Realistisk med gjeldsordning?

[Milhouse85]

BIGG skrev (2 timer siden):

Hold deg langt unna!!!

[PgUp]

Milhouse85 skrev (På 9.7.2021 den 11.16):

Tenkte heller at det er en fin plattform å finne en real advokat eller rådgiver - i et marked som drukner av useriøse aktører, så tror jeg Goa vet hvem som driver seriøst eller ikke. 

Jeg tror 800 000 er i minste laget for å få gjeldsordning dersom du har en anstendig inntekt. Du skrev du hadde fått tilbud om 30% fradrag, så da er vi nede i 500? - Selv med min uføretrygd og på gjeldsordning; ender jeg opp med å betale 330 000 over en periode på fem år. 

En gjeldsordning høres lettvint ut. Jeg har tross alt en god avtale. MEN; den største påkjenningen er faktisk at jeg føler meg "overvåket" både av Namsmannen og kreditorene. At jeg har forpliktet meg til å gi beskjed dersom livssituasjonen endrer seg; noe jeg ved flere anledninger har gjort. Stadige brev på Digipost med "nå er det vi som eier gjelden din, HAHA" (ok, dette med HAHA stemmer ikek, men det er slik jeg ofte føler det... Undertrykket og umyndiggjort). Du har også en betalingsanmerkning stemplet på deg i minst fem år. Du kan ikke motta arv eller pengegaver. Loven oppfattes veldig tung og vanskelig. Så all ære til min flotte saksbehandler som faktisk er på "min side" - og hjelper meg på alle mulige måter. Hadde jeg hatt en firkantet og utydelig saksbehandler; hadde jeg i allefall slitt med nattesøvnen. Men fremdeles kan jeg bråvåkne mitt på natten fordi jeg plutselig får en tanke om å ha betalt inn på feil KID-nummer eller  tilsvarende; og i frykt for at hele avtalen min skal gå i dass.

Så om du har mulighet til å refinansiere gjelden og heller unngå gjeldsordning - selv om du risikerer å "tape" noen hundretusen. Er ikke denne besparelsen verd den psykiske påkjenningen dette gir. Jeg anser meg selv for å være sterk psykisk. Så dette skjer nok med samtlige som er i en lignende situasjon; mer eller mindre. Så gjeldsordning er alt annet enn en gavepakke. 

Det er et helvete når man har gjelda, så blir det et ekstra helvete i fem år + saksbehandlingstid + + + (som regel 10 år) - så er man fri! 

 

Edit: Bare for å vise dere som tilfeldigvis havner innom tråden; og tror gjeldsordning er en gavepakke:

 

Sånn ser en typisk måned for meg ut. Legg merke til at alt blir betalt samme dag jeg mottar trygd. Forrige måned satte jeg igjen med 1700 (normalt har jeg litt mer) - og dette i en tid der de fleste tar ferie. Så sitter jeg hjemme å spiser FirstPrice loff til 7,90 kr,- 😃

10 dager til neste utbetaling og 370 kr,- igjen på konto. Så det gikk akkurat. 😜 hehe

Får du 30k i mnd fra NAV?

[Dubious]

PgUp skrev (22 minutter siden):

Får du 30k i mnd fra NAV?

NAV er et urettferdig system.

Alle uføre burde få det samme utbetalt.

[Peise på!]

Bra og interessant tråd. Hvordan gikk det med trådstarter? 

Skal igjennom samme kverna i løpet av året. Skal man tro vitnesbyrdene til deltakerne her, er det nå det blir slitsom. Bekymrer meg forøvrig ikke på forhånd. Kjenner meg godt igjen i forløpet til trådstarter. Men har nok ikke den samme psykiske profilen. Står godt ennå. Jobber og "herjer" på. Gjeldsbyrden er pr dags dato minst på samme høyde.

Er selvstendig næringsdrivende og vil basere forhandlingene på å fortsette med dette. Vet at dette vil være utfordrende. Har også tenkt å beholde hjem og kjøretøy. 

