Gå til innhold

FORSKNING: Energitapet i Norge er nok til å forsyne en halv million husstander. Slik vil de få bukt med problemet


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

– Energitapet i Norge tilsvarer årsforbruket til rundt 480.000 husstander, sier markedsansvarlig Øyvind Aarø i studentbedriften Sensero.

Håpet er å bidra til å redusere tapet med fem prosent, men det sier han ikke med høy stemme ennå.

– Om du kan redusere tapet med fem prosent, tilsvarer det miljøgevinsten av å fjerne CO2-utslippet fra 70.000 biler årlig, sier Aarø.

Fem prosent av årsforbruket til 480 000 husstander er det sammme som årsforbruket til 24 000 husstander. Dette skal altså tilsvare CO2-utslipp fra 70 000 biler årlig. Nesten et 1:3 forhold. Selv om 98% av elkraften norske husstander bruker produseres med vankraft. Det få jeg ikke til å henge på greip. Kan dere forklare? (Jeg ignorer opprinnelsesgaranti-svindelen og håper dere også lar den balle ligge nå, for det er ikke poenget).

 

Hvilke konkrete tiltak ser de for seg?

- Øke ledertverrsnittet?

- Bytte ineffektive trafoer med mer effektive?

- Øke spenningen i distribusjonsnettet fra f.eks 11 til 22 kV?

- Øke spenningen hos sluttbrukere (230V IT -> 400V TN)?

- Andre ting?

  • Liker 4
Lenke til kommentar

 

– Energitapet i Norge tilsvarer årsforbruket til rundt 480.000 husstander, sier markedsansvarlig Øyvind Aarø i studentbedriften Sensero.

Håpet er å bidra til å redusere tapet med fem prosent, men det sier han ikke med høy stemme ennå.

– Om du kan redusere tapet med fem prosent, tilsvarer det miljøgevinsten av å fjerne CO2-utslippet fra 70.000 biler årlig, sier Aarø.

Fem prosent av årsforbruket til 480 000 husstander er det sammme som årsforbruket til 24 000 husstander. Dette skal altså tilsvare CO2-utslipp fra 70 000 biler årlig. Nesten et 1:3 forhold. Selv om 98% av elkraften norske husstander bruker produseres med vankraft. Det få jeg ikke til å henge på greip. Kan dere forklare? (Jeg ignorer opprinnelsesgaranti-svindelen og håper dere også lar den balle ligge nå, for det er ikke poenget).

 

Hvilke konkrete tiltak ser de for seg?

- Øke ledertverrsnittet?

- Bytte ineffektive trafoer med mer effektive?

- Øke spenningen i distribusjonsnettet fra f.eks 11 til 22 kV?

- Øke spenningen hos sluttbrukere (230V IT -> 400V TN)?

- Andre ting?

Som de nevner i artikkelen... Ved å bruke noen gode/nye høyspentføringer blir det mindre tap enn ved å bruke andre, som kanskje er gamle eller har en mindre defekt som ingen har oppdaget. Dermed vil det bli mindre tap "gratis" spesielt i den delen av døgnet og året hvor man ikke bruker så veldig mye strøm, og ikke er noen linjer som er ute av drift pga feil eller service, altså i 80% av tiden. De tingene du mener hjelper også, men da må man invitere investere i oppgraderinger som koster mye.
  • Liker 2
Lenke til kommentar

Det er vel ikke bare motstand. Overføring gir induktanser i trafo, induktanser og kapasitanser i høyspent, induktanser i trafo (igjen). Og så er det lasten... Har forklart muntlig engang hvordan ting virket ved overføring, men det er dessverre borte. Og forklaringen som jeg fikk, var ved en enkel overføring. Ved et nettverk blir det hele veldig komplisert.

Lenke til kommentar

Dette er forsøkt tidligere:

«Så hvorfor har ingen tatt skikkelig tak i dette tidligere? Vel, det har faktisk vært prøvd, men det har strandet, og nettselskap har nok til dels sett på tapet som noe de måtte leve med.»

