Gå til innhold

Ikke hør på hydrogenbil-lobbyen: Altfor ineffektiv teknologi


Anbefalte innlegg

Simen1 skrev (1 minutt siden):

Det kan jo ikke være noe poeng å øke etterspørselen for hydrogen bare for morroskyld, på Norgestaxi sin bekostning? Som et slags misforstått sysselsettingstiltak. Det må jo gi mening for Norgestaxi om de skal trå inn i det. Det er jo der blåleira ligger kamuflert. Hvis Norgestaxi går på limpinnen og noen NEL-investorer kan førtidspensjonere seg litt tidligere pga det, så håper jeg de møter på noen av taxisjåførene som mister jobbene sine på grunn av at deres Adm.dir ble lurt inn i et stort pengesluk.

For all del, skap gjerne en hydrogenøkonomi, bare ikke lur med dere uskyldige lavtlønnte inn i svindelen, eller tapp fellesskapet for hardt tjente skattepenger, for å kunne heve fete NEL-bonuser.

1. Når er det for morroskyld, når Adm.dir i Norgestaxi sier at behovet ligger der? 
2. Når er det for morroskyld, når bidraget gir kjappere vei til storskalafordeler? 
3. Når er det for morroskyld, når bidraget gir kjappere kunnskap i teknologien som trengs for større segmenter som lastebiler, busser, skip og fly? Der denne kunnskapen i tillegg havner hos norske firma som igjen vil skape norske arbeidsplasser? 
4. Hvorfor antar du at Norgestaxi kaster seg under hjulet for å tape penger? Tid er penger og km kjørt er penger i taxi-bransjen, og det sier seg selv at 5 minutter påfyll for 650 km rekkevidde kan gi deg den ekstra turen her og der, og dermed spiser man kjapt opp ulempen med å betale 2.5kr/kWh. Der man fordreer at hele elbil-taxiflåten hele tiden kun utnytter energi for 1kr/kWh fra veggen. 

Dette fokuset på "NEL-investorer" er så ekstremt billig argumentikk, og jeg regner med du må dra dumskapen ned i søla kun fordi du ikke klarer å gjøre bedre rundt argumentasjonene? Man tapper ikke fellesskapet når formålet er å bygge merverdi for landet over tid. Det man gjør med elbilpolitikken er tapping av statskassa, siden alle pengene forsvinner ut av landet til utenlandske firma, og dette vil være midler vi aldri vil se igjen. 

Det er fult mulig å bruke pariseravtalen for å både redde klima, men samtidig utnytte situasjonen for å snu skuta til våre bautaer av noen firma som står litt fast. Vi kan ikke, og vi har ikke råd til at firma som Equinor ikke får kommet seg rundt, dog problemet er jo enormt! Det vi vil tjene penger på, er å investere oss inn i NORSKE firma fremfor Amerikanske firma, slik at vi her i Norge kan fortsette det samfunnet vi bygde opp av olje-pengene. Da kan i så fall lille NEL bli kjøpt opp av Equinor eller tilsvarende, fremfor at dette er atter et firma som vi mister til utenlandske aktorer. 

Glemmer vi at vi var verdensledende rundt solcelle-teknologi? Hva skjedde med den teknologien? Hva var årsaken til at vi fungerte som et R&D kontor for et segment som nå er i enorm vekst, som har skapt tusenvis av arbeidsplasser, uten at vi tar del i det? Hva gjorde vi galt, og hva kan vi lære av det? 

 

Simen1 skrev (12 minutter siden):
oophus skrev (39 minutter siden):

Mengden nullutslipp som følger kan potensielt være enormt mye større for hydrogensatningen enn den noen sinne vil være for elbilsatsningen.
Stål og ammoniakk har ekstremt mye med hydrogenstasjoner og hydorgenbilismen å gjøre. Det er jo hele poenget!

Tråden handler om hydrogenstasjoner i Norge. Om det bygges 0 eller 100 hydrogenstasjoner langs norske veier spiller ingen rolle for hverken jernverket eller Yara. Og igjen forsøker du å trekke inn helt andre ting enn bilismen som denne tråden handler om.