Flere har oppfordret meg til å selge alt jeg eier og har, si opp frivillig verv, få en enkel jobb. Stå løpet ut på den måten. 

Er ikke skrudd sammen på den måten. Jeg vil jobbe maks og betale ned så mye som mulig på kortest mulig tid.

Noen her med erfaringer som selvstendig næringsdrivende og frivillig, eventuelt tvungen gjeldsordning?

Peise på!

 

 

 

[Milhouse85]

Peise på! skrev (48 minutter siden):

Bra og interessant tråd. Hvordan gikk det med trådstarter? 

Skal igjennom samme kverna i løpet av året. Skal man tro vitnesbyrdene til deltakerne her, er det nå det blir slitsom. Bekymrer meg forøvrig ikke på forhånd. Kjenner meg godt igjen i forløpet til trådstarter. Men har nok ikke den samme psykiske profilen. Står godt ennå. Jobber og "herjer" på. Gjeldsbyrden er pr dags dato minst på samme høyde.

Er selvstendig næringsdrivende og vil basere forhandlingene på å fortsette med dette. Vet at dette vil være utfordrende. Har også tenkt å beholde hjem og kjøretøy. 

Flere har oppfordret meg til å selge alt jeg eier og har, si opp frivillig verv, få en enkel jobb. Stå løpet ut på den måten. 

Er ikke skrudd sammen på den måten. Jeg vil jobbe maks og betale ned så mye som mulig på kortest mulig tid.

Noen her med erfaringer som selvstendig næringsdrivende og frivillig, eventuelt tvungen gjeldsordning?

Peise på!

Jeg er i sluttfasen av min gjeldsdordning nå.

Det jeg personlig har lært - er at det finnes ganske mange "dårlige råd" der ute - folk med ymse meninger om ditt og datt. Som syner, har teorier og egentlig ikke har snøring på hva de snakker om.
Men, brukeren @TBergh.vet hva han snakker om. Du kan kanskje forsøkte å sende ham en melding?

Jeg anbefaler deg å ha en så åpen og direkte dialog med kreditorene som mulig. Vær mest mulig ærlig og minst mulig kreativ. Det vil lønne seg på sikt. Du får også rådgivning hos Namsmannen, som jeg i mitt tilfelle følte var på "min side". Jeg har bare gode erfaringer med å være åpen. Selv når jeg kommer med "rare" ideer og innspill. 

Det å beholde hjem og kjøretøy kan være vanskelig. Det blir som å få i pose og sekk. Spesielt om det finnes mye verdier i dette. Nå vet ikke jeg hvor mye gjeld du har. Men ved å hente inn frisk kapital kan du reforhandle gjelden din ganske kraftig ned. Det kommer litt an på type hjem og bil også. Har du et AS er det ingen ting i veien med at bilen kan stå på firmaet, dersom du har behov for den i jobbsammenheng. 

Men det å si opp verv, få en nøktern jobb og "krabbe" i mål. Det høres i mine øre ut som en særdeles dårlig ide. Du skriver selv at du ikke er skrudd sammen på den måten.

En ting er den økonomiske byrden. Men det verste er faktisk den psykiske delen i en slik prosess. 

Det er nok frivillig gjeldsordning som fungerer best for din del. Tvunget vil nok gi deg dårlige vilkår og kreditorene en størst fordel, da man møter "hardt mot hardt". Med frivillig har du litt mer spillerom, da du kan skreddersy en egen løsning som er til fordel for alle parter i en slik sak.

[TBergh]

Hei Peis på

Nedenfor er det lenke til Facebook og gruppen Gjeldsordning Og Hjelp Til Selvhjelp.

På nedenforstående lenke ligger det lenker til gjeldsordningslovens (Gol/gol) lovforarbeider, samt 2 – to dokumenter jeg har skrevet, samt en del annen nyttig informasjon.

Mine to dokumenter inneholder advarsler hva du KAN risikere å møte på, og informasjon om hvilke krav du har, med tanke på det å beholde bolig, bil, samt forhold rundt det med barn.

https://www.facebook.com/groups/240353816532716/permalink/1311108579457229

Jeg ser av Milhous85 innlegg at han har fått en saksbehandler som tydeligvis ikke bare kan jobben sin, men også har utført på en bra måte, slik gol sier at det skal gjøres.

