Sp vil kutte miljøsatsing om regjeringen ikke lover ferjepenger

[Neibæk]

Det eneste riktige og rettferdige i denne saken er at det innføres en særskatt for alle som bor i Oslo, og spesielt de som stemmer MDG. Denne skatten kan gå til å dekke ekstrakostnadene med el-ferger.

[Lodium]

2 hours ago, Simen1 said:

Husker du spekemat fra Spania-saken som verserte i media en stund? Eller debatten om tomater i oppvarmede og kunstig belyste drivhus i Norge vs naturlig solmodne tomater fra Middelhavet? Du vil kanskje lukke øyne og ører for svaret er neppe slik du ønsker eller forestiller deg.

Årsaken er enkel: Transport er en mye mindre del av klimaregnskapet til kjøtt, enn selve kjøttproduksjonen. Det spiller også relativt liten rolle for klimaet om kua eter soya-kraftfor fra Amazonas eller gress fra norsk utmark. Det er ikke det som dominerer CO2-regnskapet til kjøtt.

Spiser ikke spekemat fra Spania,   Spiser mest mulig kortreist mat siden jeg mener dette er bedre for miljøet

enn å frakte diverse matvarervarer halve jordkloden rundt når mye av dette kan lages i Norge.

Og nei, tranport er ikke en liten del av regnskapet selv om olje brukes til langt flere produkter enn transport.

Endret 3. februar 2020 av Lodium

[Lodium]

2 hours ago, Atib Azzad said:

Man skulle jo tro det var tilfelle, men, nei.
Det er selvsagt likevel viktig å satse på lokaldyrket mat.

Her sammenligner faktisk.no, verstingen avokado, mot lokal kjøttproduksjon.

"Det er altså mer klimavennlig å spise én kilo avokado fra Chile enn én kilo lokalprodusert biff i Norge."

Har jeg veldig liten tro på

vil se regnestyjkket på dette isåfall

dette er vel og merke med betrakningen min at man ikke importerer kraftfor fra Brasil og driver fe produksjonen mest mulig miljøvennlig.

Angående lenken så slenges det bare fram en masse tall men ingen regnskap

eller noen som helst annen dokumentasjon slik som hvilken båt ble brukt, hvor mye last, hvor langt det fraktes

og de utelukker også distrubisjon

Finnes mange gårder i *Norge som leverer langt mer lokalt.

Endret 3. februar 2020 av Lodium

[Atib Azzad]

5 minutes ago, Lodium said:

Har jeg veldig liten tro på

vil se regnestyjkket på dette isåfall

dette er vel og merke med betrakningen min at man ikke importerer kraftfor fra Brasil og driver fe produksjonen mest mulig miljøvennlig.

Ja, det virker kontraintuitivt. Men likevel.
Du får lese saken da, de inkluderer hvor de hentet kilder for å sette opp regnestykket.

[Lodium]

16 minutes ago, Atib Azzad said:

Ja, det virker kontraintuitivt. Men likevel.
Du får lese saken da, de inkluderer hvor de hentet kilder for å sette opp regnestykket.

Nei, de utelukker mange ting fra regnestykket

Angående lenken så slenges det bare fram en masse tall men ingen regnskap

eller noen som helst annen dokumentasjon slik som hvilken båt ble brukt, hvor mye last, hvor langt det fraktes

og de utelukker også distrubisjon og diverse andre ting. Frukten eller hva det nå enn produseres høster ikke seg selv inn.

Finnes mange gårder i *Norge som leverer langt mer lokalt.

Endret 3. februar 2020 av Lodium

[Simen1]

Lodium skrev (9 minutter siden):

Har jeg veldig liten tro på

 

Lodium skrev (17 minutter siden):

Spiser mest mulig kortreist mat siden jeg mener dette er bedre for miljøet

Det virker som du er mer opptatt av å beholde forestillingene dine enn av å oppsøke fakta. For å si det pent: Du tar grundig feil og oppfører deg til skade for klimaet. Kan jeg spørre, hvorfor tviholder du på slik tro og meninger framfor å ta til seg fakta? Har du økonomiske interesser i norsk matproduksjon, eller bare sympatiserer med noen som har det?

[Lodium]

1 hour ago, Simen1 said:

 

Det virker som du er mer opptatt av å beholde forestillingene dine enn av å oppsøke fakta. For å si det pent: Du tar grundig feil og oppfører deg til skade for klimaet. Kan jeg spørre, hvorfor tviholder du på slik tro og meninger framfor å ta til seg fakta? Har du økonomiske interesser i norsk matproduksjon, eller bare sympatiserer med noen som har det?

