god definisjon. Siste nyttt nå (27.11) er at også vannkraft ikke lenger skal regnes som "grønn"...

Den frigjorte gassen som ikke brukes på plattformen vil for en stor del gå til oppvarming (virkningsgrad nær 100 %) eller i CCGT-gasskraftverk med en combined cycle virkningsgrad på rundt 60 %. Det er mye bedre enn å fyre gassen opp i gassturbinene på plattformene, med en virkningsgrad på noe over 20 %.

Kablene vil få en restlevetid etter at olje- og gassinstallasjoner er lagt ned. Gjenbruk kan være for å føre vindkraft til land, med plattformer som hub-er. Men burde ikke heller forbindelsene da ha gått direkte til belastningstyngdepunkt i Europa, hvis kraften likevel hovedsaklig skal dit ?

Savner en fremstilling av hva material- og energiforbruket blir i kablenes livsløp, inkl. omformerstasjoner, høyspentanlegg og forsterkede høyspentoverføringer (og tap) for det ekstra uttaket. Dvs LCC a'la elbil kontra fossilbil..

 

Lenke til kommentar
5 minutes ago, oysteink said:

Taksonomi dreier seg vel bare om skattlegging ? Fant ikke noen god definisjon. Siste nyttt nå (27.11) er at også vannkraft ikke lenger skal regnes som "grønn"...

Den frigjorte gassen som ikke brukes på plattformen vil for en stor del gå til oppvarming (virkningsgrad nær 100 %) eller i CCGT-gasskraftverk med en combined cycle virkningsgrad på rundt 60 %. Det er mye bedre enn å fyre gassen opp i gassturbinene på plattformene, med en virkningsgrad på noe over 20 %.

Kablene vil få en restlevetid etter at olje- og gassinstallasjoner er lagt ned. Gjenbruk kan være for å føre vindkraft til land, med plattformer som hub-er. Men burde ikke heller forbindelsene da ha gått direkte til belastningstyngdepunkt i Europa, hvis kraften likevel hovedsaklig skal dit ?

Savner en fremstilling av hva material- og energiforbruket blir i kablenes livsløp, inkl. omformerstasjoner, høyspentanlegg og forsterkede høyspentoverføringer (og tap) for det ekstra uttaket. Dvs LCC a'la elbil kontra fossilbil..

 

Taksonomi er ikke tax / skatt, men et system for å klassifisere ting på. Ser det som oftest brukt i biologi. Det som klassifiseres her er hva som er bærekraftig eller ikke. Det kan jo naturligvis få følger for skattlegging, hvis noe klassifiseres som ikke bærekraftig. Link til dette med vannkraft?

At gassen brukes mer effektivt andre steder kan jo være bedre, men det er enda bedre å la gassen bli liggende. Eller i det minste jobbe i den retningen, ikke i motsatt retning.

Ellers helt enig med deg om kablene. Hvis vi heller bruker den mengden vannkraft til å sende strøm til Europa, så vil vi fremskynde overgang fra gass til elektrisitet på en bedre måte. Det vil jo naturligvis undergrave lønnsomheten til gassutvinningen, noe som er årsaken til at både regjeringen Stoltenberg i sin tid og regjeringen Solberg har pushet på for denne varianten. I det beryktede kvotesystemet så er det jo bare å slippe ut mindre innenfor egne grenser, selv om du slipper ut likt eller mer andre steder. De ønsker jo også at oljeindustrien skal leve lengst mulig, men må naturligvis grønnvaske det på en eller annen måte.

Lenke til kommentar

Takk for svar ! Nei, det om vannkraften hørte jeg bare i dag på nyhetene. Bekymring i Sverige.

Hvordan er det med gjenbruk i denne livløpsanalysen, er jo skeptisk til hvor godt slike kabler er begrunnet (!). Havvind blir nok stor, og da har man behov for å eksportere til Europa, så jeg ert ikke sikker på om alle kablene som har vært / blir bygget kan/bør gjenbrukes til forsyning av Norge.

Om havvind ikke går direkte til Europa blir det jo en rundkjøring av kraft med ekstra nett-tap, når Norge er forsynt.

Lenke til kommentar
2 hours ago, oysteink said:

"i og med at den sparte gassen heller brennes i tyske komfyrer". Nå kan man jo være skeptisk til hvordan verdikjeden blir med kabellegging til elektrifisering av Nordsjøen, men å brenne gassen med nær 100% virkningsgrad kontra å bruke den på en turbin med 20 % virkningsgrad ?

