Gå til innhold

Equinor med i stort prosjekt: Vil bruke utslippsfri hydrogen til å varme opp 3,7 millioner britiske boliger


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Produksjon av hydrogengass på denne måten, med lagring av CO2 er einaste farbare vegen om vi skal leggje om til hydrogen. Ikkje den vanvittig klimaskadelege aktiviteten NEL driv med.

 

Det gledar meg òg at dei har tenkt å bruke hydrogen til oppvarming, og dermed får utnytta 100% av energien, i staden for å sløse vekk nesten halvparten i ei brenselcelle.

Lenke til kommentar

Håper TU slutter å bruke husstander for å beskrive energi.

TU er et blad for fagfolk innen teknologi, og husstander er nærmest umulig å forholde seg til.

249 mrd. er en gigantisk sum og ved å legge dette inn i regneark kommer jeg til at det er snakk om 80 TWh, for å få strømmen like billig som vindkraftutbyggingen på Fosen.

Skulle tro at fornybar energi var å foretrekke fremfor gass, og for denne summen kunne 1000 personer jobbet i 50 år om vi ville høste energien fra vind og bølger på havet.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Håper TU slutter å bruke husstander for å beskrive energi.

TU er et blad for fagfolk innen teknologi, og husstander er nærmest umulig å forholde seg til.

249 mrd. er en gigantisk sum og ved å legge dette inn i regneark kommer jeg til at det er snakk om 80 TWh, for å få strømmen like billig som vindkraftutbyggingen på Fosen.

Skulle tro at fornybar energi var å foretrekke fremfor gass, og for denne summen kunne 1000 personer jobbet i 50 år om vi ville høste energien fra vind og bølger på havet.

Dette kan vi rekne ut.

 

I fylgje ein tabell eg fann, får du 0,18 kg CO2 pr kWh metan ved vanleg forbrenning. Dei skal spare 12,5 millionar tonn CO2. Det tilsvarer 4,5 millionar tonn metan. Metan er 12 delar C og 4 delar hydrogen pr vekt (C er 12 gonger tyngre enn H). Ved damp-reformering av metan får du i tillegg H2 frå 2 H2O-molekyl, til saman 4 H2 pr molekyl, dvs til saman 3,6 millionar tonn H2. Då får eg omlag 75 TWh energi.

 

For å produsere 75 TWh hydrogengass med eletrolyse, og komprimere denne, treng du ca 150 TWh med straum. Dvs at dette er ein veldig mykje billigare måte å produsere hydrogen til gassnettet på, enn ved elektrolyse frå vindturbinar med utbyggingspris på same nivå som Fosen. Nesten halv pris.

 

Ikkje minst ville det vere vanvittig klimafiendtleg å bruke straum til hydrogenproduksjon, i staden for å erstatte forureinande kol- og gasskraft. Skal vi redusere utsleppa, må vi gjere det på den mest energieefektive måten, og det er ikkje nok å berre erstatte straumproduksjonen. Vi må òg erstatte andre energikjelder i alle sektorar som brukar fossil energi med utsleppsfri teknologi, på den mest energieffektive måten.

Endret av Sturle S
  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Håper TU slutter å bruke husstander for å beskrive energi.

TU er et blad for fagfolk innen teknologi, og husstander er nærmest umulig å forholde seg til.

249 mrd. er en gigantisk sum og ved å legge dette inn i regneark kommer jeg til at det er snakk om 80 TWh, for å få strømmen like billig som vindkraftutbyggingen på Fosen.

Skulle tro at fornybar energi var å foretrekke fremfor gass, og for denne summen kunne 1000 personer jobbet i 50 år om vi ville høste energien fra vind og bølger på havet.

Dette kan vi rekne ut.

 

I fylgje ein tabell eg fann, får du 0,18 kg CO2 pr kWh metan ved vanleg forbrenning. Dei skal spare 12,5 millionar tonn CO2. Det tilsvarer 4,5 millionar tonn metan. Metan er 12 delar C og 4 delar hydrogen pr vekt (C er 12 gonger tyngre enn H). Ved damp-reformering av metan får du i tillegg H2 frå 2 H2O-molekyl, til saman 4 H2 pr molekyl, dvs til saman 3,6 millionar tonn H2. Då får eg omlag 75 TWh energi.