Tråden handler om en fjott som gjør samme tankefeil som deg, og dere må belæres. Ta for deg det du siterer, fremfor å gjøre en barnslig og tåpelig unnamanøver. 100 H2-Hubber som kan eksporteres fra erfaring fra våre første 5 betyr potensielt 1,7GW med kapasitet for elektrolyse-utstyret og vil være nok i MASSEVIS for å havne langt inn i storskalafordelene til at grønt hydrogen kan erstatte kull og generell fossil varme i industrien, så prøv igjen. 
 

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
oophus skrev (28 minutter siden):

Det er jo på ingen måte avleggs selv idag i 2020? Hydrogendroner som går i 331 minutter vs 60. Hydrogentog som går 1,000 km fremfor 120 km. Lastebiler med 400km rekkevidde fremfor 150km. Du snakker som om batteriet i fremtiden er løst allerede, og gambler på at den teknologien vil være løsningen, der du glemmer at batterier ikke fungerer for langtidslagring - noe som vil være påtvunget om du skal lade alt i fremtiden. Du trenger altså batterier for å lade batterier i fremtiden. 

Si ifra når minst 1 SuC stasjon har en batteri-løsning, så er vi et skritt nærmere hva du håper på. Dog dette er noe Elon Musk lovte skulle skje i årevis uten at 1 av dem utnytter et buffer-batteri. Årsaken er selvfølgelig at det er grisedyrt, og ingen ville hurtigladet fra den stasjonen med den påtvungne prisen den ville hatt. 

 

Skal jeg bare gjenta det jeg skrev sist til denne tåpelige påstanden? Det å invistere seg inn i ny norsk industri, vil være mer sammenlignbart med investeringen vi gjorde mot olje og gass sektoren en gang i tiden. Vi har fått igjen pengene for lenge siden, noe vi aldri vil gjøre rundt elbilsatsningen. 

De pengene har vi kastet til Tyskland, USA, Kina og diverse, slik at de kan få storskalafordeler og merverdier fremfor noen av våre egne firma. Dette mens vi vet at O&G vil slite enormt rundt et skifte om vi ikke starter å hjelpe dem i å snu skuta.

Altså, om vi ikke foretar oss noe, så kan vi kysse våre samfunnsgoder farvell. 

Tråden handler ikke om droner eller hydrogentog. Det kan vi diskutere i mer egnede tråder.

Tidsvinduet for hydrogen er i allerede lukket for personbilsegmentet og Taxinæringen som hydrogenlobbyen har lyst til å bygge stasjon for på Alna. All investering i det prosjektet er penger ut av vindiet. Spørsmålet er bare hvem som får regninga? Skattebetalerne? Norgestaxi? Taxisjåførene? Alle som betaler ENOVA-avgift? En ting som er helt sikkert er at NEL ikke kommer til å ta den regninga selv. De kommer til å gå til seters og gjøre seg fete på andres bekostning.

Fryktspillet "hvis vi ikke foretar oss noe nå (les: kaster penger etter NEL) så går det til Blokksberg med oss". Betryggende og godt at MDG og statsministeren ikke biter på den kroken.

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (11 minutter siden):

Det sies at det er lov å prøve seg - men noen ganger blir det så frekt at man ikke vet om man kan rulle på gulvet i latter.

Hele premisset innestengt kraft forsvinner jo helt og tidlingere innvendinger om lav kapasitetsfaktor som ble blankt avvist den gang, kommer plutselig til overflaten. Makan til frekkhet.

Sturle S bedriver stråmennsargumentasjoner og det burde du vite. 
Svarene på premisset står altså klart og tydelig i artikkelen og starter her: 
 

Sitat

Han sier at ammoniakkanlegget kan stå klart i 2025, men er klar over at det er noen utfordringer på veien. Blant annet er nok strøm en forutsetning.

