Jump to content

TBergh

Medlemmer
  • Content Count

    30
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

10 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Hei. Litt sent svar. Hvis du får restskatt betyr dette at de andre krediorene har fått for mye i dividende. Du bør i din avtale som er inngått stå følgende vedrørende skatt Har skyldneren hatt for lavt forskudd i gjeldsordningsperioden, som har medført høyere dividende enn dersom forskuddet hadde vært riktig, skal derved oppstått skattegjeld dekkes fullt ut ved at dividenden til kreditorene settes ned tilsvarende inntil skattekravet med tillegg av renter og omkostninger er betalt. Dersom skyldneren har mottatt et tilgodebeløp ved skatteavregningen som følge av for mye innbetalt forskudd, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom disse som følge av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Dersom feilinnbetalingen har ført til at skyldneren har beholdt mindre av sine inntekter enn forutsatt i gjeldsordningen, skal skyldneren beholde tilgodebeløpet. Regelen gjelder uansett størrelsen av tilgodebeløpet. Håper dette er til litt hjelp. Med vennlig hilsen TBergh
  2. Hei. Sjekk Skatt ABC på nettet. Der vil du finne svar Med vennlig hilsen TBergh
  3. Hei Det du sikter til her kalles solidaransvar. Jeg antar at du ikke har misforstått dette, og at dette ikke er en privat avtale mellom deg og din tidligere samboer, med er en reell medlåntaker, som långiver har akseptert som medlåntaker. Hovedregelen for hvorledes dette skal behandles er som følger. Hvis en av låntakerne ikke kan oppfylle sin del av avtalen kan og vil långiver forsøke å inndrive all gjelden fra den andre parten. Det heter da at den part som nå må betale all gjelden, til tross for solidaransvaret, nå trer inn i den opprinnelige kreditors sted med de samme plikter og rettigheter som den opprinnelige långiver hadde. I Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 21. juni 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Det heter det i Ot.prp. nr. 99 (2001-2002), s. 38, «Gjeldsordningsloven har ingen regler som direkte regulerer problemstillinger knyttet til kausjon og fellesgjeld. Slike spørsmål må derfor løses på grunnlag av andre kilder, herunder alminnelig avtalerett ulovfestede rettsprinsipper, analogier fra beslektede områder samt den nye finansavtaleloven som trådte i kraft 1. juli 2000 (lov 25. juli 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag)» I samme Ot. prp. heter det på s. 37 «4.5 Felles gjeldsordning for ektefeller, samboere mv. 4.5.1 Innledning Gjeldsordningsloven § 2-1 fjerde ledd lyder i dag slik: «To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld» Bestemmelsen vil først og fremst gjelde ektefeller og samboere, men også andre typer husstandsfellesskap vil etter ordlyden omfattes. Det stilles dessuten krav om at partene i det vesentlige må være ansvarlige for hverandres gjeld. Dette har blitt tolket slik at fellesgjelden må overstige halvparten av den enkeltes totalgjeld, og at det bare er det felles gjeldsansvar overfor kreditor som kan tas med i vurderingen. Eventuelt gjeldsansvar innad, f.eks. som følge av avtale eller regress, medregnes således ikke. Det spiller heller ingen rolle om partene har en felles økonomi som er sterkt sammenbundet dersom ikke kravet til felles gjeldsansvar er oppfylt. Endelig er det også lagt til grunn at begge parter hver for seg må fylle vilkårene i loven for at gjeldsordning skal kunne oppnås.» I dagens lovtekst heter det i kap. 2 fjerde ledd (avsnitt) Kap 2. Søknad og forberedelse § 2-1. Søknad om gjeldsforhandling To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld.» Av rettspraksis viser det seg at en som er solidaransvarlig for gjeld, medlåntaker eller kausjonist, kan nekte å godta forslaget til gjeldsordning, under henvisning til at det vil virke støtende. I noen kjennelser blir søknad om gjeldsforhandlinger og/eller ordning avvist da det vises til at det vil virke støtende vis a vis den solidaransvarlige og stadfeste en ordning. I andre