The Elder Scrolls-skapere lager et massivt rollespill inspirert av 90-tallets spilldesign

[Arodem]

Lukter vi en åndelig oppfølger til Daggerfall?

The Elder Scrolls-skapere lager et massivt rollespill inspirert av 90-tallets spilldesign

[Ralzar]

Med åra har jeg lært meg å ikke bli hypet av lovnader om store åpen-verden rollespill. Men jeg er en av de få raringene som foretrekker Daggerfall over Morrowind (ikke snakk til meg om Oblivion og Skyrim), så dette skal jeg holde øye med.

[Schreiber]

Med åra har jeg lært meg å ikke bli hypet av lovnader om store åpen-verden rollespill. Men jeg er en av de få raringene som foretrekker Daggerfall over Morrowind (ikke snakk til meg om Oblivion og Skyrim), så dette skal jeg holde øye med.

Hver gang jeg slår på PS4en blir jeg møtt av Ultima Ascendant. Det er ikke bare en oppfølger til Ultima Underworld 1 og 2, men er laget av Warren Spector (Ultima Underworld 1 og 2, Ultima 4 - 7, System Shock, Thief, Deus Ex, Wing Commander) og Paul Neurath (Ultima Underworld 1 og 2, System Shock 2, Thief). Alt tilsier dermed at det skulle ha blitt en enorm suksess. I stedet er det få som vet det eksisterer, og det er kanskje like greit.  Eneste grunnen til hvorfor jeg ikke har slettet det, er fordi jeg vil ha en påminnelse om å ikke bli hypet. Vet System Shock 3 kommer, og med Warren Spector og Paul Neurath bak rattet. Men er det noen vits å bli hypet, når Ultima Underworld 3 ble så dårlig?

 

Det samme gjelder Shroud of the Avatar. For det første er det en spirituell oppfølger til Ultima-serien. Det i seg selv er jo bra, men det har selveste Lord Brittish som creative director. Han heter egentlig Richard Garriot, men det er en grunn til hvorfor han kalles Lord British. Fyren er en legende. I tillegg er historien skrevet av Tracy Hickman, en av favorittforfatterne mine. Igjen, alt tilsier at dette skulle bli en klassiker. i realiteen kom det ut i mars i fjor (!), uten at jeg har hørt noe særlig om det siden da. Og det er dessverre like greit.

 

Med andre ord driter jeg i hype. Jeg spiller med glede spill som ser interessante ut, men jeg nekter å si om de er bra eller dårlig før jeg har fått noen timer med dem. Hype er bare bortkastet tid.

Endret 25. september 2019 av Schreiber

[BizzyX78]

 

 

 

 

Med åra har jeg lært meg å ikke bli hypet av lovnader om store åpen-verden rollespill.

Men jeg er en av de få raringene som foretrekker Daggerfall over Morrowind (ikke snakk til meg om Oblivion og Skyrim), så dette skal jeg holde øye med.

 

 

 

 

- Jeg kan si meg enig i at gamle klassikere som Arena og Daggerfall har en viss sjarm som nyere spill i serien mangler.

 

Er stor fan av TES-serien, mye på grunn av Lore.

Ulikt deg så har Morrowind en kjær plass i hjertet mitt.

Etter det så føler jeg personlig at serien har blitt mer og mer dummet ned.

 

Selve verdenen i Oblivion var veldig innbydende og mange av karakterene interesante, men GPS-systemet som kom med Oblivion og forble en del av oppskriften i de siste spillene i serien ødela svært mye av innlevelsen for min del.

 

Når det kom til Skyrim så følte jeg ikke særlig for Feats- og Skill-systemet.

Og mange av quest'ene føltest utvannet ut.

Det samme følte jeg dog også med en del av quest'ene i Oblivion også, særlig Gate-quest'ene.

Uttrykket "Rinse and Repeat" er passende i så måte.

 

TES-Online har jeg ikke brydd meg med å sette meg særlig inn i.

Med unntak av det jeg har sett av andres "Let's play" i så måte.

 

Igjen lore er digg, men har aldri blitt bitt av denne MMO-basillen som så mange har blitt bitt av.

