Gå til innhold

Vindkraftutbygging i urørt natur kan ha negativ klimaeffekt


Anbefalte innlegg

Ketill Jacobsen skrev (21 timer siden):

Din kommentar hjelper meg svært lite.!

Det er ingen konkretisering og kvantifisering i kildene og rapporten i Aftenposten. Det eneste konkrete er utbygging av parker i myrer, noe jeg tviler på skjer i noe særlig omfang. For det ene så beslaglegger veiene lite areal, og man vil legge dem utenom myrer.

Og vindmøller i urørt natur, da graver en opp alt organisk, og slipper ut all CO2 som måtte være i jordsmonn.

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2650166

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Pirkko Rygh skrev (3 timer siden):

Og vindmøller i urørt natur, da graver en opp alt organisk, og slipper ut all CO2 som måtte være i jordsmonn.

https://brage.nina.no/nina-xmlui/handle/11250/2650166

Fullt så ille er det ikke. :)

I en vindpark vil veier og fundamenter dekke kanskje 1-2% av arealet. Selv om vi antar at alt dette går tapt er det ikke der den potensielle klimatrusselen fra utbygging ligger. Problemet er at en ubetenksomt plassert anleggsvei kan senke grunnvannstanden i et myrlendt område. Det er grunnvann som hindrer at karbonet som er bundet i torv under overflaten på våre myrer ikke råtner opp, når grunnvannet da synker vil torven som blir eksponert råtne opp og ende i atmosfæren. 

Når det er sagt så er gammal moro nok mye større i omfang enn det vindkraft noensinne vil klare å bli. I følge rapporten er det snakk om mange tusen km2 med myr som allerede har blitt drenert, blant annet til skogplanting. Utfordringen for kommende vindkraftprosjekt er da å legge veier og fundamenter på en slik måte at grunnvannet blir minst mulig forstyrret. Det burde være en overkommelig oppgave, så lenge utbygger er klar over problemet og pålagt å ta hensyn til det.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar

Interessant at media skriver om dette nå. Dette og mye annet relatert til vindkraft har jo vært kjent i minst 20 år. Men media er lydige og har ikke villet skrive noe negativt om vindkraft. Først når folket selv klarer å avsløre vindkraftløgnene som staten sammen med utbyggerne har fremmet, er media villige til å publisere. Hvor ble det av vaktbikkjene i samfunnet som skulle ivareta felles verdier og svake grupper. Demokratiet vårt har utviklet seg til et flertallstyrani fordi avisene til enhver tid støtter den rådende politiske agenda.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274
Geir Ove Olsen skrev (1 time siden):

Interessant at media skriver om dette nå. Dette og mye annet relatert til vindkraft har jo vært kjent i minst 20 år. Men media er lydige og har ikke villet skrive noe negativt om vindkraft. Først når folket selv klarer å avsløre vindkraftløgnene som staten sammen med utbyggerne har fremmet, er media villige til å publisere. Hvor ble det av vaktbikkjene i samfunnet som skulle ivareta felles verdier og svake grupper. Demokratiet vårt har utviklet seg til et flertallstyrani fordi avisene til enhver tid støtter den rådende politiske agenda.

Media sliter veldig når ting blir teknisk. Så når innsalget har vært at her får vi billig fornybar energi uten ulemper så klarer de ikke å se totalbildet. Litt av det samme ser vi rundt atomkraftverk. Man forsterker de negative aspektene rundt sikkerhet fordi dette selger godt også glemmer man de positive sidene rundt fornybar energi. Og ikke minst så skygger man over de andre negative sidene rundt økonomisk forankring.

Vindkraft er dog spesielt fordi det har vært veldig mange proponenter som har kommet med innspill og det har ført politikerne til å være svært så velvillige med lommeboka når det kommer til subsidiering. Når da plutselig prisen har kommet så lavt som den har så sender vindkraftselskapene alle mann til pumpene for å snylte til seg pengene våre. Og først da våkner folk.