 

For å produsere 75 TWh hydrogengass med eletrolyse, og komprimere denne, treng du ca 150 TWh med straum. Dvs at dette er ein veldig mykje billigare måte å produsere hydrogen til gassnettet på, enn ved elektrolyse frå vindturbinar med utbyggingspris på same nivå som Fosen. Nesten halv pris.

 

Ikkje minst ville det vere vanvittig klimafiendtleg å bruke straum til hydrogenproduksjon, i staden for å erstatte forureinande kol- og gasskraft. Skal vi redusere utsleppa, må vi gjere det på den mest energieefektive måten, og det er ikkje nok å berre erstatte straumproduksjonen. Vi må òg erstatte andre energikjelder i alle sektorar som brukar fossil energi med utsleppsfri teknologi, på den mest energieffektive måten.

"Ikkje minst ville det vere vanvittig klimafiendtleg å bruke straum til hydrogenproduksjon,"

 

Sett at vi tok vinden og bølgene på verdenshavene i bruk for å produsere hydrogen.

Energi er det nok av og i dag blir ikke denne energien brukt, så hvorfor ikke produsere hydrogen?

Det vanvittige i å bruke denne energi til hydrogenproduksjon ser ikke jeg.

Lenke til kommentar

Sett at vi tok vinden og bølgene på verdenshavene i bruk for å produsere hydrogen.

Energi er det nok av og i dag blir ikke denne energien brukt, så hvorfor ikke produsere hydrogen?

Det vanvittige i å bruke denne energi til hydrogenproduksjon ser ikke jeg.

 

Den vitsen er ikkje morosam lenger. Det er vanvittig so lenge vi faktisk produserer straum frå fossile drivstoff på land. Ein kabel til land er veldig billig samanlikna med å måtte byggje fire gonger so stort ute på havet, og masse infrastruktur for hydrogen i tillegg, berre for å kaste 3/4 av energien! Det er vanvittig. Kabel til land er det einaste som kan gjere ein vindpark til havs lønsam. Om so ein kabel til ein 1400 MW vindpark til havs kostar 20 mrd kroner, som kablane frå Noreg til Storbritannia, er det neppe meir enn det kostar å byggje vindparken fire gonger so stor, med hydrogenproduksjon, lagring, frakt og distribusjon i tillegg

 

Eg veit ikkje om du fekk med deg nyhenda i går om at CO2-innhaldet i atmosfæra stig fortare enn nokon gong? Planeten toler ikkje vi tulle med prosjekt som går ut på å kaste masse energi på ein veldig dyr måte. Vi må absolutt ta havet i bruk. Det trengst heller ikkje mykje hav for å produsere straum nok til heile verda. Vi må få opp produksjonen av fornybar energi på land og til havs fort nok til at vi får lagt ned alt av fossile kraftverk på land, og det hastar. Då må vi få mest mogeleg av energien inn til land der forbruket er, og vi må gjere det på ein lønsam måte.

 

Om vi treng å ta i bruk verdshava er tvilsamt. Berre innanfor dei økonomiske sonene til EU-landa og Noreg er det vind nok til å dekkje kraftforbruket i heile verda mange gonger. Det er ingen grunn til å gå over bekkjen etter vatn, ved å byggje langt til havs. Du finn litt meir vind i Sydishavet, men ikkje nok ekstra vind til å forsvare ekstrakostnadane ved å byggje so langt frå folk.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Oppvarming med hydrogen er fint. Spørsmålet er vel om ikke varme er litt vel enkelt å lagre og produsere enkelt

 

For å lage en kilo hydrogen kreves 55 kWh og ev dette kan vel ca 30 kWh brukes til varme.

 

Bruker man i stedet en moderne varmepumpe med cop 5 bruker man 0,2kwh for å produsere en kWh varme.

 

Bonusen er at da varmer man atmosfæren mindre ved at man enten kjøler ned vann eller luft.

 

Varme i form av varmt vann er sannsynligvis billigere, tryggere og mindre komplisert enn å lagre hydrogen.