For å gjøre det klarere,   Mener du det er mer miljøvennlig å spise en gulrot fra Brasil enn fra Norge?

Dokumentasjon isåfall og da mener jeg ett skikkelig regnestykke og ikke slike liksomregnestykker slik det var referert til lenken på faktiskt.no

Misforstå meg ikke

Jeg er fullt klar over at kyr eller budskap slipper ut metan

men synes påstanden om at grønsaker produsert i sør amerika er mer miljøvennlig å få hit helt frem til kunden er drøy enn

enn mest mulig miljøvennlig lokal kjøttproduksjon der man omfatter hele kjeden helt til kunde.

Og ja jeg er klar over at kyr ikke benytter seg av co2 til forskjell fra planter.

Som sagt jeg sa noe om nyanser

'Hvis det er slik at det er mer miljøvennlig å dyrke grønnsaker eller frukt i Brasil så trenger man jo ikke å tenke på regnskogen.

Bare sette igang storstilt tømmerhogst for så dyrke grønnsaker

og istedetfor å dyrke gulrøtter her i Norge må det være bedre å dyrke dem i Brasil

Bare å dyrke dobbelt så mye gulrøtter i brasil så går regnskapet opp i pluss uansett til tross for at man forurenser store mengder på å få det helty fram til konsument.

Lurer på hvorfor ingen har tenkt på dette før... Nei vent. Man har tenkt på det før....

I kina dyrkes det svære risåkre.

I India drives det også stort med grønnsaker.

I brasil og søramerika så hugges regnskog ned for å gi plass til soyabønner.

Japan har også erstattet mye av skogen sin til risåkre, de er også store på fisk.

Europa har også erstattet mye av skogen sin til åkre. Frankrike og Portugal og spania er store på vin.

I Italia og hellas går det på oliven.

 

Endret 3. februar 2020 av Lodium

[Simen1]

1. Les det jeg faktisk skriver i stedet for å dikt opp hva du mener, tror eller forestiller deg at jeg mener.

2. Svar skikkelig på spørsmålet mitt så skal jeg svare på ditt.

[Lodium]

11 hours ago, Simen1 said:

1. Les det jeg faktisk skriver i stedet for å dikt opp hva du mener, tror eller forestiller deg at jeg mener.

2. Svar skikkelig på spørsmålet mitt så skal jeg svare på ditt.

Jeg spurte først

 og fikk ikke noe svar, istedet fikk jeg noe dritt slengt mot meg som om saken har noe med meg å gjøre i det hele tatt

er vist ikke lov å være kritisk

Det er ikke slik empiri funker

 

Hvor er dataene på hvor mye utslipp det gikk med å høste inn det grønne i brasil kontra mest mulig miljøvennlig lokal feproduksjon i Norge der produktet har kortest mulig vei til forbruker sett hele kjeden under ett og da mener jeg ikke der en må kjøre flere mil for å få ferdig produkt ut til kunden

og jeg mener heller ikke å bruke kraftfor som resulterer i mer metanproduksjon fra budskapen.

Hvor er utregningen over hvor mange tonn co2 ble sluppet ut ved tranport  ved avocado halve jordkloden rundt?

Hvor er dataene om hvor mange avocadotrær ble dyrket for å få dette regnstykket til å gå opp

hvor mange tonn ble fraktet etc.

I dette eksemplet var det det eneste jeg fant var slengt ut var en del tall og ingenting av det jeg faktiskt spør om.

https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/9mwJ0d/Avokado-fra-Chile-er-faktisk-mer-klimavennlig-enn-norsk-biff

Ser ingenting om hvor mye co2 lanbruksutstyret eller menneskene som eventuelt plukket for hånd, vanner, luker og ellers omsorg for planten slapp ut for å høste inn Avokado bare for å ta ett eksempel.

Heller ingen sammeligningsregnskap fant jeg.

bare tall.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Endret 4. februar 2020 av Lodium

[sveibuen]

De som ikke bryr seg om den lokale bonden er egoistiske drittsekker.

[Simen1]

sveibuen skrev (39 minutter siden):

De som ikke bryr seg om den lokale bonden er egoistiske drittsekker.

Hilsen den lokale bonden? - som ikke er heeelt uegoistisk?

Den som ikke bryr seg mer om planeten vi bor på, enn en den lokale bonden, er en egoistisk drittsekk, sånn bare for å synke ned på samme nivå. Kan vi gå videre nå?