saker blir ikke dette hensyntatt. Rettspraksis er med andre ord sprikende. Skyldner kan heller ikke inngå en «privat avtale» om tilbakebetaling etter at gjeldsordningen er over. Hvis en slik privat avtale inngås vil dette være straffbart da det vil være å forfordele en kreditor. Forfordele betyr at en eller flere kreditorer får mer enn de andre kreditorene. Den solidaransvarlige kan imidlertid melde sitt krav i gjeldsordningen. Dette vil si at da vil den solidaransvarlige i det minste få en dividende på lik linje med de andre kreditorene som omfattes av gjeldsordningen. Håper dette gir svar på noe av det du lurer på. Med vennlig hilsen TBergh
  4. Hei. Du kan søke på Skatt ABC, men her kommer det ikke klart frem skille på hobby eller skattbar lønnsinntekt. Jeg vil anbefale at du logger deg inn på Din side på skatteetaten, og retter en konkret forespørsel, hvor du bl.a. opplyser konkret om hvor ofte, pris på valpene osv. Ta vare på svaret. Hvis dette er et engangstilfelle, tviler jeg sterkt på at dette vil være skattbarinntekt. Med vennlig hilsen TBergh
  5. Hei. Her vil du finne svar på en del relevante spørsmål angående gjeldsordning Sentrale spørsmål rundt gjeldsordning.docm
  6. Hei. Hvis gjelden er foreldet så er gjelden foreldet. Den kan da ikke vekkes til live, så fremt du ikke frivillig begynner å betale på gjelden, enten du betaler på rest hovedstol, altså betaler på selve restlånet, renter eller gebyrer, salær osv. Det å sjekke om du skylder penger er ikke det samme som å innrømme eller vedgå at du har gjeld til en spesiell bedrift eller finansinstitusjon. For å avbryte foreldelse kan dette bare skje på en av de nedenforstående måtene. 1) Du innrømmer skriftlig eller muntlig at du skylder pengene. 2) Du undertegner et gjeldsdokument, for tilsvarende beløp 3) Du blir dømt i en rettsinstans til å betale., 4) Eller ved at du starter gjeldsforhandlinger Foreldelse av gjeld. Enkle pengekrav, som er, fakturaer, regninger osv, foreldes etter 3 -tre år. Gjeldsbrev foreldes etter 10 – ti år, fra den siste dato hvor banken kunne kreve deg for betaling. Dvs. den gangen du fikk det siste ordinære fakturakravet. Eks. Du fikk krav på å betal penger den 01.01.2011. Da er kravet foreldet 01.02.2021 Krav som du har blitt dømt til å betale, enten via en forliksklage eller i tingretten foreldes etter 10 – ti år, fra den dato hvor dommen/kjennelsen er rettskraftig. Det betyr at du er i forliksrådet den 01.01.11 og blir dømt til å betale. Det er ankefrist på enhver dom/kjennelse. Denne fristen er stort sett 4 – fire uker eller 1 – en mnd. Det er først etter at ankefristen er utløpt, at kjennelsen er rettskraftig. Så kjennelsen blir derfor rettskraftig den 01.02.2011, og pengekravet blir da foreldet den 01.02.2021 Håper dette gir svar på det du lurer på. Med vennlig hilsen TBergh
  7. Hei. Du har helt rett. Loven åpner for en andregangs gjeldsordning, men da kun under særdeles spesielle omstendigheter. I saken nedenfor ser du en av grunnen til at skyldner kan få ny gjeldsordning. TSOFT-2017-22229 Det legges også vekt på at skyldneren opplevde å få manglende oppfølging og veiledning fra namsmannen ved den forrige gjeldsordningen Det samme gjelder hvis det viser seg at gjeldsordningen er hevet på feil grunnlag. Bare for å ha nevnt det, først skal de samme krav til den nye gjeldsordningen følge de krav som gjelder ved førstegangs gjeldsordning. I tillegg kommer eventuelle de spesielle omstendigheter som skulle tilsi at skyldner skulle få en andregangs gjeldsordning. Imidlertid er noen som argumenterer med at det å nekte en andregangs gjeldsordning, vil være i strid med gols § 1-1, formålsparagrafen. Håper dette var litt avklarende. Med vennlig hilsen TBergh
  8. Hei. Jo du kan få andregangsgjeldsordning. Jf gol § 1-4 siste setning Med vennlig hilsen TBergh
  9. Hei. Dette kan variere en del. Men dette skal stå i avtalevilkårene i gjeldsordningen. Med vennlig hilsen TBergh