 

Mangel på passive non-combat character-valg er mye av grunnen til at jeg aldri har satt meg inn i MMO-type spill.

 

Noen spill som f.eks Ultima-Online prøvde seg på noe sånn, men det gikk heller dårlig.

Ikke det at konseptet var helt bak mål, men på grunn av Server-bøllene som gjorde det praktisk talt umulig for slike character-valg å virkelig blomstre.

 

Deet er lov å håpe på at en dag så vil det bli en mer rettferdig balanse i MMO-verdener, slik at disse character-valgene blir levedyktige i det lange løp.

[Ralzar]

Hver gang jeg slår på PS4en blir jeg møtt av Ultima Ascendant. Det er ikke bare en oppfølger til Ultima Underworld 1 og 2, men er laget av Warren Spector (Ultima Underworld 1 og 2, Ultima 4 - 7, System Shock, Thief, Deus Ex, Wing Commander) og Paul Neurath (Ultima Underworld 1 og 2, System Shock 2, Thief). Alt tilsier dermed at det skulle ha blitt en enorm suksess. I stedet er det få som vet det eksisterer, og det er kanskje like greit.  Eneste grunnen til hvorfor jeg ikke har slettet det, er fordi jeg vil ha en påminnelse om å ikke bli hypet. Vet System Shock 3 kommer, og med Warren Spector og Paul Neurath bak rattet. Men er det noen vits å bli hypet, når Ultima Underworld 3 ble så dårlig?

 

Det samme gjelder Shroud of the Avatar. For det første er det en spirituell oppfølger til Ultima-serien. Det i seg selv er jo bra, men det har selveste Lord Brittish som creative director. Han heter egentlig Richard Garriot, men det er en grunn til hvorfor han kalles Lord British. Fyren er en legende. I tillegg er historien skrevet av Tracy Hickman, en av favorittforfatterne mine. Igjen, alt tilsier at dette skulle bli en klassiker. i realiteen kom det ut i mars i fjor (!), uten at jeg har hørt noe særlig om det siden da. Og det er dessverre like greit.

 

Med andre ord driter jeg i hype. Jeg spiller med glede spill som ser interessante ut, men jeg nekter å si om de er bra eller dårlig før jeg har fått noen timer med dem. Hype er bare bortkastet tid.

 

Haha, det vekket minner. Hadde en kompis i oppveksten som hadde totalt dilla på Ultima. Så  jeg har hørt mye om Richard Garriot ja. Sånn i senere tid har jeg ikke vært mye imponert over det han har laget. Jeg hadde hørt navnet "Shroud of the Avatar", men visste ikke at det faktisk hadde kommet ut i fjor.

 

Det er desverre ofte sånn at det viser seg at spilluviklere bare snublet baklengs inn i det du synes er ett perfekt spill og så viser det seg senere at de ikke hadde forstått i det hele tatt hva som gjorde spillet så bra.

Thief er jo faktisk ett godt eksempel på dette. Hvor masse av brettene er en masse dungeon-crawling rør som ikke hørte hjemme i det spillet i det hele tatt. Første brett er omtrent så bra spillet blir før de klarer å rote til alt med zombier og dinosaurer.

[magne.moe]

 

Med åra har jeg lært meg å ikke bli hypet av lovnader om store åpen-verden rollespill.

Men jeg er en av de få raringene som foretrekker Daggerfall over Morrowind (ikke snakk til meg om Oblivion og Skyrim), så dette skal jeg holde øye med.

 

 

 

- Jeg kan si meg enig i at gamle klassikere som Arena og Daggerfall har en viss sjarm som nyere spill i serien mangler.

 

Er stor fan av TES-serien, mye på grunn av Lore.

Ulikt deg så har Morrowind en kjær plass i hjertet mitt.

Etter det så føler jeg personlig at serien har blitt mer og mer dummet ned.

 

Selve verdenen i Oblivion var veldig innbydende og mange av karakterene interesante, men GPS-systemet som kom med Oblivion og forble en del av oppskriften i de siste spillene i serien ødela svært mye av innlevelsen for min del.

