Gå til innhold

Må forby solceller og vindkraft på Svalbard. Blir nødt til å velge dieselkraftverk


Anbefalte innlegg

Karl Magne, dersom den riktige lösningen ville bli vurdert og benyttet, vil energi kostnadene på Svalbard, kunne bli 25% av dagens kostnad. I tillegg kunne en ny näring bli ettablert for leveranse av energi til all trafikk til sjös, land og luft i nord- områdene. I dag benytter ett fartöy mye av drivstoffet bare til turene mellom fastland og virksomhets plass i nordområdene.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Kan det være lønnsomt å installere batteri i container for lastbalansering? Det er utviklet flere ferdige løsninger hvor man kan koble containeren rett på distribusjonsnettet.

Nå vet ikke jeg hvor mye kapasitet det er behov for der oppe, men anlegg i størrelsesorden megawatt er tilgjengelig. Disse med en kostnad på rundt 50 øre/KWh levert på nettet (fordelt over hele levetiden til batteriene). I løpet av 2020 er det estimert at denne kostnaden skal enda lengre ned og halvering mot 2025.

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Seriøst kan ikke være så komplisert å løse utfordringene verken på kort sikt eller lang sikt. Svalbard er et perfekt som utstillingsvindu for ny energi, så leverandører bør stå i kø for å tilby løsningene sine. Trenger ikke en gang å satse på en leverandør eller en teknologi, men ha moduler fra en rekke produsenter og finne ut hva som fungere teknisk og økonomisk.

 

Så klink til med modulbaserte systemer:

- Estisk: I første omgang ikke så pent med en stabel med konteinere ol. men det kan en pynte på etter hvert som en finner ut av hva reelt behov og bygge det inn noe pent arkitekttegnet noe når funnet ut hva en satser på til slutt.

- Driftsstabilitet: Batterier for stabilsere last og effekt, og for kortidslagring av energi.

- Lagering: Hydrogen/brenselsceller for langtidslagring og eventuelt for å importere eller selge energi.

- Backup: Gass eventuelt i en mellomperiode inntil nok tilgjengelig hydrogen. Gass uansett enn diesel/kull jfr. utslipp av klimagasser og sot mv. På langsikt forsyninger fra fastlandet av hydrogen viss ikke nok blir produsert lokalt til å dekke hele sesongen.

- Primær Kilde: Solceller og vind for å være lokalt selvforsynt. Med nok batterier og lagring i også hydrogen så spiller ujevn produksjon minimal rolle.

 

Kanskje også mer uprøvde ting i Norge som luftkiter, undervannskiter, bølgekraft og tidevannskraft (kjenner ikke til forholdene på Svalbard men nabo Finnmark har mye tidevannsforskjeller i hvert fall) også kan testes ut mot nord, flott utstillingsvindu for produsenter av sånn. Sol fungere bra om sommeren med opp til 24 timer sol og kjølig vær som er bra for effekten, også relativt lite skyer der om jeg husker riktig. Vind er det garantert mest av året og jfr yr.no nå nettopp blåser det minimum mellom 2-8 sekundmeter i hvert fall neste 8 dagene, vet det ikke akkurat er vitenskapelig med 8 dager værmelding fra yr.no, men logikken tilsier at Barentshavet ikke akkurat er vindstiller så ofte siden etter å ha bodd et år på Andenes som tross alt ligger på den andre kanten av samme havet vet at der i hvert var det veldig uvanlig at det var vindstille mer enn en dag pr uke til og med.

Lenke til kommentar

Karl Magne, dersom den riktige lösningen ville bli vurdert og benyttet, vil energi kostnadene på Svalbard, kunne bli 25% av dagens kostnad. I tillegg kunne en ny näring bli ettablert for leveranse av energi til all trafikk til sjös, land og luft i nord- områdene. I dag benytter ett fartöy mye av drivstoffet bare til turene mellom fastland og virksomhets plass i nordområdene.

 

Gasskraftverk burde være det soleklare valget, fordi gassen finnes lokalt i Adventdalen. Å være selvforsynt på en plass som ligger såpass isolert burde være en selvfølgelighet. Undersøkelsen av gassforekomsten burde ha startet forlengst i stedet for å kaste vekk tiden på enda flere utredninger som ikke fører til noe annet enn prat.