Lenke til kommentar
Kahuna skrev (2 timer siden):

Fullt så ille er det ikke. :)

I en vindpark vil veier og fundamenter dekke kanskje 1-2% av arealet. Selv om vi antar at alt dette går tapt er det ikke der den potensielle klimatrusselen fra utbygging ligger. Problemet er at en ubetenksomt plassert anleggsvei kan senke grunnvannstanden i et myrlendt område. Det er grunnvann som hindrer at karbonet som er bundet i torv under overflaten på våre myrer ikke råtner opp, når grunnvannet da synker vil torven som blir eksponert råtne opp og ende i atmosfæren. 

Når det er sagt så er gammal moro nok mye større i omfang enn det vindkraft noensinne vil klare å bli. I følge rapporten er det snakk om mange tusen km2 med myr som allerede har blitt drenert, blant annet til skogplanting. Utfordringen for kommende vindkraftprosjekt er da å legge veier og fundamenter på en slik måte at grunnvannet blir minst mulig forstyrret. Det burde være en overkommelig oppgave, så lenge utbygger er klar over problemet og pålagt å ta hensyn til det.

He he, dette er faktisk, et godt forslag på mange måter.

"Vil ha massiv utbygging av vindkraft på «ødelagte» industristeder – også i Oslo og på Østlandet

Petter Eide (SV) vil ha vurdert storstilt utbygging av vindkraft i industriparker og på ilandføringssteder for olje og gass."

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/2GxlEx/vil-ha-massiv-utbygging-av-vindkraft-paa-oedelagte-industristeder-ogsaa-i-oslo-og-paa-oestlandet?

Lenke til kommentar
Pirkko Rygh skrev (1 time siden):

He he, dette er faktisk, et godt forslag på mange måter.

"Vil ha massiv utbygging av vindkraft på «ødelagte» industristeder – også i Oslo og på Østlandet

Petter Eide (SV) vil ha vurdert storstilt utbygging av vindkraft i industriparker og på ilandføringssteder for olje og gass."

https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/2GxlEx/vil-ha-massiv-utbygging-av-vindkraft-paa-oedelagte-industristeder-ogsaa-i-oslo-og-paa-oestlandet?

Hvis man vil bygge vindturbiner som ikke produserer strøm, så er det jo flere bra forslag her (vindturbiner behøver vind)! Ellers så må vindturbiner ha stor avstand til folks boliger (minst en km kanskje), så da er det er nok få industriområder som egner seg.

De beste steder for vindturbiner er i kulturlandskap der det også er mye vind, som Jæren, store deler av Danmark, de nordlige kystområder i Tyskland og andre kystområder i Europa.

Det forbauser meg at Eide og SV er så lite reflekterte med hensyn til vindkraft. Utspillene her virker å være paniske!

  • Liker 3
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
20 hours ago, failern said:

Det er middelvind man trenger. Ikke turbulens fra svært lokale geografiske elementer.'

Då set du sikkert pris på at det er middelvind eg snakkar om.

20 hours ago, failern said:

Det blir håpløst å skulle implementere noe sånt. Kanskje man får 1 vindturbin som kan produsere noe særlig kraft. Infrastrukturen må likevel bygges. Tilkomstveier til hver turbin og selvfølgelig strøm-master over hele fjellet og ned til sivilisasjonen.

Dei vegane og mastene er allereie bygde i vasskraftområde.  Hugs at dei store vasskraftutbyggingane gjerne har dusinvis av inntak og overføringsrøyrgater frå vatn, elver og bekkar, og små lokale kraftverk og pumpestasjonar for å nytte mest mogeleg av vatnet i nedbørsfeltet.  Det er eit stort nettverk av vegar for å nå alle saman, og dei dekkjer store område.  Har du aldri gått tur i område med vasskraftverk og lurt på kvifor vegnettet er betre enn i eit gjennomsnittleg byggefelt?