Det som Milhous85 ellers sier er korrekt. Det er viktig å være åpen å ærlig.

Slik Milhousen sier må du gjerne ta kontakt. Min e-post finner du i dokumentene.

Min bistand er gratis. Bistanden er basert på absolutt tillitt.

Hvis du synes dette høres ok ut, ta kontakt.

OBS!! Jeg vil ikke ha dokumenter sendt til meg, slik som lønnsslipper, skattemelding osv.

Skulle jeg ha behov, så vær så snill å slett personnr. Jeg har ikke behov for denne info. Samme gjelder andre eventuelle dokumenter, som f.eks. legeattester osv. Jeg trenger heller ikke info om medisiner, behandlinger osv.

Jeg vil ikke ha dokumenter som oppgir personsensitive opplysninger da dette kan misbrukes.

Du vet ikke hvem jeg er. Noen referanser kan jeg ikke oppgi da jeg er pålagt taushetsplikt.

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[Phoinix]

Mange andre land så slipper man unna med mye kortere tid enn i Norge....

Endret 12. oktober av Phoinix

[Gjest 86cea...6f5]

Milhouse85 skrev (På 19.2.2023 den 14.06):

Jeg er i sluttfasen av min gjeldsdordning nå.

Det jeg personlig har lært - er at det finnes ganske mange "dårlige råd" der ute - folk med ymse meninger om ditt og datt. Som syner, har teorier og egentlig ikke har snøring på hva de snakker om.
Men, brukeren @TBergh.vet hva han snakker om. Du kan kanskje forsøkte å sende ham en melding?

Jeg anbefaler deg å ha en så åpen og direkte dialog med kreditorene som mulig. Vær mest mulig ærlig og minst mulig kreativ. Det vil lønne seg på sikt. Du får også rådgivning hos Namsmannen, som jeg i mitt tilfelle følte var på "min side". Jeg har bare gode erfaringer med å være åpen. Selv når jeg kommer med "rare" ideer og innspill. 

Det å beholde hjem og kjøretøy kan være vanskelig. Det blir som å få i pose og sekk. Spesielt om det finnes mye verdier i dette. Nå vet ikke jeg hvor mye gjeld du har. Men ved å hente inn frisk kapital kan du reforhandle gjelden din ganske kraftig ned. Det kommer litt an på type hjem og bil også. Har du et AS er det ingen ting i veien med at bilen kan stå på firmaet, dersom du har behov for den i jobbsammenheng. 

Men det å si opp verv, få en nøktern jobb og "krabbe" i mål. Det høres i mine øre ut som en særdeles dårlig ide. Du skriver selv at du ikke er skrudd sammen på den måten.

En ting er den økonomiske byrden. Men det verste er faktisk den psykiske delen i en slik prosess. 

Det er nok frivillig gjeldsordning som fungerer best for din del. Tvunget vil nok gi deg dårlige vilkår og kreditorene en størst fordel, da man møter "hardt mot hardt". Med frivillig har du litt mer spillerom, da du kan skreddersy en egen løsning som er til fordel for alle parter i en slik sak.

Ser du var i slutten av ordningen din i 2023, men ikke har oppdatert, så da antar jeg at du var ferdig for en knappe 1-2 år siden? Hvordan føles det? Var det en uvirkelighetsfølelse måneden du fikk inn penger igjen og ikke måtte betale gjeld? Har livet ditt endret seg etter du ble ferdig?

Den dagen ser jeg frem til. Mitt utgangspunkt er ikke nærheten så dårlig som ditt, men det er likevel krevende å stå i det, for det er så dum gjeld å betale og jeg hadde skikkelig koll på økonomien før og hadde masse sparepenger, så at jeg har satt meg selv i denne situasjonen når jeg vet bedre, er vondt. Men jeg kjenner hver dag jeg har fremskritt at aksepten er der mer og mer.