 

Prosjektet fremstår som et godt forsøk på å øke globale utslipp hva nå vitsen skulle være med det

Endret av U0RPREN6
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hele dette prosjektet står ganske enkelt til stryk og begrunnelsen er følgende:

1. Bruk av gass (naturgass eller hydrogen), til alminnelig oppvarming, representerer den absolutt dårligste energiutnyttelsen, med virkningsgrad (termisk), fra mindre enn 5 % og litt oppover, avhengig av temperaturdifferansen som skal opprettholdes. Når vi for hydrogen i tillegg må trekke fra energitapet ved konvertering fra naturgass, blir resultatet ennå dårligere.

2. Ved å bla litt i rapporten, https://northerngasnetworks.co.uk/h21-noe/H21-NoE-23Nov18-v1.0.pdf , er det tydelig at prosjektteamet mangler elementære kunnskaper i termodynamikk.

På s. 4 i rapporten står f. eks.: In 2017, the UK's primary energy consumption was between 2,200 and 2,500 TWh. Of this, only 1,734 TWh was utilised by end users, the rest is 'lost', e. g. the consumption is via power generation processes...

Her gis det uttrykk for at total energiutnyttelse er ca 75 %, men det er selvsagt bare tøv.

75 % i dette tilfelle gir uttrykk for det vi kan kalle en kommersiell virkningsgrad, men det har ingen ting med hvordan tilført primærenergi faktisk bli utnyttet.

Feilen som gjøres er å telle TWh'er fra strøm og varme (uavhengig av temperatur) likt, uten å ta hensyn til det som kalles energikvalitet.

3. Heller enn å satse på hydrogen, burde Equinor og dets partnere gå inn for elektrifisering i fullt monn. Distribusjon av gass til direkte alminnelig forbruk er energisløsing av verste sort og bør ut fra både klima og ressurshensyn avvikles hurtigst mulig. Naturgass bør forbeholdes kraftgenerering som det energimessig suverent beste alternativet, med termisk virkningsgrad opptil nær 60 %.

4. Forutsetningen som er lagt til grunn om at en stor del av nåværende distribusjonssystem for gass, enkelt kan konverteres til hydrogen, er mer enn tvilsom.

 

PS: Stephen Bull (Equinors direktør for vindkraft og lavkarbonløsninger) er i TU's artikkel sitert på følgende om CCS-teknologien: – Teknologien er her, noe av det som er så bra med prosjektet er at vi kan hente løsningen rett fra hylla, sier han.

Min kommentar: Forsøk å fortelle dette til norske myndigheter, som gladelig blar opp nye milloner for å utvikle denne teknologien en gang til.

Lenke til kommentar

Den vitsen er ikkje morosam lenger. Det er vanvittig so lenge vi faktisk produserer straum frå fossile drivstoff på land. Ein kabel til land er veldig billig samanlikna med å måtte byggje fire gonger so stort ute på havet, og masse infrastruktur for hydrogen i tillegg, berre for å kaste 3/4 av energien! Det er vanvittig. Kabel til land er det einaste som kan gjere ein vindpark til havs lønsam. Om so ein kabel til ein 1400 MW vindpark til havs kostar 20 mrd kroner, som kablane frå Noreg til Storbritannia, er det neppe meir enn det kostar å byggje vindparken fire gonger so stor, med hydrogenproduksjon, lagring, frakt og distribusjon i tillegg

 

Eg veit ikkje om du fekk med deg nyhenda i går om at CO2-innhaldet i atmosfæra stig fortare enn nokon gong? Planeten toler ikkje vi tulle med prosjekt som går ut på å kaste masse energi på ein veldig dyr måte. Vi må absolutt ta havet i bruk. Det trengst heller ikkje mykje hav for å produsere straum nok til heile verda. Vi må få opp produksjonen av fornybar energi på land og til havs fort nok til at vi får lagt ned alt av fossile kraftverk på land, og det hastar. Då må vi få mest mogeleg av energien inn til land der forbruket er, og vi må gjere det på ein lønsam måte.

 

Om vi treng å ta i bruk verdshava er tvilsamt. Berre innanfor dei økonomiske sonene til EU-landa og Noreg er det vind nok til å dekkje kraftforbruket i heile verda mange gonger. Det er ingen grunn til å gå over bekkjen etter vatn, ved å byggje langt til havs. Du finn litt meir vind i Sydishavet, men ikkje nok ekstra vind til å forsvare ekstrakostnadane ved å byggje so langt frå folk.

