Jump to content

TBergh

Medlemmer
  • Content Count

    19
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

6 :)

Profile Information

  • Kjønn
    Mann

Recent Profile Visitors

The recent visitors block is disabled and is not being shown to other users.

  1. Hei Olaf kommenterer følgende: Olaf viser til og siterer: «At gjeldsordningen begynner å gjelde fra det tidspunktet det blir åpnet for forhandlinger visste jeg faktisk ikke, dette var veldig kjekt å få vite. » Olav kommenterer: «Usikker på om dette stemmer. Det vil normalt bli åpnet gjeldsforhandling først, som kan var i fire måneder, å lengre etter utsettelse. Når forhandlingsperioden er over, og dersom det stadfestes frivillig eller rettslig gjeldsordning, så løper gjeldsordningsperioden fra det tidspunktet gjeldsordningen ble stadfestet, ikke fra når gjeldsforhandling ble åpnet.» Beklager Olaf, men gjeldsordningsperioden begynner å løpe fra det tidspunkt gjeldsforhandlingene åpner. Dette er hjemlet i gol, § 4-2, siste setning, hvor det heter: «§ 4-2.Hva en frivillig gjeldsordning kan gå ut på Gjeldsordningsperiodens lengde skal regnes fra åpningen av gjeldsforhandlingene.» En bemerkning eller ytring. Jeg håper at du ikke tar dette ille opp Olaf men når du hevder at: «Når forhandlingsperioden er over, og dersom det stadfestes frivillig eller rettslig gjeldsordning, så løper gjeldsordningsperioden fra det tidspunktet gjeldsordningen ble stadfestet, ikke fra når gjeldsforhandling ble åpnet» Jeg oppfatter denne uttalelsen som om du gir uttrykk for at du vet dette som et faktum. Slik du ser ovenfor så stemmer ikke din påstand. Det å uttrykke seg slik, vil og kan skape forvirring og usikkerhet hos personer som sliter med betalingsproblemer, og som ikke kjenner til systemet rundt gjeldsordningslovens og hvordan det systemet fungerer. Dette vil for noen av disse personen gjøre at de ikke tar kontakt med namsmannen eller andre som kan hjelpe, bistå og veilede, slik at disse personene kan få en ny start på livet. Foran sier uttaler du imidlertid følgende: «Usikker på om dette stemmer. Det vil normalt bli åpnet gjeldsforhandling først, som kan var i fire måneder, å lengre etter utsettelse» Dette er en uttalelse som er helt i orden. Grunnen til at jeg mener dette er fullt ut akseptabelt er at min uttalelse om dette, i mitt innlegg, er at jeg har utelatt lovhjemmelen og lovteksten. Det skulle jeg ikke ha gjort. Så da er det bra at jeg får et spark der bak. Det er meget viktig for disse personene at de får rede på fakta rundt det de spør om vedrørende gjeldsordning. I gjeldsordningssaker, som jeg mener og oppfatter er alvorlige saker, skal man være korrekt og vise til lovhjemler i alle de relevante lover som vil kunne bli aktuelle i en gjeldsordningssak. Det er flere som uttrykker seg i gjeldsordningssaker, som om de er kjent med faktum rundt et spesielt emne, vedrørende gjeldsordningen. Vis da til paragrafen og siter lovteksten, slik at de som spør, kan få vite fakta og ikke bare «en løsreven påstand». Det er også de som kommer med sleivete og spydige kommentarer. Skjønner ikke helt hvorfor de gjør det. Mulig de sliter med problemer, ikke vet jeg. Håper dette avklarer starttidspunktet for når en gjeldsordningsperiode starter. Med vennlig hilsen TBergh
  2. Hei. Du sier: «…tidligere eller om det var noen andre men stemmer det at det kommer nye føringer som Norge må rette seg etter fra 17. Juli og at ordningen blir på 3år uten en etterperiode?» Dette er helt ukjent for meg, men gol er oppe til revidering nå, så du kan søke på Revisjon av gjeldsordningsloven. Hvis du er interessert, kan du kontakte meg direkte via meldingssystemet her på Diskusjon.no Da vil det være lettere å kommentere dine spesielle forhold i saken etter hvert som den utvilker seg. Med vennlig hilsen TBergh