Status nå er 83 000 i kredittkort og forbukslån fordelt på 3 lånehavere (forbrukslån på 7400 og resten er fordelt på 2 kredittkort - henholdsvis 50 000 og 23 000 ). Av og til mister har jeg mistet motet fordi at jeg for 1 år siden stod på nesten samme plass, jeg hadde 94 000 kr og har vært nede på 77 000 kr i mars, så har jeg kludret det til underveis og det kunne ha vært nedbetalt nå som er litt bittert å tenke på.  I januar i år nådde jeg toppen med 107 000 kr (overtrukket kredittkort for rammen min er på 100 000). Og da føler man seg mislykket fordi man kommer ingen vei selv om man har alle forutsetninger for å gjøre det. Men jeg må samtidig være veldig glad for at jeg klarer å håndtere det uten at det vokser, for 100 000 kr er et punkt det fort kan eskalere og ingen vei tilbake.

Det er likevel noen fremskritt som gjør til at jeg ser mer positivt på å faktisk klare å kvitte meg med gjelden nå:

- Har skattet nok i år og får ikke restskatt som jeg har fått de to siste årene. Har betalt henholdvis 30 000 og 21 000 kr i restskatt de to siste årene som har gjort til at jeg har mistet motet underveis i gjeldsnedbetalingen da jeg har fått store regninger i august og september. Jeg skattet mindre fordi jeg skulle betale inn mer på gjeld og det var en dårlig strategi, da det åpenbart ikke fungerte. Men jeg skjønte at det ikke nyttet lenger, restskatt er iallfall ikke noe hyggelig når man har annen gjeld. Ligger an til å få igjen 1500-2000 kr neste år. Målet var egentlig bare å ikke få restskatt, men har safet det litt.
- Første året jeg faktisk har jobbet fulltid et helt år, gått opp en del i lønn, så jeg vil ha fullt ut med feriepenger neste år så vil komme godt med på gjeldsbetalingen. 
- Jeg var dum og utsatte studielånet i mange måneder for å bli kvitt gjelden fortere, uten at jeg klarte det. Så jeg har brukt opp en del utsettelser på tull og studiegjelden har vokst. Jeg fant også ut at det ikke nyttet, så jeg betalt på den siste månedene samtidig som jeg betjener de andre gjeldene, så nå blir det jo en del gjeldsrenter på skatten da jeg bare betaler renter på avdragene nå. Det hyggelige er at jeg bor i en kommune som får avskrevet 25 000 kr i året på studielånet, så det hjelper jo litt på sikt.
- Ingen kjipe utgifter på bilen fremover (forhåpentligvis). Hadde et dårlig utgiftsår på bilen i fjor. Måtte ut med 10 000 kr på service, 8000 kr i reparasjon, 10 000 kr på nye piggdekk og 1500 på EU-service. Servicen er nå gjennomført nylig og ingenting å fikse, jeg har kommet unna med 5500 kr i år og bilen er EU-godkjent til 2027 (og er nedbetalt - jeg kjøpte den kontant før dette marerittet startet, og bilen er noe jeg kan selge for å bli kvitt gjelden - men er noe jeg ønsker å beholde da det er en god bil, så det er faktisk en stor motivasjon for å bli kvitt gjelden, ellers ryker bilen).
- Har satt av ganske mye i budsjettet til å betale ned på gjeld nå i desember pga. halv skatt, 18 000 kr faktisk, så da kvitter jeg meg med betydelig mengde gjeld. I fjor hadde jeg noe restrekk, så da var utbetalingen mindre enn vanlig. I år ble fullt ferietrekk gjennomført som vanlig i juni og jeg tok regningen da med noe mindre utbetalt. Skal prøve å få til mer også om jeg klarer å være flink med julegavene.