 

"Planeten toler ikkje vi tulle med prosjekt som går ut på å kaste masse energi på ein veldig dyr måte."

 

Jeg og du ser på dette helt forskjellig, det må vi bare godta.

Det burde egentlig være selvsagt å bruke energien i vinden og bølgene for å få en bærekraftig fremtid.

Logikken i at det er problematisk å bruke denne energien tror jeg ikke du forstår selv en gang.

Når barnebarna vår er voksne er havet en stor arbeidsplass, hvor en høster energi fra vind og bølger og samtidig mat fra fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer.

Hydrogen fra fabrikker på havet kan godt vise seg å være den aller rimeligste måten å produsere hydrogen på. 

Lenke til kommentar

 

Den vitsen er ikkje morosam lenger. Det er vanvittig so lenge vi faktisk produserer straum frå fossile drivstoff på land. Ein kabel til land er veldig billig samanlikna med å måtte byggje fire gonger so stort ute på havet, og masse infrastruktur for hydrogen i tillegg, berre for å kaste 3/4 av energien! Det er vanvittig. Kabel til land er det einaste som kan gjere ein vindpark til havs lønsam. Om so ein kabel til ein 1400 MW vindpark til havs kostar 20 mrd kroner, som kablane frå Noreg til Storbritannia, er det neppe meir enn det kostar å byggje vindparken fire gonger so stor, med hydrogenproduksjon, lagring, frakt og distribusjon i tillegg

 

Eg veit ikkje om du fekk med deg nyhenda i går om at CO2-innhaldet i atmosfæra stig fortare enn nokon gong? Planeten toler ikkje vi tulle med prosjekt som går ut på å kaste masse energi på ein veldig dyr måte. Vi må absolutt ta havet i bruk. Det trengst heller ikkje mykje hav for å produsere straum nok til heile verda. Vi må få opp produksjonen av fornybar energi på land og til havs fort nok til at vi får lagt ned alt av fossile kraftverk på land, og det hastar. Då må vi få mest mogeleg av energien inn til land der forbruket er, og vi må gjere det på ein lønsam måte.

 

Om vi treng å ta i bruk verdshava er tvilsamt. Berre innanfor dei økonomiske sonene til EU-landa og Noreg er det vind nok til å dekkje kraftforbruket i heile verda mange gonger. Det er ingen grunn til å gå over bekkjen etter vatn, ved å byggje langt til havs. Du finn litt meir vind i Sydishavet, men ikkje nok ekstra vind til å forsvare ekstrakostnadane ved å byggje so langt frå folk.

 

"Planeten toler ikkje vi tulle med prosjekt som går ut på å kaste masse energi på ein veldig dyr måte."

 

Jeg og du ser på dette helt forskjellig, det må vi bare godta.

Det burde egentlig være selvsagt å bruke energien i vinden og bølgene for å få en bærekraftig fremtid.

Ikkje sant? Men du argumeterer for det motsette. I staden for å utnytte energien, vi du kaste 3/4 av han, og garantere deg at det aldri kjem til å verte lønsamt å hauste han.

 

Logikken i at det er problematisk å bruke denne energien tror jeg ikke du forstår selv en gang.

Nei, eg gjer ikkje det. Forklar meg gjerne logikken i å produsere 4 gonger meir energi enn vi treng, berre for å kaste 3/4 av han.

 

Når barnebarna vår er voksne er havet en stor arbeidsplass, hvor en høster energi fra vind og bølger og samtidig mat fra fiskeoppdrettsanlegg og algefarmer.

Hydrogen fra fabrikker på havet kan godt vise seg å være den aller rimeligste måten å produsere hydrogen på.

Futuristiske fantasiar kan vi ha mange av. Det kan òg hende at vi har utvikla fusjonskraft når borneborna våre er vaksne, og at alle vindturbinar er demonterte. Uansett har vi ikkje tid til å vente so lenge med å satse. Vi må satse no, med kabel til land, so får hydrogenproduksjon vente til borneborna våre er vaksne. I alle fall til vi ikkje lenger er avhengige av fossile energikjelder med CO2-utslepp til atmosfæra.