Lodium: Svar på spørsmålet fra 3.2.2020 kl 18.09, så skal jeg svare på ditt fra 3.2.2020 kl 18.14

Endret 4. februar 2020 av Simen1

[Atib Azzad]

On 2/3/2020 at 6:07 PM, Lodium said:

Nei, de utelukker mange ting fra regnestykket

Angående lenken så slenges det bare fram en masse tall men ingen regnskap

eller noen som helst annen dokumentasjon slik som hvilken båt ble brukt, hvor mye last, hvor langt det fraktes

I følge rapporten 'Greenhouse gas emission intensities of grass silage based dairy and beef' er det laveste anslaget man finner hos en norsk melkeku på 11 kg CO₂-ekvivalenter per kilo kjøtt. (Det er det samme tallet cicero kom frem til i 2016.)

Deretter sammenlignet man dette med tallene man fant i rapporten 'Systematic review of greenhouse gas emissions for different fresh food categories' som forteller at en avokado (riktignok fraktet til England, men det er visstnok ikke grunn til å tro at tallene for frakt til Norge avviker i noen meningsfull grad) innebærer 1,3 kg CO₂-ekvivalenter per kilo.
Denne rapporten kommer frem til at utslippene knyttet til transport (igjen til England) er 0,03 via skip, og 0,89 via fly, per avokado.

Man konkluderer med at 1,3 kg CO₂-ekvivalenter per kilo er mindre enn 11kg CO₂-ekvivalenter per kilo.

Nøyaktig hvor mye last båten evt. frakter vet jeg ikke om fremgår.

On 2/3/2020 at 6:14 PM, Lodium said:

For å gjøre det klarere,   Mener du det er mer miljøvennlig å spise en gulrot fra Brasil enn fra Norge?

Nå gjaldt ikke sammenligningen gulerøtter, og gulerøtter, jeg er ganske sikker på at en gulerot importert fra brazil vil ha høyere utslipp knyttet til seg, enn en lokaldyrket.
Du foreslo at det var mindre utslipp knyttet til lokal kjøttproduksjon enn importerte grønnsaker.

Jeg er selvsagt enig i ideen om at det er fordelaktig å produsere mat mest mulig lokalt.

[Lodium]

3 hours ago, Atib Azzad said:

I følge rapporten 'Greenhouse gas emission intensities of grass silage based dairy and beef' er det laveste anslaget man finner hos en norsk melkeku på 11 kg CO₂-ekvivalenter per kilo kjøtt. (Det er det samme tallet cicero kom frem til i 2016.)

Deretter sammenlignet man dette med tallene man fant i rapporten 'Systematic review of greenhouse gas emissions for different fresh food categories' som forteller at en avokado (riktignok fraktet til England, men det er visstnok ikke grunn til å tro at tallene for frakt til Norge avviker i noen meningsfull grad) innebærer 1,3 kg CO₂-ekvivalenter per kilo.
Denne rapporten kommer frem til at utslippene knyttet til transport (igjen til England) er 0,03 via skip, og 0,89 via fly, per avokado.

Man konkluderer med at 1,3 kg CO₂-ekvivalenter per kilo er mindre enn 11kg CO₂-ekvivalenter per kilo.

Nøyaktig hvor mye last båten evt. frakter vet jeg ikke om fremgår.

Nå gjaldt ikke sammenligningen gulerøtter, og gulerøtter, jeg er ganske sikker på at en gulerot importert fra brazil vil ha høyere utslipp knyttet til seg, enn en lokaldyrket.
Du foreslo at det var mindre utslipp knyttet til lokal kjøttproduksjon enn importerte grønnsaker.

Jeg er selvsagt enig i ideen om at det er fordelaktig å produsere mat mest mulig lokalt.

For det første: svarer dette på spørsålet jeg lurte egentlig på? Nei...

Det står nada om hva slags båt ble brukt (foreksempel Panamax eller Suezmax) og hvor mange trær som man hadde trengt å plante for å ta unna den eventuelle skipets utslipp som betyr at jeg ikke kan sette opp regnestykket selv. Empirien går med andre ord ut på at man bare skal stole på det noen andre sier istedet for å gjøre observasjoner, ekprimenter og regnestykker selv. Du ser ikke hvor feil dette er?

For det andre

Grunnen til at jeg dro fram gulrøtter var for å få folk til å tenke

og fordi det virket som om noen spurte meg om jeg spiste spansk spekemat.

