Gå til innhold

Sjefsanalytiker om fremtidens energisystem: – Ikke så lystig for gassprodusenter


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja, på høy tid norske politikere "Ser skriften på veggen", og satser for fullt på fornybar energi.

De 25 mrd./år vi bruker på leting etter olje og gass bør brukes for å lage piloter som utnytter vinden og bølgene langs kysten.

Vi har en unik mulighet ved at Norge er ledende på oppdrett, og et samarbeid med oppdrettsnæringen skaffer oss billigere fornybar energi enn fra vindturbiner på land.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Til dels enig med analysen. Gasskraft for å tilføre energi vil nok bli erstattet av fornybart.

Gasskraft for å tilføre effekt (=regulerbarhet) på de riktige tidspunktene kan nok bli et marked som påpekt, men jeg tror den rollen primært vil fylles av ulike teknologier for korttids energimagasinering, prisindusert forbruksregulering og passive systemer (isolasjon, solavskjerming etc) for å redusere topper. Kanskje batteri også i forbindelse med matlaging og andre korte høye topper. Gass kan derimot komme godt med som sesong-backup om vinteren her i Nord-Europa. I varmere land tror jeg ikke det er noe særlig behov for sesong-lagring.

Endret av Simen1
Lenke til kommentar

Lagringskapasiteten for gass er liten. Det er derfor sannsynlig at gassproduksjon må tilpasses mye mer til balansen. Det betyr kortere produksjonstid for rene gassfelt. (Det betyr lavere totalproduksjon og dårligere driftsøkonomi). Det kan også føre til avsetningsproblemer for gass som produseres sammen med olje(assosiert gass). Faklingsrestriksjoner på norsk sokkel kan derfor gi store problemer for oljeproduksjon også dersom kundene ikke kan ta i mot gassen. Equinor er ikke så forberedt som de prøver å fremstille seg som.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den største trusselen mot norsk gasseksport er at direkte bruk av gass til vanlig oppvarming fases ut. Rundt regnet halvparten av norsk naturgass går til dette formålet.

Begrunnelsen for å fase ut gass til oppvarming, og derved oppnå stor utslippsreduksjon, er ekstremt dårlig energiutnyttelse, i størrelses orden 5 - 10 %, avhengig av temperatur.

Dette er elementær fysikk som flertallet av såkalte energianalytikere ikke har skjønt, herunder også Equinor i sine fremtidsscenarier.

Lenke til kommentar

Den største trusselen mot norsk gasseksport er at direkte bruk av gass til vanlig oppvarming fases ut. Rundt regnet halvparten av norsk naturgass går til dette formålet.

Begrunnelsen for å fase ut gass til oppvarming, og derved oppnå stor utslippsreduksjon, er ekstremt dårlig energiutnyttelse, i størrelses orden 5 - 10 %, avhengig av temperatur.

Dette er elementær fysikk som flertallet av såkalte energianalytikere ikke har skjønt, herunder også Equinor i sine fremtidsscenarier.

 

Hysj du må ikke banne i kirka.

Lenke til kommentar

 

Den største trusselen mot norsk gasseksport er at direkte bruk av gass til vanlig oppvarming fases ut. Rundt regnet halvparten av norsk naturgass går til dette formålet.

Begrunnelsen for å fase ut gass til oppvarming, og derved oppnå stor utslippsreduksjon, er ekstremt dårlig energiutnyttelse, i størrelses orden 5 - 10 %, avhengig av temperatur.

Dette er elementær fysikk som flertallet av såkalte energianalytikere ikke har skjønt, herunder også Equinor i sine fremtidsscenarier.

 

Hysj du må ikke banne i kirka.

Så en utnyttelse på rundt 90% av energien til koking (og resten til oppvarming i huset i den kalde årstid) er ikke bra! Eller er også du en exergi-fantast?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Til dels enig med analysen. Gasskraft for å tilføre energi vil nok bli erstattet av fornybart.

 

Gasskraft for å tilføre effekt (=regulerbarhet) på de riktige tidspunktene kan nok bli et marked som påpekt, men jeg tror den rollen primært vil fylles av ulike teknologier for korttids energimagasinering, prisindusert forbruksregulering og passive systemer (isolasjon, solavskjerming etc) for å redusere topper. Kanskje batteri også i forbindelse med matlaging og andre korte høye topper. Gass kan derimot komme godt med som sesong-backup om vinteren her i Nord-Europa. I varmere land tror jeg ikke det er noe særlig behov for sesong-lagring.