  3. Hei. Vi kan holde kontakten her på forumet, hvis du ønsker det, så kan jeg bistå så godt jeg kan. Last ned disse lovforarbeidene. Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) og Ot prp. nr 155 (2012–2013) I tillegg kan du låne bøker på biblioteket om gjeldsordning skrevet av Egil Rokhaug og Ernst Moe. Ernst Moes utgave nr 3. Egil Rokhaug er han som er ansvarlig for gjeldsordningsloven og reiser rundt og lærer opp namsmenn og Navs gjeldsrådgivere. Ernst Moe blir ofte brukt som henvisning i gjeldsordningssaker. Bøkene inneholder stikkordregister så de er lette å finne frem i. Du MÅ følge godt med på saken din. Du MÅ også spørre til DU forstår. Ikke bare du tror du forstår det som skjer. Jo mer du skjønner av saken din nå, gjeldsforhandlingene osv. jo lettere vil det være å gjennomføre gjeldsordning og ikke gjøre noe feil. Når det kommer til namsmennenes behandling av saker, så er beklageligvis min erfaring heller dårlig. Det samme gjelder behandlingen i tingretten ved tvungen ordning. Men vær klar over at du har startet på slutten. Gjeldsordningen begynner å gjelde fra det tidspunktet det blir åpnet for gjeldsforhandlinger Med vennlig hilsen TBergh Med vennlig hilsen TBergh
  4. Hei. Skjønner deg godt. Du mangler innsikt i lover og regler. Dette kalles rettsuvitenhet, hvilket alle namsmenn som har hatt mer enn 2 – to gjeldsordningssaker er meget godt kjent med. Dette utnyttes av «hele linja» altså kreditorer, namsmenn og tingrettene. Slik du forklarer deg, oppfatter jeg også at din rettssikkerhet er grovt krenket av namsmannen. Du kan søke om fri rettshjelp og fri sakførsel. Dette gjør du gjennom statsforvalteren, gamle fylkesmann. Men du må søke på prinsipielt grunnlag, da gjeldsordningssaker i utgangspunktet er unntatt fra fri rettshjelp og fri sakførsel. Du må da vise til grunnlovens §§ 95 og 98, samt Den europeiske menneskerettskonvensjon av 1950 og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966. Disse menneskerettighetskonvensjonene har Norge som nasjon undertegnet. Du må hevde, hvilket vil være sant at, du oppfatter at din rettsuvitenhet har blitt utnyttet på det groveste og at din rettssikkerhet dermed har blitt krenket. Jeg har tatt opp dette med Advokatforeningen og dette er svaret jeg fikk fra dem: «Fra: "Martin Kaasgaard Nielsen" <mka@advokatforeningen.no> Til: "t53.berg@gmail.com" <t53.berg@gmail.com> Sendt: 20.12.2019 09:12:19 Emne: SV: Rettssikkerhet Hei Tore, Takk for gode innspill, dette er et problem som både vi og flere rettshjelptiltak har adressert i ulike sammenheng. Jeg skal sende innspillet ditt videre til rettshjelpsutvalget – som holder på å vurdere en ny rettshjelpsordning, det tror jeg er det mest relevante sted for et slikt innspill akkurat nå. Takk for at du bryr deg og sier ifra! Med vennlig hilsen Martin Kaasgaard Nielsen – – – – – – POLITISK RÅDGIVER // POLITICAL ADVISER ADVOKATFORENINGEN // THE NORWEGIAN BAR ASSOCIATION Kristian Augusts gate 9, N-0164 Oslo T +47 22 03 50 50 // M +47 48 60 25 11 // E mka@advokatforeningen.no» Du sier at: «Med det så tenkte jeg selvfølgelig at jeg var nødt til å si ifra til Namsmannen om at jeg kommer til å flytte ila sommeren for en ny jobb i et nytt fylke - hvor jeg også går opp i lønn. Bare ved at jeg spurte om dette, det var et hypotetisk spørsmål (det var før jeg hadde sagt ja til nye jobben) så sier de at de avslutter saken min pga usikkerhet rundt jobb og bosted» Du sier videre: «Jeg vet faktisk ikke om jeg kan gå igjennom denne runden engang til, jeg begynner å bli sliten.» Det finnes en løsning på alle gjeldsproblemer. Dette medfører imidlertid at du må ta tak i saken. Det som mest sannsynlig skjer med deg er at du prøver å løse absolutt alle dine problemer samtid, i hodet. Skriv ned hvilke problemer du har, i tur og orden. Se på arket med jevne mellomrom, slik at du ser at du har fått det ned og dermed kan du slippe å gå rundt å prøve å finne en løsning på alle problemene samtidig. Slike tanker kverne og går i «kassa» døgnet rundt, og er utrolig utmattende. Folk tror ikke at du kan bli fysisk sliten av å tenke, men dette blir nesten tvangstanker, som du ikke kan «slå av». Mange av disse tankene er negative, da du frem til nå kun har «fått døra midt i tryne» av alle rundt deg. Nå sist namsmannen. Så løser du det enkleste problemet. Drit i alle de andre problemene. Når det ene problemet er løst, kan du velge om du vil gå løs på neste med en gang eller vente litt. Erfaringsmessig har andre gjeldsofre jeg har bistått hatt samme problematikk, benyttet seg av denne teknikken og begynt å, først ane at det faktisk kan være et lys i tunellen, til at de faktisk ser lyset. Håper dette kan gi deg et lite, men velment spark «der bak» Med vennlig hilsen TBergh