Hvorfor spise spansk spekemat som forurenser mer enn norsk lokalt kjøtt?

Det er ett faktum at det hogges svære områder regnskog i andre deler av verden for å gi plass til mer lønnsomme avlinger.

Dette kan selfølgelig være budskap, men det er også soyaplanter, vaniljeplanter, gummitrær, sukkerør, kaffe og utallige andre planter.

Det skulle med andre ord hatt bra effekt på co2 mengdene selv om man altså har hugd ned regskoger en masse og andre typer skog i andre deler av verden for å få plass til mer grønnere avlinger men slik er det altså ikke.

I Norge har det vært anderledes.

Her er det slik at det har vokst skog og grodd igjen der det var tidligere åkerland altså motsatt av det som skjer i Søramerika.

Man pruduserer mer på færre gårder her i Norge.

Med det sagt tror jeg ikke effektivitet innen budskap ernødvendivis er så bra for klimaet.

Mer effektivitet = mer utslipp, Ser hvertfall slik ut i innen budskap og dyr man bruker til mat.

 

Endret 4. februar 2020 av Lodium

[Atib Azzad]

1 hour ago, Lodium said:

For det første: svarer dette på spørsålet jeg lurte egentlig på? Nei...

Det står nada om hva slags båt ble brukt (foreksempel Panamax eller Suezmax) og hvor mange trær som man hadde trengt å plante for å ta unna den eventuelle skipets utslipp som betyr at jeg ikke kan sette opp regnestykket selv. Empirien går med andre ord ut på at man bare skal stole på det noen andre sier istedet for å gjøre observasjoner, ekprimenter og regnestykker selv. Du ser ikke hvor feil dette er?

Hvorfor spise spansk spekemat som forurenser mer enn norsk lokalt kjøtt?

Det er ett faktum at det hogges svære områder regnskog i andre deler av verden for å gi plass til mer lønnsomme avlinger.

Dette kan selfølgelig være budskap, men det er også soyaplanter, vaniljeplanter, gummitrær, sukkerør, kaffe og utallige andre planter.

Det skulle med andre ord hatt bra effekt på co2 mengdene selv om man altså har hugd ned regskoger en masse og andre typer skog i andre deler av verden for å få plass til mer grønnere avlinger men slik er det altså ikke.

Med det sagt tror jeg ikke effektivitet innen budskap ernødvendivis er så bra for klimaet.

Mer effektivitet = mer utslipp, Ser hvertfall slik ut i innen budskap og dyr man bruker til mat.

 

Altså.. Jeg vet jo ikke hvordan båt som brukes..
Jeg beklager at jeg ikke driver med avokadoimport, jeg sitter ikke med fullstendig innsikt i temaet, jeg kan garantere at mine egne utregninger ville vært langt mer tvilsomme enn de jeg henviste til.

Du behøver heller ikke stole fullstendig blindt på det som legges frem, grunnen til at rapportene er så lange er jo fordi de redegjør for hvordan de har hentet inn empirien.
Jeg forstår poenget ditt, men ser ikke hvorfor det er så 'feil' å anta at de som driver med forskning innen et felt vet hva de snakker om.

Man bør selvsagt aldri stole blindt på noenting, men om valget er mellom å stole på deg, som bare mener det ikke kan stemme 'fordi', eller rapporter som tar utgangspunkt i faktisk data, så anser jeg det som mer rasjonelt å legge lit til sistnevnte. 

Om det innebærer større utslipp å frakte avokado over halve kloden enn å produsere lavutslippskjøtt lokalt, så burde det jo si seg selv at det ikke lønner seg å importere spekeskinke fra Spania.

Når det kommer til budskap og regnskog, står kjøttproduksjonen bak ca. 65-70% av nedskogingen, men det drives jo selvsagt også med plantasjer.

Angående effektivitet er jeg helt enig med deg, og vil legge til at det ikke bidrar til dyrevelferden heller.
I et klimaperspektiv, blir det jo tydelig at det ikke er noen god idé å måle suksess i fortjeneste.

[Lodium]

9 hours ago, Atib Azzad said:

 

Altså.. Jeg vet jo ikke hvordan båt som brukes..
Jeg beklager at jeg ikke driver med avokadoimport, jeg sitter ikke med fullstendig innsikt i temaet, jeg kan garantere at mine egne utregninger ville vært langt mer tvilsomme enn de jeg henviste til.

