TBergh

Hei Slagen mann. Nei du har ingen rettigheter når det gjelder samvær. Det er barnet som har rett på samvær. Du kan derfor ikke tvinge barnet til samvær. Dessuten vil jeg ikke anbefale det. Tvang er aldri en god løsning på noen ting. Barneloven fastslår at det er barnets beste som skal ivaretas, og ikke de foresattes beste. Snakk med barna, hør hva de vil og forsøk så godt du kan å innrette deg etter det. Og for Guds skyld ikke bruk barna som et "våpen" mot din eks. Lenke til Nav og bidrag. https://www.nav.no/barnebidrag#hvor-mye Nav tar hensyn til sjablongbeløp når det gjelder utgifter (SIFO) Glem ikke at du skal bidra med ekstra penger i forbindelse med konfirmasjon, tannlege og andre ekstraordinære utgifter. Argumentasjon utgifter. Hvis du har utgifter høyere enn det Nav aksepterer, må du be om hjemmel for sjablongbeløpene. Videre hadde jeg anført at hvis du ikke får aksept for dine faktiske dokumenterbare utgifter, vil dette medføre at du må flytte, og at dette vil medføre at barna må flytte fra venner og skolekrets. Dette vil da ramme barna på en særdeles hard og urimelig måte, og er da i strid med Barnelovens intensjoner, hvor hensynet til barnas beste skal ivaretas så langt det er mulig og innenfor rimelighetens grenser. Håper dette er til litt hjelp Med vennlig hilsen TBergh

Hei Du vil ha krav på å beholde kr 9 758 pr mnd til mat – klær – strøm osv. I tillegg har du krav på å få dekket bokostnader. Hvis du har en varig lidelse eller sykdom har du krav på å få dekke kostander til legebesøk, resepter, reiseutgifter hjem/lege/apotek/behandler/hjem Lenken under er lenke til de satser som namsmannen operer med ved bl.a. utleggsforretning. https://www.regjeringen.no/no/tema/forbruker/gjeldsordning/livsoppholdssatser/id691824/ Dette er lenke til søknadsskjemaene om gjeldsforhandlinger https://signform.no/dss/statlige-blanketter?view=forms&id=11 Håper dette gir svar på det du lurer på. Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Nei før opp kjøpssummen og salsgsummen når du kjøpte leiligheten og når den ble solgt. Legg ved et vedlegg eller skriv disse opplysningene i et merknadsfelt som er relevant for posten. Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Sjekk på Skatt ABC på nettet. Det er skatteloven på "vanlig" norsk Med vennlig hilsen TBergh

Hei Peis på Nedenfor er det lenke til Facebook og gruppen Gjeldsordning Og Hjelp Til Selvhjelp. På nedenforstående lenke ligger det lenker til gjeldsordningslovens (Gol/gol) lovforarbeider, samt 2 – to dokumenter jeg har skrevet, samt en del annen nyttig informasjon. Mine to dokumenter inneholder advarsler hva du KAN risikere å møte på, og informasjon om hvilke krav du har, med tanke på det å beholde bolig, bil, samt forhold rundt det med barn. https://www.facebook.com/groups/240353816532716/permalink/1311108579457229 Jeg ser av Milhous85 innlegg at han har fått en saksbehandler som tydeligvis ikke bare kan jobben sin, men også har utført på en bra måte, slik gol sier at det skal gjøres. Det som Milhous85 ellers sier er korrekt. Det er viktig å være åpen å ærlig. Slik Milhousen sier må du gjerne ta kontakt. Min e-post finner du i dokumentene. Min bistand er gratis. Bistanden er basert på absolutt tillitt. Hvis du synes dette høres ok ut, ta kontakt. OBS!! Jeg vil ikke ha dokumenter sendt til meg, slik som lønnsslipper, skattemelding osv. Skulle jeg ha behov, så vær så snill å slett personnr. Jeg har ikke behov for denne info. Samme gjelder andre eventuelle dokumenter, som f.eks. legeattester osv. Jeg trenger heller ikke info om medisiner, behandlinger osv. Jeg vil ikke ha dokumenter som oppgir personsensitive opplysninger da dette kan misbrukes. Du vet ikke hvem jeg er. Noen referanser kan jeg ikke oppgi da jeg er pålagt taushetsplikt. Med vennlig hilsen TBergh