  5. Hei Jeg vet ikke hvor mye du kan om dette så jeg starter med det grunnleggende. Du oppgir at: «Jeg har imidlertid en far med en nedbetalt leilighet som han er så snill at han stiller til disposisjon som realkausjon» Når noen kausjonerer vil det i ytterste konsekvens bety at de kan miste sin bolig. Dette er under forutsetningen av at kausjonisten ikke klarer å ta over kausjonsansvaret hvis låntaker misligholder lånet. Låntaker kan risikere å bli varig syk, og/eller miste arbeidet sitt. Det samme forholdet gjelder kausjonisten Tegn derfor en forsikring som dekker kausjonsansvaret, hvis disse forhold skulle inntreffe. Les også finansavtaleloven, hvis du ikke allerede har gjort det, og spesielt kapittel 4 om kausjon, spesielt § 59 bokstavene b) om de lån og kreditter kausjonen skal omfatte og det tidsrom kausjonsansvaret skal gjelde c) om kausjonskravets størrelse eller det høyeste beløp som kausjonen skal sikre, og om kausjonisten i. Det er et gammelt ordtak som sier om det å stille kausjon: Kausjon er; en mann som ikke kan betale, og som får en annen som ikke kan betale, til å garantere at han kan betale. Vidor nevner renteøkning, men ikke glem at det er andre ting som også kan og vil øke. Dette vil kunne være slike ting som; strøm – bompenger – tlf og nettabonnement – Barnehage-, og SFO utgifter drivstoff bensin/diesel og fellesutgifter, og ikke minst de nye reglene om at ladere til elbiler nå kan «tvangsinstalleres» på fellesskapets regning. Strøm Det er snakk om at ledningsnettet må oppgraderes og at dette vil koste anslagsvis kr 47 000 000 000, - førtisyv milliarder, og at den regningen vil konsumentene få. Ad renteøkning. «Alle eksperter» mener t den gjengse rente skal ligge på 7% – syv prosent rente. Bufferkonto. Ikke glem å opprette en bufferkonto, da uforutsette utgifter har en lei tendens til å komme på de mest ubeleilige tidspunkt. Håper dette er til hjelp. Med vennlig hilsen TBergh
  6. Hei. Du kan sjekke Skatt ABC på nettet. Med vennlig hilsen TBergh
  7. Hei LD93 sier i sitt innlegg: «Hvorfor "skattefrie" feriepenger? Jo fordi mennesker har vist oss at ikke klarer å holde på penger, og spesielt ikke når de skal på ferie som koster 100k.» Dette er faktisk helt korrekt. Man, altså staten, så at folk ikke klarte å sette av/spare penger til hverken ferie eller jul. Derfor ble det bestemt at det samlede årlige skattetrekket skulle fordeles over 10 ½ - ti og en halv måned. Lønnsmottaker skulle få utbetalt en full bruttolønn som en «nettolønning» slik at lønnsmottakeren hadde råd til å ta med familien på ferie. Det samme gjaldt desemberlønningen. Men her skulle det bare utbetales ½ lønn med vanlig skattetrekk og en ½ lønning uten skattetrekk, for da ble det jul i stua. Dette ble gjort fordi, og det var da stort sett hustruene, den bedre halvdel osv., som klaget, fordi det var som oftest gubben som ikke klarte å styre pengene, så når ferie eller jul anløp, da var kassen tom. Husk Norge er et sosialistisk land, hvor staten har den enkelte innbyggers «ve og vel» som første prioritet. Imidlertid, og det er etter hva jeg hører stortingsrepresentanter til stadighet sier er at; det vi prioriterer først er… så prioriterer vi… Det neste på vår prioriteringsliste er… Det er godt at våre valgte kan prioritere, det sier nå jeg. Norge er det eneste landet som har det sånn. Ja det er godt mulig. Men det er også mange andre lands lønnsslaver som ønsker at de hadde samme løsning. Dessuten, så gir denne løsningen også tilbakebetaling av for mye innbetalt skatt, og mange får da skatt til gode, og det er en meget gunstig måte å spare på da renten pr d.d. er mye høyer, på skattesparekontoen enn i banken og mange andre steder. Tigerdyr sier i et av sine innlegg: «Med ordet mennesker mener du nordmenn? For det er et særnorsk fenomen å justere skattetrekket før sommer og jul. Hadde aldri hørt om det før jeg kom til Norge og det er jo litt rart at der finnes folk utenom Norge som selv kan finne ut av å sette penge til side til sommerferie og julen.. » Helt korrekt, men det heter om oss nordmenn: Ola sidrumpa, Ola godhjerta, Ola dunk. Vi er ikke perfekte, men du verden vi skulle ønske vi var det. I’ve said my piece Med vennlig hilsen TBergh