  10. Hei. Det er lenge siden jeg har besvart et innlegg på dette forumet, men TS sin overskrift fant jeg fascinerende og tenkte at dette vil jeg være med på. Dette blir et utrolig langt innlegg med en fy finger, en del rynker i pannen og med faste tastetrykk på tastaturet, som erstatning for min morske og «særdeles belærende» stemme. Eller for å si det som sant er, dette er en gammel grinebiters erfaringer. Det å låne penger basert på 1 og ½ - en og halv stilling, vil medføre, ganske så riktig hva Loko påpeker «…det er stor sannsynlighet for at du blir utbrent eller går til lavere stilling etter hvert hvis du jobber for mye.» For en finansinstitusjon å låne ut penger basert på et slik konsept er det som kalles «kreativt bankhåndverk.» Finansinstitusjonene og saksbehandlerne synes sikkert at de «er noen ordentlige smartinger» Dette kjenner jeg igjen fra «det glade 80 og 90 tallet», som var den største økonomiske krisen Norge har gjennomgått i moderne tider. Jeg arbeidet som gjeldsrådgiver i Forbrukerne Økonomiske Rådgivningstjeneste, som var underlagt først Forbrukerrådet, så noe senere ble direkte underlagt, det som den gangen het, Barne- og familiedept. Bankansatte kom opp med det som ble omtalt som «særdeles kreativt bankhåndverk», særlig når det gjaldt å kapre kunder som de kunne bokstavelig talt lure til å ta opp forbrukslån med effektiv rente på over 40%. De bankansattes kreativitet slår nok en gang til. Hurra for dem. Tilbake i de tidligere omtalte «glade 80 og 90 tallet», ble det ganget, dividert og beregnet skattefradrag som merra den blinde, og «sikker» fremtidig inntektsøkning. Finansinstitusjonene utviste en oppfinnsomhet og kreativitet for å kunne «kaste penger etter folk», som kun nå, i de siste ti tolv årene har klart å bli overgått. Jeg er dypt imponert. Men mest skremt. For å bruke et forslitt uttrykk: «At de aldri lærer» Bankansatte beregnet forventet lønnsvekst og økt kjøpekraft, ti til femten år frem i tid. Ja det var tider det. Det var den gangen en saksbehandler i en finansinstitusjon var en meget godt betalt «spåkjærring». De hadde en egen evne til å «vite alt» og de så, de meget berømte «tegnene» som kun pekte en vei, og det var oppover med boligprisene. «Alle» visste at det å kjøpe egen bolig var den beste investeringen. En investering i fremtiden. En invester i deg selv og din families fremtid, en sikker og trygg investering. «Alle» visste også at boligmarkedet aldri ville kunne kollapse. Det å kjøpe bolig var den tryggeste, beste og sikreste investeringen en person kunne gjøre. Det kunne ikke slå feil. Den gangen hadde de aller fleste som arbeidet i banker en egen direkte forbindelse med Gud, som bare de bankansatte visste om. For de bankansatte «visste». Og det var noe mer med dette «visste». De viste det «helt sikkert». Også var det «plata med hakk i». Saksbehandlerens favorittmelodi: «Ja du skjønner at dette er litt komplisert, så det vil ta veldig lang tid å forklare, og jeg har andre lånesøknader som jeg bare må få behandlet i dag. Skriv bare under nederst, der jeg har krysset av, så har du pengene på konto før dagen er over.» Du verden som blekket sprutet i bankene. Det å gi boliglån basert på at skyldneren har mer enn en jobb, er en sikker vei til et betalingsproblem. Den bankansatte mener sikkert godt, men ikke glem at veien til helvete ofte er brolagt med gode intensjoner. Når finansinstitusjonene nå gir lån basert på en stillingsprosent som er større enn 100%, da er de historieløse, og gjentar dumhetene fra 80 og 90 årene. Men «den gamle garden» er nå pensjonerte og borte, som er blitt erstattet av nye og kreative saksbehandlere i stort sett de fleste finansinstitusjoner. Disse «nye» saksbehandlerne er sikre på at de har kommet opp med noe nytt, og at dette er mer enn genialt og banebrytende. «At ingen har tenkt på dette tidligere skjønner jeg ikke» er sannsynligvis saksbehandlernes tanker. For dette er en særdeles smart løsning. De har funnet noen «lure» omveier slik at de kan låne ut mer penger til folk som ikke vil klare å betale det nye lånet, eller sine gamle lån. Inkassobransjen setter stadig nye rekorder, med antall inkassosaker, og da særlig Kredinor og