Forvaltningsansvaret er ikke ivaretatt fordi beslutningstakere vet ikke hva de driver med. Blåruss istedenfor ingeniører skaper en slik elendig situasjon hvor NVE og Statnett har ført befolkningeningen 140 mrd i bakleksa helt unødvendig. Hadde de droppet alle de idiotiske kalkunprosjkektene som Korstø, mobilt gasskraft Hardangermaster etc. etc. og brukt disse pengene på kjernesunn forvaltning av infrastrukturen, så hadde nettet vært i orden og null etterslep.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det kunne vært interessant å se på det økonomiske tapet også. Nettleien er jo ca 50% i dag, og det er jo et slag tap. Med batterier, solceller og hydrogen kan det dukke opp løsninger som er mer effektive. En av grunnene til at vi har så høy nettleie er jo at nettet er veldig spredt. Kanskje det kunne lønne seg å finne egne løsninger for bygder med mye kraftlinje per innbygger?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Kanskje det kunne lønne seg å finne egne løsninger for bygder med mye kraftlinje per innbygger?

Det har det vært jobbet med og jobbes nok kontinuerlig med allerede. Det er noen år siden jeg så en reportasje om at lastdeling mellom Industri og boliger på en øy ytterst i Lofoten gjorde at man slapp å legge ny sjøkabel dit. Jeg er litt usikker på hvilken øy det var, men vil tippe Træna.

  • Liker 3
Lenke til kommentar

 

Kanskje det kunne lønne seg å finne egne løsninger for bygder med mye kraftlinje per innbygger?

Det har det vært jobbet med og jobbes nok kontinuerlig med allerede. Det er noen år siden jeg så en reportasje om at lastdeling mellom Industri og boliger på en øy ytterst i Lofoten gjorde at man slapp å legge ny sjøkabel dit. Jeg er litt usikker på hvilken øy det var, men vil tippe Træna.

Det var nok Røst eller Værøy. Træna er langt unna Lofoten, nede på Helgelandskysten.

Lenke til kommentar

 

– Energitapet i Norge tilsvarer årsforbruket til rundt 480.000 husstander, sier markedsansvarlig Øyvind Aarø i studentbedriften Sensero.

Håpet er å bidra til å redusere tapet med fem prosent, men det sier han ikke med høy stemme ennå.

– Om du kan redusere tapet med fem prosent, tilsvarer det miljøgevinsten av å fjerne CO2-utslippet fra 70.000 biler årlig, sier Aarø.

Fem prosent av årsforbruket til 480 000 husstander er det sammme som årsforbruket til 24 000 husstander. Dette skal altså tilsvare CO2-utslipp fra 70 000 biler årlig. Nesten et 1:3 forhold. Selv om 98% av elkraften norske husstander bruker produseres med vankraft. Det få jeg ikke til å henge på greip. Kan dere forklare? (Jeg ignorer opprinnelsesgaranti-svindelen og håper dere også lar den balle ligge nå, for det er ikke poenget).

 

Hvilke konkrete tiltak ser de for seg?

- Øke ledertverrsnittet?

- Bytte ineffektive trafoer med mer effektive?

- Øke spenningen i distribusjonsnettet fra f.eks 11 til 22 kV?

- Øke spenningen hos sluttbrukere (230V IT -> 400V TN)?

- Andre ting?

 

Hei Simen1!

 

Jeg tenkte jeg skulle forklare hvordan vi har kommet frem til disse tallene, og det krever litt info som ikke står i artikkelen som er skrevet. Jeg har derfor lagt ved kilder underveis.