 

Du får sende framlegget til Yara. Eg er sikker på at Yara kjem til å produsere hydrogenet sitt frå gass og kondensat i mange år til, medan dei ventar på at straumproduksjon på havet med elektrolysørar og melomlagring og transport av hydrogen skal ned mykje under halvparten av kostnadane ved å produsere vasskraft. Hugs at hydrogen frå vasskraft alltid har vore eit alternativ for Yara. Andre storforbrukarar av hydrogen i landet er oljeraffineri, men dei skal vi helst kvitte oss med, so hydrogenforbruket kjem til å gå ned. Det vert uansett billigare å transportere straumen til land, og gjere elektrolysen der, enn å frakte rundt på hydrogen og vedlikehalde unødig kompliserte anlegg langt til havs. Straum har dessutan mange fleire bruksområde enn hydrogen.

Lenke til kommentar

Eg vil minne om at det er svært enkelt å utvinne hydrogen av metangass. Om vi ikkje tilfører oksygen i prosessen så får vi ei spesiell aske som heiter sot (karbon). Eg trur det vil vera meir kostanadseffektivt å fange sot enn CO2. Særleg dersom sotet kan resirkulerast i elektrodane i litiumbatteri!

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

Håper TU slutter å bruke husstander for å beskrive energi.

TU er et blad for fagfolk innen teknologi, og husstander er nærmest umulig å forholde seg til.

249 mrd. er en gigantisk sum og ved å legge dette inn i regneark kommer jeg til at det er snakk om 80 TWh, for å få strømmen like billig som vindkraftutbyggingen på Fosen.

Skulle tro at fornybar energi var å foretrekke fremfor gass, og for denne summen kunne 1000 personer jobbet i 50 år om vi ville høste energien fra vind og bølger på havet.

Dette kan vi rekne ut.

 

I fylgje ein tabell eg fann, får du 0,18 kg CO2 pr kWh metan ved vanleg forbrenning. Dei skal spare 12,5 millionar tonn CO2. Det tilsvarer 4,5 millionar tonn metan. Metan er 12 delar C og 4 delar hydrogen pr vekt (C er 12 gonger tyngre enn H). Ved damp-reformering av metan får du i tillegg H2 frå 2 H2O-molekyl, til saman 4 H2 pr molekyl, dvs til saman 3,6 millionar tonn H2. Då får eg omlag 75 TWh energi.

 

For å produsere 75 TWh hydrogengass med eletrolyse, og komprimere denne, treng du ca 150 TWh med straum. Dvs at dette er ein veldig mykje billigare måte å produsere hydrogen til gassnettet på, enn ved elektrolyse frå vindturbinar med utbyggingspris på same nivå som Fosen. Nesten halv pris.

 

Ikkje minst ville det vere vanvittig klimafiendtleg å bruke straum til hydrogenproduksjon, i staden for å erstatte forureinande kol- og gasskraft. Skal vi redusere utsleppa, må vi gjere det på den mest energieefektive måten, og det er ikkje nok å berre erstatte straumproduksjonen. Vi må òg erstatte andre energikjelder i alle sektorar som brukar fossil energi med utsleppsfri teknologi, på den mest energieffektive måten.

Ei relativt energieffektiv måte vil vera å bruke solstraum og solvarme til å skaffe oss hydrogen og karbon (såkalla sot) frå fossil metangass, og resirkulere det fossile karbonet med tankbilar, utan å brenne det. Karbonet kan stabiliserast med vatn for transport - det blekket som heiter tusj inneheld vanlegvis mer enn 50% karbon, og er ikkje brannfarleg.

Endret av aasATuio
Lenke til kommentar

Eg vil minne om at det er svært enkelt å utvinne hydrogen av metangass. Om vi ikkje tilfører oksygen i prosessen så får vi ei spesiell aske som heiter sot (karbon). Eg trur det vil vera meir kostanadseffektivt å fange sot enn CO2. Særleg dersom sotet kan resirkulerast i elektrodane i litiumbatteri!

Det er heilt sant, og no i desse tider med fokus på grafen, nanorøyr og bucky-ballar, er det ein svært interessant måte å produsere hydrogen på. Eg veit at dei driv forsøk med dette i Tyskland. Det ville gjere karbon til batteri-katodar veldig billig, men føre til stor overproduksjon om vi skal produsere hydrogen på denne måten i stor skala.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...