  8. Hei I det forrige årtusen var det utrolig lønnsomt å ha fastrente. Slutten av 1980 tallet og begynnelsen av 1990 tallet. Grunnen var at renten steg, og steg, og steg, og ste, og st, og… Dette ble omtalt som den nå så berømte og mye omtalte «bankkrisen». Fordel med fastrente. Uansett hvordan det snus og vendes på så er det en klar fordel med fastrente. Man vet til enhver tid hva man skal betale. Da har man total kontroll på boliglånet. Ulempen med fastrente Hvis den flytende renten synker da taper man, når man har bundet renten rente. Hva bør man velge? Nok en gang, i en tidsperiode langt, langt, laaaangt unna ble det sagt at: Når tilbudet om fastrente var lavere enn hva den flytende renten lød på, da ville den flytende renten synke. Og omvendt. Hvis fastrentetilbudet var høyere enn den flytende, da ville fastrenten stige. Heve fastrenteavtalen. Hvis man ønsker å heve fastrenteavtalen, må man betale den differansen som banken har beregnet at de vil tjene samlet over hele avtaleperioden. Tommelfingerregel Det ser ut til at den ovenfornevnte påstand/uttalelse er riktig, sett over tid. Men den er ikke like sikker, som det man sa, også i en tidsperiode lan….. «Det er sikkert som banken». Ja det var faktisk et ofte brukt uttrykk for å si hvor sikkert noe var. Eller: Du, det kan du ta til banken, underforstått at dette var 100% sikkert. Ja det var tider det. Den gang menn var gutter, eller……og jenter gikk med slengbukser og platåsko. Håper jeg har bidratt med noe fornuftig. Ellers som vanlig Med vennlig hilsen TBergh
  9. Hei Kris85. Fått din melding på min e-post ffra Diskusjon.. Skal svare. Med vennlig hilsen TBergh
  10. Hei Olaf Har et par kommentarer til ditt og LD93 sitt innlegg. Olaf sier: «Hvem ellers ville anbefalt folk å få seg en ekstrajobb slik at de kan betale sin gjeld over 7-8 år, i stedet for å søke om gjeldsordning.» LD93 sier i sitt svar på ditt innlegg følgende: «Nei. Jobber med rådgivning innen økonomi, og vi har psykologer med på kjøpet ++ ( er for spesielle tilfeller og mest for utenlandske klienter) Det var mer snakk om hvordan man mentalt kommer ut av det senere. Det er ikke alle som vil ha et stempel på ryggen resten av livet som "hen som lever på andre sin regning"» Jeg må si meg enig med deg Olaf. Husstander som søker om gjeldsforhandlinger har som oftest slitt med gjeldsproblemer over flere år, og er helt «kjørt ned» rent psykisk. Grunnen til dette er at gjeldsofre går rundt å ganger og dividerer 24/7/356. De må finne ut hvilke regninger de MÅ betale, hvilken mat de har råd til, og hvilket regninger de kan «skyve på». Har de barn, er denne psykiske belastningen enda større. Ekstra arbeid Det å arbeide ekstra, enten overtid, fast ekstra jobb eller deltidsarbeid, vil da medføre at den psykiske belastningen øker enda mer. I tillegg kommer det faktum at en ekstrajobb, ikke vil utgjøre noen fast inntekt, som skyldner kan regne med kommer fast inn hver mnd. De aller fleste jeg har hjulpet med gjeldsproblemer har allerede arbeidet mye, overtid, ekstraarbeid m.m. for å øke inntekten, i et forsøk på å bli à jour med gjelden. Det har de vært nødt til å slutte med raskt, og hvor mange av disse skyldnerne opplever at gjelden i denne perioden mange ganger har økt. Årsaken til det er at kreditorene nekter og vil ikke sette ned retter, stanse rentebelastninger osv. Da gir den enkelte skyldner raskt opp. Til LD93 Du sier: «Det var mer snakk om hvordan man mentalt kommer ut av det senere. Det er ikke alle som vil ha et stempel på ryggen resten av livet som "hen som lever på andre sin regning"» Du hevder at: «Det var mer snakk om hvordan man mentalt kommer ut av det senere.» Gjeldsofre er som oftest helt nedkjørt mentalt. Så for at den mentale helsen skal reddes for de aller fleste av disse skyldnerne, så er det viktigste å få kontroll over økonomien. Det skjer ved en utenrettslig eller rettslig gjeldsordning. «Det er ikke alle som vil ha et stempel på ryggen resten av livet som "hen som lever på andre sin regning"» En husstand som har slitt med gjeldsproblemer over lengre tid, er ikke nevneverdig opptatt av noe stempel. De er opptatt av kun en enste ting. Komme ut av sitt gjeldsproblem. Du LD93 avslutter med: «Er ingen fasitsvar uansett så beste man kan gjøre er å tenke hva som er best for deg selv og leve med konsekvensene på godt eller vondt» Hvilke konsekvenser sikter du til? Med vennlig hilsen TBergh