 

Først beregner jeg antall husholdninger energitapet kunne forsynt:

 

Fra SSB sine sider kan man finne energitapet mellom produksjon og forbruk:

Årlig energitap i strømnettet i Norge: 7,697.00 GWh (SSB, 2017, tall for 2016, https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar)

 

Fra SSB finner vi også gjennomsnittlig elektrisk energiforbruk for norske husholdninger, merk at dette tallet er fra 2012, og en liten endring i energiforbruket for husstandene har nok skjedd siden den gang:

Husholdningsforbruk elektrisk energi: 15 977 KWh

(SSB, 2014, tall for 2012, https://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/husenergi/hvert-3-aar/2014-07-14)

 

På bakgrunn av de to foregående beregner vi hvor mange husholdninger tapet kunne forsynt:

Tap i antall husholdninger: 481 755

________________________________________________________

 

Nå beregner jeg hvor mange bilers CO2 utslipp energitapet representerer.

 

Merk at vi ser på CO2 utslippet fra en europeisk energimix, dette fordi vi mener at en reduksjon i energitapet ikke vil resultere i en reduksjon i Norsk energiproduksjon, men i stedet føre til økt eksport og dermed kan Norsk fornybar energi erstatte noe av den europeiske produksjonen.

 

CO2 utslipp EU-energimix: 0.187 Kg CO2 / KWh

Denne er mye høyere en den Norske!

 

Dette er beregnet fra følgende kilde:

( European comission, 2017, https://publications.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/2e046bd0-b542-11e7-837e-01aa75ed71a1/language-en)

 

Se forøvrig: 0.276 Kg CO2/ KWh (Energi og klima, tall fra 2014, https://energiogklima.no/klimavakten/live-data-strom-og-co2/) Denne har dog eldre tall fra 2014, og derfor høyere CO2 utslipp.

 

Anbefaler forøvrig denne nettsiden:

https://www.electricitymap.org/?page=map&solar=false&remote=true&wind=false

 

På denne nettsiden kan man se CO2/ KWh for en rekke ulike land.

 

5% av energitapet i Norge = 384.85 GWh

Dette er basert på den første kilden fra SSB jeg henviser til.

 

Beregner CO2 utslipp spart med en 5% reduksjon av tapet med 0.187 Kg CO2/KWh:

CO2 spart med 5% tapsreduksjon = 71966950 Kg CO2

 

Gjennomsnitlig kjørelengde pr personbil: 12 387 km

(SSB, 2016, tall for 2015, https://www.ssb.no/transport-og-reiseliv/statistikker/klreg/aar/2016-04-22?fane=tabell&sort=nummer&tabell=263484)

 

Gjennomsnitlig CO2 utslipp nye biler (registrert 2017) pr km: 82 g/km

(Opplysningsrådet for Veitrafikken AS, tall for 2017, http://www.ofvas.no/bilsalget-i-2017/category751.html).

 

Merk at dette tallet inkluderer alle nyregistrerte personbiler fra 2017, også elbiler.

Hadde man bare sett på bensinbiler ville man funnet 94 g/km, og hadde man bare sett på dieselbiler ville man sett 126 g/km.

 

På bakgrunn av alle biler nyregistrert i 2017 og kjørelengden fra 2015 finner man gjennomsnittlig CO2 utslipp pr bil:

 

Gjennomsnitlig CO2-utslipp pr bil = 1015.734 Kg CO2

 

Ved å dele “CO2 spart med 5% tapsreduksjon” på “gjennomsnittlig CO2-utslipp pr bil” finner man At en 5% reduksjon av energitapet i det norske strømnettet vil gi en CO2-reduksjon tilsvarende CO2 utslippet fra 70 852 Norske biler fra 2017. Riktig nok ved at "overskudsenergien" eksporteres til Europa.

 

PS.

Bare bensinbiler: 61 807 biler

Bare dieselbiler: 46 110 biler

 

Når det gjelder tiltak er alle forslagene du nevner gode, de krever dog investeringer. Vi tror også det er mye å hente på valg av overføringslinjer slik som andre i komentarfeltet har påpekt.

 

Håper dette var oppklarende.