20 hours ago, failern said:

Disse mastene finnes ikke idag fordi vannkraftturbinene selvfølgelig ligger ned i fjordmunningen. Dette er et dyrt, dårlig forslag som i tillegg til å rasere naturen gir oss dyrere strømpriser. Kudos!

Eh?  Nei.  Ta deg ein tur ut.  Område med sterkt regulerte vassdrag er i praksis industriområde.  Naturen er allereie sterkt endra.  Vindturbinar vil ikkje gjere noko til eller frå.  Fleire reguleringsmagasin dekkjer større areal enn dei største vindparkane i landet.

20 hours ago, failern said:

I vannkanten ja, og dette er veldig synd. Rundt vannkraftverkene lever det selvfølgelig dyr fortsatt. Disse må leve med utslippene fra vindmøllene, lyden og selvfølgelig faren for å bli kappet i to. 

Energililjene slepp ikkje ut noko som helst og kappar ingen dyr i to.  Lyden ser ikkje ut til å påverke dyr.  Fuglar flyg utanom.  Den originale naturen er allereie erstatta med noko nytt.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
19 hours ago, Simen1 said:

 @Sturle S Havfugler er også viktig, men så vidt jeg har skjønt er det et midre problem både fordi de flyr lavere enn vindturbinene og foretrekker å holde avstand.

Dei er eit mindre problem fordi ingen ser daue fulgar under vindturbinane.  Ute av syne ute av sinn.  Fuglane tek seg gjerne ei pustepause på oljeplattformer.  Vi får tru at dei ikkje prøver på det same på vindturbinar.

19 hours ago, Simen1 said:

Vinteren vil nok starte mindre nedtappet om sol og vind gir oss mulighet til å spare vannet i magasinene om høsten. Sommeren er jo normalt solfylt og høsten vindfylt. Greit å kunne ta vare på vannet da, til vi trenger det lengre ute på vinteren. Forøvrig blåser det jo vanligvis godt i perioder om vinteren også.

Vinden er desidert sterkast i desember og januar, men det er god vind heilt frå september til mars.  Om sommaren er det relativt lite vind.  Difor har Danmark, med all si vindkraft, lågare straumpris enn Noreg om vinteren.

19 hours ago, Simen1 said:

De mobile gasskraftverkene var ment for nordvestlandet der kapasiteten på overføringslinjene var problemet. Jeg har ikke hørt så mye om det de siste årene så jeg antar kapasiteten er forbedret.

Overføringskapasiteten er ikkje veldig mykje betre (berre ca 1/3 av kapasiteten til Ørskog-Fardal kan brukast – om poenget var å sikre forsyninga i NO3 burde dei heller bygd linja over Sognefjellet frå Fortun via Lom til Vågamo + oppgradering av Vågamo - Aura), men det er bygd ut mykje vindkraft i Midt-Noreg.  Dermed er ikkje presset på vassmagasina like stort.  I tillegg er det bygd ut mykje vindkraft i Sverige og Midt-Noreg har relativt god kapasitet på import frå Sverige.  Ørskog-Fardal gjer det mogeleg å kople til ny vindkraft frå m.a. Guleslettene og Bremangerlandet, og det er vel ca det einaste gode argumentet for linja.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274
Sturle S skrev (14 minutter siden):

Vindturbinar vil ikkje gjere noko til eller frå.

Dette argumentet faller på sin egen urimelighet når vi vet at en vindmølle består av tonnevis med fundament, sokkel og blader.

Sturle S skrev (15 minutter siden):

Energililjene slepp ikkje ut noko som helst

Vindmøller inneholder store mengder (flere kubikk) med smøreolje blant annet. Ved en feil vil dette lekke rett ut i den sårbare naturen. I tillegg flasser tonnevis med mikroplast av vingene. Dette sprer seg over store områder i naturen med uante negative konsekvenser på lang sikt.