Jeg bor hjemme, så bor billig (betaler en symbolsk sum i måneden og kan derfor betale ned ganske mye på gjelden min), men jeg ønsker svært gjerne å komme meg ut herifra for å også slippe pendling til jobb, så det er jo hovudmotivasjonen for å stå løpet. Det finnes noe utleiemuligheter jeg kunne ha klart og fortsatt betjent gjelden utover minimumsbeløpet, men jeg prøver å holde ut lengst mulig og få betalt ned mest mulig før jeg flytter. Jobbsituasjonen er også noe usikker, så betjeningsevnen vil også være mindre med dagpenger. 

Og ja - mitt problem har også vært nettcasino, og mitt startet faktisk hos Norsk Tipping, så spillproblemer kan fint starte hos dem. Maksgrense hjelper ikke for når man har nådd den det er da man søker seg etter utenlandske. Når jeg leser din historie så er jeg ekstremt glad for at gjeldsregisteret eksisterer  og at lånevilkårene har blitt strengere da jeg havnet uti dette problemet, for da mine problemer eskalerte så prøvde jeg flere ganger å øke kredittgrensen, men jeg fikk avslag. Det er jeg glad for den dagen i dag. 

Jeg tror noe av min forbannelse i denne situasjonen er at gjelden ikke er og har vært for ille enda til at jeg ikke klarer å håndtere den, og dermed er det veldig lett å miste fokus og rasjonalisere ved at jooo - jeg har råd til skeie ut litt fordi gjelden er enda under kontroll og dermed sløser jeg. Misforstå meg ikke - det er definitivt verre å være i en situasjon der man ikke klarer å betjene og blir helt handlingslammet fordi det ikke virker å være noe vei ut av det. Denne følelsen får jeg av og til, fordi jeg ikke gjør så store fremskritt, men jeg vet jo rasjonelt sett at tar jeg meg sammen så er utveien faktisk der, jeg må bare klare å ha det kjipt en i en kortere periode fremover. Jeg kjente det var ekstra kjipt i sommer - fordi jeg hadde så lyst å kjøpe så mye og gjøre mye gøy men måtte prioritere gjeld, samtidig som jeg visste at jeg hadde saftig restskatt jeg snart måtte betale. Mitt mål er å være gjeldsfri neste sommer, og faktisk kunne kjenne på å ta meg råd til de tingene jeg ikke kunne nå i sommer. For den følelsen vil jeg ikke sitte igjen med.

Anonymous poster hash: 86cea...6f5

[Milhouse85]

Gjest 86cea...6f5 skrev (16 timer siden):

Ser du var i slutten av ordningen din i 2023, men ikke har oppdatert, så da antar jeg at du var ferdig for en knappe 1-2 år siden? Hvordan føles det? Var det en uvirkelighetsfølelse måneden du fikk inn penger igjen og ikke måtte betale gjeld? Har livet ditt endret seg etter du ble ferdig?

Anonymous poster hash: 86cea...6f5

Det føltes som å slippe ut fra et fengsel med sosial isolasjon, stress og uro for hver minste uforutsette ting som kunne oppstå. Enten det var tannlege, et ødelagt kjøleskap eller en bussbillett til sykehuset fordi man plutselig måtte dit.... At selv en uforutsett utgift på 85 kroner kunne utløse stress og bekymringer. Alt dette ble tatt fra meg over natten. Det å se at sakene forsvant en etter en fra gjeldsregisteret, og at jeg plutselig ble kredittverdig igjen - var en ganske utrolig opplevelse.

Men dessverre hadde jeg ikke tenkt så mye over tiden etter. Da jeg er en person som lever litt "her og nå". Det er nok en forsvarsmekanisme jeg har utarbeidet, for å beskytte meg selv for uro. Så med friheten, penger på konto og ny kreditt - gikk jeg inn en en selvfornektende "manisk" periode, der det var så veldig mye jeg ville gjøre. Jeg hadde rett å slett mistet kontrollen på betydningen av penger, samt det å ha penger tilgjengelig var noe nytt og "rart" jeg måtte bli vant med.

Dessverre gikk det ikke så alt for fra. Uten at jeg vil gå i detaljer i det. 
Etter å ha fått et ganske kraftig tilbakefall på spill, så begynte jeg å jobbe ganske hardt med det som utløste gjeldsproblemene i første omgang. Pengespill og casino. Jeg har nå gått i terapi hos Blå Kors i snart et år  (les: psykolog) og føler jeg har "landet litt", der jeg kanskje for første gang faktisk har litt respekt for penger.