 

Da må det en endring til, fra sånn det er i dag. Redusering av topper vil ikke ha den største effekten, men da heller lagring av potensiell energi. Hvis batteriteknologien blir bra nok, så er det ikke primært for å takle topper hvor det vil være behov.

 

Man trenger et system som uansett takler toppene, men jeg ser for meg at potensiell lagring av energi kan ta for seg en del av det. Hvis dette er raskt nok.

Problemene er mer om natten, da det er overskyet eller vindstille.

I dag så er verdens største solcellefarm også verdens største gasskraftverk.

Gass reagerer fort på topper, og kan justeres raskt etter behov.

Da blir også gass brukt til å ta strømforbruket for hele natten.

 

Skal man virkelig satse miljøvennlig; altså satse på miljøet og spare mest mulig menneske liv, må man satse på atomkraft.

Regner man med de to katastrofene som har vært med atomkraft, så har det fortsatt gått færre menneskeliv tapt enn noen annen produksjonsmetode.

Det skal også være mulig å produsere anlegg som er raske nok til å faktisk kunne justere topper

Det ideele hadde vært med atomkraft som hoved, vann der mulig, eventuelt bølge hvis lønnsomt, sol som nisje/kortreist, fjerne det meste av vind,kull, gass.

Lenke til kommentar

Hvis batteriteknologien blir bra nok, så er det ikke primært for å takle topper hvor det vil være behov.

Når Europa går over fra gass-oppvarming til el-oppvarming (vind, sol, atom, vann etc) så må man enten A. Bygge ut kraftlinjer eller B. Utnytte de linjene vi har bedre ved å ta i bruk desentralisert energilagring.

 

Batterier er en dyr form for energilagring så vil begrense seg til ting som ikke kan drives med annet enn strøm. F.eks lys og elektronikk. Disse tingene krever veldig lite lagringskapasitet og blir derfor billig å lagre energien til.

 

Varmemagasiner er en billig form for energilagring. Lagring av varme i bygningskonstruksjonen er en genial måte å lagre varme fra dagtid til natta.

 

Man trenger et system som uansett takler toppene

Nei, det blir dyrere enn alternativet jeg beskrev over her.

 

I dag så er verdens største solcellefarm også verdens største gasskraftverk.

Du startet innlegget ditt med "Da må det en endring til" og det er akkurat dette som må endres. Nå står heldigvis ikke verden stille. Det har skjedd store endringer i kraftsystemene de siste tiårene og kommer nok til å bli ennå større endringer fremover.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Gass brukt til oppvarming og koking har høy virkningsgrad. Gasskjeler har ofte over 100% virkningsgrad målt etter tradisjonelle mål. Å erstatte dette med el er ikke den mest effektive måten å redusere CO2 utslipp.

 

Start heller med ineffektive systemer. Biler med forbrenningsmotor er tross alt ikke veldig effektive i byomgivelser.

 

Busser som kjører langt i kaldt klima er også lite effektivt å elektrifisere fordi virkningsgrad på motoren er høy og spillvarme kan utnyttes. Bruk heller batteribusser til bykjøring.

 

Oppvarming av busser vha batteri er lite effektivt. En 1000 liters vanntank kan gi 20kw i tre timer om man har spillvarme tilgjengelig. En 1000liters vanntank som veier 1200kg og kan lagre 60kwh energi. Koster bare en brøkdel av tilsvarende batteri

 

Busser som går på diesel kunne gjort det motsatte og levert varmtvann til gjenbruk.

Lenke til kommentar

En 1000 liters vanntank kan gi 20kw i tre timer om man har spillvarme tilgjengelig. En 1000liters vanntank som veier 1200kg og kan lagre 60kwh energi. Koster bare en brøkdel av tilsvarende batteri

Det kan jo være en god idé for vinterbusser. Kjøre rundt med en varmtvannsbereder om bord i elbussen og tanke opp med nytt varmtvann når man uansett skal lade bussen. Trenger sikkert ikke så mye som 1000 liter heller. Varmen distribueres i bussen via radiatorer, eller hvis mulig: via setevarme fordi det krever mindre energi for å holde god nok komfort. På ladestasjonen kan vannet varmes opp med varmepumpe over lang tid med lav effekt og høy virkningsgrad. Varmtvannstanken er mye billigere enn å lagre samme mengde energi i et batteri. Bussen kan også lade med lavere effekt. Dette er godt egnet for kjøretøy som er i bortimot konstant bruk.
  • Liker 1
Lenke til kommentar

I årevis har det vært opplagt at solenergi er billigst.