Du behøver heller ikke stole fullstendig blindt på det som legges frem, grunnen til at rapportene er så lange er jo fordi de redegjør for hvordan de har hentet inn empirien.
Jeg forstår poenget ditt, men ser ikke hvorfor det er så 'feil' å anta at de som driver med forskning innen et felt vet hva de snakker om.

Man bør selvsagt aldri stole blindt på noenting, men om valget er mellom å stole på deg, som bare mener det ikke kan stemme 'fordi', eller rapporter som tar utgangspunkt i faktisk data, så anser jeg det som mer rasjonelt å legge lit til sistnevnte. 

Om det innebærer større utslipp å frakte avokado over halve kloden enn å produsere lavutslippskjøtt lokalt, så burde det jo si seg selv at det ikke lønner seg å importere spekeskinke fra Spania.

Når det kommer til budskap og regnskog, står kjøttproduksjonen bak ca. 65-70% av nedskogingen, men det drives jo selvsagt også med plantasjer.

Angående effektivitet er jeg helt enig med deg, og vil legge til at det ikke bidrar til dyrevelferden heller.
I et klimaperspektiv, blir det jo tydelig at det ikke er noen god idé å måle suksess i fortjeneste.

Nåja. Det er ikke alt som vites enda og forskerne og dataene i lenkene du kom med er desverre for generelle

Siterer følgende :

Havet lagrer masse karbon. Nær havoverflaten tar planktonet opp karbondioksid (CO₂) gjennom fotosyntesen. Planktonet synker deretter til dyphavet og sørger for at karbonet blir lagret lenge.

Til lands er det regnskogene, med sin tette vegetasjon flere titalls meter til værs, som lagrer mye karbon. Myr og tundra er også viktige karbonlagrere. 

Karbon lagres imidlertid i alle typer vegetasjon, både over og under bakken.

– Vi tenker ikke over hvor mye karbonlagring som faktisk foregår rett i nabolaget, sier Mia Vedel Sørensen ved Institutt for biologi, NTNU.

Hun har forsket på hvordan vegetasjon på Dovrefjell lagrer karbon. På Dovrefjell vokser nemlig vegetasjonen veldig lavt og er ganske skrinn. Funnene overrasket forskeren. 

Funn motbeviste hypotesen

Mia Vedel Sørensen har sammenlignet tre vegetasjonstyper som er typiske i fjellet:

• Vierkratt
• Hei (krekling og lyng)
• Eng

– Jeg ville finne ut hvor mye karbon de tre vegetasjonstypene lagrer og slipper ut. Min hypotese var at vierkratt lagrer mer karbon enn hei og eng fordi buskene har mer biomasse, og at den dermed kan få til mer fotosyntese, forklarer hun.

Men det viste seg å være motsatt: Det var den høyeste vegetasjonen av de tre, altså vierkratt, som faktisk lagrer minst karbon.

– Det overrasket meg at eng lagrer såpass mye mer karbon enn vierkratt. Det viser seg at karbonlagringen i enga for det meste skjer under bakken, i tilknytning til røttene. 

Karbonlagringen i hei ligger mellom vier og eng.

Noe som er særegent i heia, er at tyttebær kan bedrive fotosyntese også om vinteren, under snøen. Det er fordi denne vegetasjonen er eviggrønn og fordi den gjerne vokser i områder med lite snø slik at lyset når inn til plantene også om vinteren.

Krattet brer om seg

I dag vokser det mer og mer kratt og busker i fjellet og i arktiske strøk. Kratt, som for eksempel vier og dvergbjørk, etablerer seg stadig flere steder og høyere opp i fjellet.

Det skyldes både varmere klima og at færre husdyr beiter i disse områdene. Tidligere var det vanlig med seterdrift og beiting i utmarksområder i fjellet, noe som holdt veksten av vier og småskog nede.  

– Det er viktig å finne ut hva som skjer med nivået på karbonfangst og -lagring når vier og busker overtar områder hvor det tidligere var eng. Hvordan vil karbonlagringen påvirkes i alpine og arktiske strøk når vierkratt sprer seg på bekostning av eng og hei? spør Sørensen.

Lenke :  https://forskning.no/ntnu-partner-klima/sa-mye-karbondioksid-lagrer-eng-og-lyng/311595

Sitat slutt.

Og enda snakker folk om å kutte ut budskap helt her

altså null beiting overhodet før man egentlig vet svaret om mer gjengroing i Norge er ett gode for klimaet.

Det er liksom opplest og vedtatt at å kvitte seg med budskap helt er uansett i alle tilfeller positivt for klimaet og nåde den som kommer med nyanser.