Det planlagte anlegget kan altså stå klart i 2025, men med 45MW tilgjengelig kraft fra eksisterende vindkraftverk, så er det selvfølgelig ikke nok. Ergo må en: 
 

 

Sitat

 

Trenger mer vindkraft

Varanger Kraft mener også at de må søke konsesjon om enda mer kraft. For å produsere 110.000 tonn hydrogen vil de trenge ca. 250 MW kapasitet, med et årsforbruk på 800-1.000 GWh.

I dag er Raggovidda vindkraftpark 45 MW. Varanger Kraft hadde opprinnelig en konsesjon på 200 MW

 

 

Altså er løsningen åpenbar. De må sette igang med begge prosjektene samtidig, slik at all kraft i hovedsak kan komme fra ny RE fremfor å havne på å kun utnytte litt fra et lite 45MW anlegg og dermed resten fra nettet, som isåfall må oppgraderes. 

Lenke til kommentar
oophus skrev (33 minutter siden):

5. Jeg blir flau av logikken din. Hvordan i all verden trur du man når storskala fordeler?? 

Første trinn må være å finne en fordel som overgår ulempene. Så kan man skalere opp.

oophus skrev (34 minutter siden):

Det området er da ikke urørt og sårbart lengre? Det står jo allerede 45MW med vindturbiner der. Det er betydelig bedre for miljø og klima at man utnytter eksisterende RE for å koble til flere turbiner der, enn å starte på nytt på en annen fjelltopp. Det er også ekstremt mye billigere siden infrastruktur og veinettet allerede er satt opp for eksisterende turbiner. 

Du innser altså at både de første 45 og de omdiskuterte 200MW et inngrep i sårbar arktisk natur? Da er spørsmålet ikke hvilken fjelltopp man skal angripe, men hvorfor du vil gjøre inngrepet 3 ganger større enn nødvendig?

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (3 minutter siden):

Tråden handler ikke om droner eller hydrogentog. Det kan vi diskutere i mer egnede tråder.

Det er du som tar opp hva som er "avleggs" og ikke, og alle andre segmenter med hydrogen viser altså at det på ingen måte er "avleggs". 

 

Simen1 skrev (3 minutter siden):

Tidsvinduet for hydrogen er i allerede lukket for personbilsegmentet og Taxinæringen som hydrogenlobbyen har lyst til å bygge stasjon for på Alna. All investering i det prosjektet er penger ut av vindiet. Spørsmålet er bare hvem som får regninga? Skattebetalerne? Norgestaxi? Taxisjåførene? Alle som betaler ENOVA-avgift? En ting som er helt sikkert er at NEL ikke kommer til å ta den regninga selv. De kommer til å gå til seters og gjøre seg fete på andres bekostning.

Leser du seriøst aldri det jeg sier, selv om du klarer å sitere svarene på det du gjentar? 

Leksjon: 
Det å kaste penger ut av vinduet betyr at man aldri vil se dem igjen - slik pengene for elbilpolitikken har vært siden vi ikke har noen norske firma som får økt kompetanse fra disse pengene. 

Det å investere penger fordrer at man satser på at man får sett dem igjen, og helst med renter. Det er derfor vi bidro under jakten på å få til olje & gass segmentet. Det var vellykket og vi fikk pengene igjen med renter. Det samme gjør man altså med hydrogen-segmentet, og det inkluderer alt fra små droner, til store skip og industri og alt i mellom. All teknologi vi kan utvikle her lokalt vil skape høy-teknologiske jobber, som igjen kan selge sin teknologi, utstyr og kompetanse for en klode som roper etter behovet. Dette er nettopp det Norge trenger i denne perioden. 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Første trinn må være å finne en fordel som overgår ulempene. Så kan man skalere opp.

De er allerede definerte og løst. Det står kunder klare, og det står firma klare. Problemet er storskalafordelene som mangler, og for å nå dit, så trenger man litt hjelp. Slik vi hjalp Tesla, VW, BMW, KIA, LG, Panasonic osv med å kunne skalere opp elbiler og batterier, så kan vi hjelpe hydrogen-segmentet i sin helhet i å hjelpe de som ønsker å sørge for etterspørsel samt de som vil gi den. 