Lindorff. Kan dette skyldes at låntakerne har lurt bankene. Alle låntakerne? Hva sier dette om långiverne? Finansinstitusjonene og saksbehandlerne synes sikkert de «er noen lure jævler» som klarer å omgå utlånsbestemmelsene. De som tar opp slike lån og ikke klarer å betjene lånene på et senere tidspunkt, blir ofte av kreditorene omtalt som «…har bedrevet et kritikkløst låneopptak…». Hvis det finnes kritikkløse låneopptak, må det uten unntak også finnes en kritikkløs långiver. Den ene kan ikke eksistere, uten den andre. Få SMS-, og nettlån på inntil kr 350 000,00 uten sikkerhet. Få svar innen fem minutter. Still følgende spørsmål; hva er årsaken til at utlånsvilkårene de siste årene har hele tiden blitt strammet inn? En lånesøker kan ikke få et lån, uten at en saksbehandler godtar søknaden. Dette kan derfor bare bety en ting. Det kritikkløse lånet starter hos långiver. Når noen går til en finansinstitusjon, enten på SMS, nettet eller ved fysisk oppmøte, så henvender de aller fleste seg til et sted de med stor rimelighet må kunne få lov til å tro at de ansatte vet hva de gjør. På lik linje med at du går ikke i en kiosk og ber om hårklipp, du går til frisøren, da dette er stedet med fagkompetente personer som kan klipping. Så når lånsøker søker om lån, og «fagpersonen» hos finansinstitusjonen innvilger lånet, da må lånsøker kunne få lov til å anta at alt er i orden. For saksbehandleren prøver vel ikke å lure lånesøkeren, eller slurver med kredittsjekken. Eller? Ikke glem at det er finansinstitusjonen som er den profesjonelle part i saken, og sitter på mange hundre tusen timers praksis og erfaring i forbindelse med lån. (Antall ansatte ganget med antall år finansinstitusjonen har eksiterte ganget med antall timer) En skyldner kan ikke låne penger kritikkløst, hvis finansinstitusjonene hadde foretatt seriøse kredittvurderinger. Men gjeldsregistrene som endelig ble opprettet i juli, i fjor, var ikke finansinstitusjonene særlig glade for. Offentlig klappet de og det var boller og brus til alle og sa: «Ja det var jaggu meg på tide. Dette har vi savnet.» Finansinstitusjonene savnet et gjeldsregister på lik linje med det å savne pest. Finansinstitusjonene tjener penger på lån som misligholdes. Finansinstitusjonene kalkulerer med at en viss andel lån går tapt, og kompenserer disse tapte lån med gebyrer, regulere utlånsrenten opp, og andre betalingstjenester. Så det å låne penger basert på en stillingsprosent som utgjør mer enn 100% er å be om å få fremtidige økonomiske problemer. Men alle skal, og må ha alt, med en gang. Alle må inn på boligmarkedet. Eier man ikke egen bolig er man en taper. Akkurat som det å eie egen bolig medfører at man kommer nærmere Gud og vil oppleve en opphøyet salighet. Alle snakker om at man må ta hensyn til at renten kan gå opp. Ja det må man ta hensyn til, men hva med andre utgifter du også er nødt til å betale. Barnehage, SFO, strøm, drivstoff, bompenger, telefon og nettabonnement. Og i den senere tiden har matvareprisene steget ekstremt mye. Bare å sjekke på nettet eller SSB. «I de gode gamle dagene» før Willochregjeringen slapp kreditten løs i 1984, så lånte man det dobbelte av husstandens brutto årsinntekt. Man gjordet også noe så perverst og totalt rabiat som å spare. Tenk å spare penger til man faktisk hadde råd til å kjøpe tingen. Nei maken til idioter. Bolig og bil måtte man låne penger til, men resten, TV, nye møbler, klær, de aller fleste måtte spare. Med lån som utgjorde det dobbelte av husstandens samlede bruttoårsinntekt, betalte man regninger, reiste på ferier, kjøpte det man trengte, og «hadde litt til overs». De fleste hadde ikke romslig økonomi, men de hadde heller ikke økonomiske problemer. De «satte tæring etter næring». Den gangen eksisterte det et uttrykk, som jeg tror den yngre generasjonen ikke har hørt, men jeg kan forsikre om at jeg ikke lyver. Folk sa: «Nei du det har ikke jeg råd til». Heldigvis eksisterer ikke det uttrykket lengre, for nå heter det: Jeg skal bare sjekke om jeg har dekning på kredittkortet mitt, slik at jeg får