Hei f0373...51e. Grattulerer. Husk at du nå har startet på det som mange kaller 2 - to års "etterperioden". Hvis du har overholdt avtalen så er alt iorden. Men ikke glem at kreditorene kan kreve at du dokumenterer at du har overholdt ordningen. Aldri hørt at det har skjedd. Nok en gang grattulerer. Ikke spydig ment, men håper at du nå har lært og fått kontroll over din økonomi. Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Det er utleier som er ansvarlig for å betale for opprettelse av depositumskonto. Du kan opprette en egen depositumskonto, betale for opprettelsen og motregne ved første husleiebetale. Du kan da når du motregner henvise til husleielovens bestemmelser. Her finner du en del om husleieavtaler og depositum https://www.huseierne.no/hus-bolig/tema/juss/depositumskonto-pabudt-ved-utleie/?gclid=CjwKCAiAqt-dBhBcEiwATw-ggEZSRF-SQT1dE6oWyI_O0DOfzu0hOJH12d9cnHqd_fl-ZXrTVwkeXxoCBM4QAvD_BwE Med vennlig hilsen TBergh

Hei Simen1 Du kan tegne utleieforsikring, hvis du er urolig og redd for at leietaker kan/vil påføre skader på utleieboligen. Nedenfor er det lenke til én som selger utleieforsikring. https://www.husleie.no/utleier/utleieforsikring?gclid=EAIaIQobChMItq3Axv34-wIV2gJ7Ch29wQQ_EAAYAyAAEgJxWfD_BwE Men du kan høre med ditt hovedforsikringsselskap om de har denne typen forsikring, eller finne et annet selskap ved å søke på utleieforsikring. Håper dette er til litt hjelp Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Det følger av gol § 7-6.Dokumentasjon ved gjennomført gjeldsordning Når gjeldsordningsperioden er utløpt, kan en fordringshaver hvis krav var omfattet av gjeldsordningen, kreve at skyldneren godtgjør at denne har oppfylt sine plikter etter ordningen." Ellers hadde jeg varslet namsmannen om at din ordning er over og avsluttet for å unngå misforståelser m.m. Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Det er som noen sier i sitt innlegg, dette er et ømtålig emne. Men dette må nødvendigvis også «gnage» på deg TS. Du skriver TS «…fruen og jeg har felles økonomi…» Jeg baserer derfor resten av mitt innlegg på at dere er gift. Det å mistenke sin ektefelle for å holde tilbake opplysninger, uansett hva disse opplysningene er, er ingen hyggelig situasjon å befinne seg i. Mange ekteskap har gått til grunne, på grunn av penger. Men ekteskapet har ikke gått til grunne pga. selve pengene, men den «gnagende» mistanken, som med tiden vil gro, og legge grunnlaget for andre «mistenkelige forhold» den andre ektefellen har. Min anbefaling er derfor denne: Sett deg ned å snakk med din kone om saken. Si at du kun trenger en avklaring. Du må vite. Det er ikke pengene det i utgangspunktet det dreier seg om, men det at du går rundt og spekulerer, lurer på og det er usikkerheten ved å ikke vite som «driver deg til vanvidd», og det ødelegger mye av ditt liv. Det er som Milhous85 sier: arv er i utgangspunktet særeie. Jeg tror at hvis du ikke får klarhet i dette, så vil ditt ekteskap ryke med tiden. Denne ene mistanken vil med stor sikkerhet legge grunnlaget for flere «mistanker» og for konspirasjonsteorier vis a vis din kone. Jeg tror at det vil være bedre for deg, og din kone, at dette blir luftet og at det starter en eventuell krangel. Etter krangelen vil det, pengespørsmålet, være ute av verden, og ferdig med det. I utgangspunktet mener jeg at det skal være full åpenhet mellom samboende, uansett samboerforhold, gift, kun samboere eller reg. partnere. Dessuten har ektefeller full innsynsrett i hverandres økonomi. Jf. el. Lov om ekteskap [ekteskapsloven] Korttittel Ekteskapsloven – el oppdatert 02.05.2019 § 39. Opplysningsplikt om økonomiske forhold. Ektefeller har plikt til å gi hverandre de opplysningene som er nødvendige for å vurdere deres økonomiske stilling. For dette formålet kan en ektefelle kreve at den andre ektefellen og skattemyndighetene gir opplysninger om eller kopi av den felles eller den andre ektefellens skattemelding og fastsetting av