Med etterspørsel så kommer finansiering for å bygge fabrikker, og vi ser allerede at økt etterspørsel for utstyr følger her samme kostkurve som for batterier, vindkraft og solkraft. Altså er det rimelig enkelt å regne seg frem til hva man trenger, før man vil se et segment som flyter av seg selv. 

 

Simen1 skrev (5 minutter siden):
oophus skrev (45 minutter siden):

Det området er da ikke urørt og sårbart lengre? Det står jo allerede 45MW med vindturbiner der. Det er betydelig bedre for miljø og klima at man utnytter eksisterende RE for å koble til flere turbiner der, enn å starte på nytt på en annen fjelltopp. Det er også ekstremt mye billigere siden infrastruktur og veinettet allerede er satt opp for eksisterende turbiner. 

Du innser altså at både de første 45 og de omdiskuterte 200MW et inngrep i sårbar arktisk natur? Da er spørsmålet ikke hvilken fjelltopp man skal angripe, men hvorfor du vil gjøre inngrepet 3 ganger større enn nødvendig?

Du innser at de første 45MW er eksisterende? Det er allerede bygge grusveier og infrastruktur som satte opp vindturbinene, samt som er der for vedlikehold med digre kraner og diverse. 

Kødder du eller forstår du ikke logikken og argumentasjonen her? Det er betydelig bedre at man utnytter eksisterende infrastruktur for vindkraft for å koble til flere, enn å rive ned trær, slenge ned grus og bygge veier opp til en annen fjelltopp et annet sted. 

Det må da være enighet om at det er liten forskjell på å se på 15 vindturbiner mot å se på 45 vindturbiner ved samme lokasjon, fremfor det å se en ny fjell-topp bli fylt av nye vindturbiner et komplett annet sted? Samt du forstår hvorfor det er billigere å knytte til ny RE ved eksisterende RE fremfor å bygge nytt? 

Lenke til kommentar
oophus skrev (2 minutter siden):

Det å kaste penger ut av vinduet betyr at man aldri vil se dem igjen - slik pengene for elbilpolitikken har vært siden vi ikke har noen norske firma som får økt kompetanse fra disse pengene. 

Det spiller ingen rolle for eksportbalansen hvorvidt vi kjøper en dieselbil, bensinbil, hydrogenbil eller elbil. Pengene går ut av landet uansett. Vi produserer ikke biler i Norge. MVA går derimot ikke ut av landet. MVA-fritaket går kun i lomma på oss nordmenn. Om vi bruker besparelsen på å kjøpe ekstra fet bil, ny kjøkkeninnredning eller sydenreiser får være en smakssak. Med unntak av påslaget som går til norske forhandlere så går pengene ut av landet uansett. Men ikke glem hensikten med MVA-fritaket: Å få oss til å kjøre mer miljøvennlige biler. Som igjen sparer utgifter i helsevesenet. Kanskje ikke så veldig merkbart ennå med bare 11% elbilandel i bilbestanden, men jo fortere vi nærmer oss 100% jo bedre er det for folkehelsa og helsebudsjettet.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (Akkurat nå):

Det spiller ingen rolle for eksportbalansen hvorvidt vi kjøper en dieselbil, bensinbil, hydrogenbil eller elbil. Pengene går ut av landet uansett. Vi produserer ikke biler i Norge. MVA går derimot ikke ut av landet. MVA-fritaket går kun i lomma på oss nordmenn. Om vi bruker besparelsen på å kjøpe ekstra fet bil, ny kjøkkeninnredning eller sydenreiser får være en smakssak. Med unntak av påslaget som går til norske forhandlere så går pengene ut av landet uansett. Men ikke glem hensikten med MVA-fritaket: Å få oss til å kjøre mer miljøvennlige biler. Som igjen sparer utgifter i helsevesenet. Kanskje ikke så veldig merkbart ennå med bare 11% elbilandel i bilbestanden, men jo fortere vi nærmer oss 100% jo bedre er det for folkehelsa og helsebudsjettet.

