Gå til innhold

Forbrenningsmotoren er fortsatt hovedfokus for bilindustrien


Anbefalte innlegg

Just now, Trestein said:

Du tenker nok mest på kontroll systema. Radarer og elektronikk. Muligens landingslys og radiotårn. Dette må ha strøm heile tia.

Resten av flyplassen skal også ha strøm. Tusenvis av mennesker, ørten transportbånd, ventilasjons systemer, info tavler, rulletrapper, dører, scannere, terminaler, pumper, varmtvann, belysning osv. Ikkje greit når alt går svart. 

Eg veit ikkje om nokon flyplassar som har naudaggregat for å forsyne alt dette.  Det er det ikkje krav om.  Dersom dei installerer ekstra aggregat for å forsyne varmtvasstankar og forsyne dei hersens reklameskjermane, har dei alt for god råd.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Sturle S skrev (Akkurat nå):

Eg veit ikkje om nokon flyplassar som har naudaggregat for å forsyne alt dette.  Det er det ikkje krav om.  Dersom dei installerer ekstra aggregat for å forsyne varmtvasstankar og forsyne dei hersens reklameskjermane, har dei alt for god råd.

https://res.mdpi.com/d_attachment/energies/energies-09-00349/article_deploy/energies-09-00349.pdf

Du kan lese om det her

Lenke til kommentar
4 minutes ago, Trestein said:

Når eg får tid..  Uansett er det ein interessant samanheng mellom straumnett-stabilitet og fornybar energi: Dess meir distribuert fornybar kraftproduksjon, dess meir stabilt straumnett.  Med få sentrale kraftverk, kan utfall av ein enkelt generator få heile kraftnettet til å bryte saman, slik som har skjedd mange gonger i m.a. Australia.  Med mange mindre distribuerte produsentar, er ingen store nok til å få heile nettet til å bryte saman.  Det eliminerer ei viktig feilkjelde.  Stabiliteten bør difor verte betre etter kvart som ein byggjer stadig meir sol- og vindkraft.  Det kan framleis vere problem når sol og vind ikkje produserer, men det skal skje stadig sjeldnare.  I tillegg vert batteri stadig billigare, og kan brukast som buffer på strategiske stader i nettet for å gje andre produsentar tid til å fyre opp produksjonen når ein stor går ned.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (2 timer siden):

Når eg får tid..  Uansett er det ein interessant samanheng mellom straumnett-stabilitet og fornybar energi: Dess meir distribuert fornybar kraftproduksjon, dess meir stabilt straumnett.  Med få sentrale kraftverk, kan utfall av ein enkelt generator få heile kraftnettet til å bryte saman, slik som har skjedd mange gonger i m.a. Australia.  Med mange mindre distribuerte produsentar, er ingen store nok til å få heile nettet til å bryte saman.  Det eliminerer ei viktig feilkjelde.  Stabiliteten bør difor verte betre etter kvart som ein byggjer stadig meir sol- og vindkraft.  Det kan framleis vere problem når sol og vind ikkje produserer, men det skal skje stadig sjeldnare.  I tillegg vert batteri stadig billigare, og kan brukast som buffer på strategiske stader i nettet for å gje andre produsentar tid til å fyre opp produksjonen når ein stor går ned.

Det kommer selvfølgelig Ann på hvilken fornybar energi det er snakk om. Tyskland har store mengder biogass og biomasse. De har pumpekraftverk noe vannkraft, masse kull og gass. De har overskudd i nettet. Da er det enkelt å kontrollere det.

Du påstod at det ikke bygges nye gasskraftverk i Tyskland. Det er feil. Både Kiel og Dresen har fått nye gass kraftverk siste årene. Dresen kommer i drift 2021.

Prøv heller å forsyne øya Mallorca med fornybar strøm. Hvordan vil du få det til?

slik er det dessverre svært mange steder i verden. Har vert på steder der frekvensen på nettet varierte fra 47 til 53 Hz. Det var i en millionby i Asia. De har kjempeutfordringer når det settes opp fabrikker og strømforsyningen er ustabil. 

Så utsagnet er rett om man har fornybar kraft som er variabel, slik som i Norge og Tyskland. Danmark vil raskt få problemer med bare fornybart. Flere andre også. Dannmark har hundrevis av gassmotorer som startes opp av kraftselskapene om de mangler kraft.