Lenke til kommentar

Hvis man vurderer å forby sol- og vindkraft på bakgrunn av at kondensturbinen ikke kan gå på lavgir kan man investere såpass i fornybart at det dekker hele el.behovet. Denne problematikken finnes også på Troll-stasjonen på Antarktis hvor det ikke er aktuelt å investere i "litt" sol fordi dieselgeneratoren ikke kan gå på lavgir. Her var en aktuell løsning å gå fullt inn for sol og gjøre seg uavhengig av dieselgeneratoren. Kanskje det samme er aktuelt her.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

Kutt av noen utenlandskabler til kontinentet og legg opp ny til Svalbard (Jan Mayen og Bjørnøya med det samme?).

 

Samt en stor batteribank fra Musk (nevnt av andre) som kan fylles med sol og vindkraft i tillegg.

 

Musk fikk det jo til i Australia. Det var så vellykket at del bygges flere der og ikke bare fra Tesla.

Lenke til kommentar

Det trekkes strømkabler på kryss og tvers i Nordsjøen og sørover, så hvorfor ikke strømkabel til Svalbard? Er det fordi det er norsk territorium?!

Det har ikke falt deg inn at avstanden er ganske stor? Ikke at det er særlig mye tilgjengelig effekt på Nordkapp, men bare derfra til Longyearbyen er det lengre enn det er å legge sjøkabel fra Kristiansand rundt hele vestlandet og opp til Tondheim. Energitapet har en sterk sammenheng med avstanden. Allerede ved 5% av den avstanden klager oljeselskapene på at det er for dyrt og for stort energitap å legge sjøkabel fra land til oljeinstallasjoner. Så var det å få nok effekt fram til Nordkapp også da.. 930 sjøkabel for 30 MW koster nok en del også. Det høres rett og slett ut som et fantastisk prestisjeprosjekt til å felle en skjør regjering som støtter seg på et MDG-ultimatum.

Lenke til kommentar

Litt rart at ikke husene på Svalbard er godt isolert, da en skulle tro det var første bud for å spare energi.

Ja, det er ganske utrolig! Med både lengre og kaldere vintre, med en strømpris på 2 kr/kWh skulle man jo tro det var i eiernes interesse å energieffektivisere langt mer enn på fastlandet. Innfør TEK28 der nå - De burde ligge minst 10 år foran fastlandet på energikrav i bygg.

Lenke til kommentar

Et lite regneeksperiment. Longyearbyen energiverk produserer 53 GWh fjernvarme med dagens energisløsende bygningsmasse. Hele dette kan byttes ut med et vann-vann varmepumpesystem som benytter flytende vann ved 0'C som varmemedie (og altså produserer isblokker ved 0'C). Varmen hentes ut ved å konvertere flytende vann til is. Om sommeren sjøsetter man isen og fyller opp magasinet med flytende smeltevann fra elver. Med 0'C vann på den kalde siden tipper jeg en COP-faktor på minst 3 er realistisk for et vann-vann system. Muligens mer også men la meg ikke gi pessimistene vann på mølla. For akurat samme grunn velger jeg å anta null energieffektivisering av byggene og dimensjonerer for 53 GWh avgitt varme til fjernvarmenettet akkurat slik som dagens anlegg har. Videre kan vi regne ut at for å levere 53 GWh varme ut i fjernvarnenettet trenger man 13,25 GWh elektrisk energi og 39,75 GWh varmeenergi hentet fra vannreservoaret. Jeg runder av til henholsvis 13 og 40 GWh.

 

Smeltevarmen til vann er 333 J/g, som kan omregnes til 92,5 kWh/tonn. 40 GWh er 40 000 000 kWh.

40 000 000 kWh delt på 92,5 kWh/tonn = 432 432 tonn. Det isolerte magasinet må altså være i størrelseorden 173 olymiske svømmebasseng (som er en jorurnalistisk standard måleenhet for 2500 kubikkmeter). Vannføringen i elva må altså kunne fylle dette i løpet av sommeren og et isfjell i samme størrelseorden (+9%) må kunne sjøsettes hver sommer.

 

Legg på litt for vametap fra magasinet til omgivelsene og trekk fra litt for energieffektivisering av byggene og rørnettet så er vi i mål på omtrent det samme tallet. Svalbard er verdenskjent i positiv forstand for frøhvelvet - nå kan det bli kjent for en ting til: Verdens største isbitmaskin og et bidrag til å bygge opp pol-isen. :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar

 

 

Legg på litt for vametap fra magasinet til omgivelsene og trekk fra litt for energieffektivisering av byggene og rørnettet så er vi i mål på omtrent det samme tallet. Svalbard er verdenskjent i positiv forstand for frøhvelvet - nå kan det bli kjent for en ting til: Verdens største isbitmaskin og et bidrag til å bygge opp pol-isen. :)

Kan man ikke bare eksportere isen til arktisk, så slipper man issmeltingen rundt Nordpolen :p

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...