Når jeg leser innlegget ditt, og jeg ser du også skriver om Norsk Tipping og nettcasino - så blir jeg rett å slett litt småbekymret. Fordi man ofte har en illusjon om kontroll. Så selv om du kanskje ikke selv vil kalle deg spilleavhengig; så er du helt klart i risikosonen med din historie - og bør ta noen forhåndsregler.

Personlig har jeg hatt godt hjelp av bettingblokkerings-programmet "Gamban" som du kan få på PC og Android. Jeg har også deltok aktiv i videogrupper i regi av Spillavhengig norge - som en kraftig påminner. Samtidig som jeg får hjelp fra Blå Kors.

Jeg har også kontodeling med samboeren min, slik at hun kan sjekke transaksjoner, regninger og lignende i sin nettbank. Det at noen har litt kontroll på hva du driver med, fungerer ekstremt godt. SR-Bank som vi bruker har en fin funksjon der, slik at hun kan se alt jeg gjør. Uten at hun har bruksrett på kontoene.

Så jeg vil ikke si jeg er helt "fri" fra alt ennå. Men jeg nærmer meg.

Det å lage en god og strukturert plan på tiden etter er særdeles viktig. Jeg gikk på en gigasmell. Men utrolig nok fikk jeg en større etterbetaling som redda meg der. Hvis ikke hadde jeg kanskje havnet i gjeldsuføret en gang til. Skrekk å gru.

Noen tips:
- Kontodeling med kjæreste/samboer/familiemedlem.
- Stikke innom gruppetimer hos "Spillavhengig norge".
- Installere Gamban
- Sende epost til alle tilbydere av kredittkort:
"Hei, mitt navn er XXX og jeg har et spilleproblem. Derfor er det ønsklig at dere IKKE gir meg noe som helst kreditt, da denne kreditten vil gå til nettcasinoer. Noe som er ulovlig iht norsk lov". Eller noe i den duren. Jeg kjenner til et eksempel, der en person hadde sendt slike eposter. Men allikevel fått forbrukslån. Banken måtte senere slette hele lånet; fordi pengene gikk til spill. Noe de "visste" - og som da er ulovlig. De fikk pålegg fra Finansklagenemda eller noe slikt, om å slette lånet til vedkommende. 
- Ta et møte med banken. De kan ofte hjelpe deg med å finne gode løsninger.
- Frivillige kredittsperre.

Ja, og kredittkort er ikke for folk som oss. Selv om det kan friste. 

Når jeg har bestemt meg for å kjøpe noe. Bruker jeg ofte litt tid på å vente med innkjøpet. Veldig ofte, så snubler jeg over et godt tilbud fordi jeg er litt på "jakt". Selv om jeg har erfart at det også kan bli dyrt i lengden å gjøre ting billig. Er det bedre å kjøpe noe av kvalitet som koster en del. Over tid blir det ofte rimeligere. 

Så er det viktig å leve litt også. Dersom jeg sitter i et hyggelig og godt selskap ute, har jeg ikke noe problem med å svi av en tusenlapp på øl og mat på en kveld. Selv om det er mye penger for meg; er det snakk og livskvalitet. Jeg merker at jeg er litt mer "løs" på bankkortet i sosiale lag. Kanskje fordi jeg ikke vil vise at jeg ikke har så god råd, og kanskje fordi jeg har et behov for å slappe av og leve litt litt. Jeg tenker uansett at det går greit. Så lenge jeg betaler alt jeg skal. 

Men jeg har en lang vei å gå ennå....

Men det hjelper utrolig mye at jeg har en samboer som er utrolig flink med penger og som støtter meg.

ja, og til sist...

Vær 100% ærlig mot deg selv, og 101% ærlig mot dine nærmeste. Det er vel det lureste jeg kan si til noen. 

Takk for at du deler din historie!