kjøpt noe jeg ikke har råd til å kjøpe, langt mindre ha muligheten til å tilbakebetale når regningen fra kredittkortselskapet kommer.» Ja velsignet være Kredittkortet og Forbrukslånet i det Høye. Nei nå er det heldigvis andre tider, kjøp for penger som man ikke har. Kjøp på kreditt, på avbetaling, bruk forbrukslån som egenkapital ved boligkjøp. Du MÅ ha det NÅ. Før 1984 eksisterte ikke begrepet gjeldsoffer. Så alle med alvorlige betalingsproblemer og de som er gjeldsofre synes jeg skal skjenke Willochgutten en varm tanke. Typen tanke kan den enkelte velge selv. «Alle» ville låne penger, og «alle» fikk låne alt hva hjertet begjærte, og mer til. Når du satt i banken og hadde undertegnet låneavtalen, spurte saksbehandler ofte om du ikke ville låne mer. Dagens samfunn har kun en målefaktor på suksess. Det er penger. Og hvordan kan naboen, familie og venner se at man på en «diskré» måte har mange penger? Det er nemlig ikke dannet å skryte av hvor mange penger man har. Det er meget vulgært. Dette løser man elegant med at man skaffer seg større bil, gjerne en ny bil hvert år eller hvert andre år, større bolig, hytte, båt, og større kone? En del av den gamle utlånspolitikken var i noen situasjoner for rigid, men utlånspolitikken som på nytt startet opp etter 2007/08 er rette og slett galskap. Det var også prisregulering på boliger. Det blir hevdet at det å leie er penger «rett ut av vinduet», men det å eie er en investering for fremtiden. Hva med renter som betales på boliglånet, forsikring av boligen, vedlikehold, som kun vedlikeholder boligens verdi, for å unngå at boligen taper seg i verdi. Hva med alt utstyret man må ha for å kunne vedlikeholde boligen. Jeg vokste opp i en bolig vi bodde i og som var et hjem. I dag vokser barn opp i investeringer, og ikke boliger eller hjem. Alt i dag skal betraktes og ansees som en investering. Sikkert det samme med en familie også, inkludert barn. Jeg er sikker på at mange investerer i sine barn, mat og klær. Man tar ikke en utdannelse i dag. Man investerer i en utdannelse. Diskusjonen om leie kontra eie stanser aldri. Det finnes eksempler på at det å leie er langt mer lønnsomt enn det å eie, og omvendt. Det noe jeg lurer på. Hvorfor må man bo midt i sentrum av de store byene, der hvor boligprisene har gått helt av hengslene. Er det fordi det er hipt, trendy og coolt? Er det verdt å «bo seg i hjel»? I dag sitter jeg med et inntrykk av «alle» må få vite hvor mye man har betalt for boligen, og selvfølgelig, spesielt hvor den ligger. Eiendomsmeglerne sier viss nok at det er boligen beliggenhet som avgjør boligens pris. Og kan du se sjøen, «ei dråpe med saltvann» da mangedobles boligens pris. Kjøp en bøtte og en pose salt. Sett bøtten ute på plenen, og du kan se det «magiske saltvannet» Men jeg er en gammel mann, som har levd i den villfarelsen i å tro at en bolig er et hjem, og ikke en investering. For å si som Petter Solberg, but, but Det mest fasinerende med de som begynte å låne penger på slutten av nittitallet og fremover, er at de ikke skjønner hva renter er, eller at en låneavtale er et juridisk dokument, og at ved å underskrive på låneavtalen, som de aldri leser, «selger» de seg med «hud og hår» til långiver. Det eneste som står i hodet på disse er å grafse til seg pengene for så å bruke opp pengene på fornuftige ting, som årets siste iPhonemodell, da den du har er noe gammelt dritt, fra i fjor. Kjøp av dyre biler. Når regningene begynner å komme inn, og det står mellom å betale en regning eller en «skikkelig fest». Prioriteringen her er ikke vanskelig. Man velger det som er virkelig viktig, og det er selvfølgelig, Fest Først. Man må du kunne få lov til å unne seg litt. Det kan virke som om de som låner penger, mange ganger ikke skjønner at de som har lånt dem pengene, faktisk kunne tenke seg å få pengene tilbake. Er det noen som har lagt merke til hvor samstemte alle «ekspertene» er om hvordan renteutviklingen vil være. Alle «ekspertene» vet med etthundre og nittitre prosent sikkerhet at renten vil gå: «opp, ja altså stå stille eller selvfølgelig