Vi har firma som er en av klodens største i hydrogen-lagring for diverse biler, busser og lastebiler. 
Vi har firma som er en av klodens største i produksjonen av elektrolysører. 
Vi får firma straks som vil bygge brenselceller for maritimt bruk. 
Vi har firma som bygger båter og skip. 

Altså det er ekstremt mye enklere å sørge for at investeringene forblir i landet for å bygge arbeidsplasser, kunnskap og avanse i hydrogen-segmentet enn det er for elbilsegmentet. Og satsningen på den lavest-hengende frukten som altså er landeveistransport av mennesker og gods, vil bidra inn i de andre segmentene. Dette har jeg jo forklart før. 

Jeg er 100% sikker på at du egentlig forstår hva jeg sier, men at du med vilje drar diskusjonen ned i grøfta fordi det er den siste taktikken som er mulig å gjøre. Diskusjons hersketeknikker er siste lyd, og et tegn på at man er tom for ammunisjon. 

Alle argumenter som bifaller elbilpolitikken gjør det samme innunder hydrogenpolitikken. Forskjellen er at hydrogenpolitikken kan bidra i mye større grad for å fjerne store punktutslipp fra de vanskeligste segmentene å angripe nå idag, samtidig som vi kan skape merverdier lokalt i vårt eget land for å styrke det i en vanskelig tid, der vi vil miste mer og mer avanse på olje og naturgass. Det kan umulig være vanskelig å forstå? 

Lenke til kommentar
oophus skrev (5 minutter siden):

De er allerede definerte og løst. Det står kunder klare, og det står firma klare. Problemet er storskalafordelene som mangler, og for å nå dit, så trenger man litt hjelp. Slik vi hjalp Tesla, VW, BMW, KIA, LG, Panasonic osv med å kunne skalere opp elbiler og batterier, så kan vi hjelpe hydrogen-segmentet i sin helhet i å hjelpe de som ønsker å sørge for etterspørsel samt de som vil gi den. 

Hydrogen har fått hjelp. Ikke litt, men over 200 millioner. Da elbilene hadde fått like mye støtte så hadde det resultert i ca 5000 elbiler på veiene. Hydrogensatsinga har resultert i 150 (skjønt man kan jo diskutere hvor mange og hvor mye de er "på veiene"). Hydrogenbilismen fikk aldri grep før elbilene ble overlegne. Du kan piske den døde hesten så mye du vil, men vi andre ser at løpet er kjørt.

Toyotas hydrogenbilsatsing minner nå veldig om et annet japansk To...-selskap, Toshiba i siste fase av HDDVD-BluRay-krigen. "Alle" visste at løpet var kjørt, men selskapet sto på og blødde penger til lenge etter de burde innsett at slaget var tapt. Jeg ønsker ikke Toyota noe vondt, og håper de skjønner at jeg vil spare de for å blø ennå mer og tape ennå mer ansikt.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 3
Lenke til kommentar
oophus skrev (12 minutter siden):

Vi har firma som er en av klodens største i hydrogen-lagring for diverse biler, busser og lastebiler. 
Vi har firma som er en av klodens største i produksjonen av elektrolysører. 
Vi får firma straks som vil bygge brenselceller for maritimt bruk. 
Vi har firma som bygger båter og skip. 

Helt greit å tjene penger på eksport, bare vi ikke overselger dette til feil segmenter (spesielt personbiler).

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

Hydrogen har fått hjelp. Ikke litt, men over 200 millioner. Da elbilene hadde fått like mye støtte så hadde det resultert i ca 5000 elbiler på veiene. Hydrogensatsinga har resultert i 150 (skjønt man kan jo diskutere hvor mange og hvor mye de er "på veiene"). Hydrogenbilismen fikk aldri grep før elbilene ble overlegne. Du kan piske den døde hesten så mye du vil, men vi andre ser at løpet er kjørt.