Sturle S skrev (17 minutter siden):

kappar ingen dyr i to.

Om dette er kverulering med at fugler dør, men ikke fysisk blir skilt i to biter så er du smålig. Sannheten er at mange fugler dør av vindturbiner.

Sturle S skrev (18 minutter siden):

Energililjene

Du burde slå deg sammen med Trump. Dere har akkurat samme debatteringsteknikk (eller mangel på sådan). Du prøver så hardt å grønnvaske noe skittent at det er trist å bevitne.

Lenke til kommentar
2 minutes ago, failern said:

Dette argumentet faller på sin egen urimelighet når vi vet at en vindmølle består av tonnevis med fundament, sokkel og blader.

Var det ikkje naturen vi snakka om?  Dersom nokre tonn vindturbin, som dekkjer mange gonger ditt eige energiforbruk, er eit problem, kan du like godt slutte å eksistere.  Ein vindturbin er svært lett pr produserte MWh samanlikna med dei fleste andre kraftverk, og sparer mange gonger si eiga vekt i CO2 under drifta.

2 minutes ago, failern said:

Vindmøller inneholder store mengder (flere kubikk) med smøreolje blant annet. Ved en feil vil dette lekke rett ut i den sårbare naturen. I tillegg flasser tonnevis med mikroplast av vingene. Dette sprer seg over store områder i naturen med uante negative konsekvenser på lang sikt.

Slutt å dikte.  Vengjene til ein vindturbin er ikkje mange tonn lettare når ho vert teken ut av teneste, og det skal mykje feil til før smøreoljen renn ut i industriområdet rundt.  (Naturen er jo allereie øydelagd i områda vi snakkar om, so kvifor snakkar du om "den sårbare naturen"?  Pisspreik.  Skal du restituere naturen der, må du leggje ned vasskraftverka.) 

2 minutes ago, failern said:

Om dette er kverulering med at fugler dør, men ikke fysisk blir skilt i to biter så er du smålig. Sannheten er at mange fugler dør av vindturbiner.

Ein enkelt katt drep fleire fuglar på eit år enn ei energililje.  Om du tenkjer på fuglane, kan vi symbolsk avlive ein kattunge for kvar vindpark vi byggjer, og spare mange fugleliv.  Det var din påstand at vindturbinar kappar dyr i to.

2 minutes ago, failern said:

Du burde slå deg sammen med Trump. Dere har akkurat samme debatteringsteknikk (eller mangel på sådan). Du prøver så hardt å grønnvaske noe skittent at det er trist å bevitne.

Eg har absolutt ingenting til felles med den trumpen.

  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274
Sturle S skrev (1 time siden):

Ein vindturbin er svært lett pr produserte MWh samanlikna med dei fleste andre kraftverk, og sparer mange gonger si eiga vekt i CO2 under drifta.

Man ville spart mye mer på å ikke produsert denne energien. Suprise surprise, da hadde man ikke ødelagt naturen heller. Vindfarmer dekker et veldig stort område.

Sturle S skrev (1 time siden):

Slutt å dikte.  Vengjene til ein vindturbin er ikkje mange tonn lettare når ho vert teken ut av teneste, og det skal mykje feil til før smøreoljen renn ut i industriområdet rundt.  (Naturen er jo allereie øydelagd i områda vi snakkar om, so kvifor snakkar du om "den sårbare naturen"?  Pisspreik.  Skal du restituere naturen der, må du leggje ned vasskraftverka.) 

Vi snakker om 2-300 tonn med materiale her. Å forvente et tap fra kavitasjon på et par prosent er helt naturlig og ikke overraskende. (heller veldig konservativt) Da snakker vi allerede 2-3 tonn PER vindmølle. Hittil, når bladene er ubrukelige, etter 10-20 år blir de gravd ned! Ingen infrastruktur finnes for recycling. Det minner meg litt om oljeindustrien som gjør det samme når det kommer til plugging av brønner. De satser på at andre må ta seg av all dritten de forårsaker. Skremmende holdning fra kapitalistene.