  11. Hei. Kris85 Du sier i et av innleggene: «Kan til slutt nevne at de gangene jeg har stilt litt komplekse spørsmål til min lokale Namsmann, og de ikke kan svare meg. Oversender de spørsmålet til Oslo og sender meg en blindkopi av svaret de får tilbake. Det virker som Oslo er "vaktbikkja" nasjonalt.» Dette er helt korrekt. Vaktbikkja er Egil Rokhaug, som sitter i Barne og likestilling dept. Han begynte å arbeide i dept. tilbake i 1992. Han er en tidligere kollega. Han ansvarlig for gol. Da vet du det. Med vennlig hilsen TBergh
  12. Hei. Gå til Skatt ABC på nettet. Der står absolutt alt om skatt, også alle typer fradrag du kan kreve ved utleievirksomhet. Med vennlig hilsen TBergh
  13. Hei. Først av alt, jeg beklager Gjest fcffd...aec, at jeg ikke har besvart alle dine spørsmål. Jeg ble helt fanget opp i «fagprat» med Kris85. Jeg bistår gjeldsofre gjeldsordningssaker, både utenrettslige og rettslige, og har gjort dette siden 1991. Men her er ytterligere svar på det du lurer på og noen korrigeringer. Du skriver «…når de skriver «fersk gjeld» så kan jo dette være et definisjonsspørsmål og avhengig av hvem man spør kan man få forskjellig svar) og det kan ikke være skjemmende for kreditorer, og det er det jeg tror kan være hemmende og ødeleggende for meg da noen av kravene er på opptil 500tusen..» Fersk gjeld Det er her snakk om gjeld som er nyere enn 2 – to år, eller at mer enn den nye gjelden utgjør 60% - seksti prosent eller mer. Men det er også avhengig av hvorfor den nye gjelden er stiftet/etablert. Hvis du har måtte ta opp nye lån, til f.eks. depositum, lån til ny bolig, mat, klær, medisiner og det som kan gå under begrepet livsnødvendigheter, da skal ikke denne type gjeld, innvirke på om det skal åpnes for gjeldsforhandlinger eller en gjeldsordning. Krav opp til kr 500 000,- Om din gjeld består av kun ett krav på kr 4 000 000,- fire millioner eller du har 50 – femti krav hvor hvert av kravene er pålydende kr 80 000,- åtti tusen har ingen ting med saken å gjøre. Det enkelte kravs størrelse er ikke avgjørende for om du kunne få en gjeldsordning eller ikke. Fullmakt til arbeidsgiver. Hvorfor har du gitt en fullmakt til din arbeidsgiver, og hvilken fullmakt gir dette din arbeidsgiver? Så over til deg Kris85. Fra det ene til det andre, hva i all verden var dine foreldre tenkte da de døpte deg Kris85? Jeg skal kommentere ditt siste innlegg i den rekkefølgen du nevner punktene. Du sier: «Livsoppholdssatsen før 1 juli 2014 var høyere under gjeldsordning enn i dag. Dessuten var det enklere å få godkjent poster som kom i tillegg til livsoppholdet fordi Namsmannen hadde større fleksibilitet iht godkjenning av budsjett. Dette har jeg ingen konkret kilde på, men er basert min subjektive oppfatning siden jeg har jobbet med gjeldsofre gjennom tidligere arbeid. En kollega av meg fikk innvilget gjeldsordning i 2012 og fikk da drøyt 11 000 i livsopphold og godkjent 14 000 i husleieutgifter. Leiligheten var såpass stor at han leide ut et rom, og fikk da 6000 kontakt i hånda hver måned av medleietaker (uten kontrakt).» Kommentar. Nei namsmannen hadde ikke større fleksibilitet eller mulighet for skjønn. Praksis viste at det var store avvik mellom hva den enkelte namsmannen og tingretten godtok av utgifter. Så forskjellene bestod i forståelse av loven. Så når innstrammingene kom i 2014, kom det også nærmere presiseringer om hva som skulle inngå i livsoppholdssatsene og hva som skulle komme i tillegg, samt hvordan disse skulle tolkes. Når du opplyser om at en tidligere kollega som fikk beholde en leilighet som kostet kr 14 000,00 pr mnd, og kunne leie