Mens elbilene har fått 30 milliarder? Dette er 30 milliarder vi aldri vil få tilbake, mens de 200 millionene har i større grad havnet hos norske firma, som betyr at potensialet er større for at vi får pengene tilbake over tid. Igjen, dette kan umulig være vanskelig å forstå? 

Norske Hexagon har hatt flere salgsordre av sine hydrogentanker til både Hyundai og Toyota, og NEL har altså bygget flere stasjoner. Inn mot hydrogen-fergene så har vi også flere norske firma som er involvert.  Det betyr altså at hydrogen-pengene i betydelig større grad investeres enn kastes bort når man ser på mulig verdiskapning lokalt i vårt eget land inn mot fremtiden. 

Lenke til kommentar
Simen1 skrev (5 minutter siden):

Helt greit å tjene penger på eksport, bare vi ikke overselger dette til feil segmenter (spesielt personbiler).

Spiller jo ingen rolle om elektrolysen eller brenselcellen eller lagringsformen utnyttes for personbiler, lastebiler eller skip? Det er da bidragsytende for å skape nye norske arbeidsplasser uansett? Sånn helt seriøst, nå er du på dypt vann og det er direkte flaut å se deg plaskende rundt. 

Endret av oophus
Lenke til kommentar
Simen1 skrev (1 minutt siden):

- Sløsing med penger

Hvordan definerer du egentlig "sløsing med penger"? Hvorfor skal vi kaste bort penger for å subsidiere storskalafordeler for Panasonic f.eks? Jeg regner med at du vil rope CO2 kutt, men vi kunne fint klart å fått til betydelig større CO2 kutt med de midlene på andre metoder, mens man samtidig bygde opp vårt land og heller gav lokale bedrifter storskalafordeler istedenfor. Et behov vi vil ha i større og større grad jo mindre betydelig vår olje og naturgass blir. 

Simen1 skrev (2 minutter siden):

Manglende forståelse for grunnleggende fysikk og økonomi

Det er grunnleggende fysikk som fordrer at man trenger en rekkeviddeforlenger for batterier med sine egenskaper. 
Det er også økonomi som er grunnen til at hydrogen og PtX kikkes på som en god løsning, ettersom man kan løse ekstremt vanskelige segmenter med det, samtidig som man bygger verdier og kapitale underveis - og da spesielt siden det potensielt kan bli billigere enn det man skal utkonkurrere i utgangspunktet. 

Ikke bare innfører man en verdikjede for energi som ligner på det vi har brukt mens vi opplevde den industrielle revolusjonen, men man kobler ulike sektorer med det samtidig. Solkraft, vindkraft, hydro og batterier vil alle sammen se kjappere vekst pga muligheten i å overskalere ny og utbedre gammel RE når man kan eksportere energi ut over kapasiteten til kabler og invertere. 

Argumentet om at X mengde energi kun kan kjøres x km med hydrogen mot x*3 km med batterier glemmer at X mengden er begrensningen når man ser på kun et modellert samfunn på batterier. Med hydrogen, så vil den mengden effektiviseres, og man kan produsere betydelig mer energi per lokasjon. Med hydrogen så kan man potensielt kjøre X*3 mer enn med kun batterier per RE lokasjon, og det er der verdiene ligger. 

Strømprodusenten tjener mer penger og skalerer produksjonen kjappere opp.
Utstyrsleverandører tjener mer penger og skalerer produksjonen kjappere opp. 
O&G firmaene kan kjappere snu seg om, og flytte ressurser fra gammel ekspertise til ny ekspertise, som i mange tilfeller vil ligne den gamle så kjapt man ser at storskalafordelene fordrer at det er mulig å tjene tilsvarende her. 
Investorer tjener mer penger, og investerer mer inn i de samme segmentene, samt tiltrekker seg eldre O&G investorer kjappere, for et kjappere skifte. 

 

Lenke til kommentar
Espen Hugaas Andersen skrev (9 timer siden):

Lading på langtur er også i all hovedsak uproblematisk. Man må lade kanskje 30 minutter hver 4. time. Noe i den dur. Det er en pause som alle burde ta seg tid til, for å være mest mulig uthvilt. (Og det er påkrevd om man er yrkessjåfør.)