At du syntes at "naturen er sårbar" er "pisspreik" får stå for din egen regning. Jeg håper ikke det finnes mange som deler det synet med deg. 

Sturle S skrev (2 timer siden):

Ein enkelt katt drep fleire fuglar på eit år enn ei energililje. 

Kilde? Eller er dette en vittig kommetar for å tone ned problemet? Katter dreper ikke ørner.

Sturle S skrev (2 timer siden):

Eg har absolutt ingenting til felles med den trumpen.

Det at du kaller vindmøller "energililjer" er akkurat det samme som at Trump kaller coronaviruset "china virus". Dere prøver å flytte ordskiftet bort fra det opprinnelige spørsmålet for å score billige poeng. Det ser unektelig svært dumt ut.

Lenke til kommentar
failern skrev (2 minutter siden):

Kilde? Eller er dette en vittig kommetar for å tone ned problemet? Katter dreper ikke ørner.

Vittig? Opphakkede ørner fra Smøla er vel det som oftest postes av vindmøllemotstanderne på sosiale medier og der går det med omtrent 0,1 ørn per vindmølle per år. I tillegg går det med omtrent dobbelt så mange ryper. 0,3 fugler i året altså, hvor mange fugl tar en vanlig norsk huskatt i året tror du?

Vindmøller kommer *langt* ned på lista over fugledrepere. Katter er verst, men du har vinduer, biler, luftkabler, forurensing, tap av leveområder osv.. Så en undersøkelse fra Sverige og toget dreper greit mer ørn enn vindmøller.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
failern skrev (7 minutter siden):

Man ville spart mye mer på å ikke produsert denne energien. Suprise surprise, da hadde man ikke ødelagt naturen heller. Vindfarmer dekker et veldig stort område.

Vi snakker om 2-300 tonn med materiale her. Å forvente et tap fra kavitasjon på et par prosent er helt naturlig og ikke overraskende. (heller veldig konservativt) Da snakker vi allerede 2-3 tonn PER vindmølle. Hittil, når bladene er ubrukelige, etter 10-20 år blir de gravd ned! Ingen infrastruktur finnes for recycling. Det minner meg litt om oljeindustrien som gjør det samme når det kommer til plugging av brønner. De satser på at andre må ta seg av all dritten de forårsaker. Skremmende holdning fra kapitalistene.

At du syntes at "naturen er sårbar" er "pisspreik" får stå for din egen regning. Jeg håper ikke det finnes mange som deler det synet med deg. 

Kilde? Eller er dette en vittig kommetar for å tone ned problemet? Katter dreper ikke ørner.

Det at du kaller vindmøller "energililjer" er akkurat det samme som at Trump kaller coronaviruset "china virus". Dere prøver å flytte ordskiftet bort fra det opprinnelige spørsmålet for å score billige poeng. Det ser unektelig svært dumt ut.

Failern (godt navn forresten!): "Man ville spart mye mer på å ikke produsert denne energien. Suprise surprise, da hadde man ikke ødelagt naturen heller. Vindfarmer dekker et veldig stort område".

Nå behøves denne energien (om ikke i Norge, men på global basis for fortrenge fossil avbrenning). Med full utbygging (40 TWh innen 2030) så vil vindparker dekke ca 4 promille av Norges areal. Innenfor vindparken vil nedbygging kun berøre ca 2% av parken (0,1 promille av Norges areal). Hva mener du med ødelagt natur? Hele vindparkarealet eller bare nedbygd areal (veier og oppstillingsplasser)? På hvilken måte ødelagt?

En vindturbin på 300 tonn består ikke bare av blader. Dagens tyngste blader veier ca 35 tonn. Har du noen kilde på 2% (over bladets 25 års levetid) eller er det noe du tar ut av ditt eget hode?