ut for kr 6 000,-, synes jeg dette høres merkelig ut, men tviler ikke på at du har fått dette opplyst. «Jeg mener at byråkratiet og prosessen som ligger rundt kan være tung for dem som sliter. Mange som havner i et gjeldsuføre sliter psykisk og har kanskje begrenset med økonomisk forståelse. Det å forstå hele prosessen med en gjeldsordning kan være vanskelig for dem som ikke er oppegående på det norske byråkratiet og med manglende økonomisk kunnskap.» «Jeg mener at byråkratiet og prosessen som ligger rundt kan være tung for dem som sliter.» Kommentar Helt korrekt. De som aldri har opplevd dette klarer ikke så sette seg inn i den situasjonen som gjeldsofre lever under. Etter det mine kunder, ikke klienter, da det er et belastende uttrykk, har opplyst så ganger og dividere man 24 timer i døgnet. Du kan våkne opp om natten for å regne for å finne ut av hvilke regninger du må betale og hvilke du kan skyve på. Du ganger og dividere i søvne. Den «kalkulatoren/kverna» går hele tiden. Du blir fysisk sliten av å «bruke hue». De aller fleste har null forståelse av økonomi. De tror de har, og det er derfor de blir et gjeldsoffer. Kommentar Her treffer du den meget så berømte spikeren på hodet. Problemet er at namsmannssystemet ikke følger opp den opplysningsplikten de er pålagt i gol og undersøkelsesplikten. «Mange som havner i et gjeldsuføre sliter psykisk og har kanskje begrenset med økonomisk forståelse.» Jeg har møtt på flere som «ikke sliter psykisk» pga. gjeldsproblemer. Imidlertid når de har fått en gjeldsordning, først da kommer den psykiske reaksjonen. Flere saker jeg har arbeidet med har vært nødt til å bli endret, nettopp pga. at skyldner har blitt langtidssykemeldte, noen har blitt uføre grunnet det psykiske presset «de ikke har opplevd». Jeg er av den klare oppfatningen av at ordet som du bruker «mange» kan byttes ut med alle. Det er alltid noen som skal være litt tøffere enn andre. «Når alle krav er levert inn / har kommet inn. Utarbeider Namsmannen et forslag på budsjett. Du må fysisk møtte opp hos Namsmannen som plikter å lese dette brevet høyt for deg. Du skriver under, og kreditorene får brev og kan velge å si ja eller nei.» Litt usikker på hva du mener helt eksakt, men jeg kommenterer dette slik Det som er fakta, er at det er ditt forslag som skal sendes ut til kreditorene. Namsmannen skal hjelpe deg å lage ditt forslag. «Du skriver under, og kreditorene får brev og kan velge å si ja eller nei.» Kommentar Nei, loven sier klart at kreditorene må oppgi en grunn for å nekte å godta ordningen. De kan ikke bare si nei. «Etter en ny måned ventetid og under forutsetning av at alle kreditorene sier ja - åpnes "Frivillig gjeldsordning". Ved nei, kan man ta saken til retten for "Tvunget gjeldsordning" (antar enda lengre ventetid her).» Kommentar Gjeldsforhandlingsperioden er i utgangspunktet 4 – fire mnd. Men namsmannen kan forlenge den med inntil 1 – en mnd, så samlet forhandlingsperiode blir da på til sammen 5 – fem mnd. Retten kan forlenge forhandlingsperioden, på til sammen 12 – tolv mnd. Svarfristen for kreditorene på det frivillige forslaget er på 3 – tre uker. Forslag som kommer inn etter dette, skal ikke bli hensyntatt, uansett grunn. Denne tidsfristen er absolutt. Forhandlingsperoden på det tvungne forslaget er 2 – to mnd. Fristen for å svare blir fastsatt av retten fra sak til sak. «Endring av økonomisk situasjon forutsetter at du tar kontakt med Namsmannen, som på nytt må sende brev til alle kreditorene og som da på nytt må godkjenne krav. Igjen får du en ny bunke med nye regninger som skal betales. Jeg har allerede måtte gjøre dette tre ganger fordi enkelte saker ble uteglemt og studielånet mitt ble slettet.» Kommentar. Dette stusser jeg over. En endring av gjeldsordningen skal begjæres inn for retten. Hvis endringen blir godtatt av retten, blir kreditorene underrettet om endringen. De kan selvfølgelig sende inn sine innsigelser. Innsigelsene må også begrunnes. Endringen vil selvfølgelig påvirke dividenden, men du får ingen nye regninger. Du får en ny oversikt over den nye mnd dividenden du skal betale inn. Hvis du har måttet gjøre dette 3 – tre ganger, så oppfatter jeg at namsmannen har sviktet i sin undersøkelsesplikt. «Betalingsanmerkningene forsvinner under gjeldsordningen pga foreldelse (4 år), men heftelsene står igjen inntil gjeldsordningen er fullført. Kreditorene dine tar årlig kredittsjekk av deg for å kontrollere at du ikke har fått høyere inntekt.» Hvilke heftelser? Pant i bolig, og eller andre panteobjekter du har fått beholde. «Jeg fikk muntlig avslag første gang i 2015 (usikker på om det er lov).» Nei det er ikke lov, og det er et klart brudd på forvaltningsloven. Alle vedtak skal utformes skriftlig. Med vennlig hilsen TBergh