Hvis ikke må du gjerne ta kontakt på [email protected]

 

Mvh Øyvind Vikestad Aarø

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Den lokale strømleverandøren overfakturerer så brutalt mye at de har bygd klatrehall til lokalsamfunnet til flere millioner. Samtidig sier den lokale strømleverandøren at de ikke har penger til å oppgradere linjene og at de derfor må legge på strømprisen. Lite troverdig....

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Fem prosent av årsforbruket til 480 000 husstander er det sammme som årsforbruket til 24 000 husstander. Dette skal altså tilsvare CO2-utslipp fra 70 000 biler årlig. Nesten et 1:3 forhold. Selv om 98% av elkraften norske husstander bruker produseres med vankraft. Det få jeg ikke til å henge på greip. Kan dere forklare? (Jeg ignorer opprinnelsesgaranti-svindelen og håper dere også lar den balle ligge nå, for det er ikke poenget).

 

Hvilke konkrete tiltak ser de for seg?

- Øke ledertverrsnittet?

- Bytte ineffektive trafoer med mer effektive?

- Øke spenningen i distribusjonsnettet fra f.eks 11 til 22 kV?

- Øke spenningen hos sluttbrukere (230V IT -> 400V TN)?

- Andre ting?

Er det ikke alt 400v TN inn til alle nybygg i Norge? 

Lenke til kommentar

Tror dere må holde tunga litt rettere i munnen her og se litt nøyere på tallene dere bruker:
tapene i hele nettet er 7700 GWh og utgjør som dere sier 5%... men dere må også se på hvor disse tapene er! Alle tapene her ligger IKKE i distribusjonsnettet som bl.a. BKK, Trønderenergi osv. drifter og dere helt feil antar. De er spredt utover transmisjonsnettet til Statnett (de høyeste sp.nivåene som er linjene som binder Norge samme) regionalnettet og distribusjonsnettet. Hvordan fordelingene av tapene er mellom de forskjellige nettene vet jeg ikke, men med en halvkvalifisert gjetning la oss anta ca. 25% av tapene skjer der? Disse er tapene i transformatorene og linjene/kablene.
Så de potensielle besparingene er nok mye mindre enn man skal ha det til her. Ta også med at 1/3 av strømforbruket skjer hos husholdningene som er de man ønsker å hente data fra her og bruke for å redusere tapene. Om man da tar et kjapt overslag over tapene i distribusjonsnettet man kanskje kan gjøre noe med får man:
7700*0,33*0,25 = 635 GWh
Tar man 5% av dette igjen får man 31,7 GWh. Men en snittforbruk på 20 kWh (vanlig tommelfingerregel) utgjør dette 1444 husstander, eller om man runder opp: 1500 i året.

Med andre ord: tallene dere bruker basert på feilantagelser og manglende kunnskap i hvordan nettet fungerer. De er oppblåste og må korrigeres!
Det må også sies at kablene og linjene er veldig effektive, uansett alder. Av selve ledermaterialene er det er stort sett metalliske koblinger i skjøter som blir dårlige med påfølgende oppvarming av isolasjonen og påfølgende havari. Ellers er det isolasjonen som stort sett ryker når anlegget blir gammelt, uten at det påvirker tapene i noen særlig grad (før havari og utkobling). Det er veldig vanskelig å redusere tapene mere i dag uten at man sprer belastningen mer utover døgnet. Det mest effektive er å oppgradere alt IT-nett til TN-nett. Det vil redusere tapene i de evt. oppgraderte overføringene med 67% og er det mest effektive tiltaket om man vil redusere tapene... men det er vel kanskje ikke innovativt nok?

Endret av frank_m
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det ikke alt 400v TN inn til alle nybygg i Norge? 

Nei dessverre, bare nye bygg eller boligfelt som krever ny/egen trafo får TN. Mindre bygg som kobles på eldre trafoer kan få IT hvis det er det som er der i området. Tidligere ga vi Norge et stikk ved å si at vi og Albania er de siste i Europa som fortsatt har IT-nett, men nå har Albania gått helt over til TN..

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...