 

Når det kom til Skyrim så følte jeg ikke særlig for Feats- og Skill-systemet.

Og mange av quest'ene føltest utvannet ut.

Det samme følte jeg dog også med en del av quest'ene i Oblivion også, særlig Gate-quest'ene.

Uttrykket "Rinse and Repeat" er passende i så måte.

 

TES-Online har jeg ikke brydd meg med å sette meg særlig inn i.

Med unntak av det jeg har sett av andres "Let's play" i så måte.

 

Igjen lore er digg, men har aldri blitt bitt av denne MMO-basillen som så mange har blitt bitt av.

 

Mangel på passive non-combat character-valg er mye av grunnen til at jeg aldri har satt meg inn i MMO-type spill.

 

Noen spill som f.eks Ultima-Online prøvde seg på noe sånn, men det gikk heller dårlig.

Ikke det at konseptet var helt bak mål, men på grunn av Server-bøllene som gjorde det praktisk talt umulig for slike character-valg å virkelig blomstre.

 

Deet er lov å håpe på at en dag så vil det bli en mer rettferdig balanse i MMO-verdener, slik at disse character-valgene blir levedyktige i det lange løp.

Hvis du liker TES lore bør du prøve ESO, du kan spille det som alene ignorere de andre spillerne.

Bosmers går de i dybden på i original spillet.

Du møter Sota Sil i hans by.

Og ton med info, tror ESO har utvidet lore mer en Morrowind.

[maanemann]

Av bildet ser det vel litt Camelot (Excalibur) ut?

 

Daggerfall er definitivt det beste i serien (Arena kan jeg ikke uttale meg om), og kanskje det beste spillet ever. Er dette bare halvparten så bra er det et must buy.

 

Lykke til og håpe på det beste! Konsollifisering rammet TES-serien, selvom jeg liker alle fra og med Daggerfall. De blir vel vanskelig for disse å unngå konsoll?

 

TES-lojalist

[Tåka]

Med åra har jeg lært meg å ikke bli hypet av lovnader om store åpen-verden rollespill. Men jeg er en av de få raringene som foretrekker Daggerfall over Morrowind (ikke snakk til meg om Oblivion og Skyrim), så dette skal jeg holde øye med.

 

Samma her Daggerfall er noe av det mest fantatstiske jeg har spillt av den type spill!!

[Tåka]

Daggerfall var min favoritt av slik type spill ikke noe er bedre i mine øyne!

Og jeg lurer på vilke fine spill vi hadde hatt i dag hvis "Origin Creator of Worlds" hadde levd?eller Westwood Studios og Looking Glass? man kan bare drømme også Microprose lagde en mengde bra spill!

[Ralzar]

Samma her Daggerfall er noe av det mest fantatstiske jeg har spillt av den type spill!!

 

 

For folk som ikke har prøvd Daggerfall eller fikk lyst til å spille det igjen:

 

Bethesda la ut Daggerfall gratis, MEN det er originalversjonen som er ekstremt buggy. Hvis noen har lyst til å teste Daggerfall, last ned "daggerfallsetup.exe" fra Elder Scrolls wikien:

 

https://en.uesp.net/wiki/Daggerfall:Files

 

Denne er ferdig pakket med nyeste patch og en haug modder som gjør spillet bedre. (Alle moddene etc listet på siden er allerede inne i denne ene filen).

Jeg installerte dette for ett par år siden og fikk for første gang fullført Main Questen i spillet.

 

(I tillegg: Etter at du har laget en karakter og kommet inn i spillet bør du gå inn i options, aktivere mouselook, blåse opp vinduet til fullskjerm og editere alle keybindings om til WSAD-styring, så har du noe som ligner moderne RPG'er av samme type.)

Endret 27. september 2019 av Ralzar

[maanemann]

[klipp] Men jeg er en av de få raringene som foretrekker Daggerfall over Morrowind (ikke snakk til meg om Oblivion og Skyrim), så dette skal jeg holde øye med.