  14. Hei. Ja det stemmer det du sier, og det er deknl. § 2-8 som fastsetter trekkrekkefølgende. Men, slik jeg oppfattet ditt innlegg, så var det snakk om gjeld, og på lik linje med all annen gjeld, og ikke trekk i inntekt. Det var det jeg svarte på. Du sier i et av dine innlegg at: «Hele gjeldsordningsloven er gammeldags og utdatert. Det er dessuten store individuelle forskjeller på hva folk sitter igjen med til livsopphold og ymse. Før 2015 ble denne satsen bestemt utfra skjønn - noe som førte til store forskjeller. Etter 2015 ble dette skjerpet inn, og gjorde det enda tøffere å gå på gjeldsordning.» «Hele gjeldsordningsloven er gammeldags og utdatert.» Mener du at prinsippet med gjeldsordningsloven er gammeldags, eller er det faktum at loven trådde i kraft i 1992? «Det er dessuten store individuelle forskjeller på hva folk sitter igjen med til livsopphold og ymse.» Dette har du helt rett i. Dette skyldes flere forskjellige faktorer. Bl.a. at skyldner ikke vet sine rettigheter skyldner ikke har noen rettssikkerhet i en gjeldsordning. Namsmannen og den lokale tingretten følger ikke lovgivernes intensjoner med gjeldsordningsloven, på flere områder. Det kan gjøres fradrag og tillegg til livsoppholdssatsene, som kan skyldes Varig sykdom SFO og barnehageutgifter Ekstra lang reisevei hjem/arbeid/hjem Osv. «Før 2015 ble denne satsen bestemt utfra skjønn - noe som førte til store forskjeller. Etter 2015 ble dette skjerpet inn, og gjorde det enda tøffere å gå på gjeldsordning.» Nei før 2014 var livsoppholdsbeløpet basert på 85% av minstepensjonen. Dette fremkommer tydelig i ot. prp. 81 1991-92. Grunnen til innstrammingene var at 85% av minstepensjonen begynte å « ta av», så det ble en, etter forholdene, ganske «lukrativt» å få en gjeldsordning. Du sier videre at: «Så jeg sitter i et "gjeldsfengsel" der jeg verken kan jobbe eller gjøre noe som helst fornuftig. Jeg har utgifter som inne inngår i gjeldsforhandlingene (som medisiner, reise til sykehus, behandling osv... dette skal inngå til livsopphold). » Mener du at du må dekke «(som medisiner, reise til sykehus, behandling osv...)» av livsoppholdsbeløpet på kr 8 000, og noe eller har du fått disse utgiftene i tillegg til livsoppholdssatsen. Det heter i ot. prp. 81 (1991-92) at: «Dersom skyldneren eller noen som hører til dennes husstand lider av sykdom eller er ufør, skal det tas rimelig hensyn til det.» Dette betyr at «normale» sykdomsutgifter, så som utgifter til hostesaft, forkjølelsesdempende medisiner osv skal inngå i livsoppholdsbeløpet. Hvis du er varig syk, hvilket du er, i og med at du opplyser at du er ufør, skal du har de utgiftene du nevner i tillegg til gols livsoppholdssatser. Men du skal også ha dekket alle reiseutgifter til/fra hjem-apotek-lege-behandler/hjem + pluss eventuelle bompengeutgifter samt parkeringsutgifter. Hvis alt dette utgjør et vesentlig beløp, pr mnd, over kr 500, som i en gjeldsordning er et relativt stort beløp, hadde jeg overveid å be om endring av gjeldsordningen. Du sier avslutningsvis i samme innlegget at: «Jeg mottar faktisk matposer fra en veldedig organisasjon. Så ille er det.» Hvis dette er tilfelle, og det overrasker meg ikke, da har du fått en gjeldsordning som er feil, og du bør da be om endring av ordningen, med henvisning til det du nå opplyser. Jeg har alle proposisjonen til gol, som jeg kan oversende til deg, hvis det er av interesse. Gå på biblioteket og lån bøkene skrevet av Egil Rokhaug: Gjeldsordningsloven med kommentarer Gjeldsordning i teori og praksis. Ernst Moe har skrevet Gjeldsordningsloven med kommentarer Gjeldsordning i teori og praksis Det er spesielt bøkene av E. Moe det ofte blir henvist til i gjeldsordningssaker. Med vennlig hilsen TBergh