Med Model 3 på langtur på landevei holder det fint med 12-15 minutter hver 3.time. Det finner ikke jeg veldig plagsomt i hvert fall. Trenger uansett en tur på do og en benstrekk etter 3 timer. Gjerne en matbit eller en is også. 

Vinterstid blir det selvsagt med lading, jeg tipper ca. 12 minutter annenhver time eller 20 minutter hver 3.time. 

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
uname -l skrev (11 timer siden):

Å bruke verdifull strøm til å lagre varmtvann høres ut som en dårlig ide. Og batterier er dyrt. Du kan jo selv regne på hva det vil koste å lagre 14 dager med Europeisk strømforbruk med dagens batteripriser.

Det er det som er problemet med denne debatten, at man bare hiver ut teoretiske løsninger. 

For hydrogen er ikke dyrt?

Så kommer du vel med noen teoretiske utlegg om hvor fantastisk hydrogen kommer til å bli, heeelt sikkert altså 😂

  • Liker 6
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Toro22 skrev (9 timer siden):

Hvis du har tenkt deg noen sted i vårt største fylke hjelpe ikke det stort.

Langt mellom stasjoner og kaldt...

Svaret er nok at EL og H er for de som bor i tettbygd strøk, og ikke resten...De trenger noe som er tilgjengelig , og kan fylles fra kanne/stasjon.

Du får ta deg en tur med hydrogenbilen din til det største fylket og se hvor langt du kommer.

Hvordan tror du det hadde gått?

Hva er mer tilgjengelig en elektrisitet? De som bor utenfor tettbygd strøk bor sannsynligvis til og med i eget hus, og trenger ikke engang krangle med naboer for å få satt opp lading hjemme. Omtrent all lading skjer nemlig hjemme, og disse utenfor tettbygde strøk har altså enda større muligheter enn byboerne til å få dette.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
oophus skrev (9 timer siden):

Så logikken er altså at man har fått 200 millioner i subsidier mens det er 200 biler solgt, og dermed er hver personbil subsidiert med 1 million?? 🤣

Si meg, hvor mye er elbil-segmentet subsidiert med, og hvordan planlegger vi å få de midlene tilbake noe sted? Vi har null kompetanse for å bygge elbiler her i landet, og de midlene vil aldri noen sinne komme tilbake. Dette er i STERK kontrast til hva vi har for hydrogen-kjøretøy og verdikjeden rundt hydrogen. Vi har ulike firma som totalt sett gjør alt i hele verdikjeden, og vi har også firma som i stor grad ønsker å utvikle seg bort fra O&G segmeentet og inn i ESG segmentet, der havvind på langt nær vil være like suksessfullt uten hydrogen <-- Som jo er hele grunnen til at de jobber med dette. 

Så i motsetningen til pengene som forsvinner ut av landet uten at vi noen sinne vil se dem igjen, så vil man gjennom penger inn til hydrogen kunne se dem igjen slik man så pengene komme tilbake fra subsidieringen av O&G bransjen. 

Problemet er at de pengene ser vi aldri igjen fordi hydrogen er en blindvei. Med elbiler får vi i det minste friskere luft og mindre CO2-utslipp.

  • Liker 4
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar
Ola Karl Skylstad skrev (8 timer siden):

Skal det bygges ut infrastruktur og hydrogen fyllestasjoner for vogntog og andre tunge kjøretøy, er det nok fler som velger hydrogen som energibærer i sin privatbil også. Virkningsgraden er nok dårligere, men det betyr ikke at driftskostnadene blir høyere med hydrogen.

Et godt utbygget nettverk av hydrogen fyllestasjoner vil nok tvinge seg fram hvis batteriteknologien ikke er hensiktsmessig innen langtransport og busstransport over lengre strekninger.

Men det er den. Batteriteknologien har allerede vunnet. Hydrogen er dødt, som de alltid har vært.

  • Liker 5
  • Innsiktsfullt 2
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...