formues- og inntektsskatt. En ektefelle kan også kreve opplysninger av selskaper, foretak eller andre institusjoner som driver finansieringsvirksomhet eller forsikringsvirksomhet, og av andre som har midler til forvaltning. En plikt, i hht. el. vil si at hver av ektefellene skal, uoppfordret opplyse den andre ektefellen om sin økonomiske situasjon og status. Hvis den ene ektefellen ikke oppgir sin økonomiske status uoppfordret, kan den andre ektefellen kreve slike opplysninger av bl.a. skatteetaten. En av begrunnelsene for denne innsynsretten er at ektefeller har gjensidig forsørgeransvar. Håper dette kan være til noe hjelp. Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Så denne først idag. 12.10.22 Det heter seg i gol at alle gjeld skal slettes etter endt gjeldsordning. Det er også korrekt det Milhous85 sier at du få kun en dividende ved å melde kravet inn i gjeldsordningen nå. Du vil bare få dividendeutbetaling fra den dagen du varsler om kravet. Kravet må også ha betsått, altså eksistert før det ble åpnet for gjeldsordning. Imidlertidig tror jeg ikke det er så enkelt å bare "sitte gjeldsordnignen ut" for så å kreve skyldner. Da ville mange kreditoer ha gjort det. Du kan låne bøker på biblioteket skrevet ev Egil Rokhaug og Ernst Moe om gjeldsordning. Der vil du sikkert finne noe. Du kan søke på nettet, men det har du sikkert gjort alt. Du kan eventuelt kreve at gjeldsordningen heves, altså at skylødneren ikke skal beskyttes av gjeldsordningsloven. Men i loven heter det at bestemmelsene i loven gjelder kun for de "som omfattes av loven" Det du imidlertid kan prøve på er å hevde at det vil virke "...støtende for andre skyldnere eller samfunnet for øvrig.", da skyldner ikke vil klare å oppfylle lovens formål, hvilket er, og det heter i gol: "§ 1-1.Formål Loven skal gi personer med alvorlige gjeldsproblemer en mulighet til å få kontroll over sin økonomi. " Så får du bruke noe av din argumentasjon fra saken som du vant. Jeg tror det kan være verd å prøve. Jeg tror du da må gå veien om namsmannen og tingretten. Tingretten må du betale et rettsgebyr til, før de ser på saken. Det er sånn ca 1 223,00. Du krever at motparten dekker rettsgebyret hvis du vinner. Tror dette kan føre frem, men ikke vært borti denne problemstillingen tidligere. Så dette kan eventuelt være så kalt upløyd mark. Da er du avhengig av meget god argumentasjon, så bruk tid på å argumentere. Får du hevet gjeldsordningen da er skyldner "fritt vilt" for alle kreditorer. Du kan sitte å vente å se om skyldner gjør en feil, som mefører at noen av de kreditorene som omfattes av gjeldsordningen krever ordningen hevet. Da er problemet løst for deg. Jeg vil ikke trekke noen nærmere konklusjon basert på så lite opplysninger, om denne personen "fortjener" en gjeldsordning eller ikke. Takker for en hyggelig anbefaling Milhousen85 Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Sjekk Skatt ABC på nettet. Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Litt sent svar. Hvis du får restskatt betyr dette at de andre krediorene har fått for mye i dividende. Du bør i din avtale som er inngått stå følgende vedrørende skatt Har skyldneren hatt for lavt forskudd i gjeldsordningsperioden, som har medført høyere dividende enn dersom forskuddet hadde vært riktig, skal derved oppstått skattegjeld dekkes fullt ut ved at dividenden til kreditorene settes ned tilsvarende inntil skattekravet med tillegg av renter og omkostninger er betalt. Dersom skyldneren har mottatt et tilgodebeløp ved skatteavregningen som følge av for mye innbetalt forskudd, skal beløpet fordeles på kreditorene dersom disse som følge av feilinnbetalingen har fått for liten dividende. Dersom feilinnbetalingen har ført til at skyldneren har beholdt mindre av sine inntekter enn forutsatt i gjeldsordningen, skal skyldneren beholde tilgodebeløpet. Regelen gjelder uansett størrelsen av tilgodebeløpet. Håper dette er til litt hjelp. Med vennlig hilsen TBergh