Endret av Trestein
Lenke til kommentar
1 hour ago, Trestein said:

Du påstod at det ikke bygges nye gasskraftverk i Tyskland. Det er feil. Både Kiel og Dresen har fått nye gass kraftverk siste årene. Vet ikke om Kiel er helt i drift ennå.

Du må slutte å lyge slik i kommentarfeltet.  Eg har sagt at Tyskland ikkje har auka installert effekt for gasskraft på mange år, og det kan eg veldig lett dokumentere: https://energy-charts.de/power_inst_de.htm

Skjermbilete_2020-05-29_16-37-18.png.079bafe871a5dbeca8de913194ba6fee.png

Totalt installert effekt har variert med under 1 GW frå år til år sidan 2011.  I fjor gjekk installert effekt litt ned.

Quote

Prøv heller å forsyne øya Mallorca med fornybar strøm. Hvordan vil du få det til?

Gjennom kablane til Spania (fastlandet), Menorca, Ibiza og Mormentera, samt at eg ville bygd den nye fastlandskabelen som er under planlegging.  Dette ville eg kombinert med både solcellepanel for å dekkje forbruk til luftkondisjonering og vindkraft i dei grunne havområda mellom Mallorca og Menorca.

Quote

Så utsagnet er rett om man har fornybar kraft som er variabel, slik som i Norge og Tyskland. Danmark vil raskt få problemer med bare fornybart. Flere andre også. Dannmark har hundrevis av gassmotorer som startes opp av kraftselskapene om de mangler kraft.

Danmark har òg eit av verdas mest stabile kraftnett.  Meir stabilt enn det norske.

Endret av Sturle S
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Sturle S skrev (4 timer siden):

Du må slutte å lyge slik i kommentarfeltet.  Eg har sagt at Tyskland ikkje har auka installert effekt for gasskraft på mange år, og det kan eg veldig lett dokumentere: https://energy-charts.de/power_inst_de.htm

Skjermbilete_2020-05-29_16-37-18.png.079bafe871a5dbeca8de913194ba6fee.png

Totalt installert effekt har variert med under 1 GW frå år til år sidan 2011.  I fjor gjekk installert effekt litt ned.

Gjennom kablane til Spania (fastlandet), Menorca, Ibiza og Mormentera, samt at eg ville bygd den nye fastlandskabelen som er under planlegging.  Dette ville eg kombinert med både solcellepanel for å dekkje forbruk til luftkondisjonering og vindkraft i dei grunne havområda mellom Mallorca og Menorca.

Danmark har òg eit av verdas mest stabile kraftnett.  Meir stabilt enn det norske.

Dette skreiv du i en annen tråd: Er det ikke ditt sitat? Eg leser andre tråer uten at eg svarer på alle løgnene dine.

 

Nei, tyskarane vil fase ut fossil kraft.  Det inkluderer gasskraft.  Tyskland har ikkje bygd ut meir gasskraft på mange år, dei byggjer berre fornybar kraftproduksjon.

 

Som sagt. Tyskland bygger gass kraftverk as we speek. Dresen blir satt i drift 2021

 

 

Lenke til kommentar
Trestein skrev (45 minutter siden):

Dette skreiv du i en annen tråd: Er det ikke ditt sitat? Eg leser andre tråer uten at eg svarer på alle løgnene dine.

 

Nei, tyskarane vil fase ut fossil kraft.  Det inkluderer gasskraft.  Tyskland har ikkje bygd ut meir gasskraft på mange år, dei byggjer berre fornybar kraftproduksjon.

 

Som sagt. Tyskland bygger gass kraftverk as we speek. Dresen blir satt i drift 2021

 

 

Jeg tror cluet er er "MER" gasskraft. Å bygge ut mer gasskraft forutsetter nesten at total produksjon øker, etter min mening. Om man faser ut et gammelt gasskraftverk og bygger et nytt like stort, så har man bygget gasskraft. Men har man bygget MER gasskraft? Det blir vel kanskje et tolkningsspørsmål.

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (3 minutter siden):

Jeg tror cluet er er "MER" gasskraft. Å bygge ut mer gasskraft forutsetter nesten at total produksjon øker, etter min mening. Om man faser ut et gammelt gasskraftverk og bygger et nytt like stort, så har man bygget gasskraft. Men har man bygget MER gasskraft? Det blir vel kanskje et tolkningsspørsmål.

Disse to erstattet kullkraft

Lenke til kommentar
Jens Kr. Kirkebø skrev (47 minutter siden):

Godt mulig men det kan vel fortsatt tenkes at andre gasskraftverk tas ut av drift og erstattes med fornybar produksjon. Hva fasiten blir vet vi ikke før i 2022.