ned» det er helt sikkert. Dette kommer til å vare i helt sikkert fem minutter, nei tre år eller tjue år eller kanskje ikke. Har du noen sinne stilt deg selv spørsmålet om hvor de som sier at det lønner seg å ha lån, arbeider? Det er kun ett tre som kan vokse inn i himmelen. Det er Jacks bønnestengel. Og det var ikke et tre en gang. Den som tror at renten vil bli lav nærmest i det uendelige og at boligprisene aldri kan bli redusert, bør begynne å søke på nettet etter «bankkrise i Norge». Alle visste med etthundre prosent sikkerhet at boligprisene ville fortette og stige fra 1985 og fremover. Boligprisene ville kun gå oppover. Denne påstanden ble dokumenter med at mange banker i Norge gikk konkurs, mye pga. at boligmarkeder klappet totalt sammen. Oslo kommune hadde et prosjekt som ble kalt Oslo Byfornyelse, hvor gamle leiligheter ble pusset, slått sammen og solgt som selveierleiligheter. I 1993 fikk man ikke gitt bort mange av disse selveierleilighetene, selv med 1 – ett års forskuddsbetalt fellesutgifter. Mange av disse leilighetene ble solgt av Oslo kommune i 1986-87-88 for godt over en million. For dette var en investering i fremtiden for trygghet og sikkerhet. Så inntraff arbeidsledighet, størrelsen på fradragsmuligheter på renter ble redusert til det halve, og boligene ble solgt på tvangsauksjoner, fortere enn bakeren klarte å selge varme wienerbrød. Og hvem kjøpte? Spekulanter med mye penger. Konsekvensene av alle tvangsauksjonene var at alle boliger falt i pris. Da ble mye av boliggjelden plutselig uten sikkerhet. Og hva skjer med usikret lån. Renten settes kraftig opp. Obs, nå klarte ikke naboen å betjene sitt boliglån lengre, fordi boligen til naboen hadde blitt rammet av «tvangsråte», verdifall, sikret boliggjeld var nå usikret lån og mye høyere renteutgifter, og da klappet denne husstandens økonomi sammen. Nei se, der er en nabo til. Nei, men skulle du ha sett, enda flere naboer. Eller, den berømte dominoeffekten, i boligmarkedet. Alle finansinstitusjoner fikk panikk og det var så mange boliger som ble begjært på tvangssalg at det var lange ventetider hos namsmannen i Oslo. De kastet hele familier ut på gaten, bokstavelig, ved hjelp av Politiet. 2 – to husstander ble begjært kastet ut av sine leieleiligheter. Dagen for utkastelsen: 24.12. hhv kl 15:00 og kl 15:45. God Jul. Det er bedre å stå over et boligkjøp, hvor du strekker økonmistrikken langt forbi strikkprodusentens garantier, enn å havne i et gjeldsproblem. Det siste er et sikkert helvete. Du kan miste boligen, skilsmisse, konstant trekk i inntekten og får da ofte for lite penger til det mest nødvendige. Jeg har sett dette selv, av de mange hundrevis på hundrevis av sakene jeg har arbeidet med. Kjøp gjerne egen bolig, men sørg for at du hele tiden har økonomisk kontroll. Ha alltid så romslig økonomi at du ikke knekkes økonomisk kun etter tre til fem måneder, hvis du skulle få uforutsette utgifter på boligen. Har til gode å høre om en boligeier som ikke har fått minst en økonomisk overraskelse, og da gjerne på det mest ubeleilige tidspunkt. Dette er loven om tingenes iboende faenskap. Det er det svarte skapet til høyre, borti hjørne. Jeg vil ikke bli kjent med deg. Jeg er gjeldsrådgiver. Dette er mine tanker om dette med å basere lån på mer enn en 100% stilling, pluss litt «pekefinger» og en rynke eller to. Håper på en reaksjon, tilbakemelding eller to. Med vennlig grinete hilsen TBergh
  11. Hei. På vegne av de med gjeldsproblemer oppfatter jeg at studie tjenestedesign bør avklares litt nærmere. Min erfaring er at det er flere som spør om råd og hjelp vedrørende gjeldsproblemer på nettforumet KvinneGuiden https://forum.kvinneguiden.no/forum/7-forbruker-jus-og-%C3%B8konomi/?_fromLogin=1&_fromLogout=1 og på Pengenett https://www.pengenett.com/index.php under fora Gjeldsproblemer. Håper min tilbakemelding kan være til hjelp Med vennlig hilsen TBergh