Endret 5. februar 2020 av Lodium

[Atib Azzad]

Du siterer meg.. så jeg får anta du mener meg, når du sier 'folk'.

I denne tråden har jeg ikke tatt til ordet for at vi skal kvitte oss med budskap.

Den eneste påstanden jeg kom med var at det medførte mer utslipp å produsere og frakte avokado, enn å produsere lokalt lavutslips kjøtt fra ku.
Du må gjerne betvile dette for min del.
 

[Simen1]

Jeg har lyst til å svare på spørsmålet ditt om gulrøtter, men venter som sagt svar fra deg først. Reprise:

Simen1 skrev (På 3.2.2020 den 18.09):

Det virker som du er mer opptatt av å beholde forestillingene dine enn av å oppsøke fakta. For å si det pent: Du tar grundig feil og oppfører deg til skade for klimaet. Kan jeg spørre, hvorfor tviholder du på slik tro og meninger framfor å ta til seg fakta? Har du økonomiske interesser i norsk matproduksjon, eller bare sympatiserer med noen som har det?

[Lodium]

3 hours ago, Simen1 said:

Jeg har lyst til å svare på spørsmålet ditt om gulrøtter, men venter som sagt svar fra deg først. Reprise:

Mandag klokka  01:10 PM Postet jeg dette spørsålet til deg :

sitat : 

va er mest miljøvennlig?

Å spise kyr etc som beiter på utmark og lite egnet mark for grønnsaker og frukt eller å frakte tonnevis av grønnsaker og frukt xx antall kilometer til konsumentene som bor i fjerne strøk i Norge?

Det er en grunn til distrikt prisforskjeller

det koster mer energi og ressurser jo lenger du frakter en vare.

Og mer enegi betyr mer forurensing hvertfall til den dagen man kan frakte dette utslippsfritt over lengre distanser.

Husk, tid er også en faktor når det kommer  til frukt og grønt så en kan ikke stoppe for ofte for å lade batterier.

Bare nevner denne nyansen..

Det eneste jeg fikk svar tilbake var noe om Tomater, ledende spørsmål om spansk spekemat og null empiri

altså ett ikke svar

jeg trenger ikke å gjenta meg selv med de samme kommentarene jeg har sagt allerede til

Atib Azzad

Endret 5. februar 2020 av Lodium

[Lodium]

4 hours ago, Atib Azzad said:

Du siterer meg.. så jeg får anta du mener meg, når du sier 'folk'.

I denne tråden har jeg ikke tatt til ordet for at vi skal kvitte oss med budskap.

Den eneste påstanden jeg kom med var at det medførte mer utslipp å produsere og frakte avokado, enn å produsere lokalt lavutslips kjøtt fra ku.
Du må gjerne betvile dette for min del.
 

Dette kan ikke bevises enda, Jeg siterte netopp en artikkel med ting forskere altså ikke vet enda

en lavutslipp ku hvertfall i Norske forhold som går på beite vil i teorien bidra til mindre co2 mengder inndirekte

i henholdt til artikkelen jeg siterte.

Angående Metan i seg selv så er det ingen planter som nytter seg av den så vidt jeg vet

så det vil ikke ha noe effekt på klimaet i henholdt til metanutslipp uansett hvor mange planter du importerer fra brasil.

Det finnes vel noen bakterier og organismer som bruker metan men det blir noe helt annet enn det vi diskuterer her.

 

 

Endret 5. februar 2020 av Lodium

[Simen1]

Lodium skrev (5 timer siden):

Å spise kyr etc som beiter på utmark og lite egnet mark for grønnsaker og frukt eller å frakte tonnevis av grønnsaker og frukt xx antall kilometer til konsumentene som bor i fjerne strøk i Norge?

Hvor mange km er XX? Hvordan er frukten produsert? Hvordan er den fraktet? Hvor mange tonn frukt? Hvor mye kjøtt skal jeg sammenligne det med? Du kan få det svaret du selv legger opp til.

Sammenligner man derimot like mengder, fraktmåter som vanligvis velges (fordi de er økonomiske og dermed lite drivstoffkrevende), generelle vanlige frukter, så blir svaret stort sett frukten. Årsaken til det er at klimautslipp fra produksjon av 1 kg kjøtt langt overgår de klimautslippene som skal til for å frakte frukt f.eks fra middelhavet og hit med skip eller tog. Tallene varierer med parameterne man trykker inn.

Din tur.