Hei. Sjekk Skatt ABC på nettet. Der vil du finne svar Med vennlig hilsen TBergh

Hei Det du sikter til her kalles solidaransvar. Jeg antar at du ikke har misforstått dette, og at dette ikke er en privat avtale mellom deg og din tidligere samboer, med er en reell medlåntaker, som långiver har akseptert som medlåntaker. Hovedregelen for hvorledes dette skal behandles er som følger. Hvis en av låntakerne ikke kan oppfylle sin del av avtalen kan og vil långiver forsøke å inndrive all gjelden fra den andre parten. Det heter da at den part som nå må betale all gjelden, til tross for solidaransvaret, nå trer inn i den opprinnelige kreditors sted med de samme plikter og rettigheter som den opprinnelige långiver hadde. I Ot.prp. nr. 99 (2001-2002) Om lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner mv. (gjeldsordningsloven) Tilråding fra Barne- og familiedepartementet av 21. juni 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Det heter det i Ot.prp. nr. 99 (2001-2002), s. 38, «Gjeldsordningsloven har ingen regler som direkte regulerer problemstillinger knyttet til kausjon og fellesgjeld. Slike spørsmål må derfor løses på grunnlag av andre kilder, herunder alminnelig avtalerett ulovfestede rettsprinsipper, analogier fra beslektede områder samt den nye finansavtaleloven som trådte i kraft 1. juli 2000 (lov 25. juli 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag)» I samme Ot. prp. heter det på s. 37 «4.5 Felles gjeldsordning for ektefeller, samboere mv. 4.5.1 Innledning Gjeldsordningsloven § 2-1 fjerde ledd lyder i dag slik: «To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld» Bestemmelsen vil først og fremst gjelde ektefeller og samboere, men også andre typer husstandsfellesskap vil etter ordlyden omfattes. Det stilles dessuten krav om at partene i det vesentlige må være ansvarlige for hverandres gjeld. Dette har blitt tolket slik at fellesgjelden må overstige halvparten av den enkeltes totalgjeld, og at det bare er det felles gjeldsansvar overfor kreditor som kan tas med i vurderingen. Eventuelt gjeldsansvar innad, f.eks. som følge av avtale eller regress, medregnes således ikke. Det spiller heller ingen rolle om partene har en felles økonomi som er sterkt sammenbundet dersom ikke kravet til felles gjeldsansvar er oppfylt. Endelig er det også lagt til grunn at begge parter hver for seg må fylle vilkårene i loven for at gjeldsordning skal kunne oppnås.» I dagens lovtekst heter det i kap. 2 fjerde ledd (avsnitt) Kap 2. Søknad og forberedelse § 2-1. Søknad om gjeldsforhandling To eller flere personer som bor sammen og har felles husholdning, kan søke om å åpne gjeldsforhandling sammen dersom de i det vesentlige er ansvarlig for hverandres gjeld.» Av rettspraksis viser det seg at en som er solidaransvarlig for gjeld, medlåntaker eller kausjonist, kan nekte å godta forslaget til gjeldsordning, under henvisning til at det vil virke støtende. I noen kjennelser blir søknad om gjeldsforhandlinger og/eller ordning avvist da det vises til at det vil virke støtende vis a vis den solidaransvarlige og stadfeste en ordning. I andre saker blir ikke dette hensyntatt. Rettspraksis er med andre ord sprikende. Skyldner kan heller ikke inngå en «privat avtale» om tilbakebetaling etter at gjeldsordningen er over. Hvis en slik privat avtale inngås vil dette være straffbart da det vil være å forfordele en kreditor. Forfordele betyr at en eller flere kreditorer får mer enn de andre kreditorene. Den solidaransvarlige kan imidlertid melde sitt krav i gjeldsordningen. Dette vil si at da vil den solidaransvarlige i det minste få en dividende på lik linje med de andre kreditorene som omfattes av gjeldsordningen. Håper dette gir svar på noe av det du lurer på. Med vennlig hilsen TBergh