  15. Hei Kris85 sier i sitt innlegg: «Her er oppskriften: Finn frem skattemeldingen din for forgående år, ta netto årsinntekt og del på 12. Dette er din netto referanseinntekt.» Kommentar. Dette må du ikke gjøre, da du da også vil dele feriepengene dine på 12. Det vil medføre at din månedlige inntekt vil øke med en tolvtedel av feriepengene, hver måned. Du må bruke en lønnsslipp som viser hva du normalt før nettoutbetalt, uten overtid, eller andre variable tillegg. Kris85 sier lengre ut i sitt innlegg følgende: «Høy statlig gjeld blir prioritert,…» Dette stemmer ikke. Regelen om mer enn 60% skattekrav er nå endret, og skal ikke lengre hverken være grunnlag for å nekte å åpne for gjeldsforhandlinger, eller er prioritet. Når det gjelder lånekassen har høyesterett uttalt at lånekassen kan holdes utenfor, og viser til gol § 4-8 (g) Kravets art En fordring kan gis bedre dekning enn andre krav dersom sterke grunner tilsier det. E. Rokhaug er uenige i denne tolkning da gol er tydelig på at alle skyldners forpliktelser/krav skal omfattes av ordningen, hvilket jeg er enig i. Det heter i gol § 4-8.Fordelingen mellom fordringshaverne Gjeldsordningen skal omfatte alle skyldnerens forpliktelser som ikke er betaling for en fremtidig motytelse som skyldneren har rett til å motta etter §§ 4-3 til 4-5 Taurean skriver i sitt innlegg at: «Hvis de mister kun én eneste betaling (såvidt jeg vet), så går hele avtalen i dass.» Det må oppstå grovt mislighold, altså skyldner må mer eller mindre gi blanke, i å betale, og heller ikke underrette hverken namsmannen, kreditorene, eller retten om at betalingen er opphørt. Det heter i saknr.: «LF-2018-12443 Frostating lagmannsrett – Kjennelse På bakgrunn av Skatteetatens standpunkt til anken har A vunnet saken, jf. tvisteloven § 20-2 første og annet ledd. Han har derfor som utgangspunkt krav på erstatning for sine sakskostnader fra motparten. I dette tilfellet foreligger det imidlertid tungtveiende grunner som gjør det rimelig å fravike dette utgangspunkt, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd. Lagmannsretten er enig med Skatt Midt-Norge i at A gjennom misligholdet og forsømmelsen av sin opplysningsplikt kan bebreides for at det ble nødvendig å fremme begjæring om opphevelse av gjeldsordningen, jf. § 20-2 tredje ledd bokstav b. Lagmannsretten har derfor kommet til at hver av partene må bære egne sakskostnader for lagmannsretten» For at en gjeldsordning skal heves, må det som regel foreligge uredelighet, og at det er grovt mislighold, fra skyldners side. Det er under hvilke omstendigheter at betalingen opphørte som vil være avgjørende. Ikke nødvendigvis at skyldner «dropper» en innbetaling eller to. ITtraktor sier i et av sine innlegg: «Ja, det er nok ikke vanskelig for relativt oppegående folk med grei forståelse for økonomi. Men så er det heller ikke disse som typisk havner i kredittfella.» For det første det er ingen «typiske» personer eller husstander som blir gjeldsofre. Det er alle typer mennesker. Alt fra den berømte Jørgen hattemaker til kong Salomon. Du vil bli overrasket over hvem som sliter med økonomien, og blir gjeldsofre. Det er nok ikke bare lastebilsjåfører og lagerarbeidere. Det er mange som «sjonglerer» med økonomien i hodet, og tror de har kontroll, inntil alt sprekker. Det er mange med utrolig god inntekt, som blir gjeldsofre. De tror at siden de har utrolig god inntekt, kan de låne mye. De tror at de kan låne seg ut av et betalingsproblem, ved å ta opp nye kredittkort-, og forbrukslån, da dette har fungert i mange år. Det er kun en målefaktor på suksess i Norge, og det er penger. Større hus, bil, båt, lengre og dyrere ferier, nyeste smarttelefon, nettbrett og alt annet av duppeditter. Og alt på «krita», for naboen klarer det jo, så da klarer jeg det også. Jeg tjener mye mer enn naboen. Det er et gammelt ordtak som sier: "Det er viktigere å holde fasaden pen, enn rumpa ren" Håper dette har brakt litt avklaring Med vennlig hilsen TBergh
×
×
  • Create New...