Nå var det forbrenningsmotorer i personbiler denne tråen handlet om.

Når det er sagt så har jeg sett regnearkene med alle tyske kraftstasjoner. Det som er morsomt og som gir enormt utslag på søylene er at det ikke er produksjon men installer effekt som er oppgitt. De har 50gigawatt solcelle paneler. Problemet er: Hvor mange Twh produserer disse. Jeg har sett tall som er så lave at jeg ikke ønsker å gjengi dem her men snitt effekt over året er veldig lav.

Vind har vel noe høyere faktor men søylene ser ganske ulike ut når man ser på produsere kWh.

Jeg er ikke motstander av solkraft men mener at vi bør se på energibruken vår og metoder for å redusere den. Hus bør ha mye større lagrings kapasitet for varmt og kaldt vann. En liten varmepumpe i mellom. Bedre isolasjon mot både varme og kulde. Om vinteren bør ventilasjonsluften kjøles med før den forlater huset. Svært enkle og billige løsninger for nye bygg. Vet ikke om dette prinsippet er tatt i bruk i el biler. Ved å kjøle ned luften som går ut av bilen vil man gjenvinne mye av energien man bruker på å varme opp luften i bilen. 

Lenke til kommentar
42 minutes ago, Trestein said:

Nå var det forbrenningsmotorer i personbiler denne tråen handlet om.

Når det er sagt så har jeg sett regnearkene med alle tyske kraftstasjoner. Det som er morsomt og som gir enormt utslag på søylene er at det ikke er produksjon men installer effekt som er oppgitt. De har 50gigawatt solcelle paneler. Problemet er: Hvor mange Twh produserer disse. Jeg har sett tall som er så lave at jeg ikke ønsker å gjengi dem her men snitt effekt over året er veldig lav.

Du kan finne tala på den same nettsida som eg lenka til.  Time for time gjennom heile året.  Ein viktig grunn til at produksjonskapasiteten for gasskraft ikkje har auka, er at sol no dekkjer topplasta om dagen, slik at kapasitetsfaktoren for gasskraftverka har gått mykje ned.  Det siste året har kapasitetsfaktoren for gasskraft teke seg litt opp att på grunn av den svært låge gassprisen og høg CO2-pris.

 

Solenergi har lågare kapasitetsfaktor enn vind, men sol er betre koordinert med forbruket.  Difor er det ikkje so dumt likevel.

42 minutes ago, Trestein said:

Vind har vel noe høyere faktor men søylene ser ganske ulike ut når man ser på produsere kWh.

Vindkraft på land varierer mykje med plassering.  20-30% er ikkje uvanleg i Tyskland, sidan mykje av vinkdrafta er langt inne i landet der det ikkje bles veldig mykje, trass i at landet er ganske flatt.  Havvind kjem over 50%.  For ti år sidan, i 2010, var kapasitetsfaktoren for gasskraft over 30% med høg gasspris og låg CO2-pris.  Den har gått gradvis nedover, og i 2017 var kapasitetsfaktoren for gasskraft i Tyskland nesten halvert til 16.8%.  I 2019 var han 20,2%, pga låg gasspris og høg CO2-pris.  Det er likevel langt frå tidlegare tider, og sjølv med låg gasspris og høg CO2-pris slit bransjen med dårleg økonomi.

 

Vinkdraft er tidkrevjande å rekne detaljert på, sidan installert effekt aukar ein del over året, men ca 24% i 2019 er eit konservativt estimat.  (2019 var eit år med mindre vind enn normalt.)  Solenergi låg vel på ca 11% i 2019, og er dermed det einaste med lågare kapasitetsfaktor enn gasskraft.

42 minutes ago, Trestein said:

Jeg er ikke motstander av solkraft men mener at vi bør se på energibruken vår og metoder for å redusere den. Hus bør ha mye større lagrings kapasitet for varmt og kaldt vann. En liten varmepumpe i mellom. Bedre isolasjon mot både varme og kulde. Om vinteren bør ventilasjonsluften kjøles med før den forlater huset. Svært enkle og billige løsninger for nye bygg. Vet ikke om dette prinsippet er tatt i bruk i el biler. Ved å kjøle ned luften som går ut av bilen vil man gjenvinne mye av energien man bruker på å varme opp luften i bilen. 

Energieffektivisering av bygg er eit viktig område, ja.  Byggeforskriftene krev ein heilt annan standard no enn for få år sidan.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...