Turbinblader kan resirkuleres i dag og det gjøres til en viss grad. Det er imidlertid bedre å lagre dem noen år inntil bedre og mer økonomiske metoder dukker opp. Bladene er ikke radioaktive, ikke giftige og gir ikke fra seg materiale eller gasser under lagring. I avfallssammenheng utgjør de en mikroskopisk andel. Et skip kan i motsetning til en vindturbin bestå av 50.000 tonn stål og mye annet. Og det er ikke vakkert når de skjæres opp langs Asias kyster. 

Lenke til kommentar
18 minutes ago, failern said:

Man ville spart mye mer på å ikke produsert denne energien. Suprise surprise, da hadde man ikke ødelagt naturen heller. Vindfarmer dekker et veldig stort område.

Vassmagasin dekkjer òg store område.  Jadå, vi kunne spart meir på å ikkje produsere energi, men i so fall er vindkraftverka dei siste som bør ryke.  Fyrst må vi ta all fossil energiproduksjon, sidan den påverkar naturen mest.

18 minutes ago, failern said:

At du syntes at "naturen er sårbar" er "pisspreik" får stå for din egen regning. Jeg håper ikke det finnes mange som deler det synet med deg. 

Ja, når vi snakkar om sårbar natur i eit industriområde meiner eg at det er pisspreik.  Det er nøyaktig like mykje urørt natur att etter at ein har sett opp ein vindturbin der.

18 minutes ago, failern said:

Kilde? Eller er dette en vittig kommetar for å tone ned problemet? Katter dreper ikke ørner.

Kjelde på at kattar ikkje tek ørner?  (Ikkje at det er so mange ørner i norske fjell heller.)

 

Kattar drep omlag 3,5 millionar fuglar i året i Noreg, i tillegg til mange andre smådyr:

https://www.nrk.no/trondelag/_-katter-er-uonska-i-norsk-natur-1.10892310

 

Energililjer har berre svært lokal effekt på ørner, og får dei fyrst og framst til å flytte seg ein kilometer vekk: https://www.tu.no/artikler/vindparken-ble-kalt-en-miljoskandale-for-havorna-na-vokser-bestanden/231701

18 minutes ago, failern said:

Det at du kaller vindmøller "energililjer" er akkurat det samme som at Trump kaller coronaviruset "china virus". Dere prøver å flytte ordskiftet bort fra det opprinnelige spørsmålet for å score billige poeng. Det ser unektelig svært dumt ut.

På avstand ser dei meir ut som liljer enn møller, og du må vedgå at ei energililje er uendeleg mykje finare (og påverkar miljøet mindre) enn ein oljeplattform eller ein kolkraftverk?

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274
Ketill Jacobsen skrev (14 minutter siden):

Nå behøves denne energien

Dette er det ikke utbredd enighet om. Jeg mener vi må komme oss bort fra denne tankegangen at vi trenger like mye energi som idag. Energi bør koste mer (all energi, ikke bare den direkte) og da vil vi se en stor nedgang. I tillegg har vi allerede i Norge store mengder fornybar energi tilgjengelig. Om vi skal være batteri for Europa så er jeg med på at vi må bygge ut mye. Også kabler, men det ønsker altså ikke jeg. Om du mener noe annet så får vi nok bare være uenig.

Ketill Jacobsen skrev (14 minutter siden):

En vindturbin på 300 tonn består ikke bare av blader. Dagens tyngste blader veier ca 35 tonn. Har du noen kilde på 2% (over bladets 25 års levetid) eller er det noe du tar ut av ditt eget hode?

https://en.wikipedia.org/wiki/Enercon_E-126

Dette er en relativt stor en, men idag, langt fra den største. Som du ser veier rotor og blader 364 tonn totalt.