  12. Hei Olaf kommenterer følgende: Olaf viser til og siterer: «At gjeldsordningen begynner å gjelde fra det tidspunktet det blir åpnet for forhandlinger visste jeg faktisk ikke, dette var veldig kjekt å få vite. » Olav kommenterer: «Usikker på om dette stemmer. Det vil normalt bli åpnet gjeldsforhandling først, som kan var i fire måneder, å lengre etter utsettelse. Når forhandlingsperioden er over, og dersom det stadfestes frivillig eller rettslig gjeldsordning, så løper gjeldsordningsperioden fra det tidspunktet gjeldsordningen ble stadfestet, ikke fra når gjeldsforhandling ble åpnet.» Beklager Olaf, men gjeldsordningsperioden begynner å løpe fra det tidspunkt gjeldsforhandlingene åpner. Dette er hjemlet i gol, § 4-2, siste setning, hvor det heter: «§ 4-2.Hva en frivillig gjeldsordning kan gå ut på Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.» En bemerkning eller ytring. Jeg håper at du ikke tar dette ille opp Olaf men når du hevder at: «Når forhandlingsperioden er over, og dersom det stadfestes frivillig eller rettslig gjeldsordning, så løper gjeldsordningsperioden fra det tidspunktet gjeldsordningen ble stadfestet, ikke fra når gjeldsforhandling ble åpnet» Jeg oppfatter denne uttalelsen som om du gir uttrykk for at du vet dette som et faktum. Slik du ser ovenfor så stemmer ikke din påstand. Det å uttrykke seg slik, vil og kan skape forvirring og usikkerhet hos personer som sliter med betalingsproblemer, og som ikke kjenner til systemet rundt gjeldsordningslovens og hvordan det systemet fungerer. Dette vil for noen av disse personen gjøre at de ikke tar kontakt med namsmannen eller andre som kan hjelpe, bistå og veilede, slik at disse personene kan få en ny start på livet. Foran sier uttaler du imidlertid følgende: «Usikker på om dette stemmer. Det vil normalt bli åpnet gjeldsforhandling først, som kan var i fire måneder, å lengre etter utsettelse» Dette er en uttalelse som er helt i orden. Grunnen til at jeg mener dette er fullt ut akseptabelt er at min uttalelse om dette, i mitt innlegg, er at jeg har utelatt lovhjemmelen og lovteksten. Det skulle jeg ikke ha gjort. Så da er det bra at jeg får et spark der bak. Det er meget viktig for disse personene at de får rede på fakta rundt det de spør om vedrørende gjeldsordning. I gjeldsordningssaker, som jeg mener og oppfatter er alvorlige saker, skal man være korrekt og vise til lovhjemler i alle de relevante lover som vil kunne bli aktuelle i en gjeldsordningssak. Det er flere som uttrykker seg i gjeldsordningssaker, som om de er kjent med faktum rundt et spesielt emne, vedrørende gjeldsordningen. Vis da til paragrafen og siter lovteksten, slik at de som spør, kan få vite fakta og ikke bare «en løsreven påstand». Det er også de som kommer med sleivete og spydige kommentarer. Skjønner ikke helt hvorfor de gjør det. Mulig de sliter med problemer, ikke vet jeg. Håper dette avklarer starttidspunktet for når en gjeldsordningsperiode starter. Med vennlig hilsen TBergh
  13. Hei. Du sier: «…tidligere eller om det var noen andre men stemmer det at det kommer nye føringer som Norge må rette seg etter fra 17. Juli og at ordningen blir på 3år uten en etterperiode?» Dette er helt ukjent for meg, men gol er oppe til revidering nå, så du kan søke på Revisjon av gjeldsordningsloven. Hvis du er interessert, kan du kontakte meg direkte via meldingssystemet her på Diskusjon.no Da vil det være lettere å kommentere dine spesielle forhold i saken etter hvert som den utvilker seg. Med vennlig hilsen TBergh
  14. Hei. Vi kan holde kontakten her på forumet, hvis du ønsker det, så kan jeg bistå så godt jeg kan. Last ned disse lovforarbeidene. Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) og Ot prp. nr 155 (2012–2013) I tillegg kan du låne bøker på biblioteket om gjeldsordning skrevet av Egil Rokhaug og Ernst Moe. Ernst Moes utgave nr 3. Egil Rokhaug er han som er ansvarlig for gjeldsordningsloven og reiser rundt og lærer opp namsmenn og Navs gjeldsrådgivere. Ernst Moe blir ofte brukt som henvisning i gjeldsordningssaker. Bøkene inneholder stikkordregister så de er lette å finne frem i. Du MÅ følge godt med på saken din. Du MÅ også spørre til DU forstår. Ikke bare du tror du forstår det som skjer. Jo mer du skjønner av saken din nå, gjeldsforhandlingene osv. jo lettere vil det være å gjennomføre gjeldsordning og ikke gjøre noe feil. Når det kommer til namsmennenes behandling av saker, så er beklageligvis min erfaring heller dårlig. Det samme gjelder behandlingen i tingretten ved tvungen ordning. Men vær klar over at du har startet på slutten. Gjeldsordningen begynner å gjelde fra det tidspunktet det blir åpnet for gjeldsforhandlinger Med vennlig hilsen TBergh Med vennlig hilsen TBergh