 

Selvsagt fremstår gass og kull og olje som billigere enn sol, når man regner i et 8-års perspektiv.

 

Hadde man regnet 15 år, eller 30 år - så var solceller billigst også for 5 år siden. Vedlikeholdsfri, engangsinvestering, for å høste kw ut i all fremtid er alltid billigst.

 

Men politikere og oljenæringen har villedet befolkningen med sine regnestykker, lurt oss til å bruke tid og ressurser på utvikle en bransje som har vært dødsdømt lenge. Månelandinger med gass ble gitt opp. Vi hadde en fantastisk solcellesektor i Norge. Vi lot kineserne overta ledelsen her.

 

Nå sitter vi med olje og gass som snart ingen vil ha, og så klager vi på at det bygges kraftledninger til kontinentet for å selge vannkraften vår. Det vi sitter igjen med er oppdrettlaks. Snart begynner vel tyskerne og kineserne med landbasert oppdrett av like høy kvalitet, hvis ikke 3D-printet mat er fremtiden?

 

Norge får sitt «Kodak moment».

 

Kodak fant opp digitalkameraet - men insisterte på at man måtte selge filmruller for å tjene penger.

 

Norge var verdensledende på solceller, og skulle være det på «utslippsfri» månelandingsgass - men nei, det er best å lukke øynene og fortsette med enorme investeringer i olje og gass.

 

Nå, når det er for sent, skifter Statoil navn og skal bli så grønne, samtidig som hele organisasjonen er gjennomsyret av en holdning om at gass og olje er grunnsteinen i samfunnet i overskuelig fremtid.

 

Nokia var nr 1 i 2006. De var alt for sene til å innse realitetene. Too little, too late.

 

VW, Audi, BMW har tviholdt på olje. Vedder på at de er på rak vei inn i sitt Kodak moment. De latterliggjør Tesla, som har helautomatisert produksjon av biler, og gratis oppdateringer av kart og programvare for kundene sine, og bilene bruker en energikilde som folk kan lage på hustaket sitt - istedet for å stå med lua i hånda og trygle for å få kjøpe noen liter drivstoff hos en milliardær. Ja, Tesla kan kritiseres, og selvsagt kritiserte Kodak sine digitale konkurrenter de også. Men er det virkelig noen som tror at de kan stoppe fremtiden ved å kritisere de som prøver å skape fremtiden?

 

Deler fra en 2019-modell Tesla passer ofte på en 2013-modell. Den gamle bilindustrien tviholder på at hver eneste bildel skal endres litt på for hver eneste årsmodell, fordi de da kan holde prisen på bildeler kunstig høyt.

 

Det finnes to råvarer her i verden; arbeidskraft, og energi. Snart kan ingen kontrollere tilgangen på energi, fordi alle og enhver kan kjøpe seg solceller eller bygge vindmøller. Ingen intelligente mennesker foretrekker olje, hvis de kan fylle tanken med sollys.

 

Endringer skjer med eksponensiell hastighet. Olja er borte om et år, eller 5 år - maksimalt 10 år.

 

Ikke 50 år som oljebaronenes godt betalte forskere driver og spår, samtidig som de pøser på med fjas om at barnehender graver opp kobolt fra bakken i Afrika - i et håp om at noen tosker skal sitte i forumene og videreformidle dette tullet.

Lenke til kommentar

Gass brukt til oppvarming og koking har høy virkningsgrad. Gasskjeler har ofte over 100% virkningsgrad målt etter tradisjonelle mål. Å erstatte dette med el er ikke den mest effektive måten å redusere CO2 utslipp.

 

Start heller med ineffektive systemer. Biler med forbrenningsmotor er tross alt ikke veldig effektive i byomgivelser.

 

Busser som kjører langt i kaldt klima er også lite effektivt å elektrifisere fordi virkningsgrad på motoren er høy og spillvarme kan utnyttes. Bruk heller batteribusser til bykjøring.

 

Oppvarming av busser vha batteri er lite effektivt. En 1000 liters vanntank kan gi 20kw i tre timer om man har spillvarme tilgjengelig. En 1000liters vanntank som veier 1200kg og kan lagre 60kwh energi. Koster bare en brøkdel av tilsvarende batteri

 

Busser som går på diesel kunne gjort det motsatte og levert varmtvann til gjenbruk.