 

 

- Jeg kan si meg enig i at gamle klassikere som Arena og Daggerfall har en viss sjarm som nyere spill i serien mangler.

 

Er stor fan av TES-serien, mye på grunn av Lore.

Ulikt deg så har Morrowind en kjær plass i hjertet mitt.

Etter det så føler jeg personlig at serien har blitt mer og mer dummet ned.

 

[klipp]

 

Mangel på passive non-combat character-valg er mye av grunnen til at jeg aldri har satt meg inn i MMO-type spill.

 

Noen spill som f.eks Ultima-Online prøvde seg på noe sånn, men det gikk heller dårlig.

Ikke det at konseptet var helt bak mål, men på grunn av Server-bøllene som gjorde det praktisk talt umulig for slike character-valg å virkelig blomstre.[klipp]

 

Først til dette om man er rar fordi man synes Daggerfall er best, og som en forklaring til alle som synes det er rart at noen liker Daggerfall mer enn Morrowind forklarer denne vid'en fra Indigo Gaming på en finfin kvalitetsfull måte at vi ikke er rare (i betydningen snål, men heller sjeldne i den originale betydningen av ordet):

https://www.youtube.com/watch?v=46gaz6veVNQ

 

Så til dette med Ultima Online referansen som jeg synes også forklarer hvor ambisiøst Daggerfall var. Jeg spilte aldri Ultima Online slev, men jeg så det ble spilt og hvis jeg husker riktig var det mulig å velge baker som klasse. Daggerfall hadde også passive mulighet for non-combat klasser ved å tilpasse klassen med større og mindre skills som: Etiquette, Mercantile, Streetwise og Medical. Så skal det sies til seinere spill i seriens fordel at BGS har blitt flinkere til å tilpasse klassene og gameplayet til dem. Det var nok veldig vanskelig å spille som en ren merkantil karakter eller en diplomat. Men bare det i seg at man kan spille i verden som baker, handelsmann eller diplomat får fantasien min til å ta av, og fremtidsutsiktene til å se lyse ut. Legger man til loren, aller materialene innen f.eks metall, alle de tusenvis av våpen, alle de sammevevde faksjonene hvor dine handlinger preget din standing hos dem osv. husene i ren Game of Thrones stil og det enorme landet osv., løper fantasien løpsk. Som hovedprogrammereren Julian (LeFay) Jensen selv sier er nok mye av hemmeligheten at han ville at spillet skulle tenke som en dungeon master.

 

Som vid'en peker på fortsatte man ikke der Daggerfall slapp, men heller begynte nedskalering i Morrowind (absolutt alt, egen anm., ble redusert; klasser;materials,armor,våpen,landområde osv.) . De lyse fremtidsutsiktene man fikk med Daggerfall fikk man kanskje glimtvis med WoW, men har egentlig savnet helt siden 1996 (da Daggerfall ble releaset). Og kanskje har dette vært en mild "sorg" siden.

 

Alt dette betyr ikke at ikke Morrowind kan være en god nummer 2 i serien. F.eks i utvidelsen i Tribunal førte handlinger til at et område kunne gå fra å være regntungt til å bli solfylt. Tenk bare på hva dette kunne ført til i nye spill hvis man hadde utviklet det videre. F.eks hvis hjalp en by fra å bli angrepet av imperials ble den rasert, eller ikke, byggteknisk påvirket av imperials eller ikke, vanskeligere o bli angrepet av andre igjen eller ikke. Eller hvis man spilte en fredelig karakter som drev mye handel med byen ble den seende rikere ut. Eller hva om man kunne spille som en slags politiker kunne man bygge akvedukter osv. (inkorporere og videreutvikle settlementssystemet fra Fallout 4?).

 

Alt dette kan Oncelost ta utgangspunkt i å føre videre fra Daggerfall og Morrowind og tilpasse til Camelot hvis det er det det blir, men jeg er litt bekymret for budsjettet mår de spør om donasjoner....  Marc Jacobs sin kickstarter Camelot Unchained lar vel fortsatt vente på seg f.eks. Får håpe Oncelost har en rik onkel...

Endret 28. september 2019 av maanemann