  15. Hei. Skjønner deg godt. Du mangler innsikt i lover og regler. Dette kalles rettsuvitenhet, hvilket alle namsmenn som har hatt mer enn 2 – to gjeldsordningssaker er meget godt kjent med. Dette utnyttes av «hele linja» altså kreditorer, namsmenn og tingrettene. Slik du forklarer deg, oppfatter jeg også at din rettssikkerhet er grovt krenket av namsmannen. Du kan søke om fri rettshjelp og fri sakførsel. Dette gjør du gjennom statsforvalteren, gamle fylkesmann. Men du må søke på prinsipielt grunnlag, da gjeldsordningssaker i utgangspunktet er unntatt fra fri rettshjelp og fri sakførsel. Du må da vise til grunnlovens §§ 95 og 98, samt Den europeiske menneskerettskonvensjon av 1950 og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966. Disse menneskerettighetskonvensjonene har Norge som nasjon undertegnet. Du må hevde, hvilket vil være sant at, du oppfatter at din rettsuvitenhet har blitt utnyttet på det groveste og at din rettssikkerhet dermed har blitt krenket. Jeg har tatt opp dette med Advokatforeningen og dette er svaret jeg fikk fra dem: «Fra: "Martin Kaasgaard Nielsen" <mka@advokatforeningen.no> Til: "t53.berg@gmail.com" <t53.berg@gmail.com> Sendt: 20.12.2019 09:12:19 Emne: SV: Rettssikkerhet Hei Tore, Takk for gode innspill, dette er et problem som både vi og flere rettshjelptiltak har adressert i ulike sammenheng. Jeg skal sende innspillet ditt videre til rettshjelpsutvalget – som holder på å vurdere en ny rettshjelpsordning, det tror jeg er det mest relevante sted for et slikt innspill akkurat nå. Takk for at du bryr deg og sier ifra! Med vennlig hilsen Martin Kaasgaard Nielsen – – – – – – POLITISK RÅDGIVER // POLITICAL ADVISER ADVOKATFORENINGEN // THE NORWEGIAN BAR ASSOCIATION Kristian Augusts gate 9, N-0164 Oslo T +47 22 03 50 50 // M +47 48 60 25 11 // E mka@advokatforeningen.no» Du sier at: «Med det så tenkte jeg selvfølgelig at jeg var nødt til å si ifra til Namsmannen om at jeg kommer til å flytte ila sommeren for en ny jobb i et nytt fylke - hvor jeg også går opp i lønn. Bare ved at jeg spurte om dette, det var et hypotetisk spørsmål (det var før jeg hadde sagt ja til nye jobben) så sier de at de avslutter saken min pga usikkerhet rundt jobb og bosted» Du sier videre: «Jeg vet faktisk ikke om jeg kan gå igjennom denne runden engang til, jeg begynner å bli sliten.» Det finnes en løsning på alle gjeldsproblemer. Dette medfører imidlertid at du må ta tak i saken. Det som mest sannsynlig skjer med deg er at du prøver å løse absolutt alle dine problemer samtid, i hodet. Skriv ned hvilke problemer du har, i tur og orden. Se på arket med jevne mellomrom, slik at du ser at du har fått det ned og dermed kan du slippe å gå rundt å prøve å finne en løsning på alle problemene samtidig. Slike tanker kverne og går i «kassa» døgnet rundt, og er utrolig utmattende. Folk tror ikke at du kan bli fysisk sliten av å tenke, men dette blir nesten tvangstanker, som du ikke kan «slå av». Mange av disse tankene er negative, da du frem til nå kun har «fått døra midt i tryne» av alle rundt deg. Nå sist namsmannen. Så løser du det enkleste problemet. Drit i alle de andre problemene. Når det ene problemet er løst, kan du velge om du vil gå løs på neste med en gang eller vente litt. Erfaringsmessig har andre gjeldsofre jeg har bistått hatt samme problematikk, benyttet seg av denne teknikken og begynt å, først ane at det faktisk kan være et lys i tunellen, til at de faktisk ser lyset. Håper dette kan gi deg et lite, men velment spark «der bak» Med vennlig hilsen TBergh
×
×
  • Create New...