 

Hvis gassen på magisk vis bare oppstår rett under kjelen din, så har den vel 100% virkningsgrad. Men sannheten er at store mengder gass siver ut her og der på vei til kjelen din. Vi har alle kjent at gassflaskene våre stinker gass. Allikevel tror folk at de er tette. Merkelig.

 

Sannheten er at gassen må fakles ute på plattformene, og dette bør regnes med i virkningsgraden. I tillegg må den fraktes lange avstander - mens ganske store mengder med ekstremt potent drivhusgass siver ut på veien.

 

Derimot er det 0 utslipp til atmosfæren fra ren energi. Hvis det er utslipp til atmosfæren i produksjonsleddet, så er det enten fordi noen bruker fossilt drivstoff til å kjøre - eller fordi man drenerer og river skog,.

 

Dermed kan effektiviteten være 1 prosent for min del, så lengen produksjonen blir gjort med fornybar energi.

Lenke til kommentar

Hvis gassen på magisk vis bare oppstår rett under kjelen din, så har den vel 100% virkningsgrad. Men sannheten er at store mengder gass siver ut her og der på vei til kjelen din. Vi har alle kjent at gassflaskene våre stinker gass. Allikevel tror folk at de er tette. Merkelig.

Sannheten er at gassen må fakles ute på plattformene, og dette bør regnes med i virkningsgraden. I tillegg må den fraktes lange avstander - mens ganske store mengder med ekstremt potent drivhusgass siver ut på veien.

Derimot er det 0 utslipp til atmosfæren fra ren energi. Hvis det er utslipp til atmosfæren i produksjonsleddet, så er det enten fordi noen bruker fossilt drivstoff til å kjøre - eller fordi man drenerer og river skog,.

Dermed kan effektiviteten være 1 prosent for min del, så lengen produksjonen blir gjort med fornybar energi.

Metangass finnes overalt der det er mennesker og dyr. Lekkasje fra naturgassnettet minker ikke ved minkende forbruk. Prosent lekkasje øker med minkende forbruk.

 

Når du sier gassflaske så tipper jeg det dreier seg om propan eller butan tilsatt luktstoffer. Denne gassen er ikke en potent klimagass. Du skal heller ikke oppbevare den inne om du tror den lekker. Gassen legger seg på gulvet og kan ta fyr om du er uheldig.

 

Fakling er en sikkerhets forordning på produksjonsanlegg. Det du ser normalt er en lite flamme. Den er der fordi ev lekkasje skal brenne om den må slippes til fakkel. Det som kommer fra fakkel er bare CO2 vanndamp og varme.

 

Dersom virkningsgrad hadde vert 1 prosent på sol og vind kraft måtte vi ha brukt 20 ganger større areal for å produsere samme energimengde som vi gjør i dag. Sol og vindparker er vanskelig å sette opp i en skog. Derfor har arealbruk betydning.

 

Vi burde faktisk redusere vårt arealbruk. Vårt arealbruk er like farlig for vår og dyrearters overlevelse som økning av CO2 er.

Lenke til kommentar

Vi burde faktisk redusere vårt arealbruk. Vårt arealbruk er like farlig for vår og dyrearters overlevelse som økning av CO2 er.

Jeg skal ikke begi meg ut på noen diskusjon om klima og arealbruk er like farlige trusler eller ikke, for det har jeg over hodet ingen fornuftig måte å måle opp mot hverandre.

 

Jeg er enig i at vi bør redusere arealbruken, men her er det viktig å få fram hva som egentlig krever mye areal. Det er landbruket og mer spesifikt menneskehetens tradisjoner for å spise kjøtt som er hovedårsaken til at vi bruker så enorme landarealer i verden. Hadde hele verden blitt vegetarianere kunne arealbruken blitt halvert. Det er ganske dramatisk, bare for en eneste omlegging av forbruket. Ikke at jeg tror det er realistisk og jeg er kjøtteter og dermed hykler selv, men jeg klarer likevel å se hva som er hovedproblemet med arealbruken. Soya og palmeolje i regnskoger, skog som ikke får vokse seg gammel, spesielle landskapstyper som er attraktive å dyrke mat på, der svært mye areal går med til fôr til kjøttproduksjon.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...