Det tror jeg er å sammenligne epler og appelsiner. Selv om tilnærmet 100% skulle bli til varme, hvor mye av den varmen går faktisk inn i middagsmaten og gjør nyttig arbeid med å omdanne proteiner osv? Hvor mye går rett ut at ventilatoren som damp? Hvis vi så ser på det som skal gjøres, altså å redusere de totale utslippene på en porsjon tysk flammküche, så er det en ganske liten prosentdel som i beste fall kuttes. Gass til generatorer er jo en liten prosentdel av den totale produksjonen. Men å bytte over til elektrisk komfyr er et stort hopp med en gang, selv med tysk kraftmiks, og det har mulighet til å skalere opp ganske fort.

Lenke til kommentar
OlaML skrev (11 timer siden):

Med elektrifisering gjør vi kanskje gassen billigere og strømmen dyrere.

Nå har vi til slutt havnet på et mer konstruktivt nivå på diskusjonen, så takk for det!

Nå er det plattformeier som må stå for elektrifiseringen. Hvis gassen blir billigere med elektrifisering, så må det bety at bruk av strøm er billigere enn gassturbiner! Forutsetter at plattformene må betale alle utgifter for strømmen som husholdningene gjør, altså selve strømmen, nettleie og avgifter.

Etter hvert må alle virksomheter kutte sine CO2-utslipp. Det gjelder også offshore. Der kan en jo bruke gassturbiner med CCS (karbonfangst og lagring) hvis man er veldig mot elektrifisering. Det skal være en pris for å slippe ut CO2, om dette er CO2-avgift (som næringen allerede har), kostnaden ved CCS eller eventuell merkostnad knyttet til elektrifisering. Bransjen kan velge (CO2-avgiften må eventuelt høynes om ikke utslippene reduseres).

De som mottar norsk gass og olje i utlandet, må også etter hvert enten slutte med det eller bruke CCS.

En mindre del av gassen brukes til plast og smøremidler m.m. Her finnes ikke noe CO2-problematikk så produksjon til slike formål er uten problemer (at vi må ta godt vare på brukt plast er en annen skål).

 

OlaML skrev (11 timer siden):

Skal vi hjelpe Europa med gasskutt burde vi sende strøm, ikke gass

Det ideelle er ikke alltid så lett å få til! Nå har vi normalt en situasjon der vi kan sende og motta strøm fra utlandet i enorme mengder (skjønt det virker visst ikke disse dager). Om jeg husker riktig er kapasiteten snart 80 TWh, hvorav vi normalt bruker 10 TWh i nettoeksport og ca 10 TWh i utveksling (10 TWh ut og 10 TWh inn), altså 20 TWh i eksport og 10 TWh i import.

Jeg tror det er et godt prinsipp at hvert enkelt land alene håndterer sine CO2-utslipp i stedet for byttehandel med utslipp (de ekstra CO2-utslipp fra oljesektoren motregnes mot ren strøm sendt til England). Et slik system blir fort i overkant komplisert!

Sturle S vil skille mellom høyverdige brukere av strøm og ikkehøyverdige. De høyverdige skal få strøm, de andre ikke. I Australia vil Yara slutte å bruke naturgass til sin hydrogen/ammoniakkproduksjon og heller produsere hydrogen (og videre ammoniakk) fra solceller. Men det bør ikke skje, for denne solstrømmen må gå til mer høyverdige formål i følge Sturle S (hva nå det måtte være). Kort sagt synes jeg en slik tankegang ikke er gangbar. Strøm må sees på som grunnleggende infrastruktur og en må sørge for at den alltid er tilgjengelig for alle som trenger den og er villig til å betale hva den koster.

Ellers holde jeg fast på at fjerning av 1.000 liter bensin og ditto CO2-utslipp teller like mye enten det skjer gjennom en elbil eller nedsatt gassforbruk på en plattform!

 

  • Liker 2
Lenke til kommentar
13 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Sturle S vil skille mellom høyverdige brukere av strøm og ikkehøyverdige. De høyverdige skal få strøm, de andre ikke. I Australia vil Yara slutte å bruke naturgass til sin hydrogen/ammoniakkproduksjon og heller produsere hydrogen (og videre ammoniakk) fra solceller. Men det bør ikke skje, for denne solstrømmen må gå til mer høyverdige formål i følge Sturle S (hva nå det måtte være).

Eg må seie at det er veldig imponerande av deg å ikkje ha forstått bæret av det eg har prøvd å forklare deg etter so mange innlegg.  Eg har ikkje ein gong brukt uttrykket "høyverdige" i min argumentasjon, so kva med at du siterer meg i staden for å dikte opp noko?  På førehand takk.