Nei, jeg fant ingen kilde på vindturbiner, men vi vet at kavitasjon på propeller til skip kan føre til 30-40 % tap av materiale over levetiden. Jeg estimerer at med en kavitasjon på 0.3 % over vingebladets levetid så snakker vi allerede om et tonn, som "Sturle S" anntydet ikke ville skje. For meg er det reasonable med flere prosent tap, men jeg har desverre ikke kilder på det.

Ketill Jacobsen skrev (14 minutter siden):

urbinblader kan resirkuleres i dag og det gjøres til en viss grad.

I stor skala, nei.

 

Ketill Jacobsen skrev (14 minutter siden):

Et skip kan i motsetning til en vindturbin bestå av 50.000 tonn stål og mye annet. Og det er ikke vakkert når de skjæres opp langs Asias kyster. 

Igjen, dette med at andre ting er også fælt bør ikke brukes som et argument for proponenter av vindkraft.

 

Edit:

Ketill Jacobsen skrev (15 minutter siden):

Med full utbygging (40 TWh innen 2030) så vil vindparker dekke ca 4 promille av Norges areal.

Kilde? Dette er isåfall urovekkende. 40 TWh er svært lite i dette bildet.

Endret av Slettet+45613274
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+45613274
Sturle S skrev (12 minutter siden):

men i so fall er vindkraftverka dei siste som bør ryke.

Enig, men det beste er å ikke bygge dem. Da slipper vi å rive dem også. Jeg mener ikke at vi i harnisk skal rive alle nye vindparker som allerede er idriftsatt.

Sturle S skrev (12 minutter siden):

Ja, når vi snakkar om sårbar natur i eit industriområde meiner eg at det er pisspreik.  Det er nøyaktig like mykje urørt natur att etter at ein har sett opp ein vindturbin der.

Da får vi være uenig her. Jeg mener dette ikke er urørt natur, og jeg mener det har en stor belastning på naturen:

wind.png.4b0811ec3d67cdb2f2bbe033e4762b0b.png

 

Sturle S skrev (15 minutter siden):

Kjelde på at kattar ikkje tek ørner?

Hehe.

Sturle S skrev (16 minutter siden):

På avstand ser dei meir ut som liljer enn møller, og du må vedgå at ei energililje er uendeleg mykje finare (og påverkar miljøet mindre) enn ein oljeplattform eller ein kolkraftverk?

Kullkraft og oljeplattformer har vi ikke på fastlandsnorge så dette er falsk dichotomie.

Lenke til kommentar
Sturle S skrev (33 minutter siden):

Energililjer har berre svært lokal effekt på ørner, og får dei fyrst og framst til å flytte seg ein kilometer vekk: https://www.tu.no/artikler/vindparken-ble-kalt-en-miljoskandale-for-havorna-na-vokser-bestanden/231701

På avstand ser dei meir ut som liljer enn møller, og du må vedgå at ei energililje er uendeleg mykje finare (og påverkar miljøet mindre) enn ein oljeplattform eller ein kolkraftverk?

Googlet "energililjer" og begge treffene stod Sturle for. Ganske komisk.

  • Liker 1
  • Innsiktsfullt 1
Lenke til kommentar
Quote

Da får vi være uenig her. Jeg mener dette ikke er urørt natur, og jeg mener det har en stor belastning på naturen:

Du la ved eit bilete av ein vindpark ved kysten.  Eg snakkar om vindkraft i allereie utbygde vasskraft-område høgt til fjells.  Du kan knapt finne ein klårare motsetnad.

Quote

Kullkraft og oljeplattformer har vi ikke på fastlandsnorge så dette er falsk dichotomie.

Eh?  Oljeplattformene i havet påverkar naturen på land mykje meir enn all planlagd vindkraft nokon sinne kjem til å gjere.  Med eksport av kraft eller industriprodukt kan norsk vindkraft gjere det mogeleg å leggje ned både kol-, gass- og kjernekraftverk i andre land.  40% av kraftproduksjonen i Finnmark er gasskraft.

Endret av Sturle S
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...