 

(Australia har 86% kol- og gasskraft i sin straummiks, so solstraumen kan godt gå til å erstatte til dømes brunkolkraft med utslepp på over 1 kg CO2 pr kWh.  Dersom Yara kunne produsert hydrogenet med dampreformering av gass vert utsleppet ca 7 kg CO2 pr kg hydrogen.  Med straum som hovudsakleg kjem frå kol når sola ikkje skin, eller som kunne erstatta kolkraft når sola skin, vert utsleppet over 50 kg CO2 pr kg hydrogen.  Du skal vere eit rimeleg grønvaska medlem av hydrogensekta for å tru at det er miljøvennleg.)

Endret av Sturle S
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (3 timer siden):

Eg må seie at det er veldig imponerande av deg å ikkje ha forstått bæret av det eg har prøvd å forklare deg etter so mange innlegg.  Eg har ikkje ein gong brukt uttrykket "høyverdige" i min argumentasjon, so kva med at du siterer meg i staden for å dikte opp noko?  På førehand takk.

 

(Australia har 86% kol- og gasskraft i sin straummiks, so solstraumen kan godt gå til å erstatte til dømes brunkolkraft med utslepp på over 1 kg CO2 pr kWh.  Dersom Yara kunne produsert hydrogenet med dampreformering av gass vert utsleppet ca 7 kg CO2 pr kg hydrogen.  Med straum som hovudsakleg kjem frå kol når sola ikkje skin, eller som kunne erstatta kolkraft når sola skin, vert utsleppet over 50 kg CO2 pr kg hydrogen.  Du skal vere eit rimeleg grønvaska medlem av hydrogensekta for å tru at det er miljøvennleg.)

Det er jo litt dumt av deg i det ene øyeblikket avvise det jeg sier du mener for så å bekrefte det til de grader! Yara har tilgang til solcellekraft nær sin fabrikk (kanskje eier de den selv). Det er meget stabile solforhold der og kombinert med batterier for døgnutjevning vil man kunne få en meget jevn og sikker tilførsel av strøm. Ikke desto mindre er er man knyttet til sentralnettet og kan motta strøm derfra (tilsvarende alle andre kraftintensive virksomheter) som gjerne har et høy andel av kull inntil videre.

Yara vil naturligvis gå over fra naturgass til strøm og elektrolyse fordi det finner det lønnsomt (så langt Australia og Nederland, etter hvert ved alle produksjonsanlegg). Sturle S mener Yara gjør en kjempetabbe (ved å kutte ut naturgass)!

  • Liker 1
Lenke til kommentar
7 hours ago, Ketill Jacobsen said:

Det er jo litt dumt av deg i det ene øyeblikket avvise det jeg sier du mener for så å bekrefte det til de grader!

Ta deg saman og les ein gong til.  Eg avviste din påstand fullstendig og skreiv noko heilt anna.  Skjerp deg.  Verkeleg.  Du må vere fullstendig hjernevaska av den  evangeliske hydrogenkyrkjelyden, for no talar du i tunger.  Det du kjem med er ikkje noko anna enn personåtak, der du framstiller mine meiningar som noko heilt anna enn dei er i din iver etter å sleppe ut 7 gonger meir CO2 enn naudsynt.

 

Kva har du imot denne planeten, sidan du forsvarer slik miljøkriminalitet og går til verbale åtak på folk som er imot det?

 

Japanarane har i alle fall vit nok til å produsere hydrogen med dampreformering av brunkol når dei skal importere hydrogen frå Australia.  Det gjev ein reduksjon i utslepp frå energiproduksjon frå brunkol (brunkol -> hydrogen -> straum gjev mindre utslepp enn brenning av brunkol -> straum), og CO2-utsleppet pr kg hydrogen vert berre 1/5 av det Yara står for.

Endret av Sturle S
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (17 minutter siden):

Japanarane har i alle fall vit nok til å produsere hydrogen med dampreformering av brunkol når dei skal importere hydrogen frå Australia.  Det gjev ein reduksjon i utslepp frå energiproduksjon frå brunkol (brunkol -> hydrogen -> straum gjev mindre utslepp enn brenning av brunkol -> straum), og CO2-utsleppet pr kg hydrogen vert berre 1/5 av det Yara står for.

Dette virker veldig forvirrende. På hvilken måte er CO2-utslippet til Yara fem ganger større enn noe annet når Yara baserer seg på reformering av naturgass? Eller tenker du på Yara's CO2-utslipp når de lager hydrogen fra solcellestrøm (her er